Ivar Utne, 30.11.2015; RETTA 1.12.15; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) 8.12.15 FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F 30.11.2015 Nedafor er det forslag til svar for oppgave III om synstaktisk og morfologisk analyse. I tillegg er det (fra 8.12.15) med momenter til oppgave II om tekstlingvistikk, deriblant eksempler fra teksta som kunne brukes. Diskusjonsforumet er fortsatt åpent til nærmere jul. Skriv gjerne der eller send e-post til meg. (Mer tekst som sto her fram til 8.12.15 er flytta til omtalen av oppgave II lenger ute i fila.) OPPGAVE III a) (syntaks) «Dersom du velger oppgave III, skal du svare på både a- og b-delen. Setninger og ordeksempler er forenklinger av tekst fra vedlegg 1. a) Gjør en syntaktisk analyse av setningene nedenfor. Det vil si at du skal finne setningsledd (subjekt, verbal osv.) i helsetninger og leddsetninger (inkl. ev. ledd-delsetninger). Du skal dessuten analysere strukturen i fraser og føre på ordklasser. Kommenter vanskelige punkt i analysen. Den moderne kvinnebevegelsen har røtter helt siden 1400-tallet, da en litterær debatt om kvinner og kjønn begynte. I 1850-årene begynte kvinner i Storbritannia og USA å danne egne, varige organisasjoner. En slik bevegelse var noe nytt.» Nedafor er det begrensa med kommentarer. Mer kan kommenteres. S = subjekt V = verbal A = adverbial Ptiv = predikativ O = objekt DO = direkte objekt INNL = innlederord (for leddsetninger og infinitivskonstruksjoner) Den moderne kvinnebevegelsen har røtter helt siden 1400-tallet, da en... begynte. S;subst.-fr.; bestemmer S;subst.-fr., beskriver S;subst.-fr., kjerne V, finitt; verb (D)O; substantiv A,tid; prep.-fr.;tillegg;adv. (grad) A,tid; prep.-fr.;kjerne; preposisjon A,tid; prep.-fr.;tillegg;substantiv A,tid (leddseting, tidssetning; MER NEDAFOR) (fortsetter neste side) Eksamen NOSP102-F, høsten 2015; forslag; utskr.: 08.12.2015 14:25 1
Analyse av leddsetningen: (A,tid (tidssetning) da A,tid;kjerne/overledd; adv. en... begynte A,tid;ledd-delsetning Kommentar: Underforstått:.. da (som en... begynte). Det kan også diskuteres om tidssetningen er tillegg (underordna) i adverbialet med kjerne "1400-tallet". Det lar jeg ligge foreløpig. Analyse av ledd-delsetningen: (som) en litterær debatt om kvinner og kjønn begynte. (underforstått INNL) S;subst.-fr., bestemmer; determinativ S;subst.-fr., beskriver; adjektiv S;subst.-fr., kjerne; substantiv S;subst.-fr., beskr.;prep.fr.,kjerne; preposisjon S;subst.fr.,beskr.;pp.fr.,till.;sb.fr.,sideordn.;subst. S;subst.fr.,beskr.;pp.fr.,till.;sb.fr.,sideordn.;konj. S;subst.fr.,beskr.;pp.fr.,till.;sb.fr.,sideordn.;subst. V, finitt; verb Kommentar: Underforstått i ledd-delsetningen er adverbialet "da", som står bare i oversetningen. I A,tid;prep.-fr.,kjerne; preposisjon 1850-årene A,tid;prep.-fr.,tillegg; substantiv begynte V,finitt; verb kvinner S; substantiv i S,sted;prep.-fr.,kjerne; preposisjon Storbritannia S,sted;prep.-fr.,till.;sb.fr.,sideordn.;subst. og S,sted;prep.-fr.,till.;sb.fr.,sideordn.;konj. USA S,sted;prep.-fr.,till.;sb.fr.,sideordn.;subst. å (D)O;inf.-konstr.;INNL.;subjunksjon danne (D)O;inf.-konstr.;V,finitt; verb egne, (D)O;inf.-k.;(D)O; sb-fr.,sideordn.,best.; determ. varige (D)O;inf.-k.;(D)O; sb-fr.,sideordn.,beskr.; adj. organisasjoner. (D)O;inf.-konstr.;(D)O; sb-fr.,kjerne; subst. Kommentarer : Infintivskonstruksjoner har ikke subjekt. /ENDRING:/ Frasen «egne, varige» er en sideordningsfrase, slik kommaet markerer. Siden «egne» er determinativ og «varige» er adjektiv er bestemmer og beskriver og hører til ulike ordklasser, også som likeledd (sideordna ledd). Her er det mer som kan diskuteres (og som kan komme her). Uten komma ville det være «egne» som bestemmer og «varige» som beskriver» i substantivfrasen. (fortsetter neste side) Eksamen NOSP102-F, høsten 2015; forslag; utskr.: 08.12.2015 14:25 2
