Like dokumenter
INNHOLD. Troms, mulighetenes fylke

By og land hand i hand

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Viken fylkeskommune fra 2020

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti

Dette er viktige saker for SP - og deg!

Meløy SV. Valgprogram Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

Fylkesplan for Nordland

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

ØRLAND SENTERPARTI BYGGER NYE ØRLAND. Valgprogram SENTERPARTIET VIL:

Programutkast perioden Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Fylkesplan for Nordland

Strategisk plan for Fjellregionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Stem på Berlevåg SV Sosialistisk Venstreparti

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program Rygge Høyre

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

S E N T E R P A R T I E T. Troms

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg

Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig.

Kjære Karlsøyvelgere.

Livskraftige distrikter og regioner

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

Kirkenes, 6. februar Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Partiprogram for Våler Senterparti perioden Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Med hjerte for hele landet

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

Regionplan Agder 2030 På høring

Hva er god planlegging?

Program Brønnøy Venstre.

Høringsseminar Regional planstrategi

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden

Program for Partnerskap Ofoten

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Trøndelagsplanen

Storbyundersøkelse Næringslivets utfordringer

Regjeringens nordområdepolitikk

FOLKEMØTER Senja folkemøter Nærmere 600 deltakere

Partiprogram for perioden

Andre innspill: (gule lapper)

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

En god barndom varer hele livet

Vedtatt i kommunestyret

Regionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

Politisk samarbeid i Innlandet

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Valg Lokalprogram for Meløy FrP

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD

Programmet består av sju temaområder:

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen,

Melhus Arbeiderparti

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet (11.09.

Meldal. Siste 4 år. Program for kommunestyreperioden

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

bjugn arbeiderparti valgprogram

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

[Skriv her] Siljan Senterparti kommuneprogram HELE SILJAN. sp.no/siljan

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ Audun Mjøs HANDLINGSPLAN FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!

Sauherad Arbeiderparti

TINN KOMMUNE Arkiv: 430 Saksnr.: 2011/ Saksbeh.: Gjertrud Nysæter Lien Dato:

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Transkript:

FYLKESVALGPROGRAM FOR TROMS SENTERPARTI 2015-2019 «Troms mulighetenes fylke» http://www.senterpartiet.no/troms 1

INNHOLD Troms, mulighetenes fylke Kapittel 1. Næringsutvikling 1.1 Sjømatfylke Troms 1.2 Landbasert matproduksjon 1.3 Mineralnæringen 1.4 Reiseliv 1.5 Energi og petroleum Kapittel 2. Samferdsel og infrastruktur Kapittel 3.Utdanning og forskning 3.1 Videregående opplæring 3.2 Voksenopplæring 3.3 Introduksjonprogram 3.4 Fagskoleutdanning 3.5 Høyere utdanning Kapittel 4. Kultur 4.1 Kulturarv Kapittel 5. Helse og tannhelse 5.1 Folkehelse 5.2 Idrett, fysisk aktivitet og frivillighet 5.3 Tannhelse Kapittel 6. Miljø Kapittel 7. Urfolk og minoriteter Kapittel 8. Forsvar i nord Kapittel 9. Ungdom 2

Troms, mulighetenes fylke Troms Sp ønsker at vi skal utnytte mulighetene i nord for å skape livskraftige samfunn preget av optimisme, nyskaping og fremtidstro slik at ungdommen vår ønsker å satse i landsdelen. Nordnorge er mulighetenes landsdel, rik på ressurser i et globalt spennende område med sterkt fokus på fra den øvrige verden. Det være seg i forhold til de rike naturressursene, sikkerhetspolitisk og som følge av endringer og mulighetene i Arktis. I de siste årene har også Nordnorge vært den delen av landet med mest positiv utvikling med tanke på verdiskaping og økonomisk vekst. Bakgrunn potensialet i nord I Nord-Norge, og Troms spesielt, finnes mange muligheter på mange felt i både primær, sekundær og tertiærnæring, så vel som velferdsgoder som utdanning og helsetjenester. Troms Senterparti vil jobbe for å videreutvikle eksisterende tilbud, gi gode rammevilkår og støtte opp om nyetableringer. Samarbeid i nord Barentssamarbeidet er et fellesskapsinitiativ som har et sterk solidarisk fundament, og har utviklet seg til et operativt verktøy for samarbeid i nord. De nordnorske fylkeskommunene har fra slutten av 80-tallet, og spesielt etter opprettelsen av Barentssamarbeidet i 1993, hatt et sterkt og kontinuerlig fokus på nordområdene. Troms Sp mener dette verktøyet må styrkes gjennom den nasjonale satsningen på nordområdene. Troms Sp ser det som svært viktig at den regionale nordområdepolitikken utformes gjennom et levende regionalt samarbeid. Samspillet med regionrådene og kommunene bør derfor styrkes ytterligere som følge av det store nordområdefokuset Troms Sp mener at de nordnorske fylkene har sterke felles interesser i å samarbeide tett til landsdelens beste. Dette samarbeidet må viderutvikles og styrkes. Troms Sp vil flytte makt og ansvar fra nasjonalt nivå og til fylkene og kommunene. Troms Sp ser fortsatt regionaliseringen og nordområdesatsningen under ett, og er derfor opptatt av at nye oppgaver innenfor næringsutvikling, regional planlegging, samferdsel, miljø og kultur skal styrke landsdelens utviklingskraft. Skal Troms og Nord-Norge fremstå som en premissleverandør for utviklingen i nordområdene, er vi nødt til å samarbeide tett om dette i landsdelen. Hvis vi ikke lykkes med det er det en reell fare for at aktører med forankring i Nord-Norge ikke vil være med på å styre utviklingen i nord. En må derfor jobbe aktivt for å finne gode samarbeidsmodeller mellom fylkene til beste for landsdelen. Nødvendige prioriteringer For at Nordnorge fortsatt skal ha gode framtidsutsikter, og at landsdelens potensiale i forhold til verdiskaping og positiv samfunnsutvikling skal gis utviklingsrom må infrastruktur, kompetanse, robust næringsutvikling og samhandlingsgrep øst-vest gis nasjonal prioritet. Da trengs også et sterkt regionalt folkevalgt nivå med flere oppgaver, større ansvar og oppgaver som kan gi landsdelen tyngde og kraft, til med eget utgangspunkt til å bygge framtidas Troms og Nordnorg. Da trengs mindre statlig byråkratisk styring nasjonalt, regionalt og lokalt og mere folkevalgt styring regionalt og lokalt. Fylkeskommunen bør overta flere oppgaver som i 3

