Risikobasert tilsyn Modul for forsikringsrisiko i skadeforsikring Evaluering av forsikringsrisikonivå DATO: 16.09.2010
Innhold 1. Innledning... 3 2. Metodikken... 4 2.1 Samlet vurdering av forsikringsrisiko... 4 2.2 Institusjonens egne beregninger og skjønnsmessige vurderinger... 4 3. Premie- og reserverisiko... 6 4. Naturkatastroferisiko... 9 5. Andre risikoer... 11 5.1 Kostnadsrisiko...11 5.2 Annen katastroferisiko...12 Vedlegg 1. Segmentering og skadeforsikringsbransjer...13 Vedlegg 2. Korrelasjonsmatrise for premie- og reserverisiko...15 Vedlegg 3. Beregningstekniske forutsetninger for vurderingen av naturkatastroferisiko...16 2 Finanstilsynet
1. Innledning Forsikringsrisikomodulen for skadeforsikring består av en veiledning for vurdering av institusjonens forsikringsrisikonivå og en veiledning for vurdering av institusjonens system for styring og kontroll av forsikringsrisiko. Dette dokumentet utgjør veiledningen for vurdering av institusjonens forsikringsrisikonivå. Dokumentet er delt inn i fem kapitler. Den generelle metodikken som skal ligge til grunn for vurderingen er beskrevet i kapittel 2. I kapittel 3 dekkes premie- og reserverisiko, i kapittel 4 naturkatastroferisiko, mens kapittel 5 omhandler andre risikoer, herunder kostnadsrisiko og annen katastroferisiko. Metodikken og forutsetningene som det redegjøres for i kapitlene 2 4, er basert på femte konsekvensberegning Solvens II (QIS5) i regi av CEIOPS. 1 Det er utarbeidet hjelpeskjemaer for evalueringen. Skjemaene følger strukturen i dette dokumentet. 1 Committee of European Insurance and Occupational Pensions Supervisors. Finanstilsynet 3
2. Metodikken En vurdering av forsikringsrisikonivået i skadeforsikring omfatter eksponeringen (beregningsgrunnlaget) og risikoen knyttet til denne eksponeringen. Med forsikringsrisiko menes i dette dokumentet risikotypene reserve og premierisiko, naturkatastroferisiko, kostnadsrisiko og annen katastroferisiko. Det skal foretas kvantitative vurderinger for risikotypene premie- og reserverisiko og naturkatastroferisiko. Ved vurderingen av bidraget fra naturkatastroferisiko tas eksplisitt høyde for effekten av regelverket for Norsk Naturskadepool, herunder spesielt størrelsen på institusjonens avsetning til naturskadefondet. En mer detaljert redegjørelse for forutsetningene som beregningen av bidragene fra de tre risikotypene bygger på, er gitt i kapitlene 3 og 4. I stresstesten er forutsetningene for de ulike scenarioene i utgangspunktet valgt slik at beregnet samlet tapspotensial tilnærmet skal representere et konfidensnivå på 99,5 prosent (99,5 prosent Value-at-Risk (VaR)) innenfor en tidshorisont på et år. Imidlertid vil bruken av forenklede forutsetninger medføre at det faktiske konfidensnivået i praksis vil kunne avvike fra den valgte normen. Kalibreringen av beregningsmetodene for premie- og reserverisiko blir justert etter hvert som man får erfaring med bruken av stresstestene. Videre blir beregningsmetoden for naturkatastroferisiko justert i samsvar med bl.a. endringer i premiesatsen for naturskadedekningen og endringer i reassuranseprogrammet til Norsk Naturskadepool. Av praktiske grunner er derfor oversikten over de parametere mv. som skal anvendes ved beregningen av bidragene fra de tre risikotypene plassert i egne vedlegg til dette dokumentet. 