Knut Hamsun «Sult» Denne gang: Knut Hamsun «Sult» Innhold: Lese og skrive med Knut Hamsun

Like dokumenter
Bjørnson «Jeg velger meg april»

Furua og bjørka. Denne gang: Furua og bjørka Innhold: Lese og skrive med Fabler av Æsop

Guttene og froskene. Denne gang: Guttene og froskene Innhold: Lese og skrive med Fabler av Æsop

Gutten og nøttene. Denne gang: Gutten og nøttene Innhold: Lese og skrive med Fabler av Æsop

Reven og rognebærene

Løven, bjørnen og reven

Ulvene og sauene. Denne gang: Ulvene og sauene Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Den listige bjørnen. Denne gang: Den listige bjørnen Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Elvene og havet. Denne gang: Elvene og havet Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Denne gang: Gaupa og reven Innhold:

Kråka og vannkrukka. Denne gang: Kråka og vannkrukka Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Faren og slangen. Denne gang: Faren og slangen Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Ulven og gårdshunden

Fasanen og tranen. Denne gang: Fasanen og tranen Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Reven og storken. Denne gang: Reven og storken. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Furua og bjørka. Denne gang: Furua og bjørka. Lærerveiledning: Lese og skrive med Fabler av Æsop

Kråka og reven. Denne gang: Kråka og reven. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Hagerup «Lykke» Denne gang: Inger Hagerup «Lykke» Innhold: Lese og skrive med Inger Hagerup

Oksene og hjulene. Denne gang: Oksene og hjulene Innhold: Lese og skrive med Fabler av Æsop

Løven, bjørnen og reven

Løven og eselet. Denne gang: Løven og eselet Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Vinden og solen. Denne gang: Vinden og solen Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Hesten, hjorten og bonden

Gutten og nøttene. Denne gang: Gutten og nøttene. Hva tenker du er temaet i denne fabelen? Oppgave : Les fabelen

Ulven og tranen. Denne gang: Ulven og tranen Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Ulv i fåreklær. Denne gang: Ulv i fåreklær Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Løven og eselet. Denne gang: Løven og eselet. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Gjeteren og villgeitene

Ørna og kråka. Denne gang: Ørna og kråka Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Bjørnen og musa. Denne gang: Bjørnen og musa Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Mølleren, sønnen og eselet

Ulv i fåreklær. Denne gang: Ulven i fåreklær. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Vinden og solen. Denne gang: Vinden og solen. Lærerveiledning: Lese og skrive med Æsops fabler

Ulven og tranen. Denne gang: Ulven og tranen. Lærerveiledning: Lese og skrive med Æsops fabler

Haren og skilpadda. Denne gang: Haren og skilpadda. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Bjørnstjerne Bjørnson «Faderen»

Lerka. Denne gang: Lerka Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold:

Nordahl Grieg «Til ungdommen»

Amalie Skram «Sjur Gabriel»

Jonas Lie «Familien på Gilje»

Alexander Kielland «Gift» Denne gang: Alexander Kielland «Gift» Innhold: Lese og skrive med Alexander Kielland

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

KONSONANTFORBINDELSER

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Enklest når det er nært

Årsplan i norsk 1.klasse,

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

kan vi gjøre det igjen

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kapittel 11 Setninger

Lesley Koyi Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen bokmål nivå 5

Årsplan NORSK 1. trinn

Bakgrunnskunnskap: Svar på to av oppgavene under.

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

En nesten pinlig affære

Årsplan 1.trinn 2017/2018

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

For økt elevengasjement i norsk 8 10

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

NILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Årsplan i norsk, 2. trinn

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Kjell Askildsen HELT-II, onsd. 18. mai, og onsd. 25. mai. DELT-II, 18. juni KOLLISJONEN . Ca. 930 ord. Scene 1) Han Sc. 2) Han Sc.

