Musikkterapi, rus og psykisk helse Brynjulf Stige, professor UiB/ prosjektleiar i Førde, 24. april 2017

Like dokumenter
Musikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos

Musikkens potensiale. ved rus- og psykiske helseproblemer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos

Musikkterapi som (be)handling for personer med psykose

Musikkterapi som recovery-orientert praksis i psykosebehandling Hans Petter Solli & Angelica Kjos

Musikkterapi som rusbehandling Vårmøte for TSB i Midt-Noreg, 30. mai 2017 Brynjulf Stige, professor i musikkterapi ved UiB, prosjektleiar for

Musikk som verktøy ved forebyggende arbeid

«Plan for psykisk helse » - høyringsinnspel frå Griegakademiet, Universitetet i Bergen

Hekta på musikk. Konferanse om musikk, deltagelse og barnevern, 4. desember 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Monika Overå

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Musikkterapi i rusfeltet

POLYFON kunnkapsklynge for musikkterapi er koordinert av Griegakademiet Institutt for musikk, Universitetet i Bergen.

Samklang. Musikk og helse Musikkterapi Alderspsykiatri

Forsking på det nye fakultetet

MUSIKKTERAPI I BARNEVERNET

Musikk som verktøy ved forebyggende arbeid

Årsmelding POLYFON kunnkapsklynge for musikkterapi er koordinert av Griegakademiet Institutt for musikk, Universitetet i Bergen.

Musikk i demensomsorga

Musikk og eldrehelse

Jeg er så lei av krigen Å flykte fra alt og alle Dro fra dem som jeg kjenner Helt alene i verden. Fred på jorden Skulle ønske det var nå

Musikkterapi, rus og psykisk helse brukererfaringer

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering.

«Alight» Terapeutisk opplevelsesteknologi for eldre med psykiske plager eller kognitiv svikt. Minna Hynninen, Solgunn E. Knardal, Frode Wikne

Endring av levevanar. Roller og samarbeid

Programmet Helse Førdes tilbod til psykisk sjuke pasientar ute i kommunane

2. Kva helse- og omsorgsoppgåver forvaltningsnivåa er pålagt ansvar for, og felles oppfatning av kva tiltak partane til ei kvar tid skal utføre

Kultur og dens betydning for psykisk helse. Rapport frå den planlagte kulturveka i 2014 Bjørgvin DPS

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Barn og unge sin medverknad i barnevernet.

E-terapi verkar godt. Arne Olav L. Hageberg. Jan Kåre Wilhelmsen

Medikamentfrie behandlingstilbud til psykoselidelser

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Regional samhandling. Statleg leiargruppe Januar 2018

God barndom = god helse i vaksen alder?

1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.

Uni Research Helse en praksisnær forskningspartner

Handlingsprogram for

TABELLOVERSIKT. Kapittel 3. Mål og utfordringar. Kapittel 4. Tenester til barn og unge. Vedlegg 1. Endring

«Pasientar med store og samansette behov» Anne Marte Sølsnes Prosjektleiar, Fag- og utviklingsavdelinga, Helse Førde

Helsecampus Årstadvollen

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa

Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives

Prosjekteigar: Flora kommune.

NORSE. samhandling kring innovative kliniske løysingar. Samhandlingskonferansen i Sogn og Fjordane 2017

Hva var det egentlig som hjalp?

ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING

NORSE Å bruke kliniske tilbakemeldingar og digital medverknad til å få større nytte av behandling

FORSLAG: GAMUT: utredning av organiseringsmodell for forskningssenteret

Medverknadsarbeid Torill Valderhaug Koordinatorsamling 6.desember 2017

Eldre legers forenings høstmøte, 6. nov Soria Moria

Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester Interkommunal samhandlingskoordinator Samla overgrepsmottak i Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)

Årsmelding GAMUT Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. Årsmelding

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

Tenesteavtale 7. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om innovasjon, forsking og utdanning

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Fonna HF GÅR TIL: FØRETAK:

Strategi og handlingsplan for forsking og utvikling i eit sjukehusapotekføretak. Gro Anita Fonnes Flaten forskingsleiar Apotekene Vest

Å bli gamal i eigen heim

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop , Bergen Revidert av partnarane

MUSIKKTERAPI I SPESIALISTHELSETENESTEN Solgunn E. Knardal Musikkterapeut

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Effekten av musikkterapi hos barn med autisme (2012/761)

Samarbeid om lærings- og meistringstilbod

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Regionalt kompetansenettverk for CFS/ME i Helse Vest

Konkurransegrunnlag - undersøking om marknadsføring av pengespel sin effekt på speling av pengespel og pengespelproblem

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll

Utviklingsplan for Pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring

NORSE implementering i klinikk og forsking

Bilde frå ein av mange innhaldsrike konsertar i prosjektet.