2.1 Samlet vurdering av forsikringsrisiko En vurdering av det samlede forsikringsrisikonivået i skadeforsikring fremkommer ved å sammenstille vurderingene for premie- og reserverisiko og naturkatastroferisiko. I forbindelse med stresstesten bestemmes det samlede tapspotensialet for forsikringsrisiko i skadeforsikring (T S ) som T = T + T, S PR CAT hvor T PR = det samlede tapspotensialet for premie- og reserverisiko og T CAT = det beregnede tapspotensialet for naturkatastroferisiko. 2.2 Institusjonens egne beregninger og skjønnsmessige vurderinger I den grad institusjonen har gjort egne beregninger av forsikringsrisikonivået skal det parallelt med de standardiserte vurderingene som følger av dette dokumentet, ses hen til institusjonens egne beregninger. Avviket mellom de standardiserte vurderingene og institusjonens egne vurderinger av forsikringsrisikoen skal analyseres. Resultatene av en slik analyse kan være nyttige som innspill til en gjennomgang av institusjonens system for styring og kontroll av forsikringsrisikoen. For kostnadsrisiko og annen katastroferisiko enn naturkatastroferisiko skal det foretas en rent skjønnsmessig vurdering av risikonivået, jf. kapittel 5. Denne vurderingen skal munne ut i en gradering etter følgende skala: (1) Lav risiko. (2) Moderat risiko. 4 Finanstilsynet
(3) Betydelig risiko. (4) Høy risiko. Evalueringen kan baseres på beregninger foretatt av institusjonen eller en vurdering av relevante risikoindikatorer. I graderingen bør det bl.a. vektlegges hvor stor den (de) forannevnte risiko(er) antas å være relativt til det kvantifiserte tapspotensialet for forsikringsrisiko i skadeforsikring. Finanstilsynet 5
3. Premie- og reserverisiko Delmodulen for premie- og reserverisiko dekker bl.a. følgende kilder for forsikringsrisiko i skadeforsikring: Risikoen for tap eller ugunstig endring i verdien av forsikringsforpliktelsene som følge av fluktuasjoner i tidspunkt for, frekvens av og omfang av de forsikrede begivenheter, og i tidspunkt for og størrelsen på erstatningsutbetalingene, dvs. risikoen for at premieavsetningen og/eller erstatningsavsetningen ikke er tilstrekkelig i forhold til de skader/ hendelser som disse avsetningene skal dekke. For premierisiko kommer i tillegg risikoen relatert til fluktuasjoner i institusjonens (administrative) kostnader. Når det gjelder reserverisikoen skal det presiseres at denne omfatter usikkerheten knyttet til både inntrufne men ikke rapporterte skader (IBNR-skader) og rapporterte men ikke endelig oppgjorte skader (RBNS-skader). Tapspotensialet for premie- og reserverisiko (T PR ) er i utgangspunktet gitt ved følgende uttrykk: T PR = V Q( σ ), hvor V = det samlede volummålet for premie- og reserverisiko, σ = det kombinerte standardavviket for premie- og reserverisiko og Q(σ) = en nærmere angitt funksjon av det kombinerte standardavviket for premie- og reserverisiko. Det samlede volummålet er gitt ved en kombinasjon av premieinntekter for egen regning og erstatningsavsetninger for egen regning i de enkelte bransjer/segmenter. Videre er det kombinerte standardavviket gitt ved en kombinasjon av standardavvik for skadeprosenter (premierisiko) og standardavvik for avviklingsresultater for erstatningsavsetningen over den ettårige tidshorisonten (reserverisiko), jf. kommentarene nedenfor. Når det gjelder funksjonen av det kombinerte standardavviket er denne i samsvar med de tekniske spesifikasjonene for QIS5 fastsatt som følger: Q ( σ ) = 3 σ, Denne forenklingen er i samsvar med den gjeldende kalibreringsstandarden (99,5 prosent Value-at- Risk (VaR)), men basert på en forutsetning om at den underliggende risikoen er log-normalt fordelt. Volummålet for premie- og reserverisiko Det samlede volummålet for premierisiko (V prem ) er gitt ved V prem = V prem,s s hvor V prem,s representerer volummålet for premierisiko i bransje/segment s. For bransje/segment s er volummålet for premierisiko gitt ved V prem,s = maks(tp t 1,s,TP t,s,op t, s ) hvor 6 Finanstilsynet
