Kategori Infotype Tekst Rettleiing og døme Namn på Masterprogram i nordisk studieprogrammet, nynorsk Navn på Masterprogram i nordisk studieprogrammet, bokmål Name of the Master s Programme in Scandinavian Studies?? programme of study, English Namn på grad Name of qualification SP_GRADEN Master i nordisk Sjå kapittel 2 i UiB si Studieforskrift for reglar for oppbygging av namn på gradar, også i engelsk omsetjing. Omfang og studiepoeng ECTS credits SP_OMFANG Masterprogrammet i nordisk har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til to års fulltidsstudium. Døme: Bachelorprogrammet i X har eit omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år. Fulltid/deltid Full-time/part-time SP_FULLDEL Fulltid Informasjon om dette er eit krav i Diploma Supplement. Til dømes kan eit studieprogram normert til 3 år leggjast til rette for å gjennomførast på 6 år. Det er då eit deltidsstudium med 50% studieprogresjon. Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester 1 SP_SPRAK Norsk, ev. dansk og svensk, på dei fleste emne. Engelsk kan verte brukt på NOFI-emne og LINGMET. SP_START Haust og vår Døme: Haust. Vår. Før opp undervisningsspråket/undervisningspråka for emna i studieløpet.
Semester Mål og innhald Objectives and content SP_INNHALD Masterprogrammet i nordisk skal gi kunnskapar og ferdigheiter på avansert nivå i utvalde vitskaplege disiplinar i nordistikken. Felles for alle studentane er at dei skal skrive ei masteroppgåve, og før den studerer dei eit prosjektførebuande emne som mellom anna skal føre fram til ei individuell skisse der studenten gjer greie for planane for masteroppgåva. Programmet har to studieretningar: (1) nordisk språk og litteratur og (2) norrøn filologi. Haust og/eller vår. Gi ei kort oversikt over faginnhaldet Ein skal ikkje beskrive organisering og oppbygging av alle emna i programmet. Dette gjer ein under følgjande kategoriar nedanfor: Innføringsemne, Obligatoriske emne, Spesialisering/fordjupning og Tilrådde valemne. Studieplanar er ikkje rekrutteringsinformasjon. Ein brukar derfor ikkje du-form. Studieretning i nordisk språk og litteratur Studiet i nordisk språk og litteratur skal gi kunnskapar på avansert nivå i utvalde vitskaplege disiplinar innanfor nordistikken. Nordistikken femner om litteratur og språk frå både eldre og yngre tid. Til fagområdet høyrer òg nordisk fagdidaktikk og norsk som andrespråk. Studentane har ein høg grad av valfridom. Studiet tilbyr ei rekkje språklege og litterære emne som dels går att med jamne mellomrom, dels er eingongstilbod, jf. oversyn nedanfor. Studentane kan velje å konsentrere seg om berre litteratur eller berre språk, eller dei kan kombinere litterære og språklege emne. Studieretning i norrøn filologi Studiet i norrøn filologi skal kvalifisere kandidatane til forsking, undervisning og formidling i norrøn filologi og tilstøytande emne. Studiet har som mål å formidle vitskapleg teori og metode og historia til faget, og dei studerande skal under studiet utvikle ei sjølvstendig og kritisk haldning til kjeldemateriale og vitskaplege framstillingar. Studiet er eit forskingsretta studium med høve til konsentrasjon kring språklege, litterære eller kulturhistoriske emne - t.d. diakrone eller synkrone Døme: Bachelorprogram i petroleumsteknologi Programmet kombinerer dei klassiske realfaga fysikk, matematikk og kjemi med geologi og geofysikk for å gje eit solid fagleg fundament for å kunne arbeide i oljeindustrien. Programmet er serleg retta mot reservoarbeskriving og modellering inklusiv studiar av fleirfasestrøyming i porøse medier. I starten av studiet blir det lagt stor vekt på å gje studentane eit godt grunnlag i dei basisfaga som skal til for å gje ei djupare forståing for dei fysiske og kjemiske prosessane som er knytt til olje- og gassutvinning. Siste halvdel av studiet er også tverrfagleg, sjølv om det her også vert opna for valmoglegheiter som gjev spesialisering mot meir spesifikke fysiske, kjemiske eller geologiske problemstillingar innan petroleumsteknologien. 2
