Håradalen utvikling AS og Skånevikstrand Maskinstasjon AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Sjurasvingen detaljreguleringsplan for gnr/bnr 30/185 m. fl. Oppdragsnr.: 5162587 Dokumentnr.: 5162587-ROS Versjon: J02 2017-01-18
Oppdragsgiver: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Håradalen utvikling AS og Skånevikstrand Maskinsstasjon AS Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Karine Myklatun Tore Andre Hermansen Anine Jensen J02 2017-01-18 For bruk ToAHe AnJen KaMyk A01 2017-01-02 For intern bruk ToAHe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2017-01-18 Side 2 av 20
Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til endring av reguleringsplan for Sjurasvingen detaljreguleringsplan for gnr/bnr 30/185 m. fl., er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4-3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare Flom i vassdrag Transport av farlig gods Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods, og det ble derfor utført en risikoanalyse av dette temaet, se vedlegg 1. Det er identifisert følgende risikoreduserende tiltak: Følge opp beskrevne tiltak knyttet til skred i rapporten Flomvurderinger og faresoner for skred (ref. 1.5.2) og i reguleringsbestemmelsene. Det er ifølge løsmassekart fra NGU morenemateriale innenfor planområdet. Det forutsettes forsvarlig fundamentering og om nødvendig geotekniske undersøkelser. Følge opp beskrevne tiltak knyttet til flom i rapporten Flomvurderinger og faresoner for skred (ref. 1.5.2) og i reguleringsbestemmelsene. Området er vindutsatt og det forutsettes nødvendig beregning av dimensjonerende vindlaster for planlagte bygg. Forventninger om periodevis ekstremnedbør krever lokale og gode løsninger for håndtering av overvann gjennom VA-rammeplan. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann. Sikre brannberedskapen i forbindelse med anleggsarbeid. I forbindelse med anleggsvirksomhet må det ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Håra vannverk har et registrert vanninntak (Reinsåna) i av planområdet. Det forutsettes at det tas hensyn til dette ved utbygging av planområdet. Byggteknisk forskrift (TEK10) 11-17 setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Byggteknisk forskrift (TEK10) 15-9 og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 4-3 og 5-4 setter krav til slokkevann. Det forutsettes at skianlegget driftes forsvarlig etter gjeldende regelverk. 2017-01-18 Side 3 av 20
Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Forutsetninger og avgrensninger 5 Begreper og forkortelser 6 Styrende dokumenter 6 Grunnlagsdokumentasjon 7 Om analyseobjektet 9 Planlagte tiltak 9 Metode 10 Innledning 10 Fareidentifikasjon 10 Sårbarhetsvurdering 10 Risikoanalyse 10 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 10 Vurdering av risiko og risikoreduserende tiltak 11 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 13 Innledende farekartlegging 13 Sårbarhetsvurdering 15 Generelt om skred- og flomfare i planområdet 15 Transport av farlig gods 17 Konklusjon og oppsummering av tiltak 18 Konklusjon 18 Oppsummering av tiltak 18 Vedlegg 1 Risikoanalyse 20 2017-01-18 Side 4 av 20
Innledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 10) gir sikkerhetskrav med tanke på naturfare (TEK 10 7-1 til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer 2-2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. Det benyttes risikoakseptkriterier vedtatt av Odda kommune i denne analysen. 2017-01-18 Side 5 av 20
Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet Ekom DSB NGU NVE SVV Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge 1.4.2 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR-2010-03-26-489 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2017-01-18 Side 6 av 20
Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Miljøverndepartementet 1.4.4 Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.5 Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.6 Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 1.4.7 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.8 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.9 NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum og skredfare i arealplanar 1.4.10 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.11 StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern 1.4.12 Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.13 Sea Level Change for Norway 2015 Kartverket, Nansensenteret og Bjerknessenteret 1.4.14 Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2006 Mattilsynet m.fl Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver 1.5.1 Planbeskrivelse foreløpig Norconsult på vegne av Håradalen utvikling AS og Skånevikstrand Maskinsstasjon AS 1.5.2 Flomvurderinger og faresoner for skred 2016-11-25 Skred AS 1.5.3 Godkjenning av akseptkriterier vedr. ROSanalyser i Odda kommune. 1.5.4 Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO-2/2011) 2013-02-19 Odda kommune 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2017-01-18 Side 7 av 20
Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver 1.5.5 NVE-veileder nr. 7-2014: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. 1.5.6 NVE-veileder nr. 8-2014: Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 1.5.7 Veileder ROS-analyser i arealplanlegging 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 1.5.8 GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 1.5.9 Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2015 Klimatilpasning Norge 1.5.10 Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.5.11 Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern 1.5.12 Åpen trusselvurdering 2016 Politiets sikkerhetstjeneste 1.5.13 Fokus Etterretningstjenestens vurdering 2016 Etterretningstjenesten 1.5.14 Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl. 2017-01-18 Side 8 av 20
Oppdragsnr.: 5162587 Dokumentnr.: 5162587-ROS Versjon: J02 Om analyseobjektet Planområdet er lokalisert i Håradalen, Røldal, langs E134 i Odda kommune. Området ligger vest for en hårnålssving langs E134 som er kalt Sjurasvingen. E134 avgrenser planområdet da vegen ligger både sør, øst og nord for utbyggingsområdet. Nord for planområdet, høyere opp i dalen, ligger Røldal skisenter. Sør for planområdet er det etablert flere hytteområder, og i vest er det nylig satt opp ny heis og etablert nedfarter som en del av skisenteret. Det er i forbindelse med planarbeidet etablert hensynssoner for ras- og skredfare og flomfare, se plankartet nedenfor. Figur 2.1 - Planområdet Planlagte tiltak Formålet med planendringen er å legge til rette for flere fritidsboliger innenfor planområdet definert som Sjurasvingen. Fritidsboligen blir planlagt med helårs kjøreveg fram til eiendommene. Tilkomst til området er regulert fra E134 og blir uendret i forhold til gjeldende plan. Se planbeskrivelsen (ref. 1.5.1) for mer informasjon. 2017-01-18 Side 9 av 20
Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.1). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.7). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I (dersom det er aktuelt). Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.7) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. 2017-01-18 Side 10 av 20
Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til «Liv og helse», «Ytre miljø» og «Materielle verdier». For «Materiell verdi» inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Det benyttes sannsynlighets- og konsekvenskategorier fra Odda kommune i denne ROS-analysen. Tabell 3.4-1 Sannsynlighetskategorier fra Odda kommune Tabell 3.4-2 Konsekvenskategorier fra Odda kommune Vurdering av risiko og risikoreduserende tiltak De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Følgende risikoakseptkriterier er hentet fra Odda kommune, som har tre soner: 2017-01-18 Side 11 av 20
Tabell 3.4-3 Risikomatrise fra Odda kommune 2017-01-18 Side 12 av 20
Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Vind/ekstremnedbør (overvann) Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Temaet vurderes. Det er ifølge løsmassekart fra NGU morenemateriale innenfor planområdet. Det forutsettes forsvarlig fundamentering og om nødvendig geotekniske undersøkelser. Temaet vurderes ikke videre her. Temaet vurderes. Planområdet ligger ikke nær hav/sjø. Temaet vurderes ikke videre. Området er vindutsatt og det kommer betydelige snømengder vinterstid. Det forutsettes nødvendig beregning av dimensjonerende vind- og snølaster for planlagte bygg. Forventninger om periodevis ekstremnedbør krever lokale og gode løsninger for håndtering av overvann. Det skal utarbeides en VArammeplan til planforslaget som beskriver dette. Temaet vurderes ikke videre her. Det er begrenset skog og vegetasjon i og omkring planområdet. Det har ifølge statistikk fra DSB ikke vært skogbranner i Odda kommune i perioden 2005-2014. Anleggsvirksomhet kan medføre brann i skog og vegetasjon og det forutsettes nødvendig brannberedskap i anleggsperioden. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet er kartlagt med moderat til lav aktsomhet (aktsomhetskart fra NGU/Statens strålevern), men det forutsettes uansett at krav til tiltak mot radon beskrevet i TEK 10 etterkommes. Temaet vurderes derfor ikke videre. Det ligger ingen slike industrianlegg i eller i nærheten av planområdet. Det er heller ikke planlagt for slik virksomhet i denne planen. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Denne planen åpner heller ikke for etablering av slike virksomheter. I anleggsfasen må det ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning og oljesøl. Temaet vurderes ikke videre her. 2017-01-18 Side 13 av 20
Fare Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt INFRASTRUKTUR VA-ledninger VA-anlegg Trafikkforhold Eksisterende og planlagt kraftforsyning Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Vurdering Det transporteres farlig gods på E134 (DSB kartinnsynsløsning). Temaet vurderes. Det har ikke vært virksomhet innenfor planområdet som tilsier at det skal være grunnforurensning. Det er heller ikke kartlagt slik forurensning (miljostatus.no). Temaet vurderes ikke videre her. Det er ingen kjente, eller planlagt, kilder til slike felt i eller i relevant nærhet til planområdet og de planlagte byggene. Temaet vurderes ikke videre her. I følge planbestemmelsene skal vann og avløp utbygges i takt med hyttebyggingen og skal være ferdigstilt for aktuelle områder før hytter kan tas i bruk. Det må tas hensyn til eksisterende infrastruktur i anleggsfasen. Temaet vurderes ikke videre her. Ved planområdet har E134 fartsgrense 80 km/t og trafikkmengden (ÅDT) er 2200 kjøretøy i 2015. Statens vegvesen sitt vegkart viser at det fra 1983 er registrert flere trafikkulykker på strekninga langs planområdet. De fleste har skjedd på snø- eller isføre, men bare en ulykke har ført til alvorlig personskade, for øvrig er den mest alvorlige skadegraden registrert som lettere skade. Tilkomst til området er regulert fra E134 og blir uendret i forhold til gjeldende plan. Planbestemmelsene setter krav om frisiktsoner og innenfor disse skal ingen tiltak, vegetasjon eller deler av terreng være høyere enn 0,5 meter over nivå på tilstøtende veger. Temaet vurderes ikke videre her. I følge planbestemmelsene skal elektrotekniske anlegg utbygges i takt med bygging av hytter, og skal være ferdigstilt for aktuelle områder før hytter kan tas i bruk. Det forutsettes at eksisterende kabler og ledninger hensyntas i anleggsfasen. Temaet vurderes ikke videre. Håra vannverk har et registrert vanninntak (Reinsåna) i nærheten (punktet er ikke synlig ved liten målestokk) av planområdet (Mattilsynets vanninntakspunkter). Det forutsettes at det tas hensyn til dette ved utbygging av planområdet. Temaet vurderes ikke videre. Byggteknisk forskrift (TEK10) 11-17 setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, og det forutsettes at dette følges. Temaet vurderes ikke videre her. Byggteknisk forskrift (TEK10) 15-9 og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 4-3 og 5-4 setter krav til slokkevann. Dette skal dokumenteres, jf. reguleringsbestemmelsene. Temaet vurderes ikke videre her. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Kulturminner Det ligger ingen slike bygg i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre. Dette temaet er utredet i planbeskrivelsen (ref.1.5.1) og det er etablert båndleggingsområde i plankartet og reguleringsbestemmelser. Temaet vurderes ikke videre her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Det er ingen forhold ved analyseobjektet som gjør at det er spesielt utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke videre. 2017-01-18 Side 14 av 20