TP t 1,s = tegnet premie for egen regning i løpet av de siste 12 måneder for bransje eller segment s, TP t,s = forventet tegnet premie for egen regning i løpet av de kommende 12 måneder for bransje eller segment s og OP t,s = forventet opptjent premie for egen regning i løpet av de kommende 12 måneder for bransje eller segment s. Det samlede volummålet for reserverisiko (V res ) er gitt ved V res = Vres,s = EA s s s hvor V res,s representerer volummålet for reserverisiko i bransje/segment s og EA s er erstatningsavsetningen for egen regning for bransje/segment s. 2 Samlet volummål for bransje/segment s (V s ) og hele porteføljen (V) er dermed gitt ved hhv. V = V + V s prem,s res,s og V = V s. s Kombinert standardavvik for premie- og reserverisiko De segmentspesifikke standardavvikene for hhv. premierisiko (σ prem,s ) og reserverisiko (σ res,s ) er gitt ved følgende tabell (jf. de tekniske spesifikasjonene for QIS5): Segmentspesifikke standardavvik for premierisiko og reserverisiko. Bransje/Segment σ prem,s σ res,s Forsikring for dekning av utgifter til medisinsk behandling 0,040 0,100 Forsikring mot tap av inntekt 0,085 0,140 Yrkesskadeforsikringer 0,055 0,110 Ikke-proporsjonal gjenforsikring av helseforsikringer 0,170 0,200 Motorvognforsikringer/Trafikk 0,100 0,095 Motorvognforsikringer/Øvrige 0,070 0,100 Sjøforsikringer, transportforsikringer, flyforsikringer 0,170 0,140 Forsikring mot brann og annen skade på eiendom 0,100 0,110 Ansvarsforsikringer 0,150 0,110 Kreditt- og kausjonsforsikringer 0,215 0,190 Rettshjelpforsikringer 0,065 0,090 Assistanseforsikringer 0,050 0,110 Annen skadeforsikring 0,130 0,150 Ikke-proporsjonal gjenforsikring av alle ansvarsforsikringer 0,170 0,200 Ikke-proporsjonal gjenforsikring av marine forsikringer mv. 0,160 0,200 Ikke-proporsjonal gjenforsikring av øvrige skadeforsikringer 0,175 0,200 2 På et senere tidspunkt kan det bli aktuelt å erstatte den ikke-diskonterte erstatningsavsetningen for bransje/ segment s (EA s) med den diskonterte erstatningsavsetningen (DE s). Dette vil kreve at erstatningsavsetningen for egen regning diskonteres for alle bransjer/segmenter og ikke bare for hele porteføljen under ett. Finanstilsynet 7
Med utgangspunkt i verdiene gitt i den ovenstående tabellen beregnes først et kombinert standardavvik for bransje/segment s som følger: σ s 2 2 2 [( σ ] 1 / prem,s Vprem,s ) + ( σ res,s Vres,s ) + ( σ prem,s Vprem,s ) ( res,s Vres,s ) / Vs = σ hvor det er lagt til grunn en korrelasjonskoeffisient mellom premierisiko og reserverisiko på 0,5. Deretter beregnes det kombinerte standardavviket for hele porteføljen til institusjonen på følgende måte: 1 / 2 σ = Korrr,k ( r Vr ) ( k Vk ) / V σ σ, r,k hvor Korr r,k representerer elementene i matrisen som angir korrelasjonen mellom de ulike bransjer eller segmenter, jf. vedlegg 1 og 2. Samlet tapspotensial for premie- og reserverisiko Til slutt beregnes det samlede tapspotensialet for premie- og reserverisiko, idet det tas høyde for det forenklede uttrykket for Q-funksjonen av det kombinerte standardavviket, dvs. T PR = 3 σ V. 8 Finanstilsynet
