Miljøvernkonferansen 2016, Vann fra fjell til fjord, Trondheim 24.- 25. mai Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre? Jon Museth (NINA)
Naturlig dynamikk? NRK Nyheter 23. mai 2016 Østlendingen, 23. mai 2016
Agenda Er «økosystemtjenester» relevant ved forvaltning av vann og vassdrag spesielt fokus på avbøting av og tilpasning til klimaendringer Hvorfor er de mest dynamiske vassdragsmiljøene våre (les: deltaer og elvesletter) så artsrike? Forvaltningsmessige ufordringer
Definisjon økystemtjenster Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Fysiske goder Ikke-fysiske tjenester Biologisk mangfold er et vesentlig element for alle naturgoder Naturen gir oss store verdier Billig å «overforbruke» natur Verdien av naturens goder må være synlige for alle som fatter beslutninger
Økosystemtjenester er et samlebegrep for alle de grunnleggende goder som naturen forsyner oss med, og som vi ofte har en tendens til å ta for gitt. Det teoretiske rammeverket understreker sammenhengen mellom økosystemer, dets bestanddeler og menneskevelferd.
Økosystemtjenester på dagsorden FN 2005: Millenium ecosystem assessment (MA) Hovedfunn: 15 av klodens 24 definerte økosystemtjenester i tilbakegang. EU 2008: The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB)
7
Økosystemtjenester og klimaendringer Naturens kapasitet til å motvirke eller redusere økningen i globale klimagassutslipp (GHG-utslipp) Sammenhengen mellom naturens evne til å virke som en buffer, og motstå negative konsekvenser av klimatiske ytterligheter, f.eks. flom og erosjon.
Elvesletter og deltaområder viktige økoystemtjeneste-leverandører «Områder som periodevis blir oversvømmet av vann fra elver, innsjøer og/eller ved direkte nedbør eller grunnvann (Junk et al. 1989) -> dynamiske økosystemer = arsrike Photos: Børre K. Dervo
Norske elvedeltaer er truede habitater (som situasjonen globalt) Den naturlige vannføringen er endret Norge er den største vannkraftprodusenten i Europa: 25 % av Europas totale produksjon, 70 % av de største vassdragene og 33 % av overflatearealet er påvirket Tap av lateral konnektivitet Veger, jernbane og fysiske flomtiltak (forbygninger) Tap av areal Landbruk, boligbygging (!) og utvikling av industri
Status elvedeltaer > 0,25 km 2 i Norge, Johnsen et al. 2011 River basin districts Freshwater river delta Brackish water Within protected watercourses Natural reserve (partly or fully) Included in Ramsar Degree of influence Glomma 33 2 17 17 5 22 13 0 Vest-Viken 28 2 9 14 4 11 19 0 Agder 7 4 3 3 0 7 4 0 Rogaland 1 6 4 0 0 0 7 0 Hordaland 7 5 6 5 0 4 7 1 Sogn og Fjordane 6 8 7 3 0 5 7 2 Lightly Moderat. Heavily Møre og Romsdal 0 22 7 11 0 1 20 1 Trønderlag 12 12 15 8 3 12 11 1 Nordland 23 24 17 8 0 36 11 0 Troms 4 17 11 8 1 13 8 0 Finnmark 0 27 22 7 2 25 2 0 Total 121 129 118 84 15 136 109 5
I tillegg til de 250 deltaene i databasen er 40 deltaer ikke inkludert fordi de har mistet sin økologiske funksjon som deltaområde 5/26/2016 12
Elvesletta på Ringebu Ca. 60 % reduksjon i arealet av intakt elveslette siden 1985
Viktig leverandør av økosystemtjenesten «Naturlig flomdemping» Økt fokus internasjonalt på «naturlig flomdemping» - stedet for fysiske flomforbygningstiltak Fokus på hele nedbørfeltet (inkl. skog, myr) Gudbrandsdalslågen 2013, Kilde NRK Men kanskje lett for meg å si.
Sidelelvene skaper de største problemene Dramatisk situasjon i Gudbrandsdalen ved Kvam i juni 2011 Større skader pga. av høyere vannhastighet i bratte li-sider Vanlig løsning:
Eksempel på ikke-strukturelle flomreguleringer Charles river (Boston) Myndighetene kjøpt opp rettigheter til våtmarksområder med elvesletter i øvre del 3500 hektar med lagringskapasitet på 60 millioner m 3 vann 10% av kostandene til det opprinnelige prosjektet som inkluderte fysiske flomtiltak Det er også beregnet at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å heller betale bønder erstatning ved flommer enn på bygge ytterligere flomvern i Gudbrandsdalen (Barton og Dervo 2012)
Utfordring Elvesletter er «hotspots» for biologisk mangfold (pga. av regelmessige oversvømmelser) & leverandør av økoystemtjenesten «naturlig flomdemping», men er også produktiv landbruksjord, lette å bebygge (boliger + industri) og har ofte tung infrastruktur (veg/e6 + jernbane) produserer mye mygg.
Moderat «forstyrrelse» er positivt for biologisk mangfold Schartau et al. 2007
Intakte og dynamiske elver: Habitatvariasjon i tid og rom Viktig for å ta vare på komplekse fiskesamfunn
Evjer/flomløp Hovedløp
En annen ytterlighet i samme elv I tillegg til redusert vanndekt areal: Stabil vannføring fører til gradvis forringelse av habitatet Tradisjonell kraftutbygging endrer den naturlige dynamikken i elver
Fisk lever i vann og i sediment.
Vassdragsregulering og forbygning/kanalisering forandrer sediment Finsediment Silting og mangelnde og groingdynamikk av alger og mose Armeringslag
«Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag» Et resultat av hundreårig forskning på laks (siste 50 år omfattende i regulerte elver) Tverrfaglig samarbeid i de senere år mellom biologer, hydrologer, ingeniører m.fl. Viktig budskap: Noe av den naturlig dynamikken i regulerte elver må gjenskapes
Byggeklossmetoden - laks 180 160 Vannføring (m (m /s 3 /s) ) 140 120 100 80 60 40 20 0 Jan Vinteroverlevelse Feb Mars April Utvandring Vekst Mai Juni Oppvandring/fiske Juli Aug Sept Gyting/eggoverlevelse Okt Nov Des
Konklusjon Vassdrag er viktige leverandører av økosystemtjenester, hvorav naturlig flomdemping er en. Strukturelle vs. ikke strukturelle flomtiltak er nok ikke et spørsmål om «enten eller» men «både og» Klimaendringen vil kreve at vi i større grad har en nedbørfeltorientert tilnærming til flomvern (inkl. myr- og skogsrestaurering).
Mennesket har en tendens til å «søke stabilitet», men dynamikk er bra og flommer er ikke farlig for naturen.
Takk for oppmerksomheten! (foto: B. Dervo)