Porteføljeanalyse for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Rapport til Divisjonsstyret for Vitenskap

160615-Porteføljeanalyse for INFRASTRUKTUR Porteføljeanalyse for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur Rapport til Divisjonsstyret for Vitenskap Avdeling for forskningsinfrastruktur 25.05.2016 1

Sammendrag Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) ble etablert som virkemiddel i 2009. Det overordnede målet med satsingen er at norske forskningsmiljøer og næringsliv skal ha tilgang til relevant og oppdatert infrastruktur som understøtter forskning av høy kvalitet, og som i sin tur vil bidra til å møte samfunnets kunnskapsutfordringer. INFRASTRUKTUR har hatt fire utlysninger fra etableringen i 2009 og de totale forpliktelsene for investeringer i nasjonal forskningsinfrastruktur er nå 4,1 mrd. kroner. Utlysningene har vært åpne og generelt kan det søkes støtte til infrastrukturer som støtter opp under nasjonalt prioritert forskning eller forskning av særskilt høy kvalitet. Til sammen har 558 søknader blitt behandlet. Beslutningene om finansiering av forskningsinfrastrukturer er tatt etter en søknadsbehandling basert på en vurdering av vitenskapelig kvalitet kombinert med en helhetlig strategisk vurdering. Rapporten oppsummerer hvordan tildelingene i INFRASTRUKTUR for perioden 2009-2015 fordeler seg på kostnadsart, kostnadssted, finansieringskilder og prosjektenes størrelse. Rapporten oppsummerer investeringene gjennom INFRASTRUKTUR og fordelingen så langt mellom nasjonalt prioriterte forskningsområder. Mange av investeringene gir moderne forskningsinfrastrukturer med stor relevans for næringslivet. De viktigste effektene av INFRASTRUKTUR er økt kvalitet i forskningen, et mer velfungerende forskningssystem, utvikling av mer bærekraftige driftsregimer for forskningsinfrastruktur og økt internasjonalt samarbeid. Gjennom INFRASTRUKTUR bidrar Forskningsrådet til videreutvikling av den generiske e-infrastrukturen som består av tungregnemaskiner, ressurser for lagring av store datamengder og tilhørende drifts- og støttetjenester. Forskningsrådets utfordringer er å ha tilstrekkelig kapasitet og systematikk i oppfølgingen av den store og distribuerte porteføljen av investeringsprosjekter. I perioden fra den første tildelingen til infrastrukturer og frem til nå er det etablert og videreutviklet et regime for oppfølging av prosjektene, gjennom statusmøter og årlige rapporter. Erfaringen er at et flertall av prosjektene går i henhold til plan. I søknadsbehandlingen har det i noen tilfeller vært utfordrende å avgjøre hvorvidt de kostnader som det søkes midler til faktisk er legitime kostnader i en infrastruktursøknad. Forskningsrådet vil i neste utlysning tydeliggjøre for søkeren hva som er legitime kostnader i søknadene. Mange av utfordringene vi ser ved prosjekter som har fått støtte fra INFRASTRUKTUR er knyttet til gjennomførbarhet. For søknader til 2016-utlysningen vil Forskningsrådet stille strengere krav til beskrivelse av prosjektledelsens kompetanse i etablering og drift av forskningsinfrastrukturer og innføre en mal for prosjektplan med arbeidspakker, milepæler og ressursforbruk. En opptrapping av finansieringen i tråd med regjeringens langtidsplan for forskning og utdanning i 2017-2018 er avgjørende for å sikre fremtidige utlysninger i et omfang som dekker behovene for nye investeringer og oppgraderinger av infrastrukturene og for at INFRASTRUKTUR i størst mulig grad kan bidra til målsettingen om åpen tilgang til forskningsdata. En av institusjonenes utfordringer er at regelverket for prising av tjenester fra de nasjonale forskningsinfrastrukturene tolkes ulikt. Dette kan bidra til at tjenestene fra de nasjonale infrastrukturene ikke utnyttes optimalt i forskningsprosjektene. Kunnskapsdepartementet vil nå tydeliggjøre departementets egne regler slik at de ikke tolkes strengere enn Statsstøtteregelverket. MVA-regelverket motvirker også en god arbeidsdeling mellom institusjonene i etablering og bruk av spesialisert, nasjonal forskningsinfrastruktur fordi en institusjon må betale MVA for en infrastrukturtjeneste dersom den ikke er formell samarbeidspartner i infrastrukturen. 2

Sammendrag 2 Innledning 4 Status 5 Budsjett 5 Utlysninger og tildelinger 5 Fordeling av bevilgningene 6 Kostnadsart 6 Kostnadssted 7 Finansieringskilde 8 Investeringsrammer 8 Temaområder, teknologiområder og fagområder 8 Bioressurser 9 Bioteknologi 10 Humaniora 10 IKT 10 Klima og miljø 11 Medisin og helse 12 Miljøvennlig energi 12 Nanoteknologi og avanserte materialer 13 Naturvitenskap og teknologi 14 Petroleumsteknologi 14 Samfunnsvitenskap og velferd 15 Forskningsmeldingens strategiske mål 15 Internasjonalt samarbeid 16 Finansiering av Norges særskilte forpliktelser i ESFRI-prosjekter 16 Norsk deltakelse i ESFRI-prosjekter gjennom ordinær søknadsbehandling 17 Nasjonal e-infrastruktur og databaser 17 Effekter 19 Øker kvalitet i forskningen 19 Bidrar til et velfungerende forskningssystem 19 Utvikler mer bærekraftige driftsregimer 20 Øker internasjonalt samarbeid 21 Utfordringer 21 Langtidsbudsjettering 21 Åpen tilgang til forskningsdata 21 Oppfølging av prosjektene 22 Evaluering av gjennomførbarhet 23 Legitime kostnader 23 Kompetent personell 23 Lover og reglement 23 3