Musikkterapi På Olaviken Som fag og profesjon Definisjon musikk og helse, handlemuligheter. Perspektiver Sentrale teorier Metoder Relevant forskning

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE

Miljøterapi med unge voksne. i et recovery-perspektiv

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Halvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016

UNIVERSITETET I BERGEN Fakultet for kunst, musikk og design

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell.

Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?

Versjon: 1.0. Handlingsplan. Brukarmedverknad i Helse Møre og Romsdal. Godkjent: Dato:

Avtale om partnarskap

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

Tenesteavtale 2 Partar Bakgrunn Føremål

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Årsmelding GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforsking

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

Kan vi få til eit solid forskingsprosjekt?

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Transkript:

Musikkterapi, rus og psykisk helse Brynjulf Stige, professor UiB/ prosjektleiar i Førde, 24. april 2017 Eit døme frå praksis: Ramonas musikk Stige, B. (2011). The Doors and Windows of the Dressing Room. I: Meadows, T. (red.). Developments in Music Therapy Practice. Gilsum, NH: Barcelona Publishers (Kap 24, s. 316-333). Relasjon til musikk relasjon til eigen livssituasjon Kan eg spele? (musikk som rolleerfaring) Kva er musikk? (musikk som relasjonell kulturell erfaring) Lykkeliten (musikk som emosjonell erfaring) «Eg er som desse» (musikk som metafor) Skal vi synge? (musikk som deltaking) Ramonas refleksjonar (1 år etter avslutta terapi) «Eg synest det er litt vanskeleg å utkrystallisere musikkterapi frå psykoterapien Eg ser på det musikkterapien som ei fordjuping av psykoterapien» «det var på ein måte det mellomrommet som eg trengte for å tørre å byrje å opne opp, i frå mitt inste. Både uttrykket, sinnsstemningar, å ta ein plass, å høyre stemma mi, å høyre lydane, anten det var no i frå instrument eller stemma mi, eller merke kroppens bevegelsar, og så det steget å våge å stå i eit kor» Ulike pasientar ulike erfaringar Kva er musikkterapi? «Musikkterapi er det motsatte av terapi Det er derfor det virker» Solli, H.P. & Rolvsjord, R. (2015). The Opposite of Treatment : A qualitative study of how patients diagnosed with psychosis experience music therapy. Nordic Journal of Music Therapy, 24(1), 67-92. eit musikalsk og mellommenneskeleg samarbeid som gir mogelegheiter for støtte, utvikling, deltaking og auka livskvalitet som er kjenneteikna av brukarinvolvering og fokus på ressursar (i individet, relasjonen og lokalsamfunnet). 1

Korleis fungerer musikkterapi i praksis? Musikkterapi kan skje individuelt eller i gruppe Kva aktivitetar som blir tatt i bruk heng saman med den brukarens behov og interesser. For somme er det å lytte til musikk grunnleggjande, som regulering av kjensler/utforsking av identitet. Andre ønskjer å vere aktive, anten i enkle aktivitetar som ikkje krev opplæring, eller t.d. i eit band. Ofte kan samtale og refleksjon vokse ut av musikalske opplevingar og aktivitetar. Kva er ein musikkterapeut? Musikkterapeutar har ei femårig universitetsutdanning som kvalifiserer til å yte hjelp i gode betringsprosessar I utdanninga arbeider studentane med å integrere musikalsk kompetanse med akademisk og terapeutisk kompetanse, der praksisundervisning er ein viktig del. I Noreg kan ein studere musikkterapi fram til mastergrad og PhD ved Norges musikkhøgskole og ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen Brukarar kan ta musikken med seg ut av terapirommet og inn som ein mestringsressurs i kvardagslivet, dersom oppfølging er tilfredsstillande. Musikkterapiutdanning ved UiB Femårig integrert masterprogram Etablert i 2010 (på HF) akademisk, musikalsk og terapeutisk kvalifisering til MT 14 studentar per år (70 totalt) Samarbeid m.a. med Psyk.fak og Uni Research Helse PhD-tilbod: Grieg Research School Etablert i 2010 (på HF) Tverrfagleg og regional Forventa endringar dei komande år: Kraftig auke i studenttal/fagstillingar i MT Samarbeid på/med Helsecampus Årstadvollen Forskingssenteret GAMUT www.gamut.no Tvillingssenter UiB og Uni Research UiB-finansiert forsking Eksternt finansiert forsking Publikasjon av to internasjonale tidsskrift: Nordic Journal of Music Therapy Voices: A World Forum for Music Therapy Praksisutvikling og rettleiing Kurs, etter- og vidareutdanning Kva veit vi så om musikkterapi, rus og psykisk helse? Cochrane Review Musikkterapi for mennesker med schizofreni eller schizotypiske sinnslidelser Effektstørrelse Angst Depresjon Nedsatt sosial funksjon Negative symptomer Mössler, K., Chen X.J., Heldal, T.O., Gold, C. (2011). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 12. Art. No.: CD004025. DOI: 10.1002/14651858.CD004025.pub3. 2