Fare Andre spesielle forhold Skianlegg Vurdering Det er skiheis og nedfart i vestre del av planområdet, som en del av skianlegget til Røldal skisenter. Deler av nedfarten og deler av skiheisen ligger i etablert hensynssone for skred, jf.plankartet og sårbarhetsvurderingen av skred nedenfor. Det er etablert en sikringssone for areal langs skiheis, jf. planbestemmelsene og plankartet. Innenfor sonen skal det ikke etableres bygg eller andre er andre bygningsmessige tiltak som kan være til hinder for drift av skianlegget. Det forutsettes at skianlegget driftes forsvarlig etter gjeldende regelverk og temaet vurderes ikke videre her. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skredfare Flom i vassdrag Transport av farlig gods Generelt om skred- og flomfare i planområdet Store deler av planområdet er ifølge NVE Atlas dekket av aktsomhetskart for skred (snøskred, steinsprang, jord- og flomskred). Aktsomhetskart for skred viser områder med potensiell skredfare. Aktsomhetskartene danner grunnlag for en første vurdering av skredfare og krever mer detaljert kartlegging dersom området skal bygges ut med formål som skal etterkomme kravene til sikkerhet mot skred i Byggteknisk forskrift (TEK 10). Det er med dette som bakgrunn gjort en vurdering av skredfare av Skred AS, dokumenter i rapporten Flomvurderinger og faresoner for skred (ref. 1.5.2). Det er også flere bekker som går gjennom planområdet, disse er vurdert av Skred AS med hensyn til kravene til sikkerhet mot flom i TEK 10 i samme rapport. 4.2.1.1 Skredfare Skred AS har utarbeidet en vurdering av skred-/rasfare og konkluderer i sin rapport (ref. 1.5.2) med følgende: I planområdet vurderes det dels en fortetting av hytter og en utvidelse av hyttefeltet. Så vidt vi kjenner til, har hyttene mindre enn 10 boenheter. Disse skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S2. Basert på en risikovurdering, mener vi det kan argumenteres for å redusere sikkerhetskravet for uteareal til sikkerhetsklasse S1 (1/100). Eventuelle uthus og garasjer skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S1 (1/100). Vi har vurdert faresoner for S2 (1/1000) og S1 (1/100). Øst i planområdet (Sjurasvingen) er dimensjonerende skredtype snøskred fra de mindre forsenkningene mellom Reinsstigen og Nilsanuten. I skisse for oppstartsvarsel er det ikke planlagt hytter i faresonen. Langs den vestlige planavgrensning er dimensjonerende skredtype sørpeskred og snøskred. Faresoner for skred er vist i figur 7. Merk at bare planområdet er 2017-01-18 Side 15 av 20
vurdert. Det er ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/100 inn i det vurderte området. Som følge av skredvurderingen er det opprettet en hensynssone i plankartet: Faresone Ras- og skredfare (H310) og det er tatt inn følgende i reguleringsbestemmelsene: I område med ras- og skredfare skal det ikke oppføres bygg for varig opphold, eller andre konstruksjoner som kan ta skade av ras/skred. Basert på vurderingen og konklusjonen til Skred AS, og at det er tatt inn ovennevnte krav i reguleringsbestemmelsene vurderes planområdet, med planlagte bygg, som lite til moderat sårbart for skred. 