Innledning Investeringer i forskningsinfrastruktur er et viktig tiltak i norsk forskningspolitikk. Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (Meld St. 7, 2014-15) slår fast at finansieringen av infrastruktur skal styrkes basert på strategiske vurderinger og prioriteringer. Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur ble lansert som en del av oppfølgingen av stortingsmeldingen om forskning, "Klima for forskning" (Meld. St. 30, 2008-09) og den nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur, "Verktøy for forskning "(Forskningsrådet, 2008-17). Stortingsmeldingen etablerte et system som klargjør ansvar og prinsipper for investeringer i forskningsinfrastruktur basert på tre kategorier: a) investeringer over institusjonenes basisfinansiering, b) forskningsinfrastruktur av nasjonal strategisk betydning og c) bredt internasjonalt samarbeid om investeringer i kostbare forskningsinfrastrukturer, inkludert prosjektene i ESFRIs veikart. Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) skal bidra til å etablere nasjonal forskningsinfrastruktur som gjør norske forskningsmiljøer i stand til å møte de store kunnskapsutfordringene og næringslivets behov med effektivitet og forskning av høy kvalitet. Med forskningsinfrastruktur menes avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter, elektronisk infrastruktur, samt vitenskapelige databaser og samlinger. Satsingen er også rettet mot norsk deltagelse i etablering av internasjonal forskningsinfrastruktur inkludert prosjekter i ESFRI Roadmap. Mange av de felles-europeiske forskningsinfrastrukturene i ESFRIs veikart er distribuerte og en norsk deltakelse innebærer som regel investeringer i en nasjonalt koordinert node. Satsingen støtter kun forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet. Med nasjonal viktighet menes: Forskningsinfrastrukturen skal ha bred nasjonal interesse: Det skal være av stor interesse for Norge som nasjon å etablere infrastrukturen. Forskningsrådet vil ta hensyn til Forskningsmeldingens prioriteringer. Forskningsinfrastrukturen skal som hovedregel forefinnes ett eller få steder i landet: Forskningsrådet oppfordrer forskningsinstitusjoner med sammenfallende interesser til å etablere en hensiktsmessig arbeidsdeling og at de samarbeider om søknadene. Forskningsinfrastrukturen skal legge grunnlag for internasjonalt ledende forskning: Tildelinger skal bygge opp under aktiviteten i miljøer som allerede befinner seg i internasjonal forskningsfront, eller som har gode, realistiske muligheter til å komme i en slik posisjon. Forskningsinfrastrukturen skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer: Dersom det finnes miljøer utenfor søkerinstitusjonen som vil ha behov for å benytte infrastrukturen, skal disse gis tilgang, og en plan for slik brukertilgang må beskrives i søknaden. Forskningsrådets rolle i finansiering av nasjonal forskningsinfrastruktur skal bidra til økt samhandling, arbeidsdeling og konsentrasjon i forskningen. INFRASTRUKTUR stiller derfor klare krav om samarbeid og arbeidsdeling mellom ulike forskningsinstitusjoner og mellom forskningsinstitusjoner og aktører fra industri, forvaltning eller helseforetak for å kunne motta bevilgning. Forskningsinfrastrukturen skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer. Alle Forskningsrådets direkte investeringer i forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet skal skje gjennom, eller samordnet med, investeringer fra INFRASTRUKTUR. 4

Status Denne porteføljeanalysen gjelder de samlede tildelingene i INFRASTRUKTUR etter fire utlysninger fra etableringen i 2009 t.o.m. utlysningen i 2014. Det er utlysninger annen hvert år; den neste har søknadsfrist 12. oktober 2016. Budsjett Behovene for nye investeringer i nasjonale forskningsinfrastrukturer er stort og forskningsinfrastruktur blir fort utdatert. Det er derfor behov for en langsiktig, forutsigbar finansieringsmekanisme for best mulig å bygge opp og kontinuerlig fornye det nasjonale landskapet for forskningsinfrastruktur. I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2014-2015 er det beskrevet at veksten i investeringer i forskningsinfrastruktur er langt lavere enn veksten i utgiftene til forskning. Regjeringen har derfor signalisert en ambisiøs og forutsigbar opptrapping som innebærer å øke årlige bevilgninger til forskningsinfrastruktur med 400 millioner kroner i løpet av tidsperioden 2014-2018. Fra 2015 fikk satsingen en økning i årlig budsjett på 100 millioner kroner, i tråd med opptrappingsplanen i Regjeringens Langtidsplan. Budsjettøkningen for 2016 på 25 millioner kroner er imidlertid betydelig lavere enn det som er indikert i Langtidsplanen. Utlysningen i 2016 planlegges med en ramme på inntil 1 mrd. kroner, som forutsetter en budsjettvekst i henhold til Regjeringens langtidsplan. Etter seks år med betydelige investeringer i forskningsanlegg, utstyr og databaser, er vi på vei inn i en fase der det blir viktig å fornye og oppgradere viktige, nasjonale forskningsinfrastrukturer og gjøre det mulig å utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer. Samtidig viser søknadene vi mottar og analysene våre at det er behov for å investere i en rekke helt nye infrastrukturer på flere fagområder og teknologiområder. Det er viktig å ha et høyt tempo i etablering og fornyelse av nasjonale forskningsinfrastrukturer og fordi avansert infrastruktur etableres over en periode på normalt 3-5 år. Utlysninger og tildelinger Finansieringsordningen for nasjonal forskningsinfrastruktur har hatt 4 utlysninger i perioden 2009-2014. Til sammen har 558 søknader blitt behandlet. Søknadsbehandlingen etter utlysningen i 2014 resulterte i bevilgning til 32 investeringsprosjekter med en totalramme på ca. 1,4 mrd. kroner. For flere av prosjektene var endelig bevilgning noe lavere enn omsøkt beløp og derfor kunne tre av fire prosjekter på reservelisten også inviteres til kontrakts-forhandlinger i første halvdel av 2016. Tabell 1: Antall søknader, totalt omsøkt beløp og tildelt beløp for de fire utlysningene. Utlysning Antall søknader Omsøkt* [MNOK] Tildelt* [MNOK] Tildelt/ Omsøkt 2009 250 6500 474,2 7,7 % 2010 150 4000 500,8 13 % 2012 70 2700 505 19 % 2014 88 4500 1378 31 % *) Søkt og tildelt beløp gjelder for en femårsperiode. 5

Tydeligere prioritering fra institusjonenes side og klare føringer fra Forskningsrådet om hvilke krav som må oppfylles for være en nasjonal infrastruktur, har ført til at antall søknader er betydelig redusert fra de første utlysningene. I tillegg til tildelingene i tabell 1 kommer følgende forpliktelser knyttet til Norges beslutninger om deltakelse i ESFRI-prosjekter med finansiering fra INFRASTRUKTUR: Norges bidrag på 2,5 % av konstruksjonskostnaden for ESS i Lund er anslått til ca. 430 mill. kroner. Utbetalingen av et kontantbidrag på 245 mill. kroner er avklart med KD for perioden 2015-2018. Utbetalingen i 2015 ble nær 100 mill. kroner. Forskningsrådet har i 2015 bevilget 153,9 mill. kroner til den norske noden i ECCSEL som inkluderer kostnader for vertskapet på 14 mill. kroner. ECCSEL har tidligere en bevilgning på 50 mill. kroner. Forskningsrådet har anbefalt KD at Norge bidrar med 228 mill. kroner til etableringen ESFRIprosjektet EISCAT_3D, samt bidrag til grunnfinansieringen av drift på inntil 60 mill. kroner under forutsetning av at de andre deltakerlandene beslutter å iverksette etableringen innen utgangen av 2016 i henhold til en troverdig fremdrifts- og finansieringsplan. Forskningsrådet har bevilget 35 mill. kroner til et prosjekt for implementering av SIOS Kunnskapssenter på Svalbard. Forskningsrådet har bevilget 800.000 euro (anslagsvis 33 mill. kroner) til CESSDA Forskningsrådet har bevilget 29 mill. kr. per år i to år f.o.m. 2015, og deretter 25 mill. kr. per år i de påfølgende åtte årene, totalt 258 mill. kroner, til nasjonal e-infrastruktur. Forskningsrådets inngåtte forpliktelser i 2015 fra INFRASTRUKTUR summerer seg til nær 2,4 milliarder kroner. INFRASTRUKTUR har så langt inngått forpliktelser på 4,1 milliarder kroner til nasjonale forskningsinfrastrukturer og deltakelse i ESFRI-prosjekter. Søknadene som kommer inn ved hver utlysning til INFRASTRUKTUR gjenspeiler de ulike miljøenes behov for nyetablering eller oppgradering av forskningsinfrastruktur. Samlet omsøkt beløp i de fire utlysningene har ligget betydelig over tildelt beløp (se tabell 1). Dette viser at selv om INFRASTRUKTUR har bidratt til etablering av infrastrukturer innenfor en rekke nasjonalt prioriterte områder, er behovet fortsatt stort. Behovet gjelder både nye investeringer og oppgradering av eksisterende infrastrukturer. Utlysningene har vært åpne og generelt kunne det søkes støtte til infrastrukturer som støtter opp under nasjonalt prioritert forskning eller forskning av særskilt høy kvalitet. Beslutningene om finansiering av forskningsinfrastrukturer er tatt etter en søknadsbehandling basert på en vurdering av vitenskapelig kvalitet kombinert med en helhetlig strategisk vurdering. Den strategiske helhetsvurderingen sikrer at forskningsinfrastrukturene som finansieres vil bidra til å nå forskningspolitiske mål, herunder målet om utvikling av nasjonalt prioriterte forskningsområder og nasjonalt viktige næringer med stort behov for forskningsinfrastruktur. Utlysningen, den strategiske helhetsvurderingen og utvelgelsen av prosjekter for innvilgelse er forankret i alle relevante fagavdelinger og programmer. Fordeling av bevilgningene Kostnadsart Figur 1 viser hvordan faktisk forbruk for prosjekter finansiert gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur i perioden 2009 2015 fordeler seg på kostnadsart. Tallene inkluderer totalt forbruk og er basert på siste gjeldende kontrakt. Bevilgninger til Norges deltakelse i ESFRIprosjektene CESSDA og European Spallation Source (ESS) i Lund er ikke inkludert i denne eller de to følgende oversikter, da det ikke rapporteres spesifikt på bruken av den norske andelen. 6