dag ligger hos fylkesmannen og hos regionale statlige myndigheter. Framtida er Nordnorsk, da må makt, myndighet og prioriteringer gjenspeile det!! 1. Næringsutvikling i hele Troms Troms Senterparti er opptatt av å ta mulighetene i fylket i bruk. Fylkeskommunen er en viktig regional utviklingsaktør, og Troms Senterparti er opptatt av at fylkeskommunen skal legge til rette for lokal og regional verdiskaping innenfor de områdene der fylket har et særlig stort potensiale for utvikling: Sjømat, landbruk, mineraler, reiseliv, energi og petroleum. Troms Senterparti er opptatt av at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional utviklingsaktør skal legge til rette for et næringsliv i utvikling i hele fylket. Dette innebærer særlig utbygging av infrastruktur for å legge til rette for næringsutvikling, samhandling med kommunene om tilgang til næringsarealer i sjø og på land, samt et videregående skoletilbud som er tett knyttet opp mot mulighetene innenfor næringsutvikling i fylket. Det er i tillegg viktig at fylkeskommunen har en tett samhandling med høyrere utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø for å legge til rette for utvikling i fylket. 1.1 Sjømatfylket Troms Troms Senterparti er opptatt av å utnytte kystens særlige fortrinn innen maritim og marine næringer, herunder fiskeri og havbruk. Det er særlig i nord vi har særegne muligheter knyttet til vår lange kystlinje og beliggenhet, og Troms Senterparti er opptatt av å legge til rette for bruk av våre kyst- og havområder for å sikre mat og for å skape verdier. Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for en lønnsom og fremtidsrettet sjømatnæring som grunnlag for livskraftige kystsamfunn. I denne sammenheng er vi opptatt av å opprettholde en differensiert og fiskereid flåte med spredt eierskap, og Senterpartiet slår ring om deltakerloven og den nye fiskesalgslagsloven (tidligere råfiskloven). Senterpartiet vil opprettholde «Finnmarksmodellen», og vi vil ikke akseptere at større fartøy skal kunne overta ressursgrunnlag fra mindre fartøy. Fiskeriressursene tilhører fellesskapet og skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning og nasjonal råderett. Bærekraftig ressursforvaltning er viktig for å sikre en lønnsom fiskerinæring. Sjømatnæringen er en viktig distriktsnæring som er en forutsetning for opprettholdelse av en rekke kystsamfunn, og har et stort potensiale for utvikling. Troms Senterparti er opptatt av å sikre videre utvikling i fiskeri- og havbruksnæringa gjennom forutsigbare rammebetingelser. Mulighetene for framtidas havbruk er store, og Troms Senterparti er opptatt av at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Det er viktig å sikre tilgang på gode sjølokaliteter for havbruksnæringa og nødvendig landareal for settefiskproduksjon, som grunnlag for en bærekraftig havbruksnæring. Troms Senterparti er opptatt av fylkeskommunens rolle som aktiv regional utviklingsaktør, og at fylkeskommunen sammen med kommunene og fagmyndighetene skal bidra med å legge til rette for attraktive 4

sjøareal for havbruksnæringa og effektiv saksbehandling av søknader, samt videreføring av det igangsatte samarbeidet om interkommunale kystsoneplaner. Troms Senterparti er opptatt av at fylkeskommunen sammen med sjømatnæringen aktivt arbeider med rekruttering inn til næringen, og at de «blå linjene» ved de videregående skolene videreføres, samt invitere til samarbeid med UiT for å styrke rekruttering og utdanning til næringen. Troms Senterparti vil: Støtte opp om verdiskaping og aktivitet langs kysten gjennom videreutvikling av en bærekraftig fiskerinæring og havbruksnæring Opprettholde en differensiert og fiskereid flåte, og at deltakerloven og fiskesalgslagsloven opprettholdes Sikre tilstrekkelig med sjøarealer langs kysten for sjømatproduksjon. Tilgang på gode sjølokaliteter og nødvendig landareal for settefiskproduksjon er en forutsetning for produksjonen og sikrer god dyrevelferd. Innføre en arealavgift på havbruk som i sin helhet skal tilfalle de kommunene der anleggene ligger, og at kommunene skal bidra med tilrettelegging av sjøareal for økt matproduksjon At fylkeskommunen sammen med sjømatnæringen skal bidra til økt rekruttering til de «blå linjene» ved de videregående skolene At sentrale «sjømatveier» i fylket prioriteres i fylkeskommunens samferdselsplane 1.2 Landbasert matproduksjon Troms Senterparti ønsker å legge til rette for økt matproduksjon i Troms. Matproduksjon fra bønder i vår region vil i fremtiden være med å sikre vår selvforysning av mat. Kortreist mat bidrar også til mindre bruk av sprøyemidler, og gir oss mer trygg og ren produksjon av kvalitetsprodukter fra Troms. Troms Sp vil utvikle et framtidsrettet landbruk i Troms, som kan utnytte de fortrinn vi har i nord. Dette innebærer tilrettelegging for utvikling av så vel tradisjonelt landbruk som småskaladrift. Senterpartiet vil arbeide for å videreutvikle disse arbeidsplassene og bidra til nyskaping innen landbruket. Landbruk er en viktig forutsetning for næringsliv og bosetting i bygdene. Det fremtidige mål i landbrukspolitikken må være selvforsyning i fylket/landsdelen av de landbruksproduktene som kan produseres her. Dermed vil en oppnå flere arbeidsplasser, styrket bosetting i distriktene, og en bedre beredskap i krisesituasjoner. Jordbruksproduksjonen i Troms foregår i et marginalt område. Enhetene er små sett ut fra et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Klima, topografi og struktur setter spesielle betingelser. Det må derfor arbeides aktivt fra fylkeskommunens side slik at rammebetingelsene for landbruket her skal være tilfredsstillende. 5

