Byrådssak 188/17 Høringsuttalelse - En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling SMRI ESARK-03-201700052-62 Hva saken gjelder: «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring» er en rapport fra et ekspertutvalg som Regjeringen satte ned i november 2015. Utvalget skulle utrede forslag til fremtidens hjelpemiddelformidling. Mulige forandringer i organisering, ansvar, finansiering, kompetansebehov skulle vurderes sammen med behov for forskning, innovasjon og utvikling. Utvalget har tatt utgangspunkt i brukeren og brukerens behov. En proaktiv hjelpemiddelpolitikk bidrar til at brukerne blir mer selvhjulpne, og gir dermed lavere forbruk av offentlige tjenester. Utvalget foreslår å gjøre en del endringer, men beholde hovedtrekkene i den eksisterende grunnmodellen. Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Ergoterapeutene har laget en felles uttalelse til høringen som de har oppfordret de kommunale rådene om å be kommunene ta med i sine høringsinnspill. Byrådet har, som rådene, valgt å ta inn denne uttalelsen i eget høringsinnspill under «Kommunens overordnede vurderinger». Arbeids og sosialdepartementet sendte rapporten på høring 21. februar. Etter etterlysning mottok Bergen kommune høringen 27. april. Høringsfrist er 21. mai, og dette gav Bergen kommune svært knapp tid siden saken skulle behandles politisk. Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) og Eldrerådet har levert egne høringsuttalelser. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 7 vedtatt av bystyret 21. september 2016 i sak 236-16: Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Forretningsutvalget har i møte 9. mai 2017 fattet følgende vedtak: Komite for helse og sosial innstiller til bystyret som avgir høringsuttalelse til rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring». Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir uttale om «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring» i samsvar med saksutredningen. Dato: 16. mai 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1
Harald Schjelderup Byrådsleder Vigdis Anita Gåskjenn byråd for helse og omsorg Vedlegg: Høring om "En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring" Rapport - Høring om "En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring" Høringsbrev - om "En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring" Høring - En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring 2
Saksutredning: Høringsuttalelse fra Bergen kommune: Bergen kommune bemerker at vi ikke mottok høringsuttalelsen før 27. april, etter etterlysning i departementet. Vi ber Arbeids og sosialdepartementet forsikre seg om at de har riktige e-postadresser for landets kommuner. Kommunens overordnede vurderinger Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må ikke være avhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere gjennom folketrygden er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse, vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta. Bergen kommunes merknader til utvalgets vurderinger Ansvar for enkle og høyfrekvente hjelpemidler Bergen kommune støtter utvalgets vurdering av at kommunene bør få et større ansvar for enkle og høyfrekvente hjelpemidler. Dette vil sikre en forenklet, helhetlig og rask utlevering av hjelpemidler til brukere. Styrking av bestillingsordninger, samt ønske om smidig informasjonsflyt mellom stat og kommune øker presset på å etablere gode logistikkløsninger. Dette forutsetter at hjelpemiddelsentralene etablerer lokale lager i kommunene i tråd med kommunenes behov for å sikre brukerne rask tilgang på de vanligste hjelpemidlene. Bergen kommune arbeider aktivt med forbedring av kommunens hjelpemiddelformidling som en del av satsingen «Bo lenger hjemme» i Smart omsorg-programmet. Tema er både brukerforløp, tilgjengelighet, arealer og logistikkløsninger. Anskaffelse av nye og større lokaler vil gjøre det mulig for kommunen å øke både mengde og utvalg av hjelpemidler på det kommunale hjelpemiddellager. Det er ekspertutvalgets anbefaling at høyfrekvente