Millioner Millioner 160525-Porteføljeanalyse for INFRASTRUKTUR Som figur 1 viser, har det per utgangen av 2015 vært en jevn fordeling av forbruket mellom investeringer i fysisk utstyr og personellkostnader. De 32 nye prosjektene tildelt etter den siste utlysningen i 2014 hadde ikke oppnådd nevneverdig forbruk per utgangen av 2015. Kostnadssted Figur 2 viser hvordan forbruket for denne samme perioden fordeler seg på Kostnadssted, basert på siste gjeldende kontrakt. Som det fremgår av figuren er litt over halvparten av investeringene gjort i UoH-sektor. Til sammen er 91 % av totalt forbruk ved utgangen av 2015 påløpt i UoH- eller institutt-sektor. 2 500 Totalt forbruk 2009-2015 fordelt på Kostnadsart 2 000 16% 1 500 41 % Andre driftskostnader Utstyr 1 000 500 43% Personal og indirekte kostnader Kostnadsart Figur 1. Totalt forbruk 2009 2015 fordelt på kostnadsart. Totalt forbruk 2009-2015 fordelt på Kostnadsted 2 500 2 000 1% 8% 1 500 52% Utlandet Andre sektorer 1 000 UoH-sektor Instituttsektor 500 39% Næringsliv 0 0,1% Kostnadssted Figur 2. Totalt forbruk 2009 2015 fordelt på kostnadssted. 7

Millioner 160525-Porteføljeanalyse for INFRASTRUKTUR Finansieringskilde Figur 3 viser at tildelte midler fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur har stått for halvparten av den totale finansieringen av prosjektene i porteføljen ved utgangen av 2015. 30 % av det kontraktfestede forbruket har blitt dekket av egenfinansiering, og til sammen 17 % av øvrige finansieringskilder. 3 000 Faktisk finansiering 2009-2015 fordelt på Finansieringskilde 2 500 2 000 1 500 1 000 500 51% 7% 4% 6% 30% Forskningsrådet Internasjonale midler Privat finansiering Offentlig finansiering Egenfinansiering 0 Finansieringskilde Figur 3: Faktisk finansiering 2009 2015 fordelt på finansieringskilde Investeringsrammer Totalt bevilget beløp til investeringsprosjekter i perioden 2009-2015 er kr 2,2 mrd. Kroner. Tabell 2 viser kontraktsfestet bevilgning fra Forskningsrådet for hele prosjektperioden, som for en del prosjekter strekker seg utover 2015. Tabell 2: Fordeling av kontraktsfestet bevilgning på beløp for perioden 2009-2015. Andel 5 % 19 % 24 % 18 % 34 % Kostnad >2-10 mill. kr > 10-30 mill. kr > 30-50 mill. kr > 50-100 mill. kr > 100 mill. kr Tabellen inkluderer alle prosjekter med kontrakt inngått 2009 2015, inkl. CESSDA, nasjonal e- infrastruktur og ESS Lund. De nye prosjektene fra 2014-utlysningen og SIOS Kunnskapssenter er ikke inkludert i tabellen, siden disse kontraktene trer i kraft fra 2016. Noen av prosjektene gjelder fase 2 av investeringsplanene der fase 1 er tildelt etter tidligere utlysninger. Mange av søknadene gjelder oppgraderinger og utvidelser av eksisterende infrastrukturer. Temaområder, teknologiområder og fagområder Etter hver søknadsbehandling i INFRASTRUKTUR utarbeider Forskningsrådet Norsk veikart for forskningsinfrastruktur. Dette synliggjør hvilke større nasjonale og internasjonale prosjekter Forskningsrådet anbefaler at Norge investerer i innenfor en realistisk budsjettramme. Forskningsrådet stiller strenge krav til hvilke forskningsinvesteringer som skal løftes frem på veikartet, både når det gjelder søknadens vitenskapelig kvalitet og infrastrukturens strategiske betydning. Veikartet inneholder en omtale av de infrastrukturprosjektene som har mottatt finansiering etter en av de fire utlysningene eller er vurdert som støtteverdige av Forskningsrådet. Veikartet fungerer som kunnskapsgrunnlag og en veiviser for forskningsmiljøene ved utarbeidelse 8

