Barnehage- og utdanningsavdelingen. Tilsynsrapport SKOLENES ORDENSREGLEMENT. Nittedal kommune Li skole

Barnehage- og utdanningsavdelingen Tilsynsrapport SKOLENES ORDENSREGLEMENT Nittedal kommune Li skole

Innhold 1. Tema for tilsynet skolenes ordensreglement side 3 2. Gjennomføring av tilsynet side 3 3. Kontrollområde for tilsynet side 5 3.1.Forsvarlig system i forbindelse med skolenes ordensreglement side 5 3.2.Utarbeidelse av ordensreglementet side 7 3.3.Innholdet i ordensreglementet side 11 3.4.Bortvisning side 18 4. Oppsummering side 24 5. Oppfølging av tilsynet side 25 Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon side 26 Vedlegg 2: Egenvurderingsskjema side 27 2

1. Tema for tilsynet skolenes ordensreglement Formålet med tilsynet Tilsyn skal gjøre kommunen og skolene bedre rustet til å etterleve det styringsgrunnlag som foreligger. I opplæringssektoren vil det si å bidra til at skoleeier og skolene etterlever opplæringsloven med forskrifter. Hovedformålet med dette tilsynet er å sikre at utarbeidelsen og innholdet i skolens ordensreglement, samt skolens praksis, er i samsvar med kravene i opplæringsloven med forskrifter. I dette tilsynet har det vært fokus på kommunens forsvarlige system i forbindelse med skolens ordensreglement, utarbeidelsen av og innholdet i ordensreglementet. 2. Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med at kommunene og fylkeskommunene oppfyller de pliktene de er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven kapittel 1-16 (kommunepliktene). Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, inkludert kommunens redegjørelse og utfylte egenvurderingsskjemaer fra kommunen og rektor. Innholdet i egenvurderingsskjemaene er knyttet opp til hele kontrollområdet for tilsynet. Svarene skal gis som JA eller NEI, ha begrunnelse og henvise til dokumentasjon eller redegjørelse som er vedlagt. Lesehjelp til tilsynsrapporten Hvert av kapitlene 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4 har følgende inndeling: Rettslige krav Dokumentasjon og vurdering Fylkesmannens konklusjon Under Dokumentasjon og vurdering er det satt opp overskrifter formulert som spørsmål. Spørsmålene avspeiler de rettslige kravene, og Fylkesmannen konkluderer i hvert av spørsmålene med hvorvidt kommunen/skolen oppfyller de rettslige kravene eller ikke. Dersom svaret er nei, fremkommer dette som korreksjonspunkt under Fylkesmannens konklusjon. I tilsynsrapportens kapittel 4, Oppsummering, er det en oppsummering av alle lovbrudd og tilhørende korreksjonspunkt. Når egenvurderingsskjemaene omtales i denne tilsynsrapporten, har Fylkesmannen benyttet forkortelsen EVS. Når begrepet ordensreglement benyttes uten nærmere spesifisering, menes Nittedal kommunen ordensreglement med Li skoles lokale konkretiseringer. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med krav om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra Nittedal kommune og Li skole, datert 20. januar 2014 Dokumentasjon og redegjørelse fra Nittedal kommune og Li skole, datert 5. februar 2014 Forhåndsvarsel om pålegg og foreløpig rapport, datert 11. april 2014 Frist for tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport: 12. mai 2014 3

Tilbakemelding fra Nittedal kommune 13. mai 2014 Tilsynsrapport, datert 2. juli 2014 Frist for Nittedal kommune til å sende Fylkesmannen redegjørelse/dokumentasjon og erklæring om at retting er utført er satt til 1. oktober 2014 Nittedal kommune har i brev av 13. mai 2014 gitt tilbakemelding på den foreløpige rapporten. Etter kommunens syn har Fylkesmannen stilt meget høye krav til utforming av ordensreglement og rutiner i tråd med opplæringsloven. Kommunen mener derfor det er et sentralt spørsmål om det stilles for strenge krav, og har kommet med flere kommentarer til Fylkesmannens korreksjonspunkter. Kommunens kommentarer er lagt inn og vurdert av Fylkesmannen under de aktuelle kontrollspørsmålene i kapitlene 3.1 til 3.4. 4

3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forsvarlig system i forbindelse med skolenes ordensreglement Etter opplæringsloven 13-10 første ledd er det kommunen som skoleeier som har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. I 13-10 andre ledd stilles det krav til skoleeier om å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Dermed skal også kravene til skolenes ordensreglement ivaretas gjennom et forsvarlig internkontrollsystem. 3.1.1 Rettslige krav Opplæringsloven 13-10 andre ledd: Kommunen [ ] skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen [ ] skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-4. Systemkravet innebærer et krav til skoleeier om aktiv, planmessig og kontinuerlig styring slik at kravene i opplæringsloven med tilhørende forskrifter til enhver tid oppfylles. Dette forutsetter regelmessige rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom skoleeiers administrasjon og underliggende virksomheter. Med rutiner menes angivelse av hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje. Det er en forutsetning at systemet/rutinene kan dokumenteres skriftlig, og er implementert i organisasjonen. For å oppfylle kravene til et forsvarlig system må kommunen kunne dokumentere at det foreligger rutiner som sikrer: - at alle i organisasjonen som har oppgaver knyttet til ordensreglementet har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante for dem - at det foreligger rutiner som sikrer at kommunen får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer/om praksis på skolene - at det foreligger rutiner for at denne informasjonen blir vurdert i forhold til lovkravene - at det foreligger rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene Delegering Kommunen har anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet til den enkelte virksomhetsleder, men ansvaret kan ikke delegeres. Skoleeier må kunne dokumentere at en eventuell delegering er gjort på en formelt riktig og forsvarlig måte, og det må være tydelig hvilken myndighet som er delegert. Dersom skoleeier delegerer myndighet til å fatte enkeltvedtak, må dette komme tydelig fram i delegasjonsreglementet. 5

