1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 2 o Organisasjonskart side 3 Oppsummering side 3 Befolkningsframskriving side 4 Behovsprofil kommunene i regionen side 7 Tjenestebehov side 10 Folkehelseprofilen side 11 Økonomi for kommunene i regionen side 13 Interkommunalt samarbeid side 16 Finansanalyse side 17 Generelt om Buskerud side 22
2 Kommunestyret Medlemmer: Senterpartiet: 1. Dag Lislien Ordfører 2. Olaf Storemoen 3. Gunhild Sole Fossan 4. Viel Jaren Heitmann 5. Haldis Prestmoen Høyre: 1. Per Torstein Hellumbråten Varaordfører 2. Sigrunn Seltveit 3. Dag Christian Nygård 4. Lars Erik Emrud Kristelig Folkeparti: 1. Gunhild Aasen Arbeiderpartiet: 1. Steinar Berthelsen 2. Even Røed 3. Frøydis Hansen Aasen 4. Øystein Morten 5. Ingunn Aarvelta 6. Einar Engebrethsen 7. Ricardo Fuentes Formannskapet: Medlemmer: Frøydis Hansen Aasen, AP Steinar Berthelsen, AP Haldis Prestmoen, SP Per Torstein Hellumbråten, H Dag Lislien, SP
3 Overordnet organisasjonskart Oppsummering: Hovedutfordringen for alle kommunene er den sterke veksten i antall eldre og behovet for dimensjonering av tjenestilbudet frem i tid. har en eldre befolkning. Andelen innbygger over 67 år ligger over landsgjennomsnittet, mens andelen 0 15 år ligger under landsgjennomsnittet. Ressursbruken i Rollag ligger betydelig over landsgjennomsnittet med unntak av sosialtjenesten. Kommunen har høyere enhetskostnader pr. elev i grunnskole og pr. kommunal plass i institusjon enn landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i Rollag ligger 7.000 kroner over landsgjennomsnittet pr. innbygger. Kommunens korrigerte totale frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 130 % av landsgjennomsnittet. Kommunens brutto driftsinntekter utgjør kr 141.166, dvs. kr 69.070 mer pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunens brutto driftsutgifter utgjør kr 138.214, dvs. kr 67.665 mer pr. innbygger enn landsgjennomsnittet.
4 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. kan forvente en befolkningsnedgang både på middels, lav og høy nasjonal vekst. Fra 2014 til 2040 (MMMM) øker aldersgruppen 67 + med 30 %. Dette er den eneste gruppen som øker i kommunen. Alle de yngre aldersgruppene kan forvente en nedgang. Størst nedgang i aldersgruppene 16 19 år og 20 66 år, begge gruppene kan en nedgang på 32 %.
5 Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser. Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Rollag 2014 2020 2030 2040 %-vis endring 0 år 10 12 12 9-10,0 % 1-5 år 54 58 61 49-9,3 % 6-12 år 93 79 86 82-11,8 % 13-15 år 63 35 34 39-38,1 % 16-19 år 75 54 38 51-32,0 % 20-44 år 335 323 289 259-22,7 % 45-66 år 448 432 333 273-39,1 % 67-79 år 175 215 243 209 19,4 % 80-89 år 84 71 108 137 63,1 % 90 år eller eldre 32 19 17 32 0,0 %
6
7 Behovsprofil Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.
8
9 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting.
10
11 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller.
12 Folkehelse og levekår:
13 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud Landet 104 100 130 150 98 100 Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud Landet 103 101 109 106 99 100 Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Ressursbruken i ligger betydelig over landsgjennomsnittet for alle områder, med unntak av sosialtjenesten. Enhetskostnader Nore og Uvdal For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer Landet u/oslo Netto driftsutgifter til Kongsberg Flesberg Rollag Buskerud barnehage per innbygger 1-5 år i kroner 128 121 126 038 136 815 151 740 115 392 118 852 grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 102 899 114 941 156 744 141 083 98 109 98 916 kommunehelsetjenesten pr innbygger 2 118 1 134 4 788 5 180 2 090 2 160 pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger 15 422 19 624 29 680 24 263 14 914 15 561 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 801 1 229 1 052 1 377 3 179 2 975 barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år 7 276 10 516 15 191 14 423 8 491 7 194 administrasjon og styring i kr. pr. innb. 3 798 7 137 11 207 12 301 3 917 4 036
14 som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. har høyere enhetskostnader pr. elev i grunnskolen og pr. kommunal plass i institusjon enn landsgjennomsnittet. Netto driftsresultat: Nore og Uvdal Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. Landet u/oslo Brutto driftsutgifter til Kongsberg Flesberg Rollag Buskerud per barn i kommunal barnehage 153 345 161 091 160 889 196 440 155 691 162 216 grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 85 143 119 664 147 941 144 844 91 870 100 288 pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 215 191 146 131 201 679 170 271 203 704 222 601 institusjon, pr. kommunal plass 1 045 804 1 138 708 1 062 083 1 024 257 1 004 438 967 230 pr. km kommunal vei og gate 200 265 66 969 66 179 82 725 168 636 120 936 Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene. Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan
15 lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover. For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt.