av søknader om midler til forskningsinfrastruktur. Veikartet oppdateres etter hver søknadsrunde. Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2016 løfter særskilt frem 57 nasjonale forskningsinfrastrukturer. Norsk veikart for forskningsinfrastruktur inneholder også såkalte områdestrategier. Disse beskriver infrastrukturbehov og prioriteringer inndelt etter temaområder, fagområder og teknologiområder. Områdestrategiene utarbeides av Forskningsrådets ulike fagavdelinger og baserer seg på gjeldende strategier og handlingsplaner for forskningen innenfor de ulike områdene. De strategiske prioriteringene ligger til grunn for bevilgninger over Forskningsrådets budsjett og planlegging av framtidige utlysninger for forskningsinfrastruktur. Områdestrategiene synliggjør i tillegg hvilke veikartprosjekter som er relevante for forskningen innenfor de ulike områdene, og det blir enklere å se den strategiske verdien av Forskningsrådets bidrag til investeringene. HUM 2 % SAM 4 % einfra 11 % BIOTEK 12 % Øvrig MNT 15 % HELSE 12 % ENERGI Fornybar 11 % ENERGI Petroleum 3 % Material-NANO 13 % KLIMA/MILJØ, HAV 14 % IKT 1 % MAT/BIONÆR 2 % Figur 4. Fordeling av tildelinger 2009-2015 på områdestrategiene i veikartet De mottatte søknadene til de åpne utlysningene i INFRASTRUKTUR avspeiler store forskjeller mellom de ulike tema-, fag- og teknologiområdene både når det gjelder etableringskostnader og behov for oppgraderinger og fornyelser av forskningsinfrastrukturene. Infrastrukturer innenfor forskningsområder som bioteknologi, nanoteknologi og materialteknologi har en betydelig høyere etableringskostnad og hyppigere behov for oppgradering og fornyelse enn infrastrukturer for forskning innenfor humaniora og samfunnsvitenskapene. Forskjellene i antall søknader og tildelte midler til de forskjellige områdestrategiene kan også i noen grad forklares med at behovene for forskningsinfrastrukturer ennå ikke er like godt koordinert og identifisert på nasjonalt nivå innenfor alle sentrale forskningsområder. INFRASTRUKTUR har så langt mottatt få søknader om investeringer i forskningsinfrastrukturer for grunnleggende IKT-forskning og forskning på Bioressurser inkl. mat. Bioressurser Et sentralt politisk mål i Norge er å skape en bærekraftig bioøkonomi. Forskningsinfrastrukturen NorBioLab er et laboratorium for bioraffinering som skal utvikle prosesser for å omdanne norsk land- og sjøbasert biomasse til nyttige produkter og miljøvennlig energi. Infrastrukturen vil kunne få stor betydning for skognæringen og fremtidig produksjon av biodrivstoff. 9

Innenfor området mat- og næringsmiddelindustrien er det viktig å skaffe ny kunnskap om blant annet råvarehøsting- og produksjon, mattrygghet, produksjon- og prosessutvikling, samt utnyttelse av restråstoff og bioprodukter. Forskningsinfrastrukturen Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås er et forskningsanlegg som retter seg mot hele produksjonskjeden, fra råvarer til ferdig matprodukt i emballasje, og skal bidra til økt kunnskap om trygg og effektiv matproduksjon. De marine naturressursene spiller en viktig rolle i utviklingen av en fremtidsrettet bioøkonomi. Forskningsinfrastrukturen AQUAFEED fikk bevilgning gjennom INFRASTRUKTUR i 2015 og skal bidra til forskning rettet mot ny og forbedret fiskefôrproduksjon, som vil være viktig for å få til en bærekraftig vekst og utvikling av oppdrettsnæringen. INFRASTRUKTUR har også bidratt med finansiering av flere mindre forskningsinfrastrukturer innenfor dette området (Plankton Technology og Lipidplatformen). Bioteknologi For at norsk bioteknologisk forskning skal hevde seg på internasjonalt nivå, er det vesentlig at Norge investerer i moderne infrastruktur for å studere celler, proteiner, genomer og andre biomolekyler. Forskningsinfrastrukturen for bioteknologiske forskningsmiljøer som ble etablert gjennom FUGE-satsingen er videreutviklet gjennom finansiering fra INFRASTRUKTUR. Dette gjelder blant annet infrastrukturer knyttet til humane biobanker, bioinformatikk, gensekvensering, avansert lysmikroskopi og krystallografi. I tillegg har INFRASTRUKTUR bidratt til nasjonalt koordinerte investeringer i høyfelt-nmr-instrumenter og en nasjonal forskningsinfrastruktur for bioraffinering som begge utnyttes i bioteknologisk forskning. I siste utlysning ble det også gitt finansiering til å videreutvikle nasjonalt infrastruktursamarbeid i kjemisk biologi. De nasjonale infrastrukturene innenfor bioinformatikk, biobanker, avansert lysmikroskopi og kjemisk biologi er knyttet til felleseuropeiske infrastruktursamarbeid under ESFRI. De nasjonale nodene vil trenge både oppgraderinger og nyinvesteringer. For å kunne nå målene i den nasjonale strategien må de beste forskningsmiljøene ha tilgang til oppdatert state of the art forskningsinfrastruktur. I all hovedsak innebærer dette avansert utstyr og e-infrastruktur. Det er blant annet et stort og økende behov for kompetansebaserte tjenester knyttet til håndtering og utnyttelse av store mengder molekylære data som produseres i moderne bioteknologi. Humaniora Å standardisere og koble ulike databaser sammen har lenge vært et mål for humanistiske forskningsmiljøer. CLARINO, den norske noden i ESFRI-prosjektet CLARIN (Common Language Resources and Technology Infrastructure) har fått midler gjennom INFRASTRUKTUR. Dette prosjektet har nettopp en slik kobling av databaser som formål, og vil kunne få stor betydning for store deler av den humanistiske forskningen, særlig innenfor språkvitenskap. En felles infrastruktur for norske språk- og tekstdatabaser, som igjen vil knyttes opp mot utenlandske databaser, vil effektivisere forskingen og danne grunnlag for nye forskningsspørsmål ved at metadata fra ulike baser kan sees i sammenheng på helt nye måter. Gjennom INFRASTRUKTUR har også andre infrastrukturer for humanistisk forskning fått bevilgning. Flere av disse er databaser knyttet til språkvitenskapelig forskning og planlegges implementert som en del av CLARINO. Også prosjekter innenfor musikkvitenskap, latin og historie har fått midler gjennom satsingen. IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfatter teknologier for innhenting, lagring, behandling, presentasjon og overføring av data og informasjon. IKT har anvendelser innenfor omtrent alle næringer, brukes innenfor alle teknologiområder og er koplet til de fleste samfunnsutfordringer. Forskningsinfrastrukturer innen IKT-området er derfor ofte koplet til andre 10