Reindrifta må få vilkår som, ut fra naturgitte forhold, kan sikre ei bærekraftig utvikling av næringa. Troms Senterparti vil fortsatt støtte opp under reindriftsnæringa gjennom rådgivningstjenesten, forskning og forsøk og ved støtte til organisasjonsarbeid og kurs. Rovdyrforvaltning Senterpartiet vil ha en rovviltforvaltning som er forankret i lokalsamfunnene og som sikrer artsmangfoldet gjennom en felles nordisk rovdyrforvaltning. En aktiv bruk av utmarka er mange steder i ferd med å bli ødelagt på grunn av en feilslått rovdyrpolitikk. Bruk av utmarka til beiting er en miljøvennlig form for matproduksjon som også er viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Dagens rovdyrpolitikk undergraver tilliten mellom forvaltning og lokalsamfunn. Senterpartiet vil ha en mer lokal forvaltning. De som kjenner problemene på kroppen, må også ha innflytelse over hvordan den praktiske forvaltningen skal være. Uttak av skadedyr er storsamfunnets oppgave og uttaket må foregå på en effektiv måte når fellingstillatelse er gitt. Troms Senterparti vil: legge til rette for videre satsing innen arktisk landbruk bidra til utvikling med basis i lokale råvarer og småskala mat, samt fokusere på utfordringer i forbindelse med distribusjon av nisjeprodukter. (Kortreist mat) legge forholdene til rette for både heltidsjordbruk og jordbruk i kombinasjon med annen virksomhet arbeide for å opprettholde en selveiende bondestand ved en skjerpet praktisering av bo- og driveplikten. at det må arbeides for at langsiktige leieavtaler på jordarealer kan oppnåes. at det totale ressursgrunnlaget hos den enkelte må ligge til grunn ved planlegging og utbygging opprettholde kulturlandskapet og synliggjøre verdien av det, spesielt i forhold til utvikling av reiselivet at det satses sterkere på landbruksforskning i landsdelen, særlig innen planteforedling. bidra til styrking og videreutvikling av næringsmiddelindustrien satse på utvikling av skogen og arktisk tre som mulighet for verdiskaping. Stimulere til større avvirkning av hogstmoden skog i fylket, samt å øke innsatsen for kultiveringsarbeid i skogen innen rammen for en bærekraftig utvikling. arbeide for for økt av bruk og foredling av lokale skogprodukter, både til tradisjonell trelast, energi fra skog, samt nye bruksområder. at samarbeidet mellom landbruksnæringa og Senja vg. arbeide for etablering av Landbrukets næringshage i Balsfjord at arktisk landbruk blir styrket som studium ved Universitetet i Tromsø. hindre tap av beiterett i utmark som følge av rovviltpolitikken. aktivt jobbe for at bestandsmålene for fredet rovvilt i regionen er på et nivå som gjør aktivt beitebruk mulig, dermed og sikre effktivt uttak av rovdyr.. 6

1.3 Mineralnæringen Troms Senterparti er opptatt av å legge til rette for å ta ut verdiene som ligger i norske mineraler. Mineralnæringen må utvikles på en slik måte at hensynene til sysselsetting, verdiskaping, lokal kompetanseutvikling og miljø blir ivaretatt. Troms Senterparti er opptatt av at fylkeskommunen sammen med andre offentlige instanser bidrar til å legge til rette for utvikling i mineralnæringen. I denne sammenheng er satsing på forskning og utvikling av leverandørindustri av sentral betydning. Troms Senterparti vil: - At fylkeskommunen gjennom samarbeid med mineralnæringen, forsknings- og utdanningsinstitusjoner skal bidra med tilrettelegging for utvikling av næringen 1.4 Reiseliv Troms Senterparti vil arbeide for en sterk satsing på Nord-Norge som reisemål, og vi mener at en samlet markedsføring og produktutvikling er viktig for å oppnå dette. Reiseliv og turisme har lenge vært en stor og viktig næring i nord. Vakker natur, midnattssol, mørketid, nordlys og det eksotiske i å være del av en geografisk ytterkant i Europa har ført til at mange ønsker å besøke landsdelen. Det er særlig innen vinterturismen og «nordlysturismen» at veksten de senere år har vært størst. Troms Senterparti vil arbeide for en sterk satsing innen alle ledd for å utvikle reiselivet videre, og vi er opptatt av at fylkeskommunen sammen de øvrige fylkeskommunene i nord, reiselivsnæringen og staten skal bidra til videre utvikling av Nord Norsk Reiseliv og felles markedsføring av landsdelen. I tillegg er vi opptatt av at fylkeskommunen sammen med reiselivsnæringen skal bidra til en destinasjonsstruktur som kan bidra til utvikling i næringen. Troms Senterparti vil: At Nasjonal turistveg med tilhørende infrastruktur må utvikles videre, og at Senjafergene sikres permanente, forutsigbare økonomiske og driftsmessige betingelser Arbeide for sterkere samarbeid innen reiselivsnæringa, samt samarbeid med andre viktige næringer og sektorer slik som sjømat, landbruk, kultur og festivaler for utvikling av reiselivet Tilrettelegge for at verna områder i Troms kan brukes i reiselivssammenheng samtidig som at verneformålene bevares, samt bidra til utvikling av nasjonalparksentre i Troms Arbeide for videreutvikling av regionale charterfond for å få økt turisttrafikk fra utlandet 7

1.5 Energi og petroleum Troms Sp er opptatt av at den økte petroleumsvirksomheten i nord skal gi ringvirkninger i form av verdiskapning, velferd og sysselsetting i Troms og i Nord-Norge. Troms Sp vil arbeide for satsing innen næringsutvikling og kompetansebygging for å oppnå dette. Utviklingen i nordområdene, og spesielt perspektivene knyttet til petroleumsaktivitet i Barentshavet, åpner nye muligheter for næringsutvikling og verdiskaping i Nord-Norge. Landsdelen har sterke tradisjoner i tradisjonell verfts- og verkstedsindustri, som gir et godt utgangspunkt for aktiv deltakelse i olje- og gassnæringen. Over tid er det bygd opp et sterkt oljemiljø i Harstad som Troms Sp mener det er viktig å bygge videre på. Troms Sp mener at Harstad fortsatt skal ha status som oljesenter i nord ved at tillagte oppgaver opprettholdes og videreutvikles. I tillegg mener Troms Sp det er viktig at Tromsø med sitt forsknings- og kompetansemiljø i sterkere grad må delta aktivt i utviklingen av oljeindustrien i nord. Troms Sp vil arbeide for videreutvikling av disse kompetansemiljøene, samt viktige næringsmiljø som er etablert i Tromsø innenfor denne sektoren. Troms Sp mener den nye geopolitiske situasjonen i nord med energi i sentrum betyr nye utfordringer, men også store muligheter for Norge og spesielt Nord-Norge. For å lykkes kreves det imidlertid en aktiv politikk og en bevisst satsing for å legge til rette for at landsdelen får sin andel den aktivitet og verdiskapning som følger av petroleumsutviklingen i Barentshavet. Samtidig må hensynet til miljø og bærekraftig forvaltning, basert på kompetanse, ha et sterkt fokus. Troms Senterparti vil at Troms fylke skal være en aktiv og offensiv regional deltaker i nordområdeutviklingen. Troms Senterparti vil: At de tre nordlige fylkeskommunene må videreutvikle og styrke sitt samarbeide om tilrettelegging for petroleumsvirksomhet gjennom Nordnorsk petroleumsråd Sikre rekruttering fra landsdelen gjennom å utvikle nordnorske utdanningstilbud for oljebransjen der oljeindustrien mobiliseres og forpliktes til å delta i utviklingen av disse, samt bruke disse tilbudene for sine egne opplæringsbehov. At det etableres en avdeling av Petroleumstilsynet i Harstad At Harstad-avdelingen av Oljedirektoratet styrkes og utvides. Arbeide aktivt for ilandføring og videreforedling av petroleumsfunn utenfor kysten av Nord-Norge 2. Samferdsel og infrastruktur for framtida! 8