Kvalitative studiar av brukarerfaringar ei oppsummering Dei fleste brukarar opplever musikkterapi som noko motiverande, sjølv dei mest alvorleg sjuke pasientane Musikkterapi gir oppleving av å ha det bra, vere i eit fellesskap, føle og vere nokon. Musikkterapi vert opplevd som ein arena der brukarane kan bruke eigne ressursar og vere handlande i eige liv og eigen betringsprosess Dette samsvarar i stor grad med faktorar som er gunstige for personlege og sosiale betringsprosessar (recovery) (t.d. Solli, Rolvsjord & Borg, 2013) For ei enkel kunnskapsbeskriving om musikkterapi og psykisk helse, sjå www.gamut.no Oversyn over effektstudiar Undersøkingar av brukarerfaringar Teori (med vekt på recovery- og deltakingsorienterte perspektiv) Oversyn over arbeidsmetodar Case-eksempel Kva seier psykoseretningslinja om musikkterapi? www.helsedirektoratet.no Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser «Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer» «Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi» «Forskning viser at musikkterapi er særlig effektivt for a redusere negative symptomer» «Musikkterapi er like effektivt for pasienter som er innlagt på døgnenheter, som for dem som får poliklinisk behandling» «Forskning viser at musikkterapi både kan inngå i behandling innen psykisk helsevern og i kommunalt arbeid» Frå retningslinjer til praksis? «Det foreslås å tilrettelegge for bruk av musikkterapi til pasienter som ønsker dette». 3

Frå retningslinjer til praksis? Frå retningslinjer til praksis? Frå retningslinjer til praksis? Frå retningslinjer til praksis? U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kva er POLYFON? Kunnskapsklynge: samarbeid mellom ulike, men likeverdige partnarar (kommunar, helseføretak og forskingsmiljø) Fokus på tenesteutvikling, forsking, utdanning og formidling Koordinering av Griegakademiet, UiB Finansiering av partnarane, NFR og: 4

POLYFON etablert 1. januar 2015 ny prosjektperiode frå 1. oktober 2017 POLYFONs ambisjon å byggje Bergen og Vestlandet som eit føregangsområde for musikkterapi med eit helsevesen som tar musikkterapi i bruk på ein systematisk og kunnskapsbasert måte med forskingsmiljø som utviklar praksisnær forsking og med utdanningstilbod som uteksaminerer kandidatar med god forståing av utviklinga innan både praksisfelt og forskingsfront Kvifor ein slik ambisjon? Kvifor ein slik ambisjon? Døme: Helse Bergens implementering av MT Helse Bergen har vedtatt ein strategi om at alle klinikkar i psykisk helsevern skal ha musikkterapeut, fordi: «Det kommer flere studier som viser at musikkterapi kan være med og gjøre en forskjell vi ønsker å ta denne kunnskapen i bruk, og tilby denne terapien til så mange som mulig. I den sammenheng er POLYFON et viktig virkemiddel for oss. Her er det en kobling mellom praksisfeltet og forsking som er unikt og som vi må heie på» (spesialrådgiver Geir Lien i Helse Bergen, i «POLYFONnytt», mai 2017). Kven er med i dag? Aleris Ungplan & BOI Vest Fjell kommune Griegakademiet (UiB) Helse Bergen NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus RKBU Vest (Uni Research Helse) Stiftelsen Bergensklinikkene Uni Research Helse Bergen kommune Haraldsplass Diakonale Sykehus Sogn og Fjordane fylkeskommune 5

Prosjektområde i POLYFON Døme: Tenesteutvikling Barn og unges oppvekst Psykisk helse, vaksne Rus, vaksne Eldrehelse Palliativ behandling Prosjekt knytt til Musikkterapeutens rolle i behandlingsteamet Oppfølging av pasientar Samhandling Døme: Forskingprosjekt Døme: Utdanning og formidling Claire Ghetti, GAMUT: «Music therapy for substance abuse»: protokoll for Cochrane-review Randi Rolvsjord, GAMUT: «Implementering av MT i et recovery-orientert behandlingstilbud» (Kronstad DPS). Lars Tuastad, GAMUT: oppfølgingstilbodet «MOT 82»: brukarerfaringar (Bjørgvin DPS/Bergen kommune). Nytt del-emne om rus i det femårige masterstudiet Informasjon, kurs- og etterutdanning Årleg POLYFON-konferanse Avdeling / enhet Sluttkommentar: Fagutvikling i kontekst Ei kunnskapsklynge bringer forskinga nærare praksis, og difor også nærare faglege og politiske stridsspørsmål Døme: Musikkterapi er i mykje større grad enn tidlegare del av ulike debattar i helsevesenet, om t.d.: Brukarmedverknad Recovery Legemiddelfri behandling. Pakkeforløp for psykisk helse og rus 6

Avdeling / enhet POLYFON-konferansen 21. nov 2017: MT & Recovery Meir informasjon: www.gamut.no 7