fagområder. Figuren over fordelingen av investeringer på områdestrategiene viser kun andelen som er investert i etableringen av infrastruktur innen den grunnleggende IKT-forskningen. IKT-forskningen drar stor nytte av investeringene i den nasjonale e-infrastrukturen som utvikler og tilbyr tjenester basert på beregningsløsninger, høyhastighetsnett og lagringsanlegg. IKT-løsninger brukes i forskningsinfrastrukturer på områder som bioteknologi, medisin og helse og miljøvennlig energi. Dermed er infrastrukturene med på å drive IKT-forskningen. Utvikling av nye produksjonsteknologier og materialer for sensorelementer og aktuatorer som inngår i smarte sensorsystemer er nødvendig for optimale IKT-løsninger. Infrastrukturene for nanoteknologi og nye materialer er også infrastrukturer for forskning innenfor IKT. Klima og miljø I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015-2024 vektlegger Regjeringen å trappe opp forskningsinnsatsen innenfor klima- og miljø, med spesielt fokus på havet og nordområdene. Investeringer i "state-of-the-art" forskningsinfrastruktur er nødvendig for å kunne utføre målinger av klimatologiske elementer både fra hav, land og atmosfære samt for innhenting av biologiske og geologiske prøver. Forskning innenfor dette feltet skaper enorme mengder data, som er avhengig av gode systemer for datalagring, utnyttelse og tilgjengeliggjøring. INFRASTRUKTUR har bevilget midler til etablering av flere forskningsinfrastrukturer for havobservasjoner. Forskningsinfrastrukturen Arctic ABC fikk bevilgning i 2015 og skal etablere et observatorium for å studere økosystemene under isen og hvordan de påvirkes av klimaendringene. Videre har to ulike infrastrukturer for havbunnsobservasjoner også fått bevilgning gjennom INFRASTRUKTUR. Den ene fikk bevilgning i 2015, Lofoten- Vesterålen Cabled Observatory (LoVe), og består av et nettverk av sensorer på havbunnen for innsamling av informasjon om fysiske betingelser og biologiske følger for økosystemet i havområdet utenfor Lofoten og Vesterålen. Den andre infrastrukturen, NORMAR, fikk bevilgning i 2012, og er en fjernstyrt undervannsfarkost som skal samle inn informasjon om forholdene på havbunnen. Norge har også inngått forpliktende avtaler om internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur innenfor klima- og miljø. Infrastrukturen NorArgo utgjør Norsk node i ESFRIprosjektet Euro-Argo, og består av havbøyer som flyter rundt i de nordlige havområdene og samler inn data om tilstanden i havet som følge av den globale klimautviklingen. I Europa investeres det også i mye utstyr for å måle innholdet av karbon i atmosfæren, på landjorda og i havet. I 2015 bevilget INFRASTRUKTUR midler til prosjektet ICOS Norway, som utgjør den norske noden i ESFRI-prosjektet ICOS. COAT er en forskningsinfrastruktur for terrestrisk forskning som i 2015 fikk bevilgning gjennom INFRASTRUKTUR. Infrastrukturen skal bidra til økt kunnskap om klimaendringenes effekter på terrestriske økosystemer i Arktis. Prosjektet er et ledd i et større forskningsinitiativ og involverer både instrumentering og datahåndteringssystem som skal etableres i lav-arktis (Varanger) og høy-arktis (Svalbard). Et nytt verdensbibliotek over alle jordens arter er i ferd med å bygges opp gjennom et stort internasjonalt initiativ, International Barcode of Life (ibol). Klassifisering av alle organismer skal gjøres ved hjelp av DNA-analyser. Norge og Canada er tillagt ansvaret for klassifiseringen av polare organismer. INFRASTRUKTUR bevilget i 2013 midler til forskningsinfrastrukturen NorBOL, som skal gjennomføre dette arbeidet. Alle forskningsinfrastrukturene som er nevnt over involverer innsamling av store mengder data. I dag finnes det mange viktige dataserier spredt hos de enkelte forskergruppene i Norge. Infrastrukturen Norsk marint datasenter (NMD) har etablert et system for å lagre forskningsdata om havet på et felles format. Dermed kan dataserier lettere utveksles mellom forsknings- 11

institusjoner. Midler fra INFRASTRUKTUR har også bidratt til etablering av en felles tverrfaglig database for satellittdata. Her skal observasjonsdata fra de nordlige havområdene og områdene rundt Arktis bearbeides, kvalitetssikres og tilrettelegges i et mer brukervennlig og tilgjengelig format for interesserte forskere. I tillegg har INFRASTRUKTUR bidratt til nasjonalt koordinerte investeringer i en generisk forskningsinfrastruktur, NorDataNet, som skal gjøre eksisterende klima- og miljødata tilgjengelig gjennom en felles portal. Forskningsinfrastruktur for å studere konsekvenser av klimaendringer er under etablering. INFRASTRUKTUR bevilget midler i 2015 til infrastrukturen NATIONAL GEOTEST SITES, som skal teste grunnforholdene i bakken på ulike steder i Norge og på Svalbard. Denne forskningen vil ha stor betydning for bygg og anleggsnæringen, både nasjonalt og internasjonalt. Medisin og helse INFRASTRUKTUR har bevilget midler til investeringer i forskningsutstyr og laboratoriefasiliteter for hjerneforskning. Infrastrukturen NORBRAIN består først og fremst av høyoppløselige mikroskoper og andre bildedannende teknologier som brukes for å finne ut av hvordan celler og molekyler i hjernen fungerer og virker sammen. Prosjektet fikk i 2015 en ny bevilgning til 7 Tesla MR-utstyr. Forskningsrådets bevilgning til infrastrukturen NORMIT skal bidra til utvikling av bedre kirurgiske behandlingsformer basert på ikke-invasive prosedyrer og bildeveiledet behandling. Forskningsrådets bevilgninger til nasjonale forskningsinfrastrukturer innen medisin og helse har styrket forskningsmiljøenes muligheter til å delta i internasjonalt samarbeid. Biobank Norway er den nasjonale noden i Biobanking and BioMolecular resources Research Infrastructure (BBMRI) som arbeider for å øke tilgangen til humanbiologiske ressurser, så som data fra biobanker, på en effektiv, sikker, etisk og juridisk forsvarlig måte for forskning. Norge deltar med sin nasjonale node for translasjonsforskning i European Infrastructure for Translational Medicine (EATRIS). Etter bevilgningen til en nasjonal forskningsinfrastruktur for klinisk forskning, har Norge blitt medlem i European Clinical Research Infrastructure (ECRIN). Infrastrukturen skal tilrettelegge og fasilitere gjennomføring av kliniske studier av høy kvalitet og som kan gi nødvendig dokumentasjon om effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet ved innføring, evaluering og erstatning av metoder og/eller behandlingsformer i helsetjenesten. Etter bevilgningene til opprustningen av nasjonale forskningsinfrastrukturer for kjemisk biologi og avansert lysmikroskopi, har Forskningsrådet anbefalt norsk medlemskap i henholdsvis EU-OPENSCREEN og Euro-Bioimaging. Et viktig mål med den norske infrastrukturen er å søke etter bioaktive forbindelser fra marine ressurser som kan vise seg å være relevante for helseforskning eller for bioøkonomien. Å teste et molekyl man finner i havet for antibakteriell effekt, vil for eksempel kreve et utall tester og analyser der man bruker mange forskjellige analysemetoder og mye forskjellig avansert utstyr. De nasjonale nodene i Euro-Bioimaging har spesialiserte teknologiplattformer innen både avansert lysmikroskopi og molekylær imaging. De fem mikroskopene som skal utgjøre én nasjonal infrastruktur for avansertlysmikroskopi, tar i bruk det aller ypperste innenfor avansert bildedannende teknologi. Søkermiljøet bygger på et nasjonalt konsortium og en teknologiplattform bygget opp gjennom FUGE-programmet. De norske helseregistrene, kombinert med personnummer, biobankdata og helsedata fra store befolkningsundersøkelser, gir Norge enestående muligheter til å levere medisinsk forskning av svært høy kvalitet. INFRASTRUKTUR har bidratt til etableringen av infrastrukturen «Health Registries for Research». Målet er en infrastruktur som sikrer både norske og internasjonale forskere bedre tilgang til dataene, bedre datakvalitet og bedre kvalitet på metadataene. I tillegg skal det lages nye standarder for hvordan registerdata kan kobles sammen. Miljøvennlig energi 12