Last ned På gjengrodde stier - Knut Hamsun. Last ned. Last ned e-bok ny norsk På gjengrodde stier Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

8 Min dag. 1 Snakk sammen. Jeg skal lære. å skrive ord og setninger om daglige rutiner. å skrive en tekst om daglige rutiner

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Bli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket

Skrift som støtte for talespråket

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Tor Fretheim. Leons hemmelighet

9. søndag i treenighetstiden, 22. juli Tekst: Joh 8,2-11

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Transkript:

Denne gang: Knut Hamsun «Sult» Innhold: Les teksten: Innledning til «Sult» (utvidet tekst) Les teksten: Teksten i originalt språk. Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les teksten: Les i ett minutt. Kort versjon. Les teksten: Les i ett minutt. Utvidet versjon. Leseforståelse: Finn ordene som mangler. Leseforståelse: Svar på spørsmål til teksten. Leseforståelse: Sett setningene i riktig rekkefølge. Skriveoppgave: Hvordan var det å være fattig i Oslo? Skriveoppgave: Skriv om samfunnet på Hamsuns tid. Skriveoppgave: Muntlig-/skriftlig - Gjenfortell «Sult» skriftlig eller for en klassevenn. Skriveoppgave: Finn ut mer om Knut Hamsun. Tegning: Lag en tegning om hvordan hovedpersonen i «Sult» har det. Spørsmål til teksten: Lag spørsmål, og spør en klassevenn. Skriv ned. Leseforståelse: Hvilke ord passer i teksten? Carlsten-versjon (3 alternative ord). Ordgjenkjenning: Ordkjeder. Sett strek mellom ordene. Ordgjenkjenning: Høyfrekvente ord. Øv og lær. Skriveoppgave: Skriv de høyfrekvente ordene. Om Knut Hamsun og romanen «Sult». Sitater av Hamsun. Lærerveiledning.

Oppgave : Les teksten. Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den... Jeg ligger våken på min kvist og hører en klokke nedenunder meg slå seks slag; det var allerede ganske lyst og folk begynte å ferdes opp og ned i trappene. Nede ved døren hvor mitt rom var tapetsert med gamle numre av «Morgenbladet», kunne jeg så tydelig se en bekjentgjørelse fra fyrdirektøren, og litt til venstre derfra en fett, bugnende annonse fra baker Fabian Olsen om nybakt brød. Straks jeg slo øynene opp, begynte jeg av gammel vane å tenke etter om jeg hadde noe å glede meg til i dag. Det hadde vært litt knapt for meg i den siste tiden. Den ene etter den andre av mine eiendeler var overgitt til «Onkel». Jeg var blitt nervøs og utålsom. Et par ganger hadde jeg også ligget til sengs en dags tid fordi jeg var svimmel. Nå og da når lykken var god, kunne jeg drive det til å få fem kroner av et eller annet blad for en føljetong. Det lysnet mer og mer og jeg gav meg til å lese på annonsene nede ved døren. Jeg kunne til og med skjelne de magre, grinende bokstaver om «Liksvøp hos jomfru Andersen, til høyre i porten». Det sysselsatte meg en lang stund. Jeg hørte klokken slå åtte nedenunder før jeg sto opp og kledde på meg. Jeg åpnet vinduet og så ut. Der hvor jeg sto, hadde jeg utsikt til en klessnor og en åpen mark. Langt ute lå gruven tilbake av en nedbrent smie hvor noen arbeidere var i ferd med å rydde opp. Jeg la meg med albuene ned i vinduet og stirret ut i luften. Det ble ganske visst en lys dag. Høsten var kommet, den fine, svale årstid da allting skifter farge og forgår. Støyen var allerede begynt å lyde i gatene og lokket meg ut. Dette tomme rommet hvor gulvet gynget opp og ned for hvert skritt jeg tok bortover. Det var som en gissen, uhyggelig likkiste. Det var ikke ordentlig lås på døren og ingen ovn i rommet. Jeg pleide å ligge på mine strømper om natten for å få dem litt tørre til om morgenen. Det eneste jeg hadde å fornøye meg med var en liten, rød gyngestol som jeg satt i om kveldene og døste og tenkte på mangt og meget. Når det blåste hardt og dørene nedenunder stod åpne, lød det alle slags underlige hvin opp gjennom gulvet og inn fra veggene, og «Morgenbladet» nede ved døren fikk revner så lange som en hånd.