4. Naturkatastroferisiko Naturkatastroferisiko defineres som risiko for tap som følge av ekstreme eller irregulære naturskadehendelser (naturulykker). Naturkatastrofescenarioet som inngår som en del av stresstesten skal ses i sammenheng med naturskadeforsikringsordningen, herunder spesielt instruksen for Norsk Naturskadepool. Dette innebærer at utformingen av katastrofescenarioet bl.a. må ta utgangspunkt i de premierater og reassuransedekninger mv. som til enhver tid gjelder for Naturskadepoolen. Videre legges det til grunn at erstatningskostnadene relatert til scenarioet vil være vesentlig høyere enn de største erstatningsutbetalingene til en enkelt naturskade som hittil er registrert i statistikken over Naturskadepoolens virksomhet, dvs. i perioden fra og med regnskapsår 1980. 3 Med bakgrunn i de ovenstående kommentarer skal det legges til grunn et naturskadescenario som bygger på følgende forutsetninger: To naturkatastrofehendelser inntreffer i løpet av tidshorisonten. De samlede brutto erstatningskostnader (BEK 1 og BEK 2 ) forutsettes å være like i de to hendelsene. Begge naturkatastrofehendelser forutsettes å treffe reassuransedekningen til Norsk Naturskadepool. Reassuransedekningen gjeninnsettes etter begge hendelser. Reinstatementpremien forventes å øke vesentlig i forbindelse med den andre gjeninnsettelsen. Det skal tas hensyn til motpartsrisikoen relatert til Naturskadepoolens reassurandører. Det legges til grunn at motpartsrisikoen vil bli vesentlig forhøyet fra første til andre naturkatastrofehendelse. Institusjonens tapspotensial relatert til naturkatastroferisiko (T CAT ) er etter dette gitt ved hvor T CAT = A SK, NS CAT SK CAT = de samlede kostnader for Naturskadepoolen som følge av naturkatastrofescenarioet og A NS = institusjonens andel av Naturskadepoolens samlede kostnader som følge av naturkatastrofescenarioet. Naturskadepoolens samlede kostnader som følge av naturkatastrofescenarioet beregnes på følgende måte: SK CAT = SK + SK OP, 1 2 NS hvor SK 1 og SK 2 representerer Naturskadepoolens samlede kostnader relatert til hhv. første og andre naturkatastrofehendelse (i løpet av tidshorisonten), mens OP NS representerer den delen av tidshorisontens opptjente naturskadepremie som kan anvendes til å dekke katastrofeskader. Videre beregnes de samlede kostnader relatert til naturkatastrofehendelse nr. J som følger: hvor SK = ER + RP + KR, J = 1,2, J J J J ER J = Naturskadepoolens egenregning ved naturkatastrofehendelse nr. J, 3 I praksis vil naturkatastrofescenarioet bli utformet slik at en betydelig andel av det samlede naturskadefondet må benyttes til dekning av erstatningsutbetalingene som følger av scenarioet. Finanstilsynet 9
RP J = samlet reinstatementpremie for Naturskadepoolen etter naturkatastrofehendelse nr. J og KR J = økningen i Naturskadepoolens motpartsrisiko som følge av naturkatastrofehendelse nr. J. Den samlede reinstatementpremien for Naturskadepoolen og økningen i Naturskadepoolens motpartsrisiko etter hver av katastrofehendelsene vil avhenge av bl.a. de samlede brutto erstatningskostnader og utformingen av Naturskadepoolens reassuranseprogram. Til slutt beregnes den delen av tidshorisontens opptjente naturskadepremie som kan anvendes til å dekke katastrofeskader, dvs. OP NS = OP OP EK, RE OS hvor OP = beste estimat på samlet opptjent naturskadepremie i løpet av tidshorisonten, OP RE = beste estimat på premien for Naturskadepoolens reassuranseprogram for tidshorisonten og EK OS = beste estimat på erstatningskostnadene relatert til de ordinære naturskader som inntreffer i løpet av tidshorisonten. En mer detaljert oversikt over de tekniske forutsetninger for beregningen av institusjonens tapspotensial relatert til naturkatastroferisiko er gitt i vedlegg 3. 10 Finanstilsynet