Gode veier, et godt ferge-, båt- og busstilbud er grunnleggende for utviklinga av Troms Fylke. Det handler om næringslivets muligheter til å få transportert ut og inn varer, det gjelder folks muligheter til å komme seg til og fra arbeid, det handler om en helt avgjørende forutsetninga for vekst og utvikling i samfunnet. Trygge og gode veier er avgjørende for å kunne å ta hele landet i bruk. Standarden på norske veier må være så gode at ulempene med store avstander blir redusert. Det handler både om riks-, fylkes-, og kommunale veier. I dag er ca 300 km av fylkets 2900 km fylkesvei grusvei. Troms Senterparti sitt mål er at alle fylkesveier i Troms skal ha fast dekke. Vedlikeholdsetterslepet på Fylkesveiene i Troms er på mellom 6 og 8 mrd jf SVV kartlegging i 2013. Med de økonomiske rammene som i dag staten stiller til rådighet, vil det ta 40 50 år å fjerne vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Dette er ikke akseptabelt. Det nasjonale etterslepet på fylkesveiene ble i 2013 beregnet til mellom 45 og 70 mrd. Det betyr at det må et nasjonalt løft til for å løse denne utfordringen, som ikke lar seg løse med dagens økonomiske rammene staten stiller til rådighet for Fylkeskommunene. Næringslivet og innbyggerne i Troms trenger gode veier med fast dekke, som er bygd for og vedlikeholdes for framtida behov og muligheter! Troms Senterparti er opptatt av at kollektivtilbudet i fylket skal oppleves som enkelt, forutsigbart og effektivt for innbyggerne, slik at flest mulig benytter seg av det. Et effektivt og godt utbygd kollektivtilbud er viktig for innbyggerne i hele fylket. Det handler om buss, båt og ferge som Fylkeskommunen har ansvar for å gi fylkets næringsliv og innbyggere. Stortinget har nylig vedtatt endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene som innebærer betydelig redusert økonomi for drift av båt, ferge og buss for distriktsfylker som Troms. Det er ikke akseptabelt og Senterpartiet i Troms vil arbeide aktivt for at dette skal kompenseres fullt ut av staten. Næringsliv og innbyggere i Troms trenger mere kollektivtilbud ikke mindre! Troms er et av fylkene med størst utfordringer knyttet til rasutsatte strekninger. Troms Senterparti vil jobbe hardt for at nasjonal skredsikringsplan følges opp med tilstrekkelige statlige midler, slik at nødvendige prioriterte skredsikringstiltak kan gjennomføres for næringsliv og innbyggerne i Troms. Tradisjonelt har skredsikringstiltak i Troms og landet forøvrig vært relativt kostnadskrevende fysiske tiltak som skredvoller, tuneller, bruer og omlegging av vei. Muligheten for å benytte mindre kostnadskrevende tiltak som såkalte skredtårn, der overvåkning og utløsning av skred inngår som tiltak, må også vurderes for å ha mulighet til å gjennomføre effektive tiltak på flere veistrekninger innenfor de økonomiske rammene som stilles til rådighet. For utvikling av samfunnet Troms der næringslivets behov for rask og effektiv transport er avgjørende er det viktig å jobbe for realisering av investeringsprosjekter, som reduserer dagens kjøreavstander og sårbarhet eksempelvis ifht fergestrekninger og andre begrensende faktorer. Dette handler også om å utvide dagens bo og arbeidsmarkedsområde, slik at muligheten for folk til å bo en plass og jobbe en annen plass økes. Derfor har det vært svært viktig for Senterpartiet å realisere Bjarkøyforbindelsen og Langsundforbindelsen. Derfor er det blant annet også viktig for Senterpartiet at ny Kvaløyforbindelse realiseres, og at Ullsfjordforbindelsen realiseres, samt jobbe for forbindelser som reduserer avstander og sikrer næringsliv og innbyggere en forutsigbar transportinfrastruktur. I Tromsø skjer 12% av alle reiser med buss. Det gjør Tromsø til landets tredje beste kollektivby. Gjennom samarbeidet mellom Troms Fylkeskommune, Statens Vegvesen og 9

Tromsø Kommune skal viktige grep ifht vei, gang/sykkel og kollektiv gjennomføres. Her er det for Troms Senterparti viktig at det legges til rette for at flere både kan og vil reise kollektivt og velge å gå eller å sykle. Det innebærer flere kollektivfelt og at veinvesteringene i ny Tverrforbindelse (RV) og ny Kvaløyforbindelse (FV) må gjennomføres på en slik måte at det ikke bare resulterer i mere biltrafikk. Troms Senterparti mener at brukerfinansiering er nødvendig for gjennomføring av hele den nye transportinfrastrukturen i Tromsø, det være seg som bompenger, køprising eller lignende. Dette muligjør realisering av en framtidsrettet infrastruktur i Tromsø både for bil, kollektiv og gang/sykkel. Gjennomføringen av Harstadpakken med både statlige, fylkeskommunale og kommunale tiltak er viktig og framtidsrettet. For Troms Senterparti er det viktig at de samlede tiltakene bidrar til mere effektiv biltransport, men vel så viktig er muligheten for å gjøre Harstad til en god kollektivby og en by for gående og syklende, der folk i større grad enn i dag velger å reise kollektivt, gå eller sykle. Flyplassene og flytilbudet til og fra flyplassene Sørkjosen, Tromsø, Bardufoss og Evenes er alle viktige for næringsliv og innbyggere i Troms. Selv om dette er et statlig ansvar er det viktig for Troms Senterparti å jobbe for at flytilbudet utvikles videre. I den sammenheng er det viktig at flytilbudet ikke bare handler om muligheten for å reise nord sør i Norge, men like viktig er internt i landsdelen og øst vest til og fra våre naboland i øst. Senterpartiet mener at posttjenestene er en viktig del av den totale infrastrukturen i samfunnet, det er derfor viktig å jobbe for å sikre grunnleggende posttjenester i hele fylket. Breiband og fast- og mobiltelefon er viktig infrastruktur som alle innbyggere skal ha tilgang til. Det er en offentlig oppgave å sikre god tilgang til posttjenester, breiband og teletjenester i hele landet, til lik pris. Troms er et av fylkene uten jernbane, men en betydelig del av varetransporten kommer til fylket via jernbane, nemlig Ofotbanen. Framtidas transport- og miljøutfordringer gjør at det for Troms Senterparti er viktig å jobbe for en framtidig jernbaneforbindelse fra Ofotbanen og nordover og en jernbaneforbindelse til Finnland. Økningen av den samlede transporten inn og ut av fylket og landsdelen gjør at det må gjøres politiske grep som legger til rette for mere transport fra vei til sjø. Troms Senterparti er opptatt av at det utvikles og etableres nye og framtidsrettede muligheter for sjøtransport. Oppfølging gjennom nasjonal transportplan ifht havneinfrastruktur er også svært viktig for å muligjøre økt sjøtransport framover. Troms har gjennom Bredbåndsfylket Troms vist hvordan bredbåndsutbygging kan gjøres, ved at man nå har 100 % dekning av høykvalitet bredbånd frem til alle kommunesentra i fylket. Troms Senterparti mener det må gjøres videre grep for å sikre etablering av høyhastighets fiberaccsess i alle deler av fylket i samarbeid med kommunene og øvrige naturlige samarbeidspartnere. Troms Senterparti arbeide for: At det blir gjennomført et nasjonalt løft for å fjerne vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. 10