3.1.2 Dokumentasjon og vurdering Fylkesmannen har bedt om å få en redegjørelse og dokumentasjon på kommunens forsvarlige system for å sikre at skolenes ordensreglement og skolenes praksis er i tråd med opplæringsloven. Nittedal kommune har i sin redegjørelse om kommunens forsvarlige system, vist til at kommunen har utarbeidet et system, Nittedal kommunes system for oppfølging av kvaliteten i skolene (NOK). Kommunen har opplyst at hver skole med jevne mellomrom får i oppgave å gå igjennom dokumentet og besvare spørsmål knyttet til aktuelle paragrafer i lovverket. Dokumentet NOK inneholder sjekklister med oversikt over hvilke temaer som skal sjekkes, lovhenvisninger, sjekkpunkt/kommunens praksis, lenker til kommunale dokumenter/skriftlige rutiner, hvem som er ansvarlig, dato for signering av ansvarlig og konkrete spørsmål. Kommunen har videre opplyst at de går igjennom svarene fra skolene, oppsummerer og gir en tilbakemelding til rektorene i møter, eventuelt direkte med den enkelte rektor. Fylkesmannen har mottatt dokumentet NOK som ble sendt ut for skoleåret 2010/2011 og dokumentet NOK som ble sendt ut for skoleåret 2012/2013. Kommunen har informert om at dokumentet NOK blir sendt ut ca annet hvert år. Fylkesmannen har også mottatt et dokument med oppsummering av tilbakemeldingene av NOK skoleåret 2010/2011. I tillegg er det mottatt dokumentasjon på at kommunen har avholdt oppfølgingsmøte med rektorene i etterkant av gjennomføringen av NOK skoleåret 2010/2011, hvor temaet har vært de avvik som har kommet frem gjennom sjekklisten. Fylkesmannen ser at kommunen har oppsummert dokumentet NOK skoleåret 2010/2011, og at avvik er tatt inn i sjekklisten for NOK skoleåret 2012/2013. Fylkesmannen viser bl.a. til at det er tatt inn et eget sjekkpunkt om elever og foresatte er informert om ordensreglementet. Fylkesmannen savner en oversikt som viser at kommunen har satt av faste møter for oppfølging av avvik fra sjekklisten. Fylkesmannen har likevel, ut fra de dokumentene som er oversendt om oppfølging av dokumentet NOK 2010/2011, kommet frem til at kommunen har sannsynliggjort at det foreligger rutiner på at avvik følges opp. I kommunens reglement for delegering fremkommer det at myndighet etter opplæringsloven er videredelegert til enhetslederne ved skolene. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av det ovennevnte at Nittedal kommune har dokumentert at kommunen har et forsvarlig system. 3.1.3 Fylkesmannens konklusjon Nittedal kommune har dokumentert at kommunen har et forsvarlig system for å sikre at skolenes ordensreglement og skolenes praksis er i tråd med opplæringsloven, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. 6

3.2 Utarbeidelse av ordensreglementet 3.2.1 Rettslige krav Opplæringsloven 2-9 Ordensreglement og liknande Første ledd: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller annan måte. Reglementet skal innehalde regler om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Andre ledd: Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i 38 første ledd bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Tredje ledd: Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Fjerde ledd: Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna bortvising, skal elevene ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Kommunen har plikt til å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for hver skole. Det er ikke nødvendig at kommunestyret selv vedtar ordensreglementet. Myndighet til å fastsette ordensreglementet kan delegeres på vanlig måte i kommunen. Kommunen kan også velge å vedta en forskrift om ordensreglement som er felles for alle skolene. En annen mulighet er at kommunen fastsetter noen fellesregler for alle skolene, og at den enkelte skole deretter gir utfyllende forskrifter om de øvrige delene av ordensreglementet. Ordensreglementet er en forskrift etter forvaltningsloven 2. En forskrift er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer, jf. 2 første ledd bokstav c. Ved utarbeidelsen av forskriften skal berørte institusjoner og organisasjoner gis anledning til å uttale seg før forskriften vedtas, endres eller oppheves, jf. fvl. 37. For skolen betyr dette at samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd, foreldreråd og de ansattes organisasjoner ved skolen må høres. Dersom det er samarbeidsutvalget som vedtar forskriften, må de øvrige organene høres. Forskriften må også oppfylle formkravene i fvl. 38. Dette betyr at forskriften må inneholde en uttrykkelig henvisning til forskriftens hjemmel, og opplyse om hvem som har vedtatt forskriften. Forskriften må også betegnes som forskrift. Forskrift om ordensreglement er unntatt kravet om kunngjøring i Norsk Lovtidend etter fvl. 38 første ledd bokstav c, men må etter opplæringsloven gjøres kjent for elevene og foreldrene. 3.2.2 Dokumentasjon og vurdering Har kommunen gitt forskifter om ordensreglement? Kommunen har i EVS svart at kommunen vedtok forskrift om ordensreglement i kommunestyret 12. desember 2011. Kommunen har oversendt ordensreglementet, som gjelder for alle grunnskolene i Nittedal kommune. I kommunens ordensreglement 6, er det delegert til skolene i Nittedal å utarbeide egne retningslinjer for trivsel, orden og oppførsel. Det fremkommer videre av kommunens ordensreglement, at ordensreglementet er det overordnede reglementet, og at ingen lokale retningslinjer vil kunne fravike dens bestemmelser. 7