Flytteprøve: - Kvinner i Storbritannia og USA begynte i 1850-åra å danne...? Kvinner begynte i 1850-åra å danne egne varige organisasjoner i Storbritannia og USA. Mest sannsynlig tolking: 'kvinner som bodde i USA', dvs. preposisjonsfrasen er underordna "kvinner". Ev. analyse med preposisjonsfrasen som adverbial kan være slik: i Storbritannia og USA A,sted;prep.-fr.,kjerne; preposisjon A,sted;prep.-fr.,till.;sb.fr.,sideordn.;subst. A,sted;prep.-fr.,till.;sb.fr.,sideordn.;konj. A,sted;prep.-fr.,till.;sb.fr.,sideordn.;subst. En Subj.;subst.-fr., bestemmer slik Subj.;subst.-fr., beskriver bevegelse Subj.;subst.-fr., kjerne var Verbal, finitt (uselvstendig, tar ptiv.) noe (Subj.-)Ptiv; adj.-fr; bestemmer nytt. (Subj.-)Ptiv; adj.-fr.;kjerne (oppg. 3 b om morfolgi på neste side) Eksamen NOSP102-F, høsten 2015; forslag; utskr.: 08.12.2015 14:25 3
OPPGAVE III b) «Gjør en morfologisk analyse av disse orda: opplysningstiden utgangspunktet sedelighet kvinnerettsbevegelsen» opplysningstiden opplysningstid/stamme en/bøyingssuffiks opplysning/stamme s/fuge tid/rot en/bøyingssuffiks opplys/stamme ning/avl.-suff./-morfem s/fuge tid/rot en/bøy.-suff./-morfem opp/rot lys/rot ning/avl.-suff./-morfem s/fuge tid/rot en/bøy.-suff./-morfem utgangspunktet utgangspunkt/stamme et/bøyingssuffiks utgang/stamme s/fuge punkt/rot et/bøyingssuffiks ut/rot gang/rot s/fuge punkt/rot et/bøyingssuffiks sedelighet sedelig/stamme het/avledningssuffiks/-morfem sed/rot e/fuge lig/avledningssuffiks het/avledningssuffiks/-morfem kvinnerettsbevegelsen kvinnerettsbevegels/stamme en//bøyingssuffiks/-morfem kvinnerett/stamme s/fuge bevegels/stamme en/bøyingssuffiks/-morfem kvinne/rot rett/rot s/fuge bevegels/rot? en/bøyingssuffiks/-morfem Kommentar: Bevegelse blir ikke delt opp mer på norsk, og fungerer på den måten som rot på norsk. Opphavet er tysk der ordet har opphav i ord med prefikset "be". Dette prefikset kjenner vi mange tyske innlån i norsk. Men delen "veg(e)" er ikke rot i norsk. Etymologisk (ordhistorisk) har dette "veg(e)" samme opphav som det orda "veie" og "vege" på norsk, dvs. å måle tyngde. Dette står i Bokmålsordboka, men er ikke noe en kan vente til eksamen. <> Eksamen NOSP102-F, høsten 2015; forslag; utskr.: 08.12.2015 14:25 4
OPPGAVE II Tekstlingvistikk «Hva er setningskoplinger og referentkoplinger? Gjør greie for sentrale undertyper for hver av disse to koplingstypene. Vis dette også med eksempler fra teksta «kvinnebevegelsens historie» (fra Store norske leksikon, nettutgave) i vedlegg 1. Lag gjerne egne eksempler for undertyper som ikke fins i teksta.» Kommentarer forslag til momenter for svar kommer her. For beskrivelse av setningskoplinger og referentkoplinger, og undertyper av disse, viser jeg særlig til to rammer som fins i kap. 5 i boka Grammatikken på ny, s. 121 og 135. Begge er kopiert inn nedafor her. Se også mine presentasjoner for oktobersamlinga, og meldinga "Veke 44 (frå måndag 26.10.), pragmatikk og tekstlingvistikk" på Mi side. (Fra: Iversen, Otnes og Solem: Grammatikken i bruk (2011), s. 121) Eksamen NOSP102-F, høsten 2015; forslag; utskr.: 08.12.2015 14:25 5
(Fra: Iversen, Otnes og Solem: Grammatikken i bruk (2011), s. 135) Eksamen NOSP102-F, høsten 2015; forslag; utskr.: 08.12.2015 14:25 6