Læringsutbytte SP_UTBYTTE språklege emne, islandske soger, norrøn mytologi og religion eller nordisk faglitteratur i mellomalderen og tidleg moderne tid. Samtidig skal studiet gjennomførast innanfor eit breitt og interdisiplinært fagspektrum, t.d. i samband med studiar i mellomalderlatin. Studiet skal gje kandidatane grunnlag for å halde fram med kompetanseutvikling og spesialisering på eiga hand. skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: Studieprogrammet skal utnytte forsking og ekspertise i fysikk, matematikk, kjemi, geofysikk og geologi til å utdanne kandidatar med teknologisk kompetanse i petroleumsteknologi, samt danne grunnlag for vidare spesialisering (mastergrad). Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR) definerer læringsutbytte slik: Required learning outcomes Kunnskap: - har avansert kunnskap innanfor nordisk og spesialisert innsikt i det emnet han eller ho har skrive masteroppgåve om - har inngåande kunnskap om vitskaplege teoriar og metodar i nordistikken - kan bruke kunnskapen på nye område av nordistikken Læringsutbytte er det ein person veit, kan og er i stand til å gjere som eit resultat av ein læringsprosess. (s. 39) Læringsutbyttet skal beskrivast i kategoriane kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Beskrivinga skal vere generell og i notid (* Bruk verb i presens.) - kan analysere faglege problemstillingar med utgangspunkt i nordistikkens tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet Ferdigheiter: Informasjon om krav til innhald i beskrivingane for høvesvis Bachelor- og Masternivå finn ein på: http://www.nokut.no/no/fakta/detnorske-utdanningssystemet/nasjonaltkvalifikasjonsrammeverk-for-livslanglaring/nivaer/ - kan analysere teoriar, metodar og fortolkingar innanfor nordisk og kan arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing - kan bruke nordistikkens metodar for forsking og fagleg utviklingsarbeid på ein sjølvstendig måte Bruk ei slik form at beskrivinga kan overførast direkte til vitnemålet og Diploma Supplement. 3 - kan analysere og drøfte språklege og litterære primær- og sekundærkjelder
kritisk og bruke dei til å strukturere og formulere faglege resonnement - kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsprosjekt i nordisk under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer - kan skrive ein lengre vitskapleg tekst i samsvar med krav til godt språk, klare resonnement og god tekststruktur - skriv korrekt og godt og brukar språket på måtar som er tilpassa føremålet Generell kompetanse: - kan analysere fag-, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar - kan bruke kunnskapane og dugleikane sine på nye område for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgåver og prosjekt - kan formidle omfattande sjølvstendig arbeid og meistrar dei uttrykksformene som høyrer nordistikken til - kan kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor nordisk, både med spesialistar og allmenta - kan bidra til nytenking og innovasjon, særleg på felt der språk, litteratur eller filologi står sentralt Studieretning i nordisk språk og litteratur Kunnskap: - har avansert kunnskap innanfor nordisk språk og litteratur og spesialisert 4
innsikt i det emnet han eller ho har skrive masteroppgåve om - har inngåande kunnskap om vitskaplege teoriar og metodar i nordistikken - kan bruke kunnskapen på nye område av nordisk språk og litteratur - kan analysere faglege problemstillingar med utgangspunkt i nordistikkens tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet Ferdigheiter: - kan analysere teoriar, metodar og fortolkingar innanfor nordisk språk og litteratur og kan arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing - kan bruke nordistikkens metodar for forsking og fagleg utviklingsarbeid på ein sjølvstendig måte - kan analysere og drøfte språklege og litterære primær- og sekundærkjelder kritisk og bruke dei til å strukturere og formulere faglege resonnement - kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsprosjekt i nordisk språk og litteratur under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer - kan skrive ein lengre vitskapleg tekst i samsvar med krav til godt språk, klare resonnement og god tekststruktur - kan skrive bokmål og nynorsk korrekt og godt og bruke språket på måtar som er tilpassa føremålet Generell kompetanse: 5