Kommunen har også oversendt Li skoles ordensreglement. Skolen har lagt til sine egne lokale konkretiseringer i kommunens reglement. Fylkesmannen vil bemerke at det i skolens ordensreglement ikke fremkommer at kommunens ordensreglement er det overordnede reglementet, og at skolens lokale retningslinjer ikke kan fravike kommunens bestemmelser. Fylkesmannen konkluderer med at kommunen har gitt forskrift om ordensreglement. Fylkesmannen vil for øvrig bemerke: Det fremkommer av 2 i ordensreglementet at reglementet omfatter alle grunnskoler i Nittedal kommune. Det fremkommer videre at reglementet også gjelder skolefritidsordningene og leksehjelp i regi av kommunen. Fylkesmannen viser til rettslige krav under punkt 3.3.1. Ordensreglementet kan inneholde regler som regulerer atferd utenfor skolen så lenge det dreier seg om forhold som har direkte sammenheng med skolegangen. Fylkesmannen anser at leksehjelp faller inn under dette. Skolefritidsordningene faller imidlertid utenfor ordensreglementets virkeområde. Er forvaltningslovens krav til forskrifter fulgt? Kommunen har i EVS svart at kravene etter forvaltningsloven 37 er fulgt, og viser til at ordensreglementet har vært sendt på høring til de aktuelle instanser. Kommunen har videre i EVS svart at ordensreglementet oppfyller kravene etter forvaltningsloven 38, og at ordensreglementet viser til både hjemmel og forvaltningsorganet som har gitt forskriften. Verken kommunen eller skolen har kommentert om skolens ordensreglement oppfyller kravene etter forvaltningsloven 37 og 38. Kommunens forskrift om ordensreglement er omtalt som forskrift og det er opplyst at den er vedtatt i kommunestyret 12. desember 2011. Videre fremkommer det at ordensreglementet trådte i kraft 20. januar 2012. Kommunens ordensreglement inneholder henvisning til selve opplæringsloven, men inneholder ikke en utrykkelig henvisning til hjemmelen i opplæringsloven 2-9. Kommunen har opplyst at ordensreglementet har vært ute på høring, og har som dokumentasjon vedlagt saksdokument ordensreglement for skolen av 05. desember 2011 og saksprotokoll av 12. desember 2011. Fylkesmannen kan ikke se av vedlagte dokumenter at det foreligger en fullstendig oversikt over hvem dokumentet ble sendt på høring til. Fylkesmannen ser imidlertid at det i møteinnkalling til komité for oppvekst og utdanning av 07. november 2011 sak 15/11, som ligger på kommunen sine nettsider, foreligger en oversikt over hvem reglementet er sendt på høring til. Det fremkommer ikke av oversikten at samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg og elevråd er gitt anledning til å uttale seg. Fylkesmannen kan på bakgrunn av dette ikke se at kommunens ordensreglement oppfyller forvaltningslovens krav til forskrifter. Li skole har tatt i bruk kommunens ordensreglement og supplert reglementet med sine egne lokale konkretiseringer. Skolens ordensreglement er ikke påført skolens navn, men er påført lokale konkretiseringer 16.08.13. I kommunens ordensreglement fremkommer det at skolene skal utarbeide sine egne retningslinjer for trivsel, orden og oppførsel, og at skolens rådsorgan skal være delaktig i utarbeidelsen. Fylkesmannen kan ikke se at det fremkommer av skolens ordensreglement hvem som har vedtatt de lokale konkretiseringene. Fylkesmannen er heller ikke kjent med om de lokale konkretiseringene har vært ute på høring blant elever, foresatte og skolens ansatte. Fylkesmannen viser også til at siden skolen har supplert kommunens ordensreglement, følger kommunens feil ved forskriften med, herunder manglende henvisning til opplæringsloven 2-9. 8

Fylkesmannen kan på bakgrunn av dette ikke se at skolens ordensreglement oppfyller forvaltningslovens krav til forskrifter. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at ordensreglementet ikke oppfyller forvaltningslovens krav til forskrifter. Nittedal kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport Kommunen er i sin tilbakemelding enig i at kommunens ordensreglement ikke inneholder hjemmelhenvisning til opplæringsloven 2-9. Kommunen stiller imidlertid spørsmål ved om det kan anses som et lovbrudd at ordensreglementet ikke inneholder en utrykkelig henvisning. Formålet med forvaltningsloven 38 første ledd bokstav a er å gjøre det klart hvilket formelt grunnlag forskriften har. Etter kommunens syn er dette klart uten henvisning til opplæringsloven 2-9, men dersom Fylkesmannen fastholder det motsatte vil forskriften endres på dette punkt. Kommunen antar at dersom hjemmelhenvisning presiseres til 2-9, samtidig som Li skoles navn tilføyes, vil det kunne være tilstrekkelig retting slik at ordensreglementet oppfyller forvaltningslovens formkrav til forskrift jf. forvaltningsloven 38. Kommunen har videre i sin tilbakemelding lagt ved dokumentasjon på hvilke instanser kommunens ordensreglement har vært ute på høring til. Når det gjelder Li skoles ordensreglement opplyser kommunen at de lokale konkretiseringene kun har vært drøftet i personalgruppen. Kommunen mener det må anses åpenbart unødvendig å sende forhåndsvarsel/høring om de to bestemmelsene som gjelder særskilt for Li skole, og at manglende høring ikke kan medføre at de to bestemmelsene må anses som ugyldig. Kommunen mener at forskriften i hvert fall ikke kan anses ugyldig av de grunner Fylkesmannen har påpekt. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen viser til at det fremkommer klart av forvaltningsloven 38 første ledd bokstav a at det skal foreligge en utrykkelig henvisning til hjemmelen. Loven åpner ikke for unntak fra dette. Fylkesmannen bemerker at det ikke er nok å påføre Li skoles navn på skolens ordensreglement, men at det må fremkomme hvem ved skolen som har vedtatt de lokale konkretiseringene. Ut fra kommunens tilbakemelding og dokumentasjon om hvem kommunens ordensreglement har vært ute på høring til, anser Fylkesmannen det for tilstrekkelig dokumentert at alle berørte parter har blitt gitt anledning til å uttale seg om kommunens ordensreglement. Når det gjelder kommunens tilbakemeldinger om at skolens lokale konkretiseringer ikke har vært på høring, viser Fylkesmannen til at berørte institusjoner og organisasjoner skal gis anledning til å uttale seg før forskriften vedtas, endres eller oppheves. Etter forvaltningsloven 37 fjerde ledd bokstav c kan det gjøres unntak fra forhåndsvarslingen dersom det må anses åpenbart unødvendig. Unntaket er imidlertid en streng unntaksregel. Fylkesmannen viser til at skolens lokale konkretiseringer er av en slik art at de berører elevene direkte, og at de kan sanksjoneres. Fylkesmannen mener derfor det ikke er åpenbart unødvendig for de berørte parter å få uttale seg, og at skolens konkretiseringer skulle vært sendt ut på høring til berørte parter, før det ble vedtatt. Til kommunens kommentar om at forskriften uansett ikke kan anses ugyldig, vil Fylkesmannen bemerke at temaet for tilsynet er utarbeidelsen av og innholdet i ordensreglementet etter opplæringsloven. Det ligger ikke innenfor tilsynet å foreta en vurdering av om manglende oppfyllelse av formkrav ved utarbeidelse av forskriften fører til ugyldighet. Fylkesmannen bemerker samtidig at uavhengig av om Fylkesmannen hadde foretatt etter en vurdering av om forskriften var gyldig, til tross for manglende oppfyllelse av formkravene, ville ikke dette 9