hjelpemidler fortsatt finansieres under folketrygden og NAV hjelpemiddelsentral. Dette støtter Bergen kommune. Det er ikke ønskelig for kommunen å overta finansieringsansvaret. Retten til hjelpemidler må fortsatt forankres i folketrygdloven, slik at det fortsatt er en absolutt rettighet som ikke er avhengig av den enkelte kommunes økonomi. Bergen kommune støtter utvalgets flertall i dette. Tilrettelegging av bolig Husbanken og kommunen har i dag et overordnet ansvar for å skaffe tilrettelagt bolig og gi innbyggerne råd om tilrettelegging av bolig (boligrådgivning). Bergen kommune er enig med flertallet som foreslår en overføring av ansvar fra folketrygden til Husbanken på dette området slik at alle tiltak for fysisk tilrettelegging av boliger er samlet hos en og samme instans. En stor andel av utbyggingen i Bergen kommune er foretatt av kommunen og ulike boligkooperasjoner i tidsperioden fra 60- tallet og frem til 90-tallet. En stor andel av leilighetene ligger i blokkbebyggelse bestående av lavblokker uten heis. Bergen kommune har gjennom et eget prosjekt forsøkt å stimulere boligbyggelagene til etterinstallering av heis. Slik ordningen med etterinstallering av ordinær heis er i dag, fremstår det som uhensiktsmessig at noe av ordningen ligger hos Husbanken, mens NAV hjelpemiddelsentralen har et eget tilskudd, som for øvrig aldri er benyttet i Hordaland. Det fremstår som et unødvendig mellomledd at kommunens ergo- og fysioterapitjeneste ikke kan rapportere behov direkte til Husbanken. 3
Bergen kommune mener at rapporten burde hatt et klarere skille mellom tilrettelegging av bolig for enehusstander og flerbolighus. Dersom målet om at flere eldre skal kunne bo hjemme lenger skal være oppnåelig, må boligselskaper i storbyene oppleve en forutsigbar og enkel prosess i forhold til etterinstallering av heis. Husbankens ramme til heisstilskudd bør økes og det bør utredes hvordan etterinstallering av heis i flerbolighus kan gjøres til en enklere og mer forutsigbar prosess slik at økt bruk stimuleres. Det fremstår som god samfunnsøkonomi å tilrettelegge mer av boligmassen i storbyene slik at en slipper å benytte betydelige midler til trappeheis og tilbakeføring av trappeløp i årene som kommer med stadig flere eldre som skal kunne bo hjemme lengre. En overgang til tilskudd som forvaltes av Husbanken når det gjelder ombygging og tilrettelegging i enkelthjem vurderer Bergen kommune som positivt. Slike tilskudd vil gjøre det viktig for den enkelte å få en god sammenheng mellom tilrettelegging av bolig og andre individuelt tilpassede hjelpemidler som bruker også benytter i bolig. Det er viktig at det er mulig for bruker å hevnende seg til ett sted for å få tilgang til kompetanse og råd i forhold til dette slik at det blir en helhetlig individuell tilrettelegging. Det trekkes frem i rapporten at Hagen-utvalget mente det burde opprettes en rådgivningstjeneste for boligtilpasning i et samarbeid mellom Husbanken, kommunene og hjelpemiddelsentralene, og at denne tjenesten burde bygge på erfaringene fra Prosjekt bustadstilpasning. For Bergen kommune ville det bidra til en mer helhetlig og kvalitetssikret tjeneste til bruker i boligsaker. Dette er en ønsket organisering av tjenestene som jobber med boligtilpasning. Velferdsteknologi Bergen kommune ser at velferdsteknologi i stor grad er innrettet mot helse- og omsorgstjenester og er et kommunalt ansvar. Kommunen har allerede etablert kompetanse på velferdsteknologi, og videreutvikler dette som en del av tjenestetilbudet i kommunen. Dette vil kunne sikre brukere rask og nødvendig tilrettelegging. Dette er i tråd med kommunens satsing på å «bo lenger hjemme». Samtidig medfører utviklingskostnader og driftskostnader på feltet Velferdsteknologi betydelige utgifter for kommunen. Ved økt overføring av ansvar til kommunene, må finansieringsordningen kunne sikre at tilbudet ikke begrenses av kommuneøkonomien. Avansert velferdsteknologi med stort krav til individuelle tilpasninger, som f.eks. omgivelseskontroll/ bryterstyring, varsling for hørselshemmede og kommunikasjonshjelpemidler, bør