- kan analysere fag-, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar - kan bruke kunnskapane og dugleikane sine på nye område for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgåver og prosjekt - kan formidle omfattande sjølvstendig arbeid og meistrar dei uttrykksformene som høyrer nordistikken til - kan kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor nordisk språk og litteratur, både med spesialistar og allmenta - kan bidra til nytenking og innovasjon, særleg på felt der språk og litteratur står sentralt Studieretning i norrøn filologi Kunnskap - har solid kunnskap om historia til den norrøne litteraturen og dei systematiske hovudområda i den norrøne filologien - har djuptgåande kunnskapar innanfor eige spesialfelt (masteroppgåva) - har omfattande og god kunnskap om mellomalderfilologiske teoriar og forskingsmetodar - har god forståing for dei vitskapsteoretiske problemstillingane i norrønfilologien - kjenner til den aktuelle debatten om sentrale problemstillingar innanfor fagområdet 6 - har grunnleggjande kjennskap til forskings- og yrkesetiske spørsmål
innanfor filologi og mellomalderforsking Ferdigheiter - kan planleggje og gjennomføre eit større sjølvstendig forskingsprosjekt under rettleiing - kan bruke aktuelle teoriar og metodar til sjølvstendig forsking innanfor fagområda i den norrøne filologien - kan analysere og granske kritisk etablerte mellomalderfilologiske teoriar, metodar og forståingsrammer - kan analysere og ha ei kritisk haldning til både norrøne kjeldetekstar og vitskaplege arbeid om dei - kan formidle innsikt i alle grunnleggjande delar av den norrøne filologien, både språklege og litterære emne; kan undervise og rettleie elevar, studentar og andre Generell kompetanse - kan uttrykkje seg klart, terminologisk korrekt og velstrukturert om faglege emne, både skriftleg og munnleg - kan lese faglitteratur på skandinaviske språk og engelsk, har også kompetanse i å lese tekstar på andre språk enn desse - kan drøfte mellomalderfilologiske problemstillingar og ta sjølvstendig standpunkt - kan halde fram med kompetanseutvikling og spesialisering på eiga hand 7
- kan kommunisere med både spesialistar og ålmenta om faglege problemstillingar frå norrøn filologi og i ein viss grad frå relaterte felt innanfor mellomalderforskinga Opptakskrav Admission requirements SP_OPPTAK Opptak til masterprogram i nordisk, studieretning i nordisk språk og litteratur, krev bachelorgrad med spesialisering i nordisk språk og litteratur eller tilsvarande utdanning. Opptak til masterprogram i nordisk, studieretning i norrøn filologi, krev bachelorgrad med spesialisering i norrøn filologi eller tilsvarande utdanning. Ta óg med eventuelle spesielle opptakskrav. Bruk ei slik form at beskrivinga kan overførast direkte til vitnemålet og Diploma Supplement. Karakteren C eller betre i gjennomsnitt på dei emna som inngår i spesialiseringa. Studentar som ønskjer å søkje opptak til programmet på anna grunnlag, må søkje fakultetet om godkjenning på førehand, seinast innan 1. mai. Slike søknader må innehalde karakterutskrift/vitnemål, pensumliste og beskriving av dei emna søkjaren meiner skal erstatte ei ordinær spesialisering. Ei eventuell godkjenning må leggjast ved søknaden til masterprogrammet. Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge 8 SP_ANBFORK Studieretning i nordisk språk og litteratur Gode leseferdigheiter i engelsk og skandinaviske språk. Studieretning i norrøn filologi Gode leseferdigheiter i engelsk og skandinaviske språk. Det er ein fordel med gode leseferdigheiter i tysk. Kan fyllast ut ved behov for å seie kva fagbakgrunn ein student bør ha for å ha eit godt grunnlag til studiet. Døme: Bachelor: Gode forkunnskapar i matematikk er ein føremon. Vi tilrår matematikk på 3.