endret Fylkesmannens korreksjonspunkt på at ordensreglementet ikke oppfyller forvaltningslovens formkrav til forskrift. Fylkesmannen kan ikke se at kommunens tilbakemeldinger inneholder opplysninger som gir grunnlag for å endre Fylkesmannens konklusjon. Fylkesmannen opprettholder derfor korreksjonspunktet. Er ordensreglementet gjort kjent for elevene, og er ordensreglementet gjort kjent for foreldrene? Det følger av opplæringsloven 2-9 andre ledd at ordensreglementet skal gjøres kjent for både elevene og foreldrene. Rektor ved Li skole har i EVS svart at elevene gjøres kjent med ordensreglementet ved at det gjennomgås av kontaktlærer første skoledag. Rektor har som dokumentasjon vist til Li skoles terminliste 2013-2014. Fylkesmannen anser det som dokumentert at ordensreglementet gjøres kjent for elevene. Rektor opplyser videre i EVS at foreldre gjøres kjent med reglementet på første foreldremøte på høsten. Rektor opplyser videre at foreldre på 8. trinn får utdelt ordensreglementet og må levere svarslipp med bekreftelse på at ordensreglementet er lest. I tillegg må foreldrene på 9. og 10. trinn kvittere på its learning at de har lest ordensreglementet som ligger der. Rektor har som dokumentasjon vist til Li skoles terminliste 2013-2014, samt kopi av en signert svarslipp. Fylkesmannen anser det som dokumentert at ordensreglementet gjøres kjent for foreldrene. På bakgrunn av det ovennevnte konkluderer Fylkesmannen med at elever og foreldre er gjort kjent med ordensreglementet. 3.2.3 Fylkesmannens konklusjon Nittedal kommune Li skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder utarbeidelse av ordensreglementet, jf. opplæringsloven 2-9. Nittedal kommune må i denne forbindelse se til at: a) Forvaltningslovens krav til forskrifter blir fulgt ved utarbeidelsen av ordensreglementet 10

3.3 Innholdet i ordensreglementet 3.3.1 Rettslige krav Opplæringsloven 2-9 Ordensreglement og liknande Første ledd: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde regler om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Ordensreglementet skal inneholde regler om rettighetene og pliktene til elevene så langt de ikke er fastsatt i lov eller på annen måte. Reglementet skal inneholde regler om atferd, regler om hvilke tiltak som skal brukes mot elever som bryter reglementet (sanksjoner, refsing) og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler). Ordensreglementet skal inneholde regler om elevenes atferd på skolen. Ordensreglementet kan også inneholde regler som regulerer atferd utenfor skolen, så lenge det dreier seg om forhold som har direkte sammenheng med skolegangen. Dette kan for eksempel være på skoleveien, og på turer eller arrangementer i skolens regi. Elevenes fritid og skolefritidsordningen kan derimot ikke være en del av ordensreglementets virkeområde. Opplæringslovens 2-9 sier ikke noe om hvilken atferd som skal reguleres. Det følger imidlertid av forskrift til opplæringsloven 3-5 at grunnlaget for vurdering av orden og atferd/oppførsel er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med skolens ordensreglement. Dette betyr at ordensreglementet må være egnet til å brukes som vurderingsgrunnlag i orden og oppførsel. For at reglementet skal være egnet til dette må det i reguleringen av orden og oppførsel være mulig for elevene å forstå hva som er ønsket/uønsket orden, og hva som er ønsket/uønsket oppførsel. Innholdet i ordensreglementet bør også relateres til opplæringsloven kapittel 9a. Etter opplæringsloven 9a-1 har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ordensreglementet er et viktig redskap for å oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Reaksjoner ved brudd på ordensreglementet 2-9 tredje ledd: Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Det følger av opplæringsloven 2-9 at fysisk refsing eller annen krenkende behandling ikke må benyttes. Utover dette er det ikke angitt hvilke sanksjoner som kan benyttes dersom eleven bryter ordensreglementet. Skolen kan ikke benytte andre refsingstiltak enn de som er tatt med i ordensreglementet. Tiltak som er begrunnet i undervisnings- eller ordensforhold, trenger derimot ikke være en del av ordensreglementet. En reaksjon på brudd på ordensreglementet er et refsingstiltak når hensikten med tiltaket er å straffe eleven. Refsingstiltaket må også stå i rimelig forhold til det aktuelle bruddet på reglementet. Det er videre bare de elevene som har gjort seg skyldig i brudd på ordensreglementet som kan refses/straffes. Det er derfor ikke tillatt med kollektiv avstraffelse, det vil si straff for en hel gruppe for handlinger begått av enkelte elever i gruppen. 11

Elevens rett til å forklare seg muntlig før avgjørelse om refsing 2-9 fjerde ledd: Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna bortvising, skal elevene ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Før det blir tatt avgjørelse om refsing, blant annet om bortvisning, skal eleven få mulighet til å uttale seg for den som skal ta avgjørelsen om refsing. Eleven har en rett til å uttale seg, og denne retten gjelder i forhold til alle typer refsingstiltak. Eleven skal også få uttale seg direkte til den som skal ta avgjørelsen om refsing. Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel Forskrift til opplæringsloven 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Første ledd: Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen. Andre ledd: Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Tredje ledd: Grunnlaget for vurdering i åtferd er korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. Etter forskrift til opplæringsloven 3-5 er grunnlaget for vurdering av orden og atferd/oppførsel knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med skolens ordensreglement. Dette betyr at det ved vurdering i orden og oppførsel ikke er anledning til å vurdere ut fra andre vurderingsgrunnlag enn det som fremkommer i ordensreglementet. Forskriftens 3-5 andre og tredje ledd gir rammer for hva som kan trekkes inn i vurderingen av henholdsvis orden og oppførsel. Det følger av 3-5 andre ledd at grunnlaget for vurdering i orden er knyttet til om eleven stiller forberedt til opplæringen, og hvordan elevens arbeidsvaner og arbeidsinnsats er. Ved denne vurderingen er det sammenhengen med opplæringen og gjennomføringen av den som er det vesentlige. Denne vurderingen har i liten grad sammenheng med hvordan eleven oppfører seg mot andre. Det følger av 3-5 tredje ledd at grunnlaget for vurdering av elevens oppførsel er knyttet til hvordan eleven oppfører seg overfor medelever, lærere og andre ansatte i og utenfor opplæringen. Det heter videre at dette blant annet innbærer om eleven tar hensyn og viser respekt for andre. Vurderingen i oppførsel er ikke bare knyttet til det som skjer i opplæringen, men også det som skjer på arenaer tilknyttet skolens virksomhet. Skolens ordensreglement må være utformet slik at det er klart for elever hvilke regler som omhandler orden, og hvilke som omhandler oppførsel. Det vises i denne sammenheng til forskriftens 3-1 fjerde ledd hvor det heter at det skal være kjent for eleven hva som er grunnlaget for vurdering, og hva som blir vektlagt i vurdering i orden og oppførsel. Vurdering i orden og oppførsel skal gis i hele opplæringsløpet, jf. forskriftens 3-15. På barnetrinnet skal vurderingen gis uten karakter. På ungdomstrinnet skal det gis vurdering både med og uten karakter. 12