Fornybar energi Innenfor vindkraft og havbasert energiproduksjon har INFRASTRUKTUR bidratt til avansert vindmåleutstyr som lidarer, målebøyer og vindprofilmålere. Bevilgningen til Norwegian laboratory for silicon-based solar cell technology innebærer en viktig styrking av forskningsinfrastrukturen og ytterligere nasjonal koordinering på området. I FME-et CEDREN er det bygget opp en god infrastruktur rettet inn mot miljøeffekter av vind- og vannkraft. Det er vanskelig å få maksimal nytte av denne infrastrukturen, siden integreringen med gammelt utstyr er problematisk. Opprettelsen av Norsk Bioraffinerilaboratorium (NorBioLab) har bidratt til å komplettere og samle infrastruktur innen biodrivstoff og bioraffinering, samt å bygge opp helt ny infrastruktur. Energisystem Et nasjonalt smartgridlaboratorium fikk finansiering i forrige utlysning og er under etablering. Denne infrastrukturen er i hovedsak rettet inn mot distribusjon og marked, men fanger også opp energibruk i bygninger. Energibruk og transport INFRASTRUKTUR har bevilget midler til bygging av Norwegian Zero Emission Building Laboratory (ZEB-lab). Dette er et fullskala næringsbygg for uttesting av enkeltkomponenter og materialer i praktisk bruk. Infrastrukturen vil gi økt kunnskap om hvordan energieffektive bygningskomponenter tåler ulike vær- og klimaforhold og om hvordan bygg og løsninger fungerer i praktisk bruk. ZEB-lab vil være unik i internasjonal sammenheng. INFRASTRUKTUR har bevilget midler til et laboratorium innenfor hydrogen til transport. Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF, NTNU og IFE, og innebærer både oppgradering av eksisterende laboratorier og anskaffelse av nytt utstyr for testing og karakterisering av brenselceller og elektrolysører. Bevilgningene i INFRASTRUKTUR til generisk forskningsinfrastruktur innen material-vitenskap, nanoteknologi og elektrokjemi er viktig for batteriområdet. CO2-håndtering NTNU leder ECCSEL-prosjektet, som er et ESFRI-prosjekt for investering og drift i en felleseuropeisk forskningsinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av CO 2. INFRASTRUKTUR har gjennom to tildelinger bidratt til betydelig oppgradering av den nasjonale noden i ECCSEL. Området miljøvennlig energi spenner faglig svært bredt og eksisterende infrastruktur er omfattende. I årene fremover er det behov både for en løpende oppgradering og fornyelse av eksisterende utstyr og for å bygge ut helt nye laboratorier. Nanoteknologi og avanserte materialer INFRASTRUKTUR har bidratt til investeringene i nasjonale renrom og instrumentering knyttet til nano- og mikroteknologi forskning og produksjon. Senteret bygger på NTNU NanoLab, SINTEF MiNaLab, Universitetet i Oslo MiNaLab og Høgskolen i Vestfold MST-Lab, i et nasjonalt forpliktende samarbeid. Nasjonalt senter for transmisjonselektronspektroskopi (NORTEM) er i drift. Senteret er et samarbeid mellom SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo og har to noder (i Trondheim og Oslo) med en høyoppløselig TEM på hvert sted i tillegg til andre mikroskoper. Nodene er komplementære med hensyn til tilgjengelige teknikker. Forskningsreaktoren ved IFE på Kjeller er en nasjonal ressurs for grunnforskning i fysikk og nøytronbestrålinger. Fra 2016 etableres NcNeutron som nasjonal forskningsinfrastruktur der totalt syv instrumenter vil inngå. Investeringen er strategisk svært viktig, siden den bereder grunnen for utvidede undersøkelser på nye materialer som er relevante for energi, miljø, helse og nanoteknologi. Den vil ha en stor nasjonal betydning, og samtidig være av internasjonal interesse. Norwegian Laboratory for Silicon-based Solar Cell Technology fikk bevilgning etter siste 13

utlysning i INFRASTRUKTUR. Laboratoriet er et samarbeid mellom IFE, NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo og er nært knyttet til Forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) på området. En nasjonal plattform for røntgendiffraksjon, -spredning og -avbildning ved Universitetet i Oslo og NTNU er bygget opp og bidrar til videreutvikling av norsk kompetanse på avanserte røntgenteknikker og anvendelser av både synkrotron og nøytronanlegg. Naturvitenskap og teknologi Området omfatter mange fagfelt og bevilgningene fra INFRASTRUKTUR til både grunnleggende og anvendt forskning innenfor naturvitenskap og teknologi er i stor grad omtalt i områdestrategiene som følger opp de nasjonale prioriteringene. Innenfor fysikk er internasjonalt samarbeid om meget kostbare storskalafasiliteter særlig viktig. Dette er vitenskapelige installasjoner som ikke kan finansieres og drives av ett land alene. I 2009 besluttet regjeringen at Norge skal delta i byggingen av verdens største nøytronmikroskop, European Spallation Source (ESS), i Lund i Sverige. Nøytronspredning er en komplementær teknikk til synkrotronstråling. ESS ERIC ble etablert i august 2015, og prosjektet er nå i konstruksjonsfasen som er planlagt til 2014-2019. De første nøytronene forventes produsert i 2019. Full drift er planlagt fra 2025. Etablering av NcNeutron og fornyelse av instrumenteringen på JEEP II vil gi nye muligheter for samarbeid med ESS og styrke de norske forskningsmiljøenes kompetanse på bruk av nøytronstråling. Innenfor romforskning er det investert i bakkebasert instrumentering (Kjell Henriksenobservatoriet), som også støtter opp om ESFRI-prosjektet SIOS. I tillegg har Forskningsrådet gitt en bevilgning til etableringen av EISCAT_3D. Forskningsinfrastrukturen EPOS Norge har samlet alle relevante forskningsinfrastrukturer i Norge, som benyttes ved studier av jordens fysikk, og utgjør det nasjonale bidraget i ESFRIprosjektet EPOS. Særlig viktig for Norge som havnasjon er den maritime teknologien. Det er et mål at Norge skal fortsette å være en verdensledende maritim nasjon, og at norske maritime næringer skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden. De nasjonale forskningslaboratoriene ved Marinteknisk senter i Trondheim har et stort behov for oppgradering og vedlikehold og er spesielt framhevet i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024. Forskningsrådet har gjennom INFRASTRUKTUR bidratt med finansiering av første og andre fase av dette oppgraderingsarbeidet ved MARINTEK og til Motion Lab som er en del av infrastrukturen i Norsk senter for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og drives av Universitetet i Agder. Infrastrukturen er også knyttet til næringsklyngen GCE Node på Sørlandet. Felles for de aller fleste naturvitenskapelige forskningsområdene er tunge beregningsoppgaver som krever tilgang til regnekapasitet og håndtering av enorme mengder data. Investering i denne typen infrastruktur kommer derfor hele feltet til gode. Petroleumsteknologi Geofagene har stor betydning for petroleumssektoren og INFRASTRUKTUR har finansiert flere geofaglige forskningsinfrastrukturer. For å holde Norge på verdenstoppen innenfor flerfaseteknologi har INFRASTRUKTUR bidratt til oppgraderinger av infrastrukturene hos både IFE og SINTEF gjennom tildelingen til flerfaseprosjektet Multiphase Lab (IMF). Hovedmålet med prosjektet er å etablere nye, unike laboratorieinfrastrukturer for avanserte eksperimentelle studier av flerfasestrømning i rør og «flow assurance», relevant for olje- og gassindustrien. Ullrigg i Stavanger er en av verdens mest avanserte fullskala testrigger. INFRASTRUKTUR har bidratt til en oppgradering av boreriggen og at riggen kobles sammen med en simulator og blir et unikt nasjonalt testsenter for bore- og brønnteknologi. 14