5. Andre risikoer Den kvantitative beregningen av det samlede tapspotensialet for forsikringsrisiko i skadeforsikring omfatter ikke bl.a. kostnadsrisiko og annen katastroferisiko. For disse risikoene skal det foretas en rent skjønnsmessig vurdering som skal munne ut i en gradering etter følgende skala: (1) Lav risiko. (2) Moderat risiko. (3) Betydelig risiko. (4) Høy risiko. Evalueringen kan baseres på eventuelle beregninger foretatt av institusjonen og en vurdering av aktuelle risikoindikatorer. I graderingen bør en vektlegge hvor stor den enkelte risiko må antas å være relativt til det kvantifiserte tapspotensialet for forsikringsrisiko. 5.1 Kostnadsrisiko Kostnadsrisiko er risikoen for at institusjonens driftskostnader knyttet til skadeforsikringsvirksomhet blir høyere enn de kostnadsforutsetninger som er lagt til grunn ved fastsettelsen av premietariffene innenfor de enkelte forsikringsbransjer. Aktuelle indikatorer som kan si noe om institusjonens kostnadsrisiko og som det forutsettes at institusjonen vurderer, kan bl.a. være som følger: Forholdet mellom budsjetterte driftskostnader og faktiske driftskostnader i de ulike forsikringsbransjer over en periode på eksempelvis fem år. Forholdet mellom de faktiske driftskostnader og opptjente premier (dvs. kostnadsprosenten) i de ulike forsikringsbransjer over en periode på eksempelvis fem år. Forholdet mellom de faktiske driftskostnader og anslåtte erstatningskostnader (den rene risikopremien) i de ulike forsikringsbransjer over en periode på eksempelvis fem år. Det relative driftskostnadsnivået i de ulike forsikringsbransjer vurdert mot tilsvarende forholdstall i sammenliknbare forsikringsselskaper (i den grad slike forholdstall er tilgjengelige). Basert på en vurdering av aktuelle risikoindikatorer og institusjonens egne beregninger rangeres institusjonen i en av kategoriene i tabellen nedenfor. Lav risiko Moderat risiko Betydelig risiko Høy risiko Lav risiko relativt til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. Moderat risiko relativt til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. Betydelig risiko relativt til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. Høy risiko relativt til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. Finanstilsynet 11
5.2 Annen katastroferisiko Annen katastroferisiko er risiko for tap som følge av ekstreme eller irregulære hendelser som ikke er tilstrekkelig ivaretatt under reserverisiko, premierisiko, kostnadsrisiko og naturkatastroferisiko, og der det generelt er vankelig å anslå et tapspotensial. Annen katastroferisiko omfatter menneskeskapte katastrofer som f.eks. 4 flykollisjoner, betydelig oljesøl fra skip eller oljeinstallasjoner, kjedekollisjoner på motorveier eller kollisjoner mellom f.eks. tankbiler og passasjertog, store branner. Videre kan enkelte hendelser eller avgjørelser med tilbakevirkende kraft anta katastrofeliknede karakter, herunder en kraftig og uventet prisvekst, herunder både økt generell inflasjon og økt juridisk inflasjon som følge av domstolsavgjørelser, uventede domstolsavgjørelser som påvirker store grupper av ansvarsskader, en markert økning i antall skadetilfeller som gjelder asbestoseeksponering, KOLS