Del 2 EXFAC FONETIKK OG FONOLOGI v/wencke Ophaug
form og funksjon Fonologien = funksjonen Fone/kken = formen Eks. på funksjon /fonem/: /r/ /l/ /ra:v/ /la:v/ /v/ /g/ /la:v/ /la:g/ Eks. på form [ allofoner]: [r] [R] = [ra:r], [Ra:R] /r/ /ra:r/
Fon/allofon/fonem En fon er en hvilken som helst språklyd, som vi ikke har sar i system. Fonemer og allofoner er lyder sar inn i et system: Et fonem er en funksjonell språklig lydenhet, en betydningsdifferensierende lydkategori. Et allofon er en konkret variant av et fonem, utskiuning av er allofon mot et annet, gir ikke betydningsendring, så lenge allofonene Vlhører samme fonem.
FONETIKK
Fone/kk Ar/kulatorisk fone/kk AkusVsk fonevkk AudiVv fonevkk Perseptorisk fonevkk
ArVkulatorisk fonevkk Lære om de ulike arvkulasjonsorganer og deres virkemåte ArVkulatorisk beskrivelse og klassifisering av enkeltlyder (fonevsk terminologi) Fone/sk transkripsjon
Eksempler på uralenormer for språk: Tysk: die Hochlautung Engelsk: bri1sk engelsk RP (received pronuncia1on) amerikansk engelsk GA (general American) Fransk: le français de la bourgeoisie parisienne éduquée Italiensk: lingua romana in bocca Toscana Norsk:????? (visse retningslinjer for standardisert østnorsk)
Te (norsk) Tee (tysk) thé (fransk)
Fonemisk og fonevsk skriu for <te>, <Tee>, <thé> Fonemisk skrift: /te:/ Fonetisk skrift:
Fonemer og allofoner
Tysk
Engelsk
you have very beauvful eyes/ice? Fonemisk forskjell: stemt/ustemt s Eyes: /aiz/ Ice: /ais/ Fone/sk forskjell: /z/ er stemt (ikke allvd så tydelig), men den er weak (lenis) og vokalen/diuongen foran forlenges /s/ er ustemt, strong (forvs)
Finsk VKV Tule tänne! Come here! VVKV Ulkona ei tuule It is not windy outside VVKKV Ulkona ei tuulle It is probably not windy outside VVKVV Ulkona tuulee It is windy outside VKVV Pekka tulee Pekka is coming VKKVV Pekka tullee Pekka is probably coming VVKKVV Ulkona tuullee It is probably windy outside
Finsk
Fonasjonen (stemmeleppevibrasjon) Vokaler er alle stemte, dvs. de har fonasjon Konsonanter er enten ustemte (/p/, /t/, /k/, / s/, dvs. de har ikke fonasjon, eller de er stemte (/b/, /d/, /g/, /z/.
Konsonantene
KonsonanRabellen
p/b
t/d
k/g
/n/
Vokalene
Vokaler Mono=onger Di=onger triuonger (diuongerte monouonger)
Vokalfirkanten inne i munnen
DiUonger
Prosodi Prosodi (dannet av de greske ordene pros, som betyr «Vl», og ode, «sang») er læren om lengden, styrken, stemmefargen og tonehøyden på lydene i et språk
Suprasegmentalt Suprasegmentalt: det som omfarer mer enn enkeltlydene, slik som: stavelse, trykk, ordmelodi (tonemer), setningsmelodi (intonasjon), osv.
Stavelser
Stavelsen <lesevanskeligheter> Hvor mange stavelser har dere ordet? Hvor går stavelsesgrensene mellom dem? le (åpen stavelse, ingen konsonant etter vokalen (kjerne), konsonanten l står i framlyd se (åpen stavelse, ingen konsonant etter vokalen (kjerne), konsonanten s står i framlyd van (lukket stavelse, kjernen følges av en konsonant, konsonanten v står i framlyd, konsonanten n i utlyd) ske (konsonantgruppen sk står i framlyd) li he ter
haren Hvor går stavelesgrensen i dere ordet? har- en ha- Ren hat- ten?
hadde haren / hadde har den
Trykk og aksent Mange forvirrende begreper: TrykkleR og trykksterk Ubetont og betont Ikke aksentuert, aksentuert AkusVsk: db (lydstyrke) og Hz (tonehøyde) Trykkaksent og musikalsk aksent
FONOLOGI
LYDSYSTEMET
Fonotaks
Fonemet Fonem Minimale par DisVnkVv opposisjon Allofon Komplentær distribusjon Fri variasjon
Fonemisk transkripsjon
DisVnkVve trekk Et dis/nk/vt trekk er en minimal enhet som kan skille to fonemer fra hverandre. Disse er ouest binære, dvs at de urrykkes ved Vlstedeværelse eller fravær av en egenskap.
spansk (S), engelsk (E) og thai (T1, T2)
Lepperunding: DisVnkVvt trekk? Komplementært trekk? FakultaVvt trekk?
Trekktabeller
I dag skal vi ha gjester Vl middag
I dag skal vi ha Vl middag
TONEMER