Samfunnsvitenskap og velferd NSD og SSB mottok i 2012 midler til å etablere en infrastruktur som vil gi norske og utenlandske forskere en langt mer effektiv, enklere og bedre tilgang til norske registerdata. Teknologien som brukes åpner for enklere tilgang for forskere til personsensitiv data fra flere registre samtidig, for eksempel forskjellige helseregistre. INFRASTRUKTUR har gitt bevilgninger til Norges deltakelse i ESFRI-prosjektene European Social Survey (ESSurvey) og Council of European Social Science Data Archives (CESSDA) som gir forskere tilgang til samfunnsvitenskapelige data på tvers av landegrenser. Formålet med bevilgningen til Norwegian Open Research Data Infrastructure er å øke tilgangen og delingen av data fra forskning.. Infrastrukturen vil innebære en betydelig oppgradering av NSDs tjenester knyttet til deponering, kuratering og tilgjengeliggjøring av samfunnsvitenskapelig forskningsdata. INFRASTRUKTUR har bidratt med finansiering av forskningsinfrastrukturen Historisk Populasjonsregister (HPR) som gjør det mulig å følge enkeltpersoner, familier og slekter over århundrer og legge grunnlag for utvikling av ny forskningsbasert kunnskap om demografi og sammenhengen mellom folkehelse, sosiale og økonomiske forhold i en periode av norsk historie med de største samfunnsmessige endringer. INFRASTRUKTUR har også bevilget midler til ACCESS Life Course som er en infrastruktur som stimulerer til økt bruk av livsløpsdata fra to store og integrerte studier: Den norske panelstudien om livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) og Studien av livsløp, generasjon og kjønn (LOGG). Studiene inngår i FNs forskningsprogram om generasjon og likestilling, Generations and Gender Programme (GGP). PRIO har gjennom prosjektet Advanced Conflict Data Catalogue (ACDC) utviklet standarder og en overordnet datamodell for studier av regionale og internasjonale konflikter. Dette bidrar til at forskere kan registrere konfliktdata, samordne datasett og dermed utvide datagrunnlaget for forskningen. INFRASTRUKTUR har bevilget midler til prosjektet e-infrastructure for Video Research, som vil fungere som en nasjonal videodatabase for lagring av videodata. Infrastrukturen sørger for at personvernet ivaretas og at dataene kan deles og gjenbrukes av andre forskere. Infrastrukturen vil ha særlig betydning for skole- og klasseromsforskning og vil være tilgjengelig for mange ulike brukere, blant annet gjennom et utstrakt samarbeid med utdanningssektoren, kontakt med næringsliv og kliniske forskningsmiljøer. Samfunnsvitenskapelig forskning er i stor grad datadrevet. Vedlikehold og utvikling av eksisterende infrastrukturer, blant annet gjennom tilgang til flere, større og stadig oppdaterte datasett, er avgjørende for at norske samfunnsvitenskapelige miljøer kan ligge i den internasjonale forskningsfronten og bidra til å løse viktige samfunnsmessige utfordringer. Deling og gjenbruk av forskningsdata, både nasjonalt og internasjonalt, er sentralt i Forskningsrådets investeringer i, og anbefalinger for, samfunnsvitenskapelige infrastrukturer. Forskningsmeldingens strategiske mål INFRASTRUKTUR har investert betydelig midler i infrastruktur med stor relevans for næringslivet. Når Forskningsrådet stiller krav om at de forskningsinfrastrukturene vi finansierer skal gjøres tilgjengelig for alle relevante brukere, gjelder dette også brukere i næringslivet. Store industriaktører som Hydro og Statoil er viktige brukere av forskningsinfrastruktur innenfor material- og energiforskning. Industriaktører innenfor fiskeri og havbruksnæringen har også stor nytte av forskningsinfrastruktur som INFRASTRUKTUR har bevilget midler til. Den store omstillingen samfunnet står ovenfor i forbindelse med grønn omstilling og bedre helsetjenester involverer mange næringslivsaktører med stort behov for tilgang til oppdatert og tidsriktig forskningsinfrastruktur. 15

2009 2010 2012 2014 0 500 1000 1500 2000 2500 Figur 5. Fordeling av tildelinger 2009-2015 på strategiske mål i Forskningsmeldingen. Forskningsrådets bevilgninger til nasjonale forskningsinfrastrukturer bygger opp under Globale utfordringer på en rekke områder som klimarelatert forskning, forskning på miljøvennlig energi inkl CCS, tilgang på energi og økt energisikkerhet, forskning om økt bærekraftig matproduksjon globalt og samfunnsforskning som kan bidra til fred, demokrati og menneskerettigheter. For bevilgninger fra INFRASTRUKTUR som bygger opp under målene "Bedre helse" og "Velferd" vises det til oppsummeringen under Medisin og helse og Samfunnsvitenskap og velferd. Internasjonalt samarbeid De felles-europeiske forskningsinfrastrukturene i ESFRIs veikart er helt sentrale for forskning inn mot de største samfunnsutfordringene som helse, klima, miljø, hav, mat og energi. Mange av infrastrukturene i ESFRIs veikart er distribuerte og består av nasjonale noder i deltakerlandene. Norges deltakelse i de distribuerte ESFRI-infrastrukturene har stor strategisk betydning der vi allerede har forskningsinfrastrukturer som kan koordineres og videreutvikles i samarbeid med andre europeiske land. Dette gir norsk forskning tilgang til infrastrukturer i verdensklasse som vi alene ikke har mulighet for å realisere. Norges deltakelse krever som regel en oppgradering og videreutvikling av de relevante norske infrastrukturene gjennom nasjonale investeringer. Behovet for investeringer i nasjonale forskningsinfrastrukturer som deltar i ESFRI-samarbeidet er meget stort innenfor alle de nasjonalt prioriterte områdene. Finansiering av Norges særskilte forpliktelser i ESFRI-prosjekter For fem ESFRI-prosjekter har Norge, uavhengig av INFRASTRUKTUR-utlysningene, inngått forpliktende avtaler eller gitt tydelige politiske signaler om ønsket deltakelse. Disse er: CESSDA, SIOS, ECCSEL, ESS Neutrons og EISCAT_3D. I langtidsbudsjettet for INFRASTRUKTUR har Forskningsrådet tatt høyde for fremtidige norske bidrag til disse infrastrukturene innenfor en særskilt økonomisk ramme på 1,4 milliarder kroner. Tildeling av midler til disse fem ESFRIprosjektene gjøres med andre ord utenfor den ordinære økonomiske rammen som stilles til 16