eller forverret inneklima. Det forutsettes at institusjonen vurderer i hvilken grad den er eksponert for katastroferisikoer av den type som det er gitt eksempler på foran og foretar relevante analyser av risikoeksponeringen. Basert på en vurdering av den aktuelle risikoeksponering og institusjonens egne beregninger rangeres institusjonen i en av kategoriene i tabellen nedenfor. Lav risiko Moderat risiko Betydelig risiko Høy risiko Lav risiko relativt til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. Moderat risiko relativt til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. Betydelig risiko relativt til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. Høy risiko relativt til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. 4 Disse eksemplene er hentet fra kapittel 5 i CEIOPS Consultation Paper No. 20. 12 Finanstilsynet
Vedlegg 1. Segmentering og skadeforsikringsbransjer I tabellen nedenfor gis en oversikt over sammenhengen mellom inndelingen i segmenter som skal benyttes under Solvens II (og i QIS5) og bransjeinndelingen som benyttes i bl.a. regelverket for tekniske avsetninger i skadeforsikring. Som en del av forberedelsene til Solvens II vil inndelingen som skal anvendes under Solvens II (og i QIS5) bli anvendt også i Finanstilsynets stresstester. Det vises for øvrig til kommentarene nedenfor der selskapene blir bedt om å gi enkelte utfyllende kommentarer. A. Segmenter relatert til helseforsikringsrisikoer. Segment under Solvens II (og i QIS5) Bransjer som omfattes av segmentet Forsikring for dekning av utgifter til Ulykkesforsikringer (140) medisinsk behandling Trygghetsforsikringer (260) Ettårige risikoforsikringer død (295) Ettårige risikoforsikringer uførhet (296) Forsikring mot tap av inntekt Ulykkesforsikringer (140) Trygghetsforsikringer (260) Ettårige risikoforsikringer død (295) Ettårige risikoforsikringer uførhet (296) Yrkesskadeforsikringer Yrkesskadeforsikringer (250) Ikke-proporsjonal gjenforsikring av helseforsikringer Det enkelte selskap må avgjøre hva som eventuelt skal tas med her B. Segmenter relatert til (øvrige) skadeforsikringsrisikoer. Segment under Solvens II (og i QIS5) Bransjer som omfattes av segmentet Motorvognforsikringer/Trafikk Trafikkforsikringer/Privat (121) Trafikkforsikringer/Næringsliv (231) Motorvognforsikringer/Øvrige Øvrige motorvognforsikringer/privat (122) Øvrige motorvognforsikringer/næringsliv (232) Sjøforsikringer, transportforsikringer, flyforsikringer Forsikring mot brann og annen skade på eiendom Transportforsikringer (290) Storkaskoforsikringer (310) Kystkaskoforsikringer (320) P&I-forsikringer (330) Energiforsikringer (400) Øvrige marine forsikringer (340) og flyforsikringer Kombinerte forsikringer/privat (110) Fritidsbåtforsikringer (130) Industriforsikringer (210) Kombinerte forsikringer/mellommarkedet (220) Ansvarsforsikringer Ansvarsforsikringer (240) Finanstilsynet 13
B. Segmenter relatert til (øvrige) skadeforsikringsrisikoer (forts.). Segment under Solvens II (og i QIS5) Assistanseforsikringer Bransjer som omfattes av segmentet Det enkelte selskap må avgjøre hva som eventuelt skal tas med her Annen skadeforsikring Reiseforsikringer (150) Øvrige privatbetonte forsikringer (160) Husdyrforsikringer (270) Fiskeoppdrettsforsikringer (280) Øvrige næringslivsbetonte forsikringer (299) Ikke-proporsjonal gjenforsikring av alle typer ansvarsforsikring Ikke-proporsjonal gjenforsikring av sjøforsikringer, transportforsikringer, flyforsikringer