videre finansieres gjennom folketrygden. Dette begrunnet i at denne type hjelpemidler er rettet mot selvstendighet og individets mestring av daglige aktiviteter. Innbyggere kan ha behov for hjelpemidler uten at de har behov for kontakt med det kommunale tjenesteapparatet. Bergen kommune støtter standardiseringsarbeidet som foregår på velferdsteknologiområdet for å avklare utfordringer rundt ansvarsforhold mellom stat og kommune. Det er avgjørende at hjelpemidlene som skal kompensere for en funksjonshemning, er de beste og enkleste løsningene, uavhengig av hvem som innvilger hjelpemiddelet. Forenklinger og effektivisering Bergen kommune er enig i at det må jobbes med tidsbruken fra et behov for hjelpemidler/ tilrettelegging oppstår til man faktisk mottar dette. Brukerne trekker fram tidsbruk og manglende informasjon som en svakhet med dagens system. Bedre samhandlingsverktøy mellom NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland og kommunen (IKT) som åpner for enklere bestilling og samhandling mellom brukere og tjenestene vil kunne effektivisere arbeidet i helse- og omsorgstjenestene og gi bruker lettere tilgang til enkle hjelpemidler. En styrking og effektivisering av bestillingsordningen er viktig for alle aktører. Ordningen med brukerpass bør videreutvikles og styrkes. Dette vil bidra til en mer effektiv forvaltning, søknadsprosess og samarbeid mellom stat og kommune, og gi økt brukermedvirkning. Tilrettelagte IKT løsninger vil sikre raskere prosesser, og bruker kan, hvis vedkommende har kapasitet, i større grad kunne ta ansvar for deler av søknadsprosessen. 4
Tilrettelegging for utdanning og arbeid Bergen kommune støtter utvalgets vurdering av viktigheten av tilrettelegging for at flere kan delta i arbeidslivet. Det bør gjøres et utredningsarbeid hvor ansvars- og oppgavefordelingen mellom arbeidsgiver, NAV og kommunen tydeliggjøres. Ulike ordninger som f.eks. funksjonsassistent og lese- og sekretærhjelp må sees i sammenheng, og rollene må kunne ivaretas av samme person overfor en bruker dersom det er ønskelig For virksomheter som ikke er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste, kan kommunale tjenester (ergo- og fysioterapeut) være en viktig aktør sammen med NAV Arbeidslivssenter. Kommunen kan på denne måten bistå i forhold til funksjonsvurderinger og råd og veiledning om hjelpemidler og tilrettelegging. Bergen kommune støtter utvalgets forslag om mer systematisk forskning på forholdet mellom hjelpemidler/tilrettelegging og arbeidsdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Videre støttes tiltaket om tidlig innsats med tilretteleggingstiltak for barn og unge som vil kunne bidra til et best mulig utgangspunkt for at den enkelte kan fullføre utdanning og senere komme i arbeid. I et livsløpsperspektiv vil dette også være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tiltak for kompetanse- og kunnskapsutvikling Bergen kommune støtter beskrivelsen av tjenestenes utfordringer og forslagene rettet mot behovet for styrket kunnskapsgrunnlag (forskning), økt kompetanse og kapasitet, særlig i forhold til ergoterapi, for å ivareta og videreutvikle arbeidet med formidling av hjelpemidler og tilretteleggingstiltak. Tilgang på kompetente og brukerorienterte fagpersoner er viktig for å nå målet om rett hjelpemiddel og tilretteleggingstiltak til rett tid. Utvikling av kompetanse må skje i takt med den raske teknologiske utvikling. Rapporten viser til tilskudd som kommunen kan søke for å skaffe seg økt kompetanse og gi hjelpemiddelformidling økt prioritering. Informasjon, kunnskapsdeling og læring på digitale plattformer bidrar til at flere samarbeidsparter og hjelpere i brukers nærmiljø får økt sin kompetanse. Pleieassistenter og annet omsorgspersonell må bl.a. ha tilstrekkelig kunnskap til å betjene hjelpemidlene. I dag innvilges det ofte hjelpemidler uten at noen har, eller tar, ansvaret for opplæring i hjelpemiddelet. Dette er ikke god samfunnsøkonomi, og det hjelper ikke den enkelte bruker til et mer selvstendig liv. Hjelpemiddelsentralene må fremover se på