Oppgave : Les teksten på språket fra forfatterens tid. Det var i den Tid, jeg gik omkring og sulted i Kristiania, denne forunderlige By, som ingen forlader, før han har fået Mærker af den.... Jeg ligger vågen på min Kvist og hører en Klokke nedenunder mig slå seks Slag; det var allerede ganske lyst, og Folk begyndte at færdes op og ned i Trapperne. Nede ved Døren, hvor mit Rum var tapetseret med gamle Numre af»morgenbladet«, kunde jeg så tydelig se en Bekendtgørelse fra Fyrdirektøren, og lidt tilvenstre derfra et fedt, bugnende Avertissement fra Bager Fabian Olsen om nybagt Brød. Straks jeg slog Øjnene op, begyndte jeg af gammel Vane at tænke efter, om jeg havde noget at glæde mig til idag. Det havde været lidt knapt for mig i den sidste Tid; den ene efter den anden af mine Ejendele var bragt til»onkel«, jeg var bleven nervøs og utålsom, et Par Gange havde jeg også ligget tilsengs en Dags Tid af Svimmelhed. Nu og da, når Lykken var god, kunde jeg drive det til at få fem Kroner af et eller andet Blad for en Føljeton. Det lysned mer og mer, og jeg gav mig til at læse på Avertissementerne nede ved Døren; jeg kunde endog skælne de magre, grinende Bogstaver om»ligsvøb hos Jomfru Andersen, tilhøjre i Porten«. Det sysselsatte mig en lang Stund, jeg hørte Klokken slå otte nedenunder, inden jeg stod op og klædte mig på. Jeg åbned Vinduet og så ud. Der, hvor jeg stod, havde jeg Udsigt til en Klædesnor og en åben Mark; langt ude lå Gruen tilbage af en nedbrændt Smedje, hvor nogle Arbejdere var i Færd med at rydde op. Jeg lagde mig med Albuerne ned i Vinduet og stirred ud i Luften. Det blev ganske vist en lys Dag, Høsten var kommet, den fine, svale Årstid, hvori alting skifter Farve og forgår. Støjen var allerede begyndt at lyde i Gaderne og lokked mig ud; dette tomme Værelse, hvis Gulv gynged op og ned for hvert Skridt jeg tog henover det, var som en gisten, uhyggelig Ligkiste; der var ingen ordentlig Lås for Døren og ingen Ovn i Rummet; jeg plejed at ligge på mine Strømper om Natten, forat få dem lidt tørre til om Morgenen. Det eneste, jeg havde at fornøje mig ved, var en liden rød Gyngestol, som jeg sad i om Aftenerne og døsed og tænkte på mangehånde Ting. Når det blæste hårdt, og Dørene nedenunder stod åbne, lød der alleslags underlige Hvin op gennem Gulvet og ind fra Væggene, og»morgenbladet«nede ved Døren fik Revner så lange som en Hånd.

Oppgave : Snakk om ordene og begrepene i teksten. Hva betyr «fått merker av den»? Hva betyr «en fett, bugnende annonse»? Hva betyr «overgitt til «Onkel»»? Hva betyr «opptok meg en lang stund»? Hva betyr «som en gissen uhyggelig likkiste»? Hva betyr «fikk revner så lange som en hånd»? Andre ord og uttrykk som vi må finne ut av?

Oppgave : (Kort versjon) Hvor mange ord klarer du å lese på ett minutt? Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den... Jeg ligger våken på mitt kvistrom og hører en klokke nedenunder meg slå seks slag. Det var allerede ganske lyst og folk begynte å ferdes opp og ned i trappene. Nede ved døren hvor mitt rom var tapetsert med gamle numre av «Morgenbladet», kunne jeg så tydelig se en bekjentgjørelse fra fyrdirektøren, og litt til venstre derfra en fett, bugnende annonse fra baker Fabian Olsen om nybakt brød. Straks jeg slo øynene opp begynte jeg av gammel vane å tenke etter om jeg hadde noe å glede meg til i dag. Det hadde vært litt knapt for meg i den siste tiden. Den ene etter den andre av mine eiendeler var overgitt til «Onkel». Jeg var blitt nervøs og utålsom. Et par ganger hadde jeg også ligget til sengs en dags tid fordi jeg var svimmel. Nå og da når lykken var god, kunne jeg drive det til å få fem kroner av et eller annet blad for en føljetong. Det lysnet mer og mer og jeg gav meg til å lese på annonsene nede ved døren. Jeg kunne til og med skjelne de magre, grinende bokstaver om «Liksvøp hos jomfru Andersen, til høyre i porten». Det opptok meg en lang stund. Jeg hørte klokken slå åtte nedenunder før jeg sto opp og kledde på meg. Ord: 12 21 25 35 44 55 64 72 80 88 93 103 116 127 137 147 158 169 182 185 198 207 215 224 233 241 Hvor mange ord klarte du? 1. gang: 2. gang:

Oppgave : (utvidet tekst) Hvor mange ord klarer du å lese på ett minutt? Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den... Jeg ligger våken på mitt kvistrom og hører en klokke nedenunder meg slå seks slag. Det var allerede ganske lyst og folk begynte å ferdes opp og ned i trappene. Nede ved døren hvor mitt rom var tapetsert med gamle numre av «Morgenbladet», kunne jeg så tydelig se en bekjentgjørelse fra fyrdirektøren, og litt til venstre derfra en fett, bugnende annonse fra baker Fabian Olsen om nybakt brød. Straks jeg slo øynene opp, begynte jeg av gammel vane å tenke etter om jeg hadde noe å glede meg til i dag. Det hadde vært litt knapt for meg i den siste tiden. Den ene etter den andre av mine eiendeler var overgitt til «Onkel». Jeg var blitt nervøs og utålsom. Et par ganger hadde jeg også ligget til sengs en dags tid fordi jeg var svimmel. Nå og da når lykken var god, kunne jeg drive det til å få fem kroner av et eller annet blad for en føljetong. Det lysnet mer og mer og jeg gav meg til å lese på annonsene nede ved døren. Jeg kunne til og med skjelne de magre, grinende bokstaver om «Liksvøp hos jomfru Andersen, til høyre i porten». Det sysselsatte meg en lang stund. Jeg hørte klokken slå åtte nedenunder før jeg sto opp og kledde på meg. Jeg åpnet vinduet og så ut. Der hvor jeg sto, hadde jeg utsikt til en klessnor og en åpen mark. Langt ute lå gruven tilbake av en nedbrent smie hvor noen arbeidere var i ferd med å rydde opp. Jeg la meg med albuene ned i vinduet og stirret ut i luften. Det ble ganske visst en lys dag. Høsten var kommet, den fine, svale årstid da allting skifter farge og forgår. Støyen var allerede begynt å lyde i gatene og lokket meg ut. Dette tomme rommet hvor gulvet gynget opp og ned for hvert skritt jeg tok bortover. Det var som en gissen, uhyggelig likkiste. Det var ikke ordentlig lås på døren og ingen ovn i rommet. Jeg pleide å ligge på mine strømper om natten for å få dem litt tørre til om morgenen. Det eneste jeg hadde å fornøye meg med var en liten, rød gyngestol som jeg satt i om kveldene og døste og tenkte på mangt og meget. Når det blåste hardt og dørene nedenunder stod åpne, lød det alle slags underlige hvin opp gjennom gulvet og inn fra veggene, og «Morgenbladet» nede ved døren fikk revner så lange som en hånd. Ord: 13 25 38 52 65 76 87 93 107 124 138 151 167 184 185 201 213 224 238 241 256 269 284 299 312 325 338 350 365 379 394 408 420 431 438 Hvor mange ord klarte du? 1. gang: 2. gang:

Oppgave : (Kort versjon) Hvilke ord mangler? Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som forlater før han har fått merker av den... Jeg ligger våken på mitt kvistrom og hører en klokke nedenunder meg slå slag. Det var allerede ganske lyst og folk begynte å ferdes opp og ned i trappene. Nede ved hvor mitt rom var tapetsert med gamle numre av «Morgenbladet», kunne jeg så tydelig se en bekjentgjørelse fra fyrdirektøren, og litt til derfra en fett, bugnende annonse fra baker Fabian Olsen om nybakt brød. Straks jeg slo øynene opp, begynte jeg av vane å tenke etter om jeg hadde noe å glede meg til i dag. Det hadde vært litt for meg i den siste tiden. Den ene etter den andre av mine eiendeler var overgitt til «Onkel». Jeg var blitt nervøs og utålmodig. Et par ganger hadde jeg også til sengs en dags tid fordi jeg var svimmel. Nå og da når lykken var god, kunne jeg drive det til å få fem kroner av et eller annet for en føljetong. Det lysnet mer og mer og jeg ga meg til å lese på annonsene nede ved døren Jeg kunne til og med skjelne de magre, grinende om «Liksvøp hos jomfru Andersen, til høyre i porten». Det opptok meg en lang stund. Jeg hørte klokken slå åtte nedenunder før jeg sto opp og på meg. Hvor passer ordene inn i teksten ovenfor? Kryss ut. knapt bokstavene gammel ingen seks venstre blad kledde ligget døren

Oppgave : Svar på spørsmålene. Bruk hele setninger. Hva heter byen forfatteren skriver om? Hvordan er det der hovedpersonen bor? Hva hadde skjedd med noen av eiendelene til hovedpersonen? Hvordan reagerte hovedpersonen på at eiendelene var tatt fra ham? Hvordan klarte hovedpersonen å tjene litt penger?

Oppgave : Sett setningene i riktig rekkefølge. Jeg leste på annonsene nede på døren. Eiendelene mine var tatt fra meg. Jeg ligger våken i mitt rom. Det var på den tid jeg bodde i Christiania. Av og til tjente jeg fem kroner på en føljetong. Temaet i romanen er: Å leve i fattigdom i en storby.

Oppgave : Ordkjeder. Sett vertikal strek mellom ord. vartidgikkomkringsultetkristiania våkenmittkvistromhørerklokke straksøynenebegyntegammelvane gangerogsåliggesengdagtid drivetilfemkronerellerblad lysmermeglesenededøren klokkeåtteføroppkle

Oppgave : Lag en tekst hvor du beskriver hvordan det var/er å være fattig i Oslo.

Oppgave : Skriv om samfunnet på tiden Hamsun skrev «Sult» (1880-årene).

(Side 2 til skriving av tekst.) Side 6

Oppgave : Gjenfortell teksten om «Sult» med dine egne ord. Skriftlig eller muntlig, eller begge deler.

Oppgave : Finn ut mer om Knut Hamsun. Skriv.

Oppgave : Lag en tegning av hvordan hovedpersonen i «Sult» har det.

Oppgave : Lag spørsmål til «Sult». Spør en klassevenn. Ditt spørsmål: Klassevennens svar: Ditt spørsmål: Klassevennens svar: Ditt spørsmål: Klassevennens svar: Ditt spørsmål: Klassevennens svar: Ditt spørsmål: Klassevennens svar:

Oppgave : Hvilket ord passer i teksten? (sett strek) Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater (før etter om) han har fått merker av den... Jeg ligger våken på mitt kvistrom og hører en klokke nedenunder meg slå seks slag. Det var allerede ganske lyst og (hunder folk biler) begynte å ferdes opp og ned i trappene. Nede ved døren hvor mitt rom var tapetsert med gamle numre av «Morgenbladet», kunne jeg så tydelig se en bekjentgjørelse fra fyrdirektøren, og litt til venstre derfra en fett, bugnende annonse fra baker Fabian Olsen om nybakt (hage brød agurker). Straks jeg slo øynene opp begynte jeg av gammel (skade vane vilje) å tenke etter om jeg hadde noe å glede meg til i dag. Det hadde vært litt knapt for meg i den siste tiden. Den ene etter den andre av mine eiendeler var overgitt til «Onkel». Jeg var blitt nervøs og utålsom. Et par (ganger ting ganske) hadde jeg også ligget til sengs en dags tid fordi jeg var svimmel. Nå og da når lykken var god, kunne jeg drive det til å få fem (steiner kroner konger) av et eller annet blad for en føljetong. Det lysnet mer og mer og jeg gav meg til å lese på annonsene nede ved døren. Jeg kunne til og med skjelne de magre, grinende bokstaver om «Liksvøp hos jomfru Andersen, til høyre i porten». Det opptok (vi til meg) en lang stund. Jeg hørte klokken slå åtte nedenunder før jeg sto opp og kledde på meg.