Ikke-proporsjonal gjenforsikring av øvrige skadeforsikringer Det enkelte selskap må avgjøre hva som eventuelt skal tas med her Det enkelte selskap må avgjøre hva som eventuelt skal tas med her Det enkelte selskap må avgjøre hva som eventuelt skal tas med her Kommentarer: For flere av segmentene er det lagt opp til at det enkelte selskap må avgjøre hva som skal medregnes under det aktuelle segmentet. Dette gjelder bl.a. fordelingen mellom segmentene Forsikring for dekning av utgifter til medisinsk behandling og Forsikring mot tap av inntekt. I forbindelse med arbeidet med QIS5- spesifikasjonene har disse segmentene blitt innført til erstatning for de tidligere segmentene/ bransjene Ulykke og Sykdom. Selskapene bes redegjøre for hvilke prinsipper som er lagt til grunn ved fordeling av premier, erstatningsavsetninger mv. mellom disse to segmentene. Segmentene Rettshjelpforsikringer og Assistanseforsikringer benyttes ikke i det norske regelverket for tekniske avsetninger i skadeforsikring. Selskapene bes redegjøre for hvordan disse segmentene håndteres i stresstestberegningene. Når det gjelder proporsjonal gjenforsikring skal eventuelle premier og erstatningsavsetninger mv. medregnes i det aktuelle segmentet for direkte forsikringer. Når det gjelder ikke-proporsjonal gjenforsikring er Finanstilsynet innforstått med at de norske skadeforsikringsselskapene tegner slik forretning kun i beskjedent omfang. De fire segmentene for ikke-proporsjonal gjenforsikring kan derfor håndteres på en fleksibel måte. 14 Finanstilsynet
Vedlegg 2. Korrelasjonsmatrise for premie- og reserverisiko Korr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 1 1 0,5 0,5 0,5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0,5 1 0,5 0,5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0,5 0,5 1 0,5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 0,5 0,5 0,5 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 0 0 0 0 1 0,5 0,5 0,25 0,5 0,25 0,5 0,25 0,5 0,25 0,25 0,25 6 0 0 0 0 0,5 1 0,25 0,25 0,25 0,25 0,5 0,5 0,5 0,25 0,25 0,25 7 0 0 0 0 0,5 0,25 1 0,25 0,25 0,25 0,25 0,5 0,5 0,25 0,5 0,25 8 0 0 0 0 0,25 0,25 0,25 1 0,25 0,25 0,25 0,5 0,5 0,25 0,5 0,5 9 0 0 0 0 0,5 0,25 0,25 0,25 1 0,5 0,5 0,25 0,5 0,5 0,25 0,25 10 0 0 0 0 0,25 0,25 0,25 0,25 0,5 1 0,5 0,25 0,5 0,5 0,25 0,25 11 0 0 0 0 0,5 0,5 0,25 0,25 0,5 0,5 1 0,25 0,5 0,5 0,25 0,25 12 0 0 0 0 0,25 0,5 0,5 0,5 0,25 0,25 0,25 1 0,5 0,25 0,25 0,5 13 0 0 0 0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 1 0,25 0,5 0,25 14 0 0 0 0 0,25 0,25 0,25 0,25 0,5 0,5 0,5 0,25 0,25 1 0,25 0,25 15 0 0 0 0 0,25 0,25 0,5 0,5 0,25 0,25 0,25 0,25 0,5 0,25 1 0,25 16 0 0 0 0 0,25 0,25 0,25 0,5 0,25 0,25 0,25 0,5 0,25 0,25 0,25 1 Finanstilsynet 15
Vedlegg 3. Beregningstekniske forutsetninger for vurderingen av naturkatastroferisiko Utgangspunktet for vurderingen av naturkatastroferisikoen som institusjonen er eksponert for, er en forutsetning om det vil inntreffe to naturkatastrofeskader i løpet av den ettårige tidshorisonten. De samlede brutto erstatningskostnader settes til 5 mrd. kroner for hver av naturkatastrofeskadene. De øvrige beregningstekniske forutsetninger for vurderingen av naturkatastroferisikoen som skal anvendes fra og med 1. januar 2010, kan oppsummeres som følger: Premieraten utgjør 0,09 promille av brannforsikringssummene. Det skilles mellom erstatningsutbetalinger til ordinære naturskader og erstatningsutbetalinger til katastrofeskader. Skadeprosenten