kompetanse i bred forstand og tenke nytt rundt digital læring. Hjelpemidler som ikke blir benyttet eller benyttes feil er til fare for bruker. Det innebærer også ressurskrevende prosesser som innebærer bytte / tilpasning av hjelpemidler. Fagfeltet hjelpemidler og tilrettelegging har behov for et kunnskapsløft i form av forskning og utvikling. Dette er et tverrfaglig og tverretatlig område med stort potensiale til å få frem ny og nyttig kunnskap, gevinstrealisering og mer selvstendige liv. Bergen kommune støtter dette. Forskning vil gi nødvendig og viktig kunnskap i primærhelsetjenesten om hvordan hjelpemidler kan bidra til selvstendighet og mer deltagelse i samfunnet. Følgeforskning kan gi innsikt i hvordan hjelpemidler kan bidra til selvstendighet og redusere behov for omsorgstjenester. Forskningen på feltet bør være tverrfaglig og involvere medisin- og helseforskningsmiljø, samfunnsvitenskapelige miljø, ingeniørmiljø og fagfeltet tjenesteinnovasjon. Høreapparat og ortopediske hjelpemidler Bergen kommune støtter forslaget om at det foretas en evaluering av disse områdene der man ser særskilt på ansvarsdelingen. Offentlige anskaffelser Bergen kommune støtter utvalgets forslag om at anskaffelser må sikre god tilgang til og et godt utvalg av produkter. Vi vil understreke betydningen av størst mulig grad av valgfrihet - både gjennom fortsatt bruk av parallelle rammeavtaler og ved tilrettelagt dispensasjonsordningen. Kommunen vil også understreke behovet for å ivareta brukerinvolvering i forhold til anskaffelser. 5
Utlån/ tilskudd og egenandeler Bergen kommune støtter dagens system med utlån uten egenandeler som en hovedmodell. Til nå har bruk av tilskudd og egenandel vært benyttet ved et begrenset utvalg av hjelpemidler. Ved en økning av antall hjelpemidler hvor det kreves egenandel, vil dette kunne gi uønskede sosiale konsekvenser og påvirke muligheten den enkelte har til å anskaffe hjelpemiddel. Dette kan begrense livskvaliteten for personer uten økonomiske midler. Det må foretas grundige konsekvensvurderinger før det innføres egenandeler på nye hjelpemidler Bruk av tilskudd kan bidra til en mer aktiv brukerrolle, og dette er et insentiv for å vurdere tilskuddsordninger på flere områder enn i dag. Men Bergen kommune ser begrensninger hvis søknad om tilskudd krever større egeninnsats enn hva som kreves ved en standart søknad til NAV. Konsekvensen kan være at allerede sårbare grupper blir ytterligere utsatt. Organisering av hjelpemiddelsentralene Utvalget mener at det bør legges til rette for at brukerne i større grad skal motta like gode tjenester ved hjelpemiddelsentralene uavhengig av bosted. Et virkemiddel er å fordele driftsmidler basert på en modell med mer objektive kriterier enn tilfellet er i dag. Bergen kommune støtter dette. Store forskjeller mellom hjelpemiddelsentralene, budsjett som ikke tar hensyn til befolkningsutvikling og mangel på objektive fordelingskriterier er kommunene ikke tjent med. Dette medfører ulike tjenester til befolkningen, og kan påvirke i hvilken grad brukere med sammenlignbart behov får tilgang til hjelpemiddel eller mest hensiktsmessig hjelpemiddel. Det er viktig at Arbeids- og velferdsetaten innhenter dybdekunnskapen om brukers opplevelser i forhold til hjelpemiddelsystemet for å sikre en tjeneste som også er basert på brukermedvirkning. Per dags dato får kommunen en del tilbakemeldinger der NAV er rett adressat. Prioriteringsutvalg Bergen kommune støtter forslaget om et prioriteringsutvalg for kvalitetssikring av systemet, spesielt på områder med økonomiske insentivproblemer. Klare rettigheter i forhold til hjelpemidler og tilrettelegging medfører forutsigbarhet for både søkere og tjenesteapparatet. Økonomiske konsekvenser Hovedperspektivet i rapporten er å holde kostnadene nede. Hovedutfordringene peker imidlertid i retning av økt behov og økt tilgang på nye hjelpemidler. Det vil være en utfordring å ivareta denne forutsetningen når behovet og kompleksitet peker i en annen retning, på tross av at det kan identifisere gevinster ved effektivisering og forenkling. 6