rådighet i en INFRASTRUKTUR-utlysning. For å sikre at norsk deltagelse i de nevnte fem ESFRI-prosjektene likevel holder samme høye standard som etablering av øvrig nasjonal infrastruktur, skal prosjektene som hovedregel søke på "ordinær måte" til en INFRASTRUKTURutlysning. INFRASTRUKTUR finansierer Norges vertskap for CESSDA (Consortium of European Social Science Data Archives) som ble åpnet i Bergen 5. desember 2013. INFRASTRUKTUR bidrar også til finansieringen av vertskapene for SIOS (Svalbard som forskningsplattform) som er under planlegging ved UNIS og ECCSEL (Europeiske laboratorier for fangst, transport og lagring av CO2) som er under etablering ved NTNU med bred internasjonal deltakelse. INFRASTRUKTUR finansierer dessuten Norges bidrag til etableringen av ESS i Sverige (den nye nøytronstrålekilden i Lund). Forskningsrådet har gjennom INFRASTRUKTUR også bevilget midler til etableringen av EISCAT_3D som vil kunne erstatte de eksisterende EISCAT-radarene i Nord-Skandinavia. De totale forpliktelsene for Norges deltakelse i disse ESFRI-prosjektene er så langt 995 mill. kroner. Hovedtyngden av utbetalingene antas å skje i perioden 2016-2020. Norsk deltakelse i ESFRI-prosjekter gjennom ordinær søknadsbehandling Det endelige beslutningsgrunnlaget for norsk deltagelse i øvrige ESFRI-prosjekter gjøres på grunnlag av søknader sendt inn til Forskningsrådets utlysninger i INFRASTRUKTUR. Forskningsrådet har etter hver søknadsbehandling utarbeidet sine anbefalinger til relevante sektordepartementer om eventuell norsk deltakelse i etableringen av felles-europeiske forskningsinfrastrukturer i ESFRIs veikart. Den endelige beslutningen om norsk medlemskap tas på departementsnivå. Kunnskapsdepartementet og relevante sektordepartementer har på bakgrunn av Forskningsrådets anbefalinger og finansiering gjennom INFRASTRUKTUR så langt meldt Norge inn som medlem i de felles-europeiske forskningsinfrastrukturene ELIXIR (bioinformatikk), CLARIN ERIC (språkteknologi), ESSurvey ERIC (samfunnsvitenskap), BBMRI ERIC (biobanker), Euro-Argo ERIC (havovervåkning), EATRIS ERIC (translasjonsforskning) og ICOS (CO2-fluxmålinger). INFRASTRUKTUR har også gitt en bevilgning til Uninett Sigma for deres deltakelse i PRACE. Etter søknads-behandlingen av fjerde utlysning i INFRASTRUKTUR i 2014 har Forskningsrådet anbefalt norsk deltakelse i ECRIN ERIC (klinisk forskning), EU OPENSCREEN (kjemisk biologi), Euro-Bioimaging (avansert lysmikroskopi og molekylær imaging-teknologier) og EPOS (geovitenskap). De totale bevilgningene til de nasjonale nodene i disse ESFRI-prosjektene er så langt 550 mill. kroner. Nasjonal e-infrastruktur og databaser Gjennom INFRASTRUKTUR bidrar Forskningsrådet til videreutvikling av den generiske e- infrastrukturen som består av tungregnemaskiner, ressurser for lagring av store datamengder og tilhørende drifts- og støttetjenester. Den nasjonale e-infrastrukturen er viktig for lagring og tilgjengeliggjøring av offentlig finansierte forskningsdata og sikring av viktige norske dataserier. e-infrastruktur har vært koordinert nasjonalt av UNINETT Sigma siden 2005. De fire universitetene UiO, UiB, NTNU og UiT Norges arktiske universitet og Forskningsrådet utarbeidet en ny modell for organisering og finansiering av nasjonal e-infrastruktur. Et nytt selskap ble opprettet fra 1. januar 2015, også det som et datterselskap av UNINETT. Det nye selskapet har et nasjonalt ansvar for elektronisk forskningsinfrastruktur og har større strategisk ansvar, sterkere operativ styring og mer langsiktig finansiering fra universitetene og Forskningsrådet enn hva UNINETT Sigma har hatt. Infrastrukturen blir tilgjengelig for forskning finansiert gjennom statlige bevilgninger og bidragsfinansiert forskning. Det betyr at UH-sektoren, instituttsektoren, helseforetakene og andre organisasjoner som utfører denne type forskning kan få tilgang til tjenester fra infrastrukturen. 17

Universitetene skal bidra med til sammen 50 millioner kroner årlig i dekning av kostnader. Forskingsrådet øker sin årlige finansiering fra 17 millioner kroner pr. år til 29 millioner kroner i 2015 og 2016, og deretter 25 millioner kroner hvert år frem til 2025. Økningen dekkes av Forskningsrådets budsjett for INFRASTRUKTUR. I tillegg skal selskapet ha et innslag av brukerfinansiering og det kan søkes om konkurranseutsatt finansiering fra INFRASTRUKTUR. Det er viktig prinsipp at forskningsprosjektene som bruker tjenestene fra det nye selskapet skal bidra til å finansiere selskapets tjenester ut fra hvor mye de bruker dem. Kostnadene til e-infrastrukturtjenester skal alltid synliggjøres i forskningsprosjektene. Dette er kostnader både Forskningsrådet og EU dekker i sine forskningsprosjekter. Videreutvikling, samordning og tilgjengeliggjøring av nasjonale databaser og e-infrastruktur i et internasjonalt samarbeid er en viktig forutsetning for utvikling av systemer for åpen tilgang til forskningsdata. Investeringer gjennom INFRASTRUKTUR i nasjonale forskningsinfrastrukturer bidrar til bedre tilgang til forskningsdata som styrker kvaliteten på forskningen og legger til rette for mer tverrfaglig forskning. Målsettingen om åpen tilgang til forskningsdata er viktig for kunnskaps- og næringsutviklingen og for økt kvalitet i forskningen ved at forskerne kan benytte data de ellers ikke ville hatt tilgang til og for lettere å kunne kombinere data fra flere fagområder. Norsk senter for forskningsdata (NSD) og Statistisk sentralbyrå (SSB) er sentrale institusjoner for lagring og tilrettelegging av forskningsdata. INFRASTRUKTUR har bidratt med flere investeringer i infrastrukturer ved disse institusjonene. Forskningsrådet har investert rundt 1070 millioner i et tjuetalls infrastrukturer der hele eller en betydelig del av formålet med infrastrukturen er datahåndtering. Noen av infrastrukturene er tverrgående og faller innenfor flere fagområder (og er dermed talt opp flere ganger i figur 6). De generiske infrastrukturene tilbyr tjenester på tvers av de fleste fagområdene og inkluderer E- INFRA 2014, NorStore I og II og BIBSYS prosjekt med å utstede Digital Object Identifier (DOI) 1. Figur 6. Fordeling av antall infrastrukturer for datahåndtering per fagområde. 1 DOI er en internasjonal standard (ISO 26324) for varig og pålitelig identifisering av objekter. 18