Her kommer først tekstvedlegget, som her har fått linjenummer. (1) Kvinnebevegelsens historie Den moderne kvinnebevegelsen har røtter helt tilbake til 1400-tallet, da en litterær debatt om kvinner og kjønn satte i gang. I denne querelle des femmes (krangel om kvinnene) deltok også skrivende kvinner, men alltid bare som enkeltpersoner. (5) I 1850- årene begynte kvinner i Storbritannia og USA å danne egne, varige organisasjoner. Disse ble til en sosial bevegelse, som arbeidet for kvinners interesser og rettigheter. En slik bevegelse var noe nytt i historien. Den sprang ut fra opplysningstidens vekt på individets rettigheter, og hang sammen med fremveksten av et mer liberalt og demokratisk, moderne industrisamfunn. (10) I løpet av perioden mellom 1870 og århundreskiftet 1900 spredte kvinnebevegelsen seg til mange land. Den fikk stor betydning sosialt, kulturelt og politisk. Kvinnebevegelsen var med på å forandre kvinners oppfatning av seg selv og sine muligheter, førte dem inn i politikken, og var med på å endre samfunnet i kvinners favør. ( 14) Kvinnene krevde i utgangspunktet utdanning for jenter og unge kvinner, et lovverk som kunne sikre deres rettigheter innenfor ekteskapet, bedre lønn og adgang til flere typer arbeid for ugifte kvinner. Fra 1880- årene av ble spørsmål om prostitusjon og sedelighet et viktig tema. Krav om politiske rettigheter kom tidlig i Storbritannia og USA, men ikke før i 1880-90-årene i de fleste andre land. Da overtok stemmerettskampen som den viktigste agendaen. Den industrielle revolusjonen spredte seg i andre halvdel av 1800-tallet til store deler av Europa. Kvinner hadde arbeidet i fabrikkene fra starten av, ofte under stor motstand fra mannlige arbeidere. Først i 1880-årene begynte de fleste fagforeninger å ta imot kvinnelige medlemmer. (23) Samtidig, og i tilknytning til dette, oppsto en sosialistisk kvinneorganisering. Mens kvinnerettsbevegelsen gikk inn for kvinnenes rettigheter, hadde de sosialistiske kvinnene hele arbeiderklassens frigjøring som mål både kvinner og menn. Høyere lønn, bedre arbeidsforhold og bedre forhold for arbeiderfamiliene var viktige krav. Størst rolle for den sosialistiske kvinnebevegelsen spilte det tyske sosialdemokratiske partiet, som hadde en ledende rolle også innenfor den internasjonale sosialismen. (29) Forholdet mellom den borgerlige og den sosialistiske kvinnebevegelsen kunne være fra god til meget anspent. En sak som skapte mye debatt og store motsetninger, var diskusjonen om innføring av særbeskyttelse av kvinner i industrien. Kampen ble særlig hard i forbindelse med forslag om forbud mot arbeid om natten. Et forbud kunne sees som en nødvendig beskyttelse av en svak gruppe arbeidere, eller som et forsøk på å ta fra kvinner retten til å velge arbeid selv. (35) Diskusjonen gikk ofte på kryss og tvers av klasse og kjønn, men skapte likevel i mange land et skarpt skille mellom den borgerlige (ikke-sosialistiske) og den sosialistiske kvinnebevegelsen. (Utdrag fra: snl.no, Store norske leksikon på nett, https://snl.no/kvinnebevegelsens_historie, hentet 12.11.2015) På de neste sidene her kommer eksempler fra teksta. Vær oppmerksom på at dette er et utvalg, slik at det nok er ganske mange flere eksempler i teksta. Jeg har lagt vekt på å finne eksempler for de ulike typene. Det kan kanskje også diskuteres om eksemplene passer til typene de er plassert under. Eksamen NOSP102-F, høsten 2015; forslag; utskr.: 08.12.2015 14:25 7