At Staten fullt ut kompenserer for kutt i distriktsfylkers økonomiske rammer for drift av ferge, båt og buss At ny Kvaløyforbindelse realiseres, og at en gjennom øvrige tiltak i transportnett Tromsø bidrar til at flere velger kollektivt eller gange/sykkel. At Ullsfjordforbindelsen realiseres At det gjennom nasjonal skredsikringsplan sikres statlig finansiering til nødvending skredtiltak At havner og sjøtransportruter blir bygd ut i tråd med Nasjonal transportplan. At Tromsø havn får internasjonal havnestatus. Økt vedlikehold på fylkesveinettet Fast dekke på alle fylkesveier At fylkesveier viktig for næringstransport prioriteres. Videreutvikling av ordningen Hjem for en femtilapp Å prioritere trafikksikkerhet i arbeidet med opprustning av fylkesveinettet. Å sikre det økonomiske grunnlaget for drift av fergestrekningene på Nasjonal turistvei At det samlede tilbudet på buss, båt og ferge i Troms skal oppleves som enkelt, forutsigbart og effektivt for næringsliv og innbyggere i Troms 3. Utdanning og forskning Troms Senterparti mener at utviklingen innenfor utdanning og forskning må ses i sammenheng med næringsutvikling, og må derfor knyttes tett opp til det lokale næringslivet. Senterpartiet vil at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger, bosted og økonomisk evne skal ha likeverdig mulighet til utdanning. Troms SP vil ha en kunnskapsskole for alle. Det betyr at skolen og undervisningen må være av god kvalitet, samtidig som kravet til likeverd og skolens funksjon som lokal og nasjonal fellesramme forutsetter en offentlig skole for alle. Desentralisert skolestruktur Senterpartiet vil ha en desentralisert skolestruktur i alle deler av skoleløpet. Troms Sp ønsker å ha et så godt utdanningstilbud som mulig, nært elevenes bosted, at færrest mulig skal bli borteboere. Utdanning skal også bidra til regional utvikling. Når små skolested er viktig for samfunns- og næringslivet, må fylkeskommunen gå sammen med bedrifter og kommuner for å lage attraktive kompetansesentre som styrker rekrutteringen til utdanningen og dermed til næringene. Det er viktig at dette ikke går på bekostning av kvaliteten i utdanningen. Samarbeid med lokalt næringsliv Med et bredt tilbud av høgskoler og universiteter med forskningskompetanse i hele landet, legger vi et godt grunnlag for høgere utdanning, forskning og nyskaping. Senterpartiet er opptatt av å styrke samarbeid mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner. Gjennom det nasjonale nettverket Studiesenteret.no og de øvrige studiesentrene i Troms, dets infrastruktur, 11

legger en til rette for realisering av ambisjonene, ifht lik rett til utdanning og livslang læring uavhengig av livssituasjon for den enkelte. Over 80 kommuner i landet deltar her, derav flere i Troms. Dette samarbeidet sammen med øvrig kompetanseinfastruktur må kobles tettere sammen slik at kompetansebehovene i samfunnet kan løses framover. Troms Senterparti mener at utviklingen innenfor utdanning og forskning må ses i sammenheng med den lokale næringsutviklingen og må derfor knyttes tett opp til det regionale folkevalgte nivået, og næringslivet. 3.1 Videregående opplæring Senterpartiet mener at fylkeskommunens ansvar for opplæringstilbud for ungdom og voksne skal gis høy prioritet. Dette er en av de viktigste regionale utviklingsoppgavene for fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal legge til rette for at ungdom og voksne skal få god kvalitet på den opplæringen de har rett til. For å sikre dette, mener vi at utdanning fortsatt må være en offentlig oppgave, og at det må være et offentlig ansvar at skolene har høy kvalitet på utdanning. Troms senterparti ser at det store frafallet i videregående skole gir store utfordringer-både for samfunnet og den enkelte. Forebygging av frafall krever høy fokus i tida framover. Senterpartiet vil arbeide for: at flest mulig elever kommer inn på sitt førstevalg å legge til rette for en desentralisert skolestruktur gjennom offensiv satsing på teknologi og nye pedagogiske og organisatoriske modeller at de videregående skolene får utvikle fagtilbud som stemmer med behovene for faglært arbeidskraft i næringsliv og offentlig sektor. en skolestruktur som gir flest mulig elever muligheten til å bo hjemme under utdanningen. Dagpendelavstand skal være et viktig kriterium i utvikling av tilbudsstrukturen i fylket. at ved endring av skole og tilbudsstruktur er det viktig å ha en god dialog med alle berørte parter. at de videregående skolene får ressurser til utvikling av nye metoder for veiledning av elever i overgangen ungdomsskole videregående skole, for eks. utplasseringer av ungdomsskoleelever i den videregående skolen. at elevdemokrati og elevmedvirkning har en sentral plass i opplæringen. fortsette satsingen på opplæring i entreprenørskap gjennom ungdomsbedrifter. Videre utvikling- og etablering av entrepenørskap som utdanningsmulighet til de ulike programområdene. 12