klasse nivå frå vidaregåande skole. Innføringsemne Introductory courses Obligatoriske emne Compulsory units SP_INNFORI SP_OBLIGAT Studieretning i nordisk språk og litteratur NOLISP300 NOLISP350 Tre av desse emna: NOLI311, NOLI321, NOLI322, NORAN320, NOSP312, NOSP313, NOSP315, NOSP316. Alternativt kan ein byte ut eitt av emna på lista med eitt av desse emna: ALLV303, LINGMET, NOFI300, NOFI302, NOLI213, NORAN200. Master: Tilrådde emne frå bachelornivå er: Berre for bachelorprogram. Ein fører opp dei innføringsemna som er obligatoriske for studieprogrammet i tillegg til ex. phil., som ex. fac. eller andre innføringsemne. Sjå UiBs studieforskrift for informasjon om krava til innhald og omfang. Jf UiBs Studieforskrift for krav til innhald og omfang. Spesialisering SP_SPESIAL Studieretning i norrøn filologi NOLISP300 NOFI300 NOFI302 NOFI303 NOFI350 Jf UiBs Studieforskrift. Specialisation Tilrådde valemne SP_VALGFRI Jf UiBs Studieforskrift. Recommended electives Rekkefølgje for emne i studiet SP_REKKEFO Oppgitte rekkjefølgjer er tilrådde, men ikkje obligatoriske. Dei alternative valemna på studieretning i nordisk språk og litteratur er ikkje tekne med her Rekkefølgja må gå fram av studieplanen. 9
Sequential requirements, courses (sjå Obligatoriske emne). Studieretning i nordisk språk og litteratur Ved oppstart om hausten 1. semester (haust): to av desse emna: NOLI311, NOLI322, NORAN320, NOSP313, NOSP315 2. semester (vår): NOLISP300 og eitt av desse emna: NOLI321, NORAN320, NOSP312, NOSP316 3. og 4. semester (haust og vår): NOLISP350 Ved oppstart om våren 1. semester (vår): to av desse emna: NOLI321, NORAN320, NOSP312, NOSP316 2. semester (haust): NOLISP300 og eitt av desse emna: NOLI311, NOLI322, NORAN320, NOSP313, NOSP315 3. og 4. semester (vår og haust): NOLISP350 Studieretning i norrøn filologi 1. semester (haust/vår): NOLISP300 og eitt av desse emna: NOFI300, NOFI302, NOFI303 2. semester: eitt av desse emna: NOFI300, NOFI302, NOFI303 3. semester: eitt av desse emna: NOFI300, NOFI302, NOFI303 2. til 4. semester: NOFI350 Delstudium i utlandet SP_DELSTUD HER MÅ SIGNE SUPPLERE Avtalar med partnarar tilrådde av fakultetet, skal takast med her, - også for studium ved UNIS. Study period abroad Arbeids- og undervisningsformer Teaching and learning methods SP_ARBUND (Erstatter SP_UNDMETO ) Undervisninga har form av førelesingar og seminar der det er forventa at studentane deltek aktivt. På somme emne har studentane ansvar for avgrensa delar av undervisninga eller for å lage kortversjonar av pensum til deling med medstudentar (som obligatorisk aktivitet). Rettleiing på semesteroppgåver og på masteroppgåva. Generell beskriving av kva for arbeidsog undervisningsformer som hovudsakleg vert brukte i studietilbodet. Her tar ein utgangspunkt i arbeids- og undervisningsformene i emnebeskrivingane for emna i studieløpet. 10