3.3.2 Dokumentasjon og vurdering Inneholder ordensreglementet regler om hvilke tiltak som kan benyttes mot elever som bryter reglementet? Både kommunen og rektor svarer ja i EVS på spørsmål om ordensreglementet inneholder regler om hvilke tiltak som kan benyttes ved brudd på reglementet. Begge viser til kapittel 3 i ordensreglementet. Fylkesmannen ser at ordensreglementets 8 inneholder oversikt over tiltak ved brudd på reglementet. Fylkesmannen har også merket seg at det i kapittel 4 er omtalt mulige tiltak ved brudd på ordensreglementet. Fylkesmannen ser at det i 7 i ordensreglementet står følgende: Det skal kun ilegges tiltak og sanksjoner med hjemmel i lov eller dette reglementet. Hvis særlige forhold tilsier det, kan også sanksjoner av mindre inngripende art ilegges. Fylkesmannen påpeker at denne formuleringen åpner for å benytte tiltak og sanksjoner som ikke går frem av ordensreglementet. Opplæringslovens 2-9 krever at tiltak, som kan brukes mot elever som bryter reglementet, skal gå klart frem av ordensreglementet. Fylkesmannen understreker at refsingstiltak som ikke fremgår av ordensreglementet ikke kan benyttes. Fylkesmannen vurderer derfor at det ikke fremgår klart av reglementet hvilke tiltak som kan benyttes mot elever som bryter ordensreglementet. Fylkesmannen har for øvrig følgende bemerkninger: Ordensreglementet 12, omtaler at beslaglagt telefon skal hentes av foreldre. Fritiden til elevene er utenfor rammene av hva ordensreglementet kan regulere. Fylkesmannen vurderer derfor at skolen ikke kan beholde mobiltelefoner utover skoletiden. Ordensreglementet 7 opplyser at tiltak og sanksjoner med hjemmel i ordensreglementet ikke er å anse som straff. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at avgjørelse om refsing har som hensikt å frata eleven et gode eller påføre eleven et onde er å anse som straff. Som eksempel kan nevnes bortvisning. Ordensreglementet 8 punkt 11 gir skolene mulighet til å benytte nedsatt karakter i orden eller oppførsel som en straffereaksjon. I kapittel 4 er det videre redegjort for konkrete situasjoner hvor nedsatt karakter i orden og oppførsel kan benyttes som straff. Fylkesmannen ser at reglementet åpner for at den samme hendelsen kan straffes to ganger. Dette gjelder 13 og 17. Fylkesmannen vil understreke at dobbel straff ikke skal forekomme. Fylkesmannen minner om at det er forskjell på nedsatt karakter som en straffereaksjon og nedsatt karakter som vurdering av orden og oppførsel. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at ordensreglementet ikke i tilstrekkelig grad inneholder regler om hvilke tiltak som kan benyttes mot elever som bryter ordensreglementet. Nittedal kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport Kommunen har i sin tilbakemelding pekt på at formuleringen hvis særlige forhold tilsier det, kan også sanksjoner av mindre inngripende art ilegges innebærer at skolene kan vurdere mindre inngripende tiltak enn de refsingstiltakene som er beskrevet i reglementet, men at skolen ikke kan gå utover rammene i ordensreglementet. Kommunen har videre i sin tilbakemelding henvist til at de i sitt ordensreglement har villet understreke at refsingstiltakene i ordensreglementet ikke kan sidestilles med den grunnfestede definisjonen på straff, som er at staten påfører en lovovertreder et onde på 13

grunn av en lovovertredelse med den hensikt at det skal føles som et onde. Kommunen viser til at refsingstiltak etter opplæringsloven ikke er av såkalt pønal karakter, og at det må skilles mellom refsingstiltak etter opplæringsloven og straffbare forhold som blir behandlet i rettsvesenet. Kommunen viser videre til at refsingstiltak med hjemmel i opplæringsloven ikke er å anse som en straffeanklage etter den europeiske menneskerettskonvensjonen. Nittedal kommune opplyser at de er kjent med innholdet i rundskriv Udir-1-2010 hvor det er gitt merknad til forskrift til oppl. 3-5. Etter kommunes vurdering er det uheldig og objektivt sett feil å benytte betegnelsen straffereaksjon, dersom man med det mener straff slik lovgiver har definert dette. Nedsatt karakter i orden og oppførsel er ikke straff, men derimot utelukkende skolens vurdering/bedømmelse av elevens opptreden. Fylkesmannens vurdering Som nevnt under rettslige krav kan skolen ikke benytte andre refsingstiltak enn de som er tatt med i ordensreglementet. Dette innebærer at det heller ikke kan benyttes mindre inngripende refsingstiltak dersom disse ikke er hjemlet i ordensreglementet. Unntaket fra dette er tiltak som er begrunnet i undervisnings- eller ordensforhold. Kommunen har kommentert Fylkesmannens bruk av begrepet straff. Fylkesmannen vil bemerke at det ved regler om tiltak mot uønsket adferd, må skilles mellom tiltak som er begrunnet i refsing av uønsket adferd og tiltak begrunnet i ordens- og opplæringsmessige hensyn. Et refsingstiltak er et tiltak mot uønsket adferd som må være regulert i ordensreglementet. Hensikten med refsingstiltaket er å straffe eleven for dens adferd. Fylkesmannen er enig i at det er forskjell på refsingstiltak etter opplæringsloven og straffbare forhold etter for eksempel straffeloven. Fylkesmannen er imidlertid ikke enig i at refsingstiltak etter opplæringsloven ikke er av såkalt pønal karakter. Fylkesmannen viser til NOU 1995:18 hvor det fremkommer følgende: Refsingstiltak i skolesamfunnet har paralleller til de strafferettslige reaksjonene en møter ellers i samfunnet. I strafferetten er straffen blitt karakterisert som «et onde som påføres lovovertrederen i den hensikt at det skal føles som et onde». En lignende definisjon vil være nærliggende å gi et refsingstiltak. Når det gjelder kommunens henvisning til at refsingstiltakene ikke kan anses som en straffeanklage etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, viser Fylkesmannen til redegjørelsen ovenfor. Etter Nittedal kommunes vurdering er karakter i orden og oppførsel ikke straff, men derimot utelukkende skolens vurdering/bedømmelse av elevens opptreden. Fylkesmannen viser her rundskriv Udir-1-2010 hvor det heter: Dersom ordensreglementet inneholder nedsatt karakter i orden eller oppførsel som en av sanksjonene som kan brukes når elevers atferd er rettsstridig etter ordensreglementet, kan skolen sette ned karakteren i orden eller oppførsel som en straffereaksjon. På denne bakgrunn mener Fylkesmannen at det er utformingen av skolens ordensreglement som avgjør om nedsatt karakter kan benyttes som straffereaksjon, eller om karakter i orden og oppførsel utelukkende er skolens vurdering av eleven. I Nittedal kommunes ordensreglement 8 punkt 11 er nedsatt karakter i orden og oppførsel tatt inn under overskriften Oversikt over sanksjoner. Etter Fylkesmannens vurdering åpner dette for å benytte nedsatt karakter i orden eller oppførsel som en straffereaksjon. Fylkesmannen kan ikke se at kommunens tilbakemeldinger inneholder opplysninger som gir grunnlag for å endre Fylkesmannens konklusjon. Fylkesmannen opprettholder derfor korreksjonspunktet. 14