at skolene skal gi opplæring som fremmer mulighetene for næringslivet å få lokal arbeidskraft til den framtidige næringsutviklingen i Nordområdene. at opplæring i skole og fagopplæring i næringsliv/offentlig sektor gis felles lokal ledelse forankret i skolene. Dette for å skape en smidigere overgang fra elev i skole til lærling i bedrift. at skolene får økte ressurser til oppgradering av undervisningsutstyret. Dette gjelder spesielt de yrkesfaglige skolene som har stort behov for fornying og oppgradering av undervisningsutstyret. Mange skoler har i dag behov for moderne fagrom, verksteder og tilstrekkelig kontorplass for lærerne. å iverksette tiltak for å forebygge det store frafallet i videregående skole, samt tiltak for de som velger å slutte på videregående skole. forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet i de videregående skolene. å legge til rette for satsing på realfag og ny teknologi både i studiespesialiserende programområder og i de yrkesfaglige programområdene. oppgradering av ventilasjon og økt bygningsmessig vedlikehold må prioriteres. å satse på etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere, med sikte på å få til forutsigbare ordninger for den enkelte ansatte i Tromsskolen. å stimulere til økt opplæring i internasjonalt arbeid spesielt i nordområdene. Skolene må stimuleres til økt satsing på samarbeid med skoler og næringsliv i samsvar med de samarbeidsavtalene Troms fylkeskommune har med fylkeskommuner i Russland. å legge til rette for at førerkortopplæring kan gis i vg skole arbeide for å videreutvikle regionalt karrieresenter som skal ha ansvaret for rådgivningstjeneste i den videregående skolen, samt i overgang grunnskole, videregående skole og videregående skole, universitet/høgskole 3.2 Voksenopplæring Senterpartiet er opptatt av at kapasiteten i de videregående skolene skal utnyttes best mulig. De videregående skolene skal tildeles flere oppgaver i et bredere opplærings og utviklingsperspektiv, herunder voksenopplæring. Dette vil gi bedre utnytting av kapasiteten og bedre muligheter for voksne å ta utdanning. Imidlertider det viktig at det også etableres gode samarbeidsrelasjoner med etablerte strukturer på opplæring for voksne. 3.3 Introduksjonsprogram Senterpartiet mener det er viktig å allerede i introduksjonsprogrammet for bosatte flyktninger og kombinere norskundervisning med praksis på en slik måte at vi kvalifiserer 13

flyktninger raskere inn i de sektorene der vi mangler arbeidskraft. Mange flyktninger kommer til Norge i voksen alder, og mange av dem ønsker å jobbe eksempelvis i helsesektoren, men ser utdanningsløpet så langt at de gir opp. Troms SP ønsker at fylkeskommunen skal legge til rette for å utdanne eksempelvis pleieassistenter i kombinasjon med norsk ute i kommunene i Troms. På den måten får vi en vinn-vinn situasjon. Flyktninger kvalifiseres raskere til et sikkert arbeidsmarked som har behov for arbeidskraften. Dette kan også gjøres innenfor andre faggupper som renhold, barnehageassistenter, tospråklige assistenter i skole/barnehage/sfo,o.l. Gjennom å få en trygg jobb legger alle innvandrere et godt grunnlag for å bli integrert i lokalsamfunnene de bor i. 3.4Fagskoleutdanning Fagskoleutdanning er underlagt Lov om fagskoleutdanning og skal dekke utdanningsbehov mellom videregående skole / fagopplæring og høyskole /universitet. Fagskolene har en svært viktig funksjon for fagfolk med fagbrev eller fullført fagutdanning i videregående skole. De etablerte fagskolene må gis ressurser til utvikling av relevante fagskoletilbud som etterspørres i næringsliv og offentlig sektor. Gjennom samarbeid med etablerte strukturer må en søke å distribuere tilbudene så godt at det i realiteten er tilbud som når alle. Senterpartiet vil arbeide for at fagskoleutdanningen skal ha en sentral plass i fylkeskommunens utdanningsprogram. Maritim høgskole må få tildelt midler og gitt den kompetanse som er viktig for å se fremover med tanke på nordområdesatsningen. 3.5Høyere utdanning Senterpartiet er opptatt av at høgskolene og universitetet i landsdelen utvikler høy standard på forskning og utdanning. Ved å bruke disse institusjonene til ulike oppdrag i fylket, vil det utvikles kompetanse som ulike lokale brukere kan dra nytte av. Det er viktig at disse institusjonene blir kjent med næringslivets og samfunnets behov for utvikling av høyere kompetanse. Utdanning, veiledning og forskning som tilpasses disse behovene vil være sentrale betingelser for den samfunnsutviklingen landsdelen står over for. Senterpartiet vil arbeide for at fylkeskommunen bidrar til at høyere utdanning kan desentraliseres slik at videreutdanning og kompetanseheving kan bli rimeligere for deltakerne og oppdragsgivere, og faktisk mulig å gjennomføre.. Blant annet kan bredband og IKT gjøre dette relativt enkelt å få til gjennom etablert infrastruktur og systemer som kommuner samarbeider om, eksempelvis gjennom Studiesenteret.no med over 80 deltagende kommuner og de øvrige studiesentrene i Troms. Universitet og Høgskoler også i Troms har fortsatt en vei å gå når det gjelder å se at alt ikke trenger å skje på Campus, og at andre (kommuner, Næringsliv og innbyggerne) kan og skal ha innflytelse på etterspørselen av tilbud. Senterpartiet vil jobbe for å stimulere til samarbeid mellom utdanninginstitusjonene og etablerte strukturer for utvikling av lokale læringsarenaer i distriktene. Dette vil gi befolkningen her en mulighet å ta etter-og videreutdanning nært der de bor. 14

