Lønn Fast lønn Timelønn Overtidslønn Fast lønn vil si at en arbeidstaker får et fast beløp for å arbeide en gitt periode. Den vanligste perioden er én måned, og vi kaller da lønnen for månedslønn. Timelønn betyr at en arbeidstaker får et fast beløp for hver arbeidet time. Timelønn er vanlig når en arbeidstaker arbeider deltid. Arbeidsmiljøloven gir rammer for hvor lang arbeidstiden skal være. Innenfor disse rammene bestemmes arbeidstiden i forskjellige bransjer gjennom avtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner. Den avtalte arbeidstiden definerer det vi kaller full stilling. Men noen ganger er det så mye å gjøre at det må arbeides mer. Vi sier da at arbeidstakeren arbeider overtid. Overtid kan ofte avspaseres eller honoreres med ekstra lønn. Hvis det jobbes over ordinær arbeidstid (overtid), økes normalt timelønnen med et gitt antall prosent. Hvis det arbeides mange timer overtid en dag, er det også vanlig med et større prosenttillegg på lønnen for de siste timene. Overtid på søndager og helligdager honoreres ofte med dobbel timelønn, dvs. med et prosenttillegg på 100 %. Provisjon Akkordlønn Provisjon er en lønnsform som er vanlig for selgere. Lønnen/provisjonen utgjør som regel et gitt antall prosent av det selgeren selger for. Kombinasjoner med fastlønn og provisjon og varierende prosentsatser avhengig av hvor mye selgeren selger, forekommer også. Når arbeidsgiver/oppdragsgiver og arbeidstaker avtaler at lønn for et avgrenset arbeidsoppdrag skal være et fast beløp, kaller vi lønnen akkordlønn.
mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag 1 time 3 timer 2 timer 4 timer 1 time 3 timer =HVIS(B7<=2;B7*$B$4*1,4;2*$B$4*1,4+(B7 2)*$B$4*1,5) Kopieres til C8:C11 Her taster Kari inn overtidstimene. =B12*$B$4*2 Kopieres til C13 =SUMMER(C7:C13) =C15+C16
Skatt Staten utfører en del arbeidsoppgaver som kommer oss alle til gode. For eksempel bygger den veier og driver skoler og sykehus. For å finansiere disse aktivitetene må vi alle betale en del av det vi tjener til staten. Det vi betaler kalles skatt. Ligningskontorene administrerer skatteinnkrevingene. Skattereglene er revidert flere ganger og er blitt såpass kompliserte at selv ansatte på ligningskontorene ofte er på kurs for å være oppdaterte. Lønnsmottakere får hvert år skattekort fra ligningskontoret i den kommunen de bor i. Skattekortet leveres til arbeidsgiveren, som ved hver utlønning beregner og beholder skattebeløpet. Lønnsmottakeren får utbetalt nettolønnen. Hver andre måned videresender arbeidsgiveren skattetrekket til kommunen. Skattekortet forteller hvordan skatten skal beregnes, fra tabell (tabellkort) eller med en fast prosent (prosentkort).
Andre trekk I tillegg til å ta vare på og videresende skattetrekk kan arbeidsgiver gjøre det samme med pensjonspremie og fagforeningskontingent. Disse trekkene er de vanligste, men andre kan også forekomme, for eksempel barnebidrag. Pensjonspremie og fagforeningskontingent er normalt et gitt antall prosent av brutto lønn. Når skatt skal beregnes, subtraherer arbeidsgiveren først pensjonspremien og fagforeningskontingenten fra bruttolønnen. Differansen kaller vi trekkgrunnlaget. Det er grunnlaget for skatteberegningen.
Feriepenger Systemet med feriepenger er litt umyndiggjøring av arbeidstakeren. For å øke sannsynligheten for at arbeidstakeren skal kunne finansiere det å ha ferie, utbetales godtgjørelsen/lønnen for ferieperioden uten skattetrekk. Det skal også betales skatt for denne godtgjørelsen (feriepengene), men ferieskatten dekkes med økt skattetrekk på de øvrige lønningene. Arbeidsgiver skal trekke skatt (og viderebetale skattetrekket til kommunekassereren) i 10,5 måneder i løpet av kalenderåret. Det skal dekke den totale skatten arbeidstakeren skal betale for det han eller hun tjener det kalenderåret. Det at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt i én og en halv måned i løpet av kalenderåret, blir vanligvis organisert ved at arbeidsgiver trekker halvt skattetrekk i desember ( julemåneden ) og med feriepenger for den perioden eller de periodene arbeidstakeren har ferie. Reglene for ferielengde og beregning av feriepenger finner vi i Ferieloven av 29. april 1988 og i kommentarene til loven.