Inneholder ordensreglementet regler om fremgangsmåten ved behandling av saker om brudd på reglementet? Både kommunen og rektor har svart ja på spørsmålet om ordensreglementet inneholder regler om fremgangsmåten ved behandling av brudd på reglementet. Begge viser til kapittel 6 i ordensreglementet. Fylkesmannen ser at kapittel 6 Saksbehandling, som består av 19 og 20, inneholder saksbehandlingsregler. Fylkesmannen vil bemerke at det i 19 Generelt, som viser til forvaltningsloven, mangler en beskrivelse av hvordan forvaltningsloven påvirker ordensreglementet. Det kan ikke forventes at elever i grunnskolen skal ha kjennskap til innholdet i ulike lovbestemmelser. En generell henvisning til forvaltningsloven gir derfor ikke nok informasjon. Fylkesmannen konkluderer likevel med at ordensreglementet inneholder regler om fremgangsmåten ved behandling av saker om brudd på reglementet. Har elevene anledning til å forklare seg muntlig før det blir tatt avgjørelse om refsing, og til den som skal ta avgjørelsen? Rektor har i EVS svart ja på spørsmålet om elevene får uttale seg før det blir tatt avgjørelse om refsing. Rektor har vist til forhåndsvarsel og vedtak på tre bortvisningssaker. Fylkesmannen ser at det i dokumentet prosedyrer ved bortvisning av elev fra undervisningen, er omtalt at eleven skal ha mulighet til å forklare seg til rektor før vedtak om bortvisning fattes. Vedlagte vedtak om bortvisning bekrefter at elevene har fått mulighet til å uttale seg til rektor før vedtaket om bortvisning har blitt fattet. Fylkesmannen ser videre at det fremkommer av ordensreglementet 20 at eleven skal ha rett til å fremme sin forklaring, ved alvorlige sanksjonstiltak. Det kommer imidlertid ikke frem av reglementet hvem elevene gis anledning til å uttale seg til. Videre er retten til å uttale seg muntlig før refsingstiltak kun knyttet til alvorlige sanksjoner. Fylkesmannen vil påpeke at eleven, ved alle refsingstiltak, skal få mulighet til å forklare seg muntlig til den som skal ta avgjørelsen om refsing. Elevens rett til å uttale seg før refsingstiltak kan praktiseres ulikt ettersom det dreier seg om mer eller mindre alvorlige refsingstiltak. Ved mindre alvorlige tilfeller kan dette gjøres gjennom den utveksling av synspunkter og påstander som vanligvis går foran en irettesetting. Hovedprinsippet om at eleven skal få mulighet til å forklare seg skal likevel ivaretas ved alle typer refsingstiltak. Fylkesmannen vurderer at det ikke er dokumentert at elevene får anledning til å forklare seg muntlig, før alle avgjørelser om refsing. Det er heller ikke dokumentert at elevene får uttale seg til den som skal ta avgjørelsen om refsing. Fylkesmannen konkluderer med at det ikke er sannsynliggjort at elevene får anledning til å forklare seg muntlig, til den som skal ta avgjørelsen, før det blir tatt avgjørelse om refsing. Nittedal kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport Nittedal kommune er enig i at kommunens ordensreglement 20 fjerde ledd kan misforstås og vurderer å sløyfe bestemmelsen. Kommunen har ikke ment å begrense elevens mulighet til å forklare seg muntlig til den som skal ta avgjørelsen, jf. oppl. 2-9 fjerde ledd. Fylkesmannens vurdering Korreksjonspunktet opprettholdes. 15