Bioteknologi og bioprospektering Troms Sp mener at kompetanseintensive næringer basert på bioteknologi og bioprospektering må utvikles i nær tilknytning til de mest sentrale forsknings- og utdanningsmiljøene. Troms Sp vil legge til rette for at Tromsø skal beholde og videreutvikle sine forutsetninger for å lykkes med utviklingsarbeidet innen bioteknologi. I tillegg må det stimuleres til at den kompetansen som finnes i forskningsmiljøene i regionen beholdes og videreutvikles som grunnlag for framvekst av ny bioteknologi i Troms. 4. Kultur Troms Senterparti anser kultur og kulturarv som en av de viktigste verdiene som skal forvaltes på vegne av våre etterkommere. Kultur bygger identitet, tilhørighet og samhold for alle mennesker og er et grunnleggende fundament for samfunnsutvikling og en forutsetning for å sikre god livskvalitet for alle mennesker også tromsværingen. Vår historiske kulturarv er røttene til fortida, og skaper kunnskap, trygghet og livskraft, og vil være en rettesnor for framtidas samfunnsutvikling. Troms Senterparti vil prioritere kulturarbeid som sikrer at også distriktene kan få gode kulturtilbud for alle aldersgrupper. Troms Senterparti ser det derfor som viktig at det er god balanse mellom formidling av kunst og kultur, og muligheten for at tromsværingene selv kan være deltakere i kunst- og kulturaktiviteter. 4.1 KULTURARV Samfunnet utvikler seg i stadig økende tempo. Derfor har det aldri før vært viktigere å formidle kulturhistorie enn nettopp i dag, -og det vil bli enda viktigere i fremtiden. Troms Senterparti vil derfor prioritere tiltak som bidrar til økt kunnskap og forståelse for felles og individuell/lokal kulturhistorie for kommende generasjoner tromsværinger. Troms fylke har mange sentrale felles kulturhistoriske områder som f.eks samisk og kvensk kulturarv, kystkultur og krigshistorie. -Samisk og kvensk kultur har hatt en betydelig innflytelse på den historiske utviklingen av fylket. -Kystkulturen er en historisk bærebjelke for livsgrunnlag og bosetting langs hele kysten. -Krigshistoriens dramatiske hendelser har gjennom etterkrigsgenerasjonene også påvirket dagens tromsværinger. Den nordnorske krigshistorien har imidlertid fått en ufortjent liten plass i historiebøkene sett i forhold til de opplevelser og vilkår som sivilbefolkning og soldater levde under i krigsårene. Troms Senterparti vil jobbe aktivt for å gjøre den nordnorske krigshistorien kjent og anerkjent slik at den får sin rettmessige plass i nasjonens historie. Troms Senterparti vil øke muligheten for å bruke kunst og kultur som brobygger mellom generasjoner, så vel som å skape kontakt mellom ulike etniske grupper. 15

Troms Senterparti vil derfor- yte tilskudd til frivillige organisasjoner da disse har en særlig viktig rolle i formidling av kultur i distriktene og fylket for øvrig yte tilskudd til kulturarrangement som fungerer som gode møteplasser på tvers av både generasjoner og kommunegrenser. realisert møteplasser som stimulerer til økt engasjement for kultur og kunst hos barn og unge, gjennom å styrke kulturskoletilbud samt videreutvikle UKM. særlig gi støtte til arrangement som fremmer flerkulturelle bidrag støtte organisasjoner med landsdelsdekkende kulturformål ved at statlige virkemidler blir gjeninnført, da det ellers vil være et tap for kulturen i nordområdene. Troms Sp mener at dette bør være et viktig ledd i nordområdesatsingen stimulere til grenseløst samarbeid mellom kommuner og fylker for å sammen styrke kultursektoren. at museumsarbeid, spesielt rettet mot kystkultur, innlandskultur og polaraktiviteter styrkes og viderutvikles.. gjennom et tett samarbeid med regionmuseumene styrke og videreutvikle deres rolle i formidling av vår felles historie og kultur, men også se deres rolle i et samfunns- og næringsutviklingsperspektiv.. at Polarmuseet i Tromsø utvikles til et sterkt nasjonalt polar museum. at arbeidet med forsvarets historie ved Troms Forsvarsmuseum avdelinger styrkes styrke kunst- og kulturformidling rettet mot skoler og barnehager. Særlig er det viktig å få økt den nasjonale satsinga på den kulturelle skolesekken styrke folkebibliotekene og øke tilgjengeligheten for alle brukergrupper. En viktig utfordring er her også å utvikle innholdet på breibåndstilbudet til bibliotekene slik at mulighetene dette gir styrker bibliotekenes rolle. utvide og styrke utdanningstilbud innen kunst og kultur at offentlig ansatte kunstnere også skal fungere som inspiratorer for kulturaktiviteter ute i distriktene i sterkere grad legge vekt på lokal kunst og kultur i skoler og barnehager, som et middel til å skape tilhørighet og identitet, og for at de unge bedre skal forstå det samfunnet de er en del av. at "Kulturnett Troms" skal videreutvikles som kulturpolitisk tiltak. priotere kulturarbeidet som er et viktig fundament i næringsutvikling og næringsabeid, kultur og næring, og Troms Sp vil spesielt legge til rette for en videreutvikling av FilmCamp som et ressurs og infrastruktursenter prioritere innovativ og nytenkende formidling av kulturhistorie. synliggjøre kulturminnenes kommersielle verdi for reiselivsnæringen. Uten kultur har vi ingenting å forsvare (Sir W. Churshill) 5. Helse og tannhelse Som en del av de helt nødvendige samfunnsfunksjonene er det avgjørende at landsdelen har en tilfredsstillende helsetjeneste på alle områder. Ved gjennomføringen 16

av samhandlingsreformen har kommunene fått nye utfordringer og har måttet tenke nytt i organisering av tjenestetilbudene til befolkningen. Samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten må videreutvikles med fokus på likeverdighet i forhold til hvor du bor. Og alltid må prinsippet være at; pasienten/brukeren skal være i fokus, Senterpartiet er opptatt av at helsetjeneste-tilbudene skal gis mest mulig der du bor. Samhandlingsreformen kan oppfattes som en desentraliseringsreform. Dette er SP opptatt av og bekymrer seg for. Det innebærer at en må fortsette å utvikle en høyt kompetent tjeneste til befolkningen i alle ledd av helsetilbudet fra kommunehelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste. Særlig i forhold til rus/psykiatri er dette viktig. SP ser med bekymring på økende antall unge med psykiske vansker. Senterpartiet er opptatt av å bidra positivt til at kommunene klarer å løse utfordringene gjennom styrking av distriktsmedisinske senter i tillegg til lokalmedisinske senter der det er naturlig, utvikling av interkommunale samarbeider, legevaktssamarbeider osv. Nedbemanning av akuttberedskap i fylket må voktes med «argusøyne» Fylkeskommunen får også et forsterket ansvar for «Folkehelsen» som må ivaretas. Nasjonale føringer i forhold til «Folkehelsevisjonen» må støttes i alle lokalsamfunn. Frisklivs-sentraler er viktige brikker i dette arbeidet. Universitetssykehuset i Nord-Norge og tannlegeutdanningen i Tromsø er viktige i utviklingen av gode helsetilbud i landsdelen. Senterpartiet vil bruke all sin politiske innflytelse på å videreutvikle disse institusjonene, fordi de er fundamentet i utdanning av helsepersonell og forskning og utgjør et viktig fundament i tryggheten til befolkningen i Nord-Norge. 5.1 Folkehelse: I den nye loven om folkehelse (gjeldende fra 01.01.10) fikk fylkeskommunen et større ansvar for folkehelse. Folkehelsearbeid må styrkes på alle forvaltningsnivå og i alle samfunnssektorer, gjennom samarbeid som forplikter, fordeler ansvar og stimulerer til handling. Vi må tørre å iverksette tiltak basert på erfaring og kunnskap ervervet gjennom forskning og utprøving, og Troms Senterparti vil legge til rette for at kommunene kan drive aktivt folkehelsearbeid gjennom å gi økonomiske rammer for eksempelvis frisklivssentraler. Det er viktig å legge til rette for turstier i helefylket, dette innebærer samarbeid med grunneiere Senterpartiet engasjement går på: økonomisk trygghet for institusjonene og et finansieringssystem som gir forutsigbarhet. sterkere demokratisk styring av helseforetaken bidra til at helsetjenester/tilbud ikke fjernes fra der du bor. Akuttberedskapen i distriktene må ikke reduseres Tjenstetibudene skal ha pasienten i fokus, ikke økonomi og geografi. Tilfredsstillende behandling for rus og psykiatri. Fokus på tilbud til unge som sliter med psykiske vansker. 17