Additive bindinger (knytte sammen fakta) l. 23: og i tilknytning til (dette) l. 26: Størst rolle for den... Adversative bindinger (motsetninger) l. 4: men alltid bare... l. 17: men ikke før... l. 23: Mens... l. 35: men skapte likevel (Kommentar: både «men» og «likevel»; men kan diskteres fordi det er innenfor en setning) Alternativ-bindinger l. 33: eller som et forsøk (Kommentar: kan disuteres fordi det er innenfor en setning) Temporale bindinger (etter tid) l.10: I løpet av perioden mellom 1870 og århundreskiftet 1900 l. 16: fra 1880-årene l. 21: Først i 1880-årene l. 23: Samtidig Årsaksbindinger (Kommentar: Eksemplene nedafor viser årsaksforhold gjennom verb, og kan eventuelt diskuteres.) l. 5: I 1850- årene begynte kvinner i Storbritannia og USA å danne egne, varige organisasjoner. l. 6: Disse ble til en sosial bevegelse - (l. 6 7: En slik bevegelse var noe nytt i historien.) l. 7--8: Den sprang ut fra opplysningstidens vekt på individets rettigheter, l. 8: og hang sammen med fremveksten av et mer liberalt... l. 11 12: Kvinnebevegelsen var med på å forandre kvinners oppfatning av seg selv og sine muligheter l. 13: og [kvinnebevegelsen] var med på å endre samfunnet i kvinners favør l. 35 36: Diskusjonen [...] skapte likevel i mange land et skarpt skille Eksamen NOSP102-F, høsten 2015; forslag; utskr.: 08.12.2015 14:25 8
Synonymi (samme referent), s. 125 l. 2: litterær debatt om kvinner og kjønn l. 3: denne querelle des femmes (krangel om kvinnene) l. 5: (varige) organisasjoner l. 6: (sosial) bevegelse l. 31: debatt l. 35: Diskusjonen (Kommentar: klassifiseringa kan diskuteres) l. 32: forbud mot arbeid om natten. l. 32: Et forbud Antonymi (motsatt betydning), s. 128 l. 20: kvinner (hadde arbeiet i fabrikkene) l. 21: mannlige (arbeidere) l. 29, 36: borgerlige l. 29, 37: sosialistiske Hyponymi (over-, underordning), s. 129 l. 3, 35: kjønn l. 3, 5 (og flere steder): kvinner l. 25: kvinner og menn l. 36: klasse l. 25: arbeiderklassen(s) Meronymi (del og helhet), s. 129 l. 14: kvinner l. 14: jenter og unge kvinner l. 19: Den industrielle revolusjonen l. 20: fabrikkene (Kommentar: kan diskuteres) l. 26: krav l. 25 26: Høyere lønn, bedre arbeidsforhold og bedre forhold for arbeiderfamiliene (Kommentar: kunne vært meronymi dersom noe av det ble brukt videre i nye setninger; her er det innenfor en setning) l. 27: tyske sosialdemokratiske partiet l. 28: den internasjonale sosialismen Eksamen NOSP102-F, høsten 2015; forslag; utskr.: 08.12.2015 14:25 9
Gjentaking (repetisjon), s. 130 l. 2: debatt l. 30: debatt (Kommentar: kan dels knyttes til synonymi/referentkoplinger med andre uttrykksmåter) l. 6: sosial bevegelse l. 6 7: en slik bevegelse l. 10: kvinnebevegelsen l. 11: Kvinnebevegelsen l. 4: kvinner + l. 5: kvinner; mfl. l. 14: Kvinnene l. 29: (Forholdet mellom) den borgerlige og den sosialistiske kvinnebevegelsen l. 36 37: (skille mellom) den borgerlige (ikke-sosialistiske) og den sosialistiske kvinnebevegelsen Proord, s. 132 (pronomen, proadverb) -- pronomen l. 5: kvinner i Storbritannia og USA å danne egne, varige organisasjoner l. 6: disse l. 6 7: en slik bevegelse l. 7: den l. 10: kvinnebevegelsen l. 11: den l. 12: kvinner l. 12: dem l. 14: jenter og unge kvinner l. 15: deres (rettigheter) -- proadverb l. 2: 1400-tallet l. 2: da l. 17 18: i 1880-90-årene l. 18: da -- proord til hel setning l. 21 22: Først i 1880-årene begynte de fleste fagforeninger å ta imot kvinnelige medlemmer l. 23: dette <> Eksamen NOSP102-F, høsten 2015; forslag; utskr.: 08.12.2015 14:25 10