Er ordensreglementet grunnlaget for vurdering av elevenes orden og oppførsel? Både kommunen og rektor svarer i EVS ja på spørsmål om ordensreglementet er egnet som grunnlag for vurdering av elevenes orden og oppførsel. Kommunen opplyser at ingen skoler har meldt behov for endring. Rektor opplyser at lærerne bruker ordensreglementet i det daglige arbeidet ovenfor elevene. Ved vurdering i orden og oppførsel er det ikke anledning til å vurdere ut fra andre vurderingsgrunnlag enn det som fremkommer av ordensreglementet. Fylkesmannen har nedenfor konkludert med at skolens ordensreglement ikke er egnet som grunnlag for vurdering i orden og oppførsel. Det er derfor vanskelig for Fylkesmannen å se hvordan skolen faktisk gjennomfører vurdering i orden og oppførsel. Fylkesmannen har imidlertid ikke funnet at skolen benytter andre vurderingsgrunnlag enn ordensreglementet. Ut fra den dokumentasjon som foreligger konkluderer Fylkesmannen med at det er sannsynliggjort at ordensreglementet er det eneste grunnlaget for vurdering av orden og oppførsel. Er ordensreglementet egnet som grunnlag for vurdering av henholdsvis orden og oppførsel? Kommunens og rektors svar på spørsmål nr. 9 og 10 i EVS er lagt til grunn for Fylkesmannens vurdering av om ordensreglementet er egnet som grunnlaget for vurderingen av henholdsvis orden og oppførsel. Som tidligere nevnt må ordensreglementet, for å være egnet som vurderingsgrunnlag, være utformet slik at det klart hva som er ønsket/uønsket oppførsel. I tillegg må det være klart for elevene hvilke regler som omhandler orden og hvilke regler som omhandler oppførsel. Både kommunen og rektor har i EVS svart ja på spørsmålene om ordensreglementet er egnet som grunnlag for vurdering i henholdsvis orden og oppførsel. Kommunen opplyser at ingen skoler har meldt behov for endring. Rektor opplyser at ordensreglementet innholder momenter som skal ivareta vurderingen av elevens orden/oppførsel og at forskrift til opplæringsloven 3-5 brukes i tillegg. Fylkesmannen vil påpeke at forskriftens 3-5 ikke i seg selv er grunnlag for vurdering av orden og oppførsel. Det er ordensreglementet som er vurderingsgrunnlaget. Forskriftens 3-5 gir kun rammer for innholdet i ordensreglementet. Det må derfor gå frem av selve reglementet hvilke forhold skolen, innefor disse rammene, definerer til å gjelde henholdsvis orden og oppførsel. I ordensreglementet er det gitt regler for orden og oppførsel. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at ordensreglementet er utformet slik at det er tydelig hvilke regler som omhandler elevenes orden og hvilke regler som omhandler elevenes oppførsel. Fylkesmannen vurderer derfor at det ikke er klart for elevene hva som blir vektlagt ved vurdering av henholdsvis orden og oppførsel. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at ordensreglementet ikke er egnet som grunnlag for vurdering av henholdsvis orden og oppførsel. Nittedal kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport Kommunen viser til at rektorene i kommunen, uten unntak, mener at ordensreglementet er egnet som grunnlag for vurdering i henholdsvis orden og oppførsel. Kommunen opplyser at de er enig med Fylkesmannen i at det i ordensreglementet kan presiseres bedre hvilke regler som gjelder orden og hvilke som gjelder oppførsel. Kommunen mener imidlertid at å karakterisere den manglende presiseringen som lovbrudd, er å konkludere for strengt. 16

Fylkesmannens vurdering For å være egnet som vurderingsgrunnlag må skolens ordensreglement være utformet slik at det er klart for elevene hvilke regler som omhandler orden, og hvilke regler som omhandler oppførsel. Fylkesmannen kan ikke se at kommunens tilbakemeldinger inneholder opplysninger som gir grunnlag for å endre Fylkesmannens konklusjon. Fylkesmannen opprettholder derfor korreksjonspunktet. 3.3.3 Fylkesmannens konklusjon Nittedal kommune Li skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder innholdet i ordensreglementet, jf. opplæringsloven 2-9 første og fjerde ledd og forskrift til opplæringsloven 3-5 første, andre og tredje ledd. Nittedal kommune må i denne forbindelse se til at: a) Ordensreglementet inneholder regler om hvilke tiltak som kan benyttes mot elever som bryter ordensreglementet b) Elevene får anledning til å forklare seg muntlig, til den som skal ta avgjørelsen, før det blir tatt avgjørelse om refsing c) Ordensreglementet er egnet som grunnlag for vurdering av henholdsvis orden og oppførsel 17

3.4 Bortvisning 3.4.1 Rettslige krav Opplæringsloven 2-10 Bortvisning Første ledd: Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på årstrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på årstrinna 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen. Andre ledd: Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe eller- refsingstiltak. Foreldra til elevar på årstrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvisning for resten av dagen. Tredje ledd: Med mindre kommunen fastset noko anna, kan rektor bestemme at lærarane skal ha mynde til å ta avgjerd om bortvisning frå eiga undervisning for ei opplæringsøkt, avgrensa til to klokketimar. Bortvisning som reaksjon på brudd på ordensreglementet er særskilt regulert i 2-10. Bortvisning vil si at eleven tas ut av undervisningen for en periode, og dette innebærer ikke nødvendigvis at eleven vises bort fra skolen. Bortvisning kan bare benyttes når skolens ordensreglement gir adgang til å benytte denne reaksjonsformen, 2-10 er altså ikke en selvstendig hjemmel for bortvisning. Det følger av bestemmelsen at det er et vilkår for å benytte bortvisning at bruddet på ordensreglementet er alvorlig, eller at eleven har brutt reglementet flere ganger. Det er også et vilkår at skolen først har vurdert å bruke andre tiltak eller reaksjoner overfor eleven. En bortvisning kan gjelde for enkelttimer, resten av dagen eller én eller flere dager. For elever på første til syvende trinn kan bortvisning bare benyttes for enkelttimer eller for resten av dagen. Før bortvisning for resten av dagen, skal foresatte til elever på første til syvende trinn varsles. For elever på åttende til tiende trinn kan bortvisning benyttes i inntil tre dager. Det følger av andre ledd at det er rektor som skal ta avgjørelsen om bortvisning, og rektor må rådføre seg med lærerne til eleven først. Etter tredje ledd kan rektor bestemme at lærerne kan få myndighet til å ta avgjørelse om bortvisning fra egen undervising for en opplæringsøkt, avgrenset til to klokketimer. Som omtalt ovenfor følger det av 2-9 fjerde ledd at eleven skal få mulighet til å forklare seg for den som skal ta avgjørelsen om bortvisning. Bortvisning er den alvorligste reaksjonsformen skolen kan benytte overfor en elev som bryter ordensreglementet, og bør derfor bare brukes i unntakstilfeller. Bortvisning innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en avgrenset periode, jf. opplæringsloven 2-1. Vedtak om bortvisning En avgjørelse om bortvisning er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Det følger av forvaltningsloven 24 at enkeltvedtak skal begrunnes, og 25 stiller krav til begrunnelsens innhold. Begrunnelsen skal vise til de regler og de faktiske forhold som vedtaket bygger på. 18