4.2.1.2 Flom i vassdrag Vurdering av flom er også utført av Skred AS og beskrevet i samme rapport som skredvurderingen (ref. 1.5.2). I denne konkluderes det slik: Det er to mindre elver og to bekker som potensielt kan utgjøre en flomfare for planområdet. Planområdet faller innenfor sikkerhetsklasse F2 i TEK10, som medfører at bebyggelse skal være flomsikkerhet mot en 200-årsflom. Håraelva har tilstrekkelig kapasitet for dimensjonerende flommer, med unntak av et kritisk punkt ved kryssing av alpinløypa. Dersom flomvannføringen overskrider kapasiteten til kulvertene ved kryssingen, eller kulvertene går tett, kan vannet ta en alternativ vei østover inn i planområdet. Flomveien bør merkes med hensynssone i reguleringsplanen. Det anbefales i tillegg å utforme terrenget ved kryssingen på en slik måte at flomvann ledes kontrollert tilbake til elveløpet dersom kapasiteten til kulvertene overskrides. Det anbefales å opprettholde et vegetasjonsbelte langs Håraelva på 20 meter, både med tanke på flomsikkerhet og biologisk mangfold. Planområdet har under dagens forhold tilstrekkelig flomsikkerhet mot Reinstigbekken. Det anbefales å etablere hensynssoner langs de to bekkene som renner gjennom planområdet. Dette for å sikre at de blir tatt hensyn til i byggeplanen samt at det blir satt av tilstrekkelig med plass. Hensynssonene bør ha en bredde på minimum 4 meter og bekken bør utformes som anbefalt i denne rapporten. Anbefalinger knyttet til flomforholdene beskrevet i rapporten til Skred AS (ref. 1.5.2) er hensyntatt i planbeskrivelsen og plankartet med ett unntak. Følgende står i planbeskrivelsen (ref. 1.5.1): Anbefalingene fra skred- og flomvurderinga (ref. 1.5.2) er tatt med planforslaget med ett unntak som gjelder flomsone på 20 meter langs Håraelva i nordlig del av planområdet. Elva går dypt i terrenget og Skred AS sin foreslåtte sone på 20 meter er grunngitt med at det vil væra gunstig å beholde en vegetasjonsskjerm mot elva. I området ved T62 og der tilkomstvegen er lagt nærmest elva, gjør høydeforskjellen kombinert med det faktum at elva er såpass dyptgående i terrenget, det helt greit å redusere faresona. Den avviker derfor fra 20 meter som er foreslått i rapporten fra Skred AS. Dette er også konferert pr. telefon med utførende hydrolog for rapporten. Som følge av flomvurderingen er det opprettet en hensynssone i plankartet: Faresone Flomfare (H320) og det er tatt inn følgende i reguleringsbestemmelsene: Faresone H320_1 og H320_2 viser områder som er utsatt for flom fra Håraelva. Tiltak innenfor H320_1 skal ikke redusere kapasiteten i vassdraget, og vegetasjon skal tas vare på. Flomsone H320_2 sikrer at overløp fra eksisterende kulvert i Håraelva har tilstrekkelig areal for å tilbakeføres til elveløpet, andre tiltak enn å lede flomvann tilbake til Håraelva er tillatt innenfor sona. 2017-01-18 Side 16 av 20
Før tiltak innenfor faresona H320_3 kan finne sted, skal omlegging/endring av bekkeløpene væra godkjent av kommunen. Bekkeløp innenfor H320_3 bør ha tverrsnittsareal på minimum 1,5 m2, og i tillegg ha sikkerhetsmargin på 0,2 meter mot bygninger. Ved etablering av kulverter skal disse ha dimensjon 800 mm. Mindre dimensjoner kan tillates dersom det blir etablert overløp/flomvei som leier vannet tilbake til bekkeløpet dersom kapasiteten overskrides/innløp går tett. Bekkeløp må utformes slik at erosjon unngås. Basert på vurderingen og konklusjonen til Skred AS, og at det er tatt inn ovennevnte krav i reguleringsbestemmelsene vurderes planområdet, med planlagte bygg, som lite til moderat sårbart for flom. Transport av farlig gods Det transporteres ifølge DSBs kartsinnsynsløsning farlig gods på E134 i alle ADR-klassene (13 klasser), bortsett fra klassene 4.2 (selvantennende stoffer), 6.2 (infeksjonsfremmende stoffer) og 7 (radioaktivt materiale). DSB mottar årlig mellom 40-70 hendelser som inkluderer farlig gods, 55 hendelser i 2015 (DSBs uhellsstatistikk for 2015). Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane og ferge. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse. Planområdets tiltak tilrettelegger for hyttebebyggelse tett på E134 langs en strekning med flere registrerte trafikkulykker. Planområdet vurderes derfor til å være moderat sårbart for hendelser med transport av farlig gods, og det gjennomføres en hendelsesbasert risikoanalyse, se vedlegg 1. 2017-01-18 Side 17 av 20
Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare Flom i vassdrag Transport av farlig gods Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods, og det ble derfor utført en risikoanalyse, se vedlegg 1. Analysen av farlig gods viste akseptabel risiko, det er ingen hensiktsmessige risikoreduserende tiltak knyttet til denne faren som kan fremmes ut i fra en kost- /nyttevurdering. Det er imidlertid gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Oppsummering av tiltak Fare Skredfare Ustabil grunn Flom i vassdrag Vind/ekstremnedbør (overvann) Skogbrann Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Drikkevannskilder Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Følge opp beskrevne tiltak knyttet til skred i rapporten Flomvurderinger og faresoner for skred (ref. 1.5.2) og i reguleringsbestemmelsene. Det er ifølge løsmassekart fra NGU morenemateriale innenfor planområdet. Det forutsettes forsvarlig fundamentering og om nødvendig geotekniske undersøkelser. Følge opp beskrevne tiltak knyttet til flom i rapporten Flomvurderinger og faresoner for skred (ref. 1.5.2) og i reguleringsbestemmelsene. Området er vindutsatt og det forutsettes nødvendig beregning av dimensjonerende vindlaster for planlagte bygg. Forventninger om periodevis ekstremnedbør krever lokale og gode løsninger for håndtering av overvann gjennom VA-rammeplan. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann. Sikre brannberedskapen i forbindelse med anleggsarbeid. I forbindelse med anleggsvirksomhet må det ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Håra vannverk har et registrert vanninntak (Reinsåna) i nærheten (punktet er ikke synlig ved liten målestokk) av planområdet (Mattilsynets Drikkevannskilder vanninntakspunkter). Det forutsettes at det tas hensyn til dette ved utbygging av planområdet. 2017-01-18 Side 18 av 20
Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Skianlegg Byggteknisk forskrift (TEK10) 11-17 setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, og det forutsettes at dette følges. Byggteknisk forskrift (TEK10) 15-9 og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 4-3 og 5-4 setter krav til slokkevann. Det forutsettes at dette følges. Det forutsettes at skianlegget driftes forsvarlig etter gjeldende regelverk. 2017-01-18 Side 19 av 20
Vedlegg 1 Risikoanalyse Hendelse 1- Transport farlig gods hvor det oppstår brann/eksplosjon Drøfting av sannsynlighet: Det transporteres ifølge DSBs kartsinnsynsløsning farlig gods på E134 i alle ADRklassene (13 klasser), bortsett fra klassene 4.2 (selvantennende stoffer), 6.2 (infeksjonsfremmende stoffer) og 7 (radioaktivt materiale). DSB mottar årlig 40-70 hendelser med farlig gods. Odda kommune hadde 4 hendelser med farlig gods mellom 2002-2011. En hendelse som forårsaker en brann/eksplosjon vil kunne påvirke planområdet, og det settes ofte en evakueringsradius på 500 m ved slike tilfeller. Erfaringsmessig er andelen ulykker med farlig gods der det oppstår brann eller eksplosjon svært lav (2-3 årlige branntilfeller), i de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områder hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). Basert på planområdets begrensede geografiske areal og historiske data vurderes sannsynligheten til sjelden (ref. tabell 3.4-1) at en hendelse med farlig gods som forårsaker en brann/eksplosjon kan ramme planområdet. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Konsekvens for menneskers liv og helse vurderes i verste fall som kritisk (ref. tabell 3.4-2) dersom en hendelse med transport av farlig gods som forårsaker brann/eksplosjon skulle oppstå i nærheten av eller i planområdet. Konsekvens for liv og helse ved ulykker med farlig gods som gir akutt utslipp til grunnen eller luft anses som liten, men faren analyseres ut i fra verstefallsprinsippet i dette tilfellet. Ytre miljø: I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til lokalt akutt utslipp til grunnen og til luft, og vurderes i liten grad å påvirke det ytre miljøet. Samlet vurderes dette å ha mindre konsekvens (ref. tabell 3.4-2) for planområdets ytre miljø. Materielle verdier: Det vurderes at det vil være svært stor konsekvens (ref. tabell 3.4-2) for materielle verdier i planområdet gitt en hendelse med farlig gods i nærheten av planområdet. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 1 2 3 4 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X 2017-01-18 Side 20 av 20