Oppgave : Ordgjenkjenning. Ordkjeder. Sett strek. tidgikksomførhar denjegmittsekslag ganskefolkoppneddør hvormittmedlittbrød øynegammeltenkeetterhadde gledesisteandreblittting dagenfordigodkunneannet bladlesenedehøyrestund

Oppgave : Ordgjenkjenning. Høyfrekvente ord. tid gikk - som - før har den - jeg - mitt - seks slag ganske - folk opp - ned dør hvor - mitt - med - litt brød øyne - gammel - tenke - etter hadde glede - siste - andre - blitt ting dagen - fordi god - kunne annet blad lese - nede - høyre stund Oppgave : Høyfrekvente ord. Skriv ordene.

Oppgave : Tegn et portrett av Hamsun.

Knut Hamsun Knut Hamsun ble født 4. august 1859 på Vågå i Gudbrandsdalen. Fire år gammel flyttet familien til Hamsund i Hamarøy i Nordland. Ni år gammel flyttet han inn hos en streng onkel. Han prøvde å flykte derfra, og flyttet ut da han var 14. Han flyttet tilbake til Lom og gikk på skole i 252 dager. Etter det var han innom mange forskjellige yrker, og prøvde seg som handelsmann, lærer, skomaker og veiarbeider, samtidig som han prøvde seg som forfatter. Hamsun levde en omflakkende tilværelse, og bodde bl.a. i Lom, Hamarøy i Nordland, i Øystese i Hardanger, i København 2 ganger, og 2 ganger i USA. Gjennom hele livet var han på søken, både eksistensielt, sosialt og geografisk. Dette beskrev han selv med ordene «Tankens og Følelsens vandringer i det blå». Han fikk et langt liv, og døde 19. februar 1952. Hamsun var en av våre mest kjente og innflytelsesrike forfattere. Han skrev romaner, dikt, noveller, skuespill, artikler og debattinnlegg. Mye ble utgitt i hans samtid. Han blir kalt en av de første modernister innen litteraturen, både i Norge og Europa. Romanen «Sult» var hans gjennombrudd som forfatter. Romanen «Sult» Denne romanen publiserte han først anonymt i avisen VG i 1888, og det gikk spekulasjoner om hvem som kunne stå bak denne teksten. Forfatteren ble sett på som svært talentfull, med spesielle evner til å skildre og se ting som skjer i samfunnet. Folk lurte på om det var på gang en ny forfatter. I «Sult» skildrer Hamsun en mann som lever i Christiania på slutten av 1800-tallet. Mannen bor alene og prøver å leve av å skrive. Men det viser seg å være vanskelig. Mannen lever på sultegrensen. Hovedpersonen i «Sult» er anonym, men romanen gir et realistisk bilde av hvordan det kunne være å leve som fattig i Oslo på den tiden.

Oppgave : Sitater av Hamsun. Les og lær. Det var en lykkelig trelldom, å arbeide. Forelskelse gjør den kloke dum. Det er ens eget indre, som er sorgens eller gledens kilde. Glede er ikke moro. Det er vanskelig å forstå seg rett på mennesker, hvem som er gal og hvem som er klok. Gud hjelpe oss alle for å bli gjennomskuet.