Etter 28 og 29 kan enkeltvedtak klages på, med en klagefrist på tre uker. I underretningen om vedtaket skal det gis opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans, samt fremgangsmåten ved klage, jf. 27. Etter forvaltningsloven 42 er det mulighet for å be om utsatt iverksettelse av vedtaket. Denne muligheten skal det opplyses om i vedtaket, jf. 27 tredje ledd. 3.4.2 Dokumentasjon og vurdering Bortvisning kan bare benyttes dersom skolens ordensreglement gir adgang til å benytte denne reaksjonsformen. Det fremgår av ordensreglementet 8. pkt 10 at skolen kan vise bort elever. Bortvisning omtales også som mulig sanksjon i 11. Fylkesmannen ser at bortvisning er hjemlet i ordensreglementet. Er terskelen for bortvisning definert i ordensreglementet? Kommunen svarer nei på spørsmål i EVS om terskelen for bortvisning er definert i ordensreglementet. Kommunen viser til lov og forskrift på området og opplyser at kommunen har utarbeidet en egen prosedyre for dette området. Prosedyre ved bortvisning er lagt ved. Rektor svarer også nei på spørsmålet og viser til kommunens prosedyrebeskrivelse. Fylkesmannen ser at det i kommunens prosedyrebeskrivelse går frem at elever kan bortvises dersom regelbrudd er alvorlig, eller dersom eleven har brutt reglementet gjentatte ganger. Fylkesmannen bemerker at dersom ordensreglementet gir adgang til å benytte bortvisning, må imidlertid terskelen for bortvisning gå frem av selve ordensreglementet. Fylkesmannen ser videre at det i ordensreglementet 11 er presisert at mobbing og annen krenkende atferd kan føre til bortvisning. Etter Fylkesmannens vurdering er dette en terskel for bortvisning. Det går imidlertid også fram av ordensreglementet 8, oversikt over sanksjoner under punkt 10, at bortvisning i tråd med gjeldene regler kan benyttes som sanksjon. Etter Fylkesmannens vurdering er denne reglen for generell og det er derfor ikke gitt tilstrekkelig informasjon om terskelen for bortvisning. På denne bakgrunn konkluderer Fylkesmannen med at terskelen for bortvisning ikke er definert i ordensreglementet. Nittedal kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport Kommunen viser til at Fylkesmannen har påpekt at det i 11 er satt en terskel for bortvisning. Nittedal kommune mener at det også er satt en terskel i 13. Videre viser kommunen til at i følge lovverket er terskelen for bortvisning alvorlig brudd eller gjentatte brudd på ordensreglementet. I følge lovverket er det rektor som er gitt myndighet til å fatte vedtak etter rådføring med lærerne til eleven. Kommunen mener at det ikke er mulig å forutse alle typer brudd som kan føre til bortvisning, hvis de er alvorlige nok eller gjentas flere ganger. Loven har åpnet opp for at rektor skal utøve sin myndighet og skjønn. Det er derfor etter Nittedal kommunes vurdering behov for også å ha en mer generell formulering. Nittedal kommune stiller spørsmål ved hvor det er nedfelt at det skal angis en terskel for bortvisning i ordensreglementet. 19

Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen vil først besvare Nittedals kommunes spørsmål om hvor det er nedfelt at det skal angis en terskel for bortvisning i ordensreglementet. Fylkesmannen viser til at bortvisning bare kan benyttes når skolens ordensreglement gir adgang til å benytte denne reaksjonsformen. I Ot. prp nr.46 (1997-98) heter det følgende: Lovutkastet gir ikkje nokon sjølvstendig heimel for å vise bort, men gir kommunen heimel til å fastsetje ein slik regel i ordensreglementet for den enkelte skolen. Dersom kommunen meiner det er behov for ein slik bortvisingsregel, må han innarbeidast i ordensreglementet, med ei nærmare avgrensing av i kva tilfelle ein skal kunne bruke bortvising. Bakgrunnen for å kreve at terskelen for bortvisning går frem av ordensreglementet er både at skolen skal ha hjemmel for bortvisning og at elevene skal være kjent med og forstå hvilke hendelser som kan føre til bortvisning. Fylkesmannens mener at det i ordensreglementet 8 punkt 10, ikke er angitt noen terskel for bortvisning. Når det gjelder 13 vurderer Fylkesmannen at denne bestemmelsen heller ikke angir noen terskel. Bestemmelsen er generell og gir ikke informasjon om hvilke forhold ved bruk av internett som kan føre til bortvisning. Fylkesmannen kan ikke se at kommunens tilbakemeldinger inneholder opplysninger som gir grunnlag for å endre Fylkesmannens konklusjon. Fylkesmannen opprettholder derfor korreksjonspunktet. Er det etter ordensreglementet bare anledning til å bortvise elevene for opp til tre dager? Både kommunen og rektor har svart ja på spørsmål i EVS om det etter ordensreglementet bare er anledning til å bortvise eleven for tre dager. Kommunen viser til Prosedyre ved bortvisning og til lov og forskrift på området. Rektor viser både til gjeldene regler i dagens ordensreglement og til gammelt ordensreglement som gjaldt da bortvisningene fant sted (se nedenfor om skolens praksis). Fylkesmannen ser at det går frem av Prosedyre ved bortvisning at elever på ungdomstrinnet bare kan bortvises for inntil tre dager. Dette går imidlertid ikke frem av (gjeldende) ordensreglementet. I ordensreglementet er det kun gitt en generell henvisning til kommunens Prosedyre ved bortvisning og til lov og forskrift på området. Det kan ikke forventes at elever og foresatte skal ha kjennskap til denne prosedyrebeskrivelsen eller til innholdet i lovbestemmelsen. Den maksimale tidsgrensen for bortvisning må derfor gå frem av selve ordensreglementet. Fylkesmannen vil for øvrig bemerke at den maksimale rammen for bortvisning etter opplæringsloven 2-10, for elever på ungdomstrinnet, er inntil tre dager. I ordensreglementet vil det imidlertid være mulig å gi en snevrere tidsramme for bortvisning enn lovens maksimale ramme. Dette understreker viktigheten av at det går frem av selve reglementet hvor lang tid en elev maksimalt kan vises bort. På denne bakgrunn konkluderer Fylkesmannen med at det ikke går frem av ordensreglementet at det bare er anledning til å bortvise eleven for inntil tre dager. Nittedal kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport Kommunen viser til at i følge lovverket kan kommunen i ordensreglementet fastsette at elever på 8.-10 trinn som alvorlig eller flere ganger bryter reglene, kan vises bort fra undervisningen i inntil tre dager. 20