Bidra til at visjonen «folkehelsen» blir et begrep for alle, støtte tiltak som reduserer «dørstokkmila» Etablere gode samarbeidsprosjekt med friville og grunneiere med tanke på at «marka er for alle» 5.2 Idrett, fysisk aktivitet og frivillighet Troms Senterparti mener det er viktig med et godt samspill mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner. Vi ser viktigheten av alt frivillig arbeid som gjøres i idrettslag, andre lag og foreninger. Tiltak som leksehjelp i skolen og besøksordninger for eldre, organisert av frivillighetssentraler, foreninger som gir fritidstilbud i form av turløyper, deltakelse i idrett, konserter og lignende. Alt dette kan være viktig forebyggende arbeid, som blant annet fremmer fysisk fostring. Alle slike tilbud fremmer folkehelse og gir gevinst både for den enkelte og for samfunnet. Der dialogen mellom de frivillige og det offentlig er god, åpnes det for spennende og utfordrende arbeid der gevinsten er løsninger som er forankra i lokalsamfunnet styrking av sosiale nettverk og innbyggere som er stolt av hjemstedet sitt. Troms Senterparti vil: arbeide for å øke støtten betydelig til idrett og fysisk aktivitet i Troms, med fokus på å trygge barn og unges oppvekstvilkår. at flerbruks og ungdomsanlegg skal prioriteres i fylkeskommunale bevilgninger. all idrettsaktiviteter skal være tilgjengelig også for funksjonshemmede. arbeide for at deltakelse i frivillig arbeid som idrett og idrettsutdanning skal gi realkompetanse i samfunnet. legge til rette for, og bidra til utvikling og utbygging av anleggsstrukturen i hele fylket gi gode rammevilkår for kommunale frivilligsentraler til koordinering av frivillig arbeid Frivillighet Frivilligheten er hjertet i nærmiljøet og er bærebjelken i et vert lokalsamfunn. Det gode lokale samfunnet preges av bred deltakelse. Det handler ikke kun om de såkalte «ildsjelene», men mange mennesker som er villig til å bidra over tid. Frivilligarbeid bidrar til å øke bolysten og er navet i samfunnet. "Frivillig-arbeid lever av lyst, og dør av tvang" Senterpartiet vil: Få alle kommuner å låne ut øvings- og møtelokaler til frivillige organisasjoner gratis.. Gi økt støtte til det arbeidet som gjøres i frivilligsentraler og den frivillige innsats som gjøres f.eks. i forbindelse med eldreomsorgen. Fjerne skatt på frivillig arbeid ved å forbedre momskompensasjonsordningen gjennom at den ikke må være knyttet til Frivillighetsregisteret og at den blir enklere å delta i for små organisasjoner. Man må også styrke ordningen slik at frivilligheten får refundert momsutgifter krone. Si ja til å bevare søndagen som en dag for frivillighet, folkehelse og fellesskap, og si nei til flere søndagsåpne butikker. 18

5.3 Tannhelsetjeneste. Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms preges av tannlegemangel. Utdanningen i Tromsø vil avhjelpe på dette framover. Men det er nødvendig å se på også andre kreative rekruteringsgrep for å løse utfordringene på kort sikt. Dette innebærer at Senterpartiet vil: se på lønnsforhold for tannhelsepersonell. arbeidsforhold for alt personell i tjenesten finne gode samarbeidsløsninger mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste Fortsatt bidra til at det utdannes nok tannleger for landsdelen. Opplysningsarbeid for god tannhelse bør prioriteres. 6. Miljø 7. Urfolk OG minoriteter Rettighetene til kommune i forvaltningsområde må beholdes også ved eventuelle reguleringer av kommunegrenser Samer, kvener og andre fastboende skal kunne utøve tradisjonnelle yrkes som før, bl.a. fjordfiske, småskala jordbruk Prioritere språklærerne innen samisk og kvensk Språksentrene må styrkes og prioriteres Må synliggjøre våre tre stammersmøte og jobbe for å ta tilbake den styrken som låg i vårt flerkulturellesamfunn. Fremme vår kultur og våre tradisjoner. Jobbe for å fremme flere kulturnæringsarbeidsplasser 19

8. Forsvar i nord Troms Senterparti er opptatt av en forsvarspolitikk hvor fokus på de nasjonale interessene står sentralt. Målet for forsvars- og sikkerhetspolitikken er å hevde norsk suverenitet, sikre nasjonale interesser og medvirke til å sikre internasjonal stabilitet. Landets rike ressurser på kontinentalsokkelen og i havområdene stiller krav til forsvars- og sikkerhetspolitikken. Senterpartiet står fast ved at Nordområdene forblir Norges viktigste strategiske satsingsområde. Tilstedeværelse i nord vil derfor være av de viktigste nasjonale oppgavene for Forsvaret. Dette gjelder både for Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Troms Senterparti er opptatatt av å beholde- og videreutvikle dagens basestruktur i nord for Forsvaret. Troms Senterparti er opptatt av at fylkeskommunen skal arbeide sammen med kommunene for å legge til rette for en sterk tilstedeværelse av Forsvaret i nord, samt legge til rette for rekruttering av personell og økt bosetting av forsvarsfamilier i Troms. Troms Senterparti er opptatt av at fylkeskommunen sammen med kommunene aktivt skal legge til rette for faste møteplasser mellom Forsvaret, aktuelle kommuner og andre samfunnsaktører i fylket. Målet er å formalisere dette i en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen, forsvarskommunene og Forsvaret. Troms Senterparti er opptatt av samarbeid med Forsvaret om utdanningstilbud i fylket. Troms Senterparti vil: - At dagens basestruktur for Forsvaret i Troms skal beholdes- og videreutvikles - Etablere en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen, forsvarskommunene og Forsvaret - At fylkeskommunene skal inngå et tettere samarbeid med Forsvaret om utdanningstilbud i fylket 9. Ungdom 20