16 Interkommunale samarbeid Fra kommunens årsrapport: «Det regionale og flerkommunale arbeidet er videreført og styrket ytterligere i løpet av året. Kongsbergregionen er en viktig og strategisk samhandlingsarena for både kommunen og næringsliv. De prosjektene som initieres og gjennomføres, bidrar til resultater som kommunen vanskelig kunne ha oppnådd alene. Det henviser i denne forbindelse til egen årsrapport for Kongsbergregionen for nærmere informasjon om aktivitetene i 2013.» I 2013 fattet både Flesberg og vedtak om å inngå interkommunalt samarbeid om legevakt med Kongsberg kommune. Dette iverksettes i 2014
17 Finansanalyse
18
19
20
21 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0632-Rollag 0632 Rollag Rollag 2009 2010 2011 2012 2013 Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsinntekter 159 010 154 060 164 545 152 917 166 470 Driftsutgifter 152 015 151 926 158 991 152 365 165 481 Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) 6 995 2 134 5 554 552 989 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner -3 555-2 898-3 051-3 478-3 725 Motpost avskrivninger 7 773 6 530 6 354 7 060 6 664 Netto driftsresultat 11 213 5 766 8 857 4 134 3 928 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 480 5 294 3 527 4 440 Bruk av disposisjonsfond 1 596 549 18 1 034 100 Bruk av bundne fond 747 6 175 1 438 2 447 1 814 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 2 343 7 204 6 750 7 008 6 354 Overført til investeringsregnskapet 381 273 1 287 437 2 691 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 3 394 1 274 7 486 5 044 5 224 Avsetninger til bundne fond 9 303 6 125 3 302 1 214 1 885 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 13 078 7 672 12 075 6 695 9 800 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) 478 5 298 3 532 4 447 482 Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Inntekter -93-904 -362-506 -659 Utgifter 6 925 3 545 12 526 10 137 14 330 Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) 1 316 2 262 1 020 1 154 983 Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) 56 200 0 255 0 Sum finansieringsbehov 8 204 5 103 13 184 11 040 14 654 Bruk av lån 5 321 1 843 9 084 7 570 5 376 Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) 109 178 164 176 201 Overføringer fra driftsregnskapet 381 273 1 287 437 2 691 Andre finansieringsposter (fond mv) 2 240 2 810 2 394 2 859 5 699 Sum finansiering 8 051 5 104 12 929 11 042 13 967 Udekket / Udisponert -153 1-255 2-687 Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Anleggsmidler 231 520 240 934 240 629 254 495 265 524 Omløpsmidler 48 087 53 481 60 256 58 359 57 333 Sum Eiendeler 279 607 294 415 300 885 312 854 322 857 Egenkapital (C) 83 480 85 399 70 230 55 360 46 891 Disposisjonsfond 3 513 1 683 6 803 7 910 8 170 Bundne Driftsfond 16 404 16 354 18 221 15 180 14 619 Ubundne Investeringsfond 866 610 610 610 610 Bundne Investeringsfond 206 251 204 204 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) 0 0 0 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) 1 058 1 058 1 058 1 058 1 058 Regnskapsmessig mindreforbruk 480 5 294 3 527 4 440 480 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 Udekket i investeringsregnskapet -155 0-255 0-688 Likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Kapitalkonto 61 108 60 149 40 062 25 958 22 642 Langsiktig gjeld 171 170 184 051 203 159 229 709 251 528 Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld 124 446 136 472 150 029 173 565 185 838 Kortsiktig gjeld 24 959 24 966 27 497 27 785 24 437 Herav kassakredittlån 0 0 0 0 0 Herav premieavvik 1 205 1 163 1 362 2 437 2 821 Sum gjeld og egenkapital 279 609 294 416 300 886 312 854 322 856 Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) 23 128 28 515 32 759 30 574 32 896 Ubrukte lånemidler 756 3 262 2 590 1 169 8 644 Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger -2-1 -1 0 1 Egenkapitalens fondsdel 22 372 25 250 30 168 29 402 24 249
22 Generelt om Buskerud: Kommunestørrelse mål i folketall: Kommunestørrelse Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under 5.000 innbyggere 11 52,4 32952 12,1 5.000-9.999 innbyggere 2 9,5 15925 5,8 10.000-19.999 innbyggere 2 9,5 31500 11,6 Over 20.000 innbyggere 6 28,6 191851 70,5
23