Døme: Det vert brukt arbeids- og undervisningsformer som leggjer til rette for studentaktivitet, til dømes problembasert læring, feltarbeid og oppgåver som studentane må løyse saman med ein eller fleire medstudentar. Undervisninga omfattar og førelesingar og seminarundervisning i mindre grupper - kombinert med tilbakemelding frå undervisar og/eller medstudentar på skriftlege og munnlege arbeid undervegs i studiet. Vurderingsformer Assessment methods Litteraturliste Reading list SP_VURDERI På programmet brukar ein følgjande vurderingsformer: rettleidde semesteroppgåver rettleidde masteroppgåver skriftlege skuleeksamenar munnlege eksamenar heimeeksamenar prøveførelesingar Litteraturlister vert kunngjorde på Mitt UiB for dei ulike undervisningsemna. Dersom pensumet på eit emne vert fastsett av fagmiljø/faglærar, vil lista Dersom det finst krav om praksis, tar ein det med her. Gi ei oversikt over vurderingsformene som blir brukte for å vurdere om det definerte læringsutbyttet er oppnådd. Her tar ein utgangspunkt i vurderingsformene i emnebeskrivingane for emna i studieløpet. Døme: Emna som inngår i studieløpet, nyttar hovudsakleg ulike kombinasjonar av følgjande vurderingsformer: heimeeksamen, skriftleg skoleeksamen og munnleg eksamen. 11
vere klar innan 1. juni eller 1. januar for det kommande semesteret. På somme emne vel studentane sjølv heile eller delar av pensumet innan fastsette fristar. Karakterskala Grading scale SP_KSKALA Bokstavkarakterar på alle emne Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått» / «ikkje bestått» Bokstavkarakterar med skalaen A, B, C, D, E, F Bokstavkarakterar er mest utbreidde. Sjå elles UiBs Studieforskrift. Vitnemål og vitnemålstillegg SP_VITNEM Vitnemål blir skrive ut etter at graden er fullført. Døme: Emna som inngår i det tilrådde studieløpet vert karaktersett med bokstavkarakterar (A-F). Diploma and Diploma Supplement Grunnlag for vidare studium Access to further studies Relevans for arbeidsliv SP_KOMPETA SP_ARBLREL Masterprogram i nordisk, begge studieretningar, kan gi grunnlag for opptak til ph.d.-studium. Masterprogram i nordisk, studieretning i nordisk språk og litteratur, gir grunnlag for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning, under føresetnad av at studenten har 60 studiepoeng i eit anna skulefag enn norsk/nordisk. For vidare studium på masternivå gjeld paragraf 4.1.1 i UiBs Studieforskrift (om Opptak og opptaksbehandling). Sjå óg Mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg. Oversikt over ulike, moglege yrkesvegar. Employability Evaluering SP_EVALUER Bachelorprogrammet blir kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på Evaluation kvalitetsbasen.uib.no. Skikkavurdering og SP_AUTORIS Der dette er aktuelt. 12 Gjer greie for dei evalueringsformene som vanlegvis blir brukte på program- og emnenivå.
autorisasjon Suitability and authorisation Programansvarleg Programme committe Administrativt ansvarleg SP_FAGANSV SP_ADMANSV Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. fakultet v/. institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet. Døme: Suitability assessment is required. Dersom fakultetet brukar ei anna nemning for same funksjonen, set ein inn den nemninga. Administrative responsibility Kontaktinformasjon Contact information SP_KONTAKT Studierettleiar@xx-uib.no Tlf 55 58 xx xx 13
Mal for forside til studieplanar ved UiB: Studieplan for. (Namn på studieprogrammet, nynorsk). (Navn på studieprogrammet, bokmål). (Name of the programme of study, English) Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret: Programstyret:.(dd.mm.år).(dd.mm.år).. fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 14