for de ordinære naturskadene settes til 30. Naturskadepoolens reassuranseprogram dekker skader over en samlet egenregning på 600 mill. kroner (pr. katastrofehendelse) og har fire lag, jf. nedenstående oversikt over lagene med tilhørende premier og reinstatementpremier (gjeninnsettelsespremier). Premien for reinstatement nr. 2 forventes å bli 50 prosent høyere enn premien for reinstatement nr. 1. For den første katastrofeskaden utgjør bidraget til motpartsrisikoen 5 prosent av reassurandørenes samlede forpliktelser vis-à-vis Naturskadepoolen, dvs. av differansen mellom de samlede brutto erstatningskostnader og Naturskadepoolens egenregning. For den andre katastrofeskaden (i samme kalenderår) utgjør bidraget til motpartsrisikoen 10 prosent av reassurandørenes samlede forpliktelser vis-à-vis Naturskadepoolen. For å forenkle beregningene ses det bort fra driftskostnadene relatert til naturskadeforsikringsordningen. (Det legges til grunn at disse kostnadene er innbakt i forutsetningene om erstatningskostnader for hhv. ordinære naturskader og katastrofeskader.) Naturskadepoolens reassuranseprogram for 2010 kan oppsummeres som vist i nedenstående tabell. Tabell C.1. Reassuranseprogrammet for Norsk Naturskadepool i 2010. Lag Reassuransepremie Reinstatementpremie (1) NOK 900 mill. xs NOK 600 mill. 94,5 mill. kr 10,5 pst (2) NOK 2 500 mill. xs NOK 1 500 mill. 112,5 mill. kr 4,5 pst (3) NOK 2 500 mill. xs NOK 4 000 mill. 56,25 mill. kr 2,25 pst (4) NOK 6 000 mill. xs NOK 6 500 mill. 72,0 mill. kr 1,2 pst Med de forannevnte forutsetninger vil skadeforsikringsselskapene som deltar i Norsk Naturskadepool ha til sammen 435 mill. kroner til dekning av egenregningen for katastrofeskader før selskapene må benytte midler fra naturskadefondet, jf. tabell C.2. 16 Finanstilsynet
Tabell C.2. Beregnet premie til dekning av katastrofeskader i 2010. Beløp Samlet naturskadepremie Premie for Naturskadepoolens reassuranseprogram Forventede erstatningskostnader for ordinære naturskader 1 100 mill. kr 335 mill. kr 330 mill. kr Til dekning av egenregning for katastrofeskader 435 mill. kr Det samlede tapspotensialet for alle selskapene som deltar i Naturskadepoolen beregnes som vist i tabell C.3. Tabell C.3. Naturskadepoolens samlede kostnader som følge av naturkatastrofescenarioet. Beløp Naturskadepoolens egenregning ved første katastrofeskade Samlet reinstatementpremie etter første katastrofeskade 1) Økt motpartsrisiko som følge av første katastrofeskade 600 mill. kr 230 mill. kr 220 mill. kr Samlede kostnader relatert til første katastrofeskade 1 050 mill. kr Naturskadepoolens egenregning ved andre katastrofeskade Samlet reinstatementpremie etter andre katastrofeskade 1) Økt motpartsrisiko som følge av andre katastrofeskade 600 mill. kr 345 mill. kr 440 mill. kr Samlede kostnader relatert til andre katastrofeskade 1 385 mill. kr Samlede kostnader relatert til begge katastrofeskader Andel av årets naturskadepremie som kan dekke katastrofeskader 2 435 mill. kr 435 mill. kr Naturskadepoolens samlede kostnader som følge av scenarioet 2 000 mill. kr 1) Naturskadepoolen belastes reinstatementpremie for den delen av kapasiteten som er benyttet, dvs. de to første lagene. De samlede kostnadene som følge av naturkatastrofescenarioet skal fordeles mellom medlemmene av Norsk Naturskadepool i samsvar med gjeldende fordelingsnøkler. Finanstilsynet 17
FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo POST@FINANSTILSYNET.NO WWW.FINANSTILSYNET.NO