Lærerveiledning: Knut Hamsun skrev romanen Sult, som kom ut første gang i 1890. Det var Hamsuns gjennombrudd som forfatter. Tematikken er hvordan det var å være i fattig i datidens Oslo (Christiania), og blir av mange sett på som en selvbiografisk roman. Det ironiske omkring dette verket er at det var nettopp denne romanen som gjorde at Hamsun kom seg bort fra fattigdommen og fikk en ganske god økonomi. Øvingsarkene i dette opplegget vil passe best for elever i 5. 7. trinn. Med tilpasninger kan de nok også brukes ned i 4. klasse, og videre opp på 8.-9. trinn. Tekstene er bearbeidet litt med hensyn til språk for å tilpasses elevene de er beregnet på. Hensikten med forfatterserien: Norge har hatt mange dyktige forfattere opp gjennom tiden. I våre tider blir ofte mange av disse forfatterne glemt. En av hensiktene med denne serien er å bringe disse forfatterne fram i lyset igjen, slik at dagens barn og unge kan bli kjent med dem og hva de skrev. Det er mye vi kan lære av disse forfatterne, både i forhold til språk, sjanger, historie, innhold, form, og aktualitet. Tanken er også at tekstene i denne serien kan brukes i arbeidet med å utvikle lese- og skriveferdighetene til elevene. Det er laget varierte oppgaver, med tanke på å trene lesehastighet, leseforståelse, ord- og begrepsforståelse/-innlæring, skriveferdighet, faktainnhenting, sette seg inn i datidens samfunn, skildring muntlig/skriftlig/visuelt, mm. Opplegget er også laget slik at det kan tilpasses ulike nivå i klassen, og brukes etter behov. Språkutvikling: Tekstene viser hvordan språket var på forfatterens egen tid. Her er det mye som kan tas opp i forhold til språkets utvikling: for eksempel stor bokstav på substantiv, kommaregler, ord som af (=av), der (=som), lidt (=litt), sit (=sit t), d inne i ord (fuld, ind), j for y (øjnene), æ for e (Æbler), lange setninger, delt inn med komma heller enn punktum. Læreren har her mye å velge ut i med tanke på å vise elevene forskjellene på språket da og nå. Bruken av tekstene Tekstene i denne serien er hentet fra innledningene til verker av kjente forfattere. De viser hvordan kjente forfattere har startet sine litterære verk. Hva kan vi lære av disse av disse i måten de innleder verkene sine, miljø- og personbeskrivelse, sjanger, språklige virkemidler, og lignende.

Forskjellige måter å bruke teksten: 1. Til lesetrening: Lese teksten for å bli kjent med den. a. Lese teksten stille, alene. b. Lese teksten høyt sammen i gruppe eller klasse. c. Lese med læringsvenn: Den ene for den andre, og bytte. d. Gjenfortelle teksten for læringsvenn med egne ord, muntlig/skriftlig. 2. Til samtale: e. Bruk teksten som utgangspunkt for å miljø, tiden det er skrevet i, temaet, språklige virkemiddel, o.l. f. Bruk ordene og begrepene i teksten til å bevisstgjøre og utvide ord- og begrepsforrådet. 3. Trene lesehastighet. g. Hvor mange ord klarer eleven å lese på ett minutt? h. Repetert lesing, for å øve opp ordgjenkjenning og lesehastighet. 4. Til trening av leseforståelse i. Lese teksten, og finne ut hvilke ord som mangler. j. Svare på spørsmål til teksten. k. Sette setninger i kronologisk rekkefølge. l. Lage egne spørsmål til teksten, som eleven bruker til å spørre en annen elev i klassen. m. Finne ut hvilket ord i parentesen som gir mest mening i sammenhengen. Denne oppgavetypen er kjent fra Carlstens lesetester. 5. Til skrivetrening: n. Som utgangspunkt for å lage egen fortelling fra tiden teksten er skrevet. o. Gjenfortelle teksten med egne ord, skriftlig eller muntlig. p. Finne ut mer om forfatteren av teksten. 6. Til kreativ utfoldelse: q. Lage en tegning for å illustrere handlingen i teksten. r. Dette er noen forslag til hvordan bruke teksten til lese- og skrivetrening, samt samtale og bevisstgjøring omkring innholdet teksten. Ellers finnes det nok uendelig med andre måter å bruke teksten på, men her håper vi å ha gitt et knippe forslag som kan være nyttige og utviklende for elevene disse tekstene kommer til å bli brukt på. Lykke til med det gode lese- og læringsarbeidet. Med beste hilsen Olav Kåre Kløvning Netteleven.no

Kilder: Aschehoug Utdrag av «Sult». Internet Archive Hele «Sult» som pdf. Wikipedia.no Fakta om «Sult» av Knut Hamsun. Wikipedia.no Fakta om Knut Hamsun. Store Norske Leksikon Informasjon om Knut Hamsun. Gyldendal Fakta og bibliografi av Knut Hamsun. Hamsunsenteret Kort biografi av Knut Hamsun.