Grunnarbeider og bæresystem funksjonsbeskrivelse.

VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE VENNESLA VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIDELSE 2011 Dato : 13.05.2011 Dagfin Skaar AS 10066 Sign: ØS Ktr: DS - 1 - Grunnarbeider og bæresystem funksjonsbeskrivelse. Denne beskrivelsen omfatter grunnarbeider og bæresystemer. Det henvises til vedlagte arkitekttegninger og brannstrategi. Arbeidene skal utføres som totalentreprise Denne beskrivelsen angir krav til minimumsløsninger. Entreprenøren for arbeider (etter denne beskrivelsen) skal også medta nødvendige diverse arbeider / bygningsmessige hjelpearbeider for alle tekniske fag / leveranser. Tekniske fag / leveranser er beskrevet i annet dokument utført av annen rådgiver. Toleransekrav til ferdige produkter og overflater skal utføres iht. NS 3420. Overflatene skal også tilfredsstille byggherrens egne krav til overflater i henhold til deres tekniske byggeprogram. Nedbøyningskrav for bjelker og dekker skal maksimum være l/ 300. Alle konstruksjoner og løsninger skal minimum tilfredsstille krav etter gjeldende plan og bygningslov, TEK 10, Norsk standard og Eurocode. Videre skal anbefalinger fra NBI legges til grunn for de valgte løsningene, og anses som et minimumskrav til kvalitet. Alle arealer og tilkjørselsveier som blir berørt av tiltaket skal tilbakeføres etter at arbeidene er ferdig. Det forutsettes at entreprenør besiktiger tomt og eksisterende skole og gjør seg kjent med forholdene på plassen. Rigg og drift. Det skal medtas alle leveranser, ytelser og arbeider i forbindelse med rigg og drift som er nødvendig for å utføre komplette byggearbeider som beskrevet. Entreprenøren skal ha ansvaret som hovedbedrift iht. byggherreforskriften 2-2. Dette innebærer SHA- ansvar for samtlige arbeidere / personer og firma som befinner seg innenfor byggeområdet. Alle kostnader i forbindelse med sikring av byggeplass som skilting, inngjæring osv. skal inkluderes. BYGGETEKNIKK BYGGELEDELSE TILSTANDSKONTROLLER UNDERVANNSINSPEKSJONER

VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE VENNESLA VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIDELSE 2011 Dato : 13.05.2011 Dagfin Skaar AS 10066 Sign: ØS Ktr: DS - 2 - Riggplass kan etableres på eksisterende grusbane. Ca. halvparten av grusbanen kan disponeres til riggplass. Det må også inkluderes midlertidig stegning av trapp ved etablering av ny heis. Rømningsveier skal ivaretas og om nødvendig må midlertidig utvendig rømningstrapp etableres. Prosjektet skal utføres etter Rent-, tørt bygg filosofien. Det henvises til veilederen fra RIF (RTB-håndboken) og renholdsstandarden NS-INSTA 800 2. utgave juli 2006. Det skal inkluderes alle nødvendige forsikringer. Grunnarbeider. Tomten består av løsmasser/ fyllmasser med varierende dybder til fjell. Det meste av bygget vil bli fundamentert på fjell. I hjørne mot nord/ vest vil det være nødvendig å masseutskifte ned til fjell. Det må påregnes at det må tilkjøres sprengstein for oppfylling av tomt. Det henvises til vedlagt geoteknisk rapport og resultater fra grunnboringer. Byggetomten ligger nært inntil eksisterende skole. Det vil derfor være nødvendig med særskilte tiltak ved sprengning for å unngå skade på eksisterende bygninger. Det vil også være nødvendig med tiltak for jevn kontur av skjæring mot eksisterende bygg (sømboring). Utearealer skal opparbeides som vist på utomhusplan/ situasjonskart. Øvingsområde skal asfalteres, og det skal lages lasterampe med nivå 1,2m under fedig golv i 1. etg. Det må medtas fylling og grunnarbeid for støttemurer mot grusbane og nabotomt. I eksisterende skole skal det etableres ny heis i trapperom. Kfr. arkitekttegninger. Det må medtas nødvendig grunnarbeid for heisgrop. Underkant av fundament til heisgrop skal ned 1,4m under ferdig golv. Eksisterende bygningsmasser som vil bli berørt av sprengningen må kontrolleres for skader/ riss ( ta foto) før sprengning. Det skal monteres rystelsesmåler. For montasje og måling skal bestemmelsene i NS 8141 følges. Det må også medregnes nødvendig sikkerhetstiltak. Det kan være aktuelt at hele/ eller deler av sprengningsarbeidet må utføres utenfor skolens åpningstider. Alle ytelser som er nødvendig for å levere komplett byggeklar tomt skal medtas. Tomt skal planeres på ca. kote +46,0 Det henvises for øvrig til Byggforsk detaljblad 513.131. BYGGETEKNIKK BYGGELEDELSE TILSTANDSKONTROLLER UNDERVANNSINSPEKSJONER

VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE VENNESLA VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIDELSE 2011 Dato : 13.05.2011 Dagfin Skaar AS 10066 Sign: ØS Ktr: DS - 3 - Det må også medtas grunnarbeider for ny garasje. For plassering se situasjonsplan fra arkitekt. Øvrige arbeider i forbindelse med garasje utføres av byggherren. Fundamenter. Det kan legges til grunn sålefundamenter under betongvegger og punktfundamenter under søyler. Under yttervegger ellers skal det etableres ringmur med utvendig isolasjon. Bygget skal fundamenteres for en fremtidig 4. etasje. Det vil også være behov for støttemurer mot naboeiendom og mot grusbane. Alle kostnader med utvendige støttekonstruksjoner medtas. Golv på grunn. Det henvises til vedlagte rombehandlingsskjema som skal legges til grunn for utførelsen. Det etableres min.150 mm betonggulv med gulvisolasjon av xps, tykkelse av isolasjon bestemmes etter energikrav iht. TEK 10. I lager, vaskehall og verksted skal golvet stålglattes og påføres en overflatebehandling som gir en slitesterk og lett rengjørelig overflate. Beskrivelse av type overflatebehandling skal vedlegges tilbudet. Fuger i golv skal utføres slik at de tåler påkjenning fra truckkjøring. På resterende arealer henvises til rombehandlingsskjema fra arkitekt. Det skal støpes fall til sluker i golv i vaskehall og verksted. Det skal utføres tiltak mot radon iht. TEK 10. Det henvises for øvrig til Byggforsk detaljblad 522.117. Søyler og bjelker. Det skal legges til grunn søyler og bjelker i betong som hovedbæring. Det kan eventuelt benyttes Delta- bjelker eller tilsvarende for bæring av hulldekker. For brannklasser kfr. brannstrategi. Det er åpent for at tilbyder kommer med alternative løsninger. Nedbøyningskrav for bjelker: L/300. Søyler skal dimensjoneres for en fremtidig 4. etasje. Etasjeskille. Etasjeskillene utføres i hulldekkeelementer eller plasstøpt betong. Det må medtas nødvendig avretting og oppbygging for å tilfredsstille lyd og isolasjonskrav. BYGGETEKNIKK BYGGELEDELSE TILSTANDSKONTROLLER UNDERVANNSINSPEKSJONER

VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE VENNESLA VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIDELSE 2011 Dato : 13.05.2011 Dagfin Skaar AS 10066 Sign: ØS Ktr: DS - 4 - Nedbøyningskrav :L/300 2. etasje/ lager skal dimensjoneres for nyttelast på 5kN/m2 (lager) ellers er det gjeldene laster iht.ns-env og Eurocode som skal ligge til grunn for dimensjoneringen. Det er et mindre areal mot rampe som må utføres i REI 120 ellers skal dekkene tilfredsstille REI60. Kfr. Brannstrategi fra RIBr. Golv i teknisk rom skal utføres som flytende golv og ha en oppbygging som tilfredsstiller gjeldende lydkrav. Mellom tilbygg og eksisterende bygning skal det etableres gangbane/ rampe. Det må medtas alle kostnader forbundet med tilkobling av rampe til eksisterende bygning. For overflater kfr. rombehandlingsskjema. Yttervegger. Tilbakefylte vegger utføres i plasstøpt betong med utvendig isolering av xps og drensplate. Det må også medtas nødvendig drenering rundt bygget. For synlige betongoverflater kfr. rombehandlingsskjema fra arkitekt. Evt. sliping medtas. For deler av betongvegger er det brannklasse REI 120. Kfr. brannstrategi. Yttevegger ellers i 1. og 2. etasje utføres i sandwich betongelementer. For overflater se rombehandlingsskjema fra arkitekt. U-verdier iht. TEK 10. Yttertak Yttertak utføres som kompakt rettvendt tak med bærekonstruksjon av hulldekkeelementer. Det etableres fall i isolasjon til innvendige sluker. Det henvises til Byggforsk detaljblad 525.207 Heissjakt i eksisterende skole. Det skal etableres heissjakt i eksisterende trapperom. Kfr. arkitekttegning. Heisgrop skal ha fundament 1,4m under ferdig golv. Utsparingen i eksisterende trapperom må utvides for å få plass til heissjakt. Dette medfører at deler av dragere i etasjeskillene må fjernes. Nytt opplegg for dragere vil bli på betongvegger i ny heissjakt. Arbeidene må derfor utføres i etapper pr. etasje. Sjakt må støpes opp til underkant dragere før utsparing etableres. Etter utsparing er saget kan sjakt føres videre opp til neste etasje. BYGGETEKNIKK BYGGELEDELSE TILSTANDSKONTROLLER UNDERVANNSINSPEKSJONER

VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE VENNESLA VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIDELSE 2011 Dato : 13.05.2011 Dagfin Skaar AS 10066 Sign: ØS Ktr: DS - 5 - Det må medtas alle kostnader som er nødvendig for å etablere heissjakt. Det må også medtas kostnader i forbindelse med støvreduserende tiltak og beskyttelse av utstyr og inventar. Diverse. For beskyttelse av innvendige lettvegger og utstyr skal det medtas fendring i 1. etasje. Fendringen må tåle påkjørselslast fra truck. Kfr. beskrivelse fra arkitekt for utførelse. Utvendig rekkverk mot lasterampe må dimensjoneres for påkjørselslast fra truck. Lasterampe skal ha nivå 1,2m under ferdig golv i 1. etg. Golv i lasterampe skal utføres i betong. BYGGETEKNIKK BYGGELEDELSE TILSTANDSKONTROLLER UNDERVANNSINSPEKSJONER

Rapport 01 Vennesla VGS nytt tilbygg, Vennesla Geotekniske undersøkelser og fundamenteringsløsninger Til: Øyvind Skaar, Dagfin Skaar AS Fra: Stein H. Stokkebø, Stokkebø Competanse AS Kopi: Dato: 29-06-2010 Rev.: 1. Innledning Stokkebø Competanse AS er engasjert som geoteknisk konsulent på prosjektet i fbm planleggingen og byggingen av et nytt frittliggende bygg til Vennesla VGS. Tilbygget skal ligge vest på den nordre enden av eksisterende bygg. I tillegg skal det bygges en veitrase langs skråningen nordvest for bygget inn til dette nye tilbygget. Stokkebø Competanse AS er engasjert for å foreta en vurdering av grunnforholdene på den aktuelle tomten og å foreslå fundamenteringsløsninger for det planlagte bygget og for tiltakene forøvrig. Geotekniske grunnundersøkelser er utført av firmaet Ing. R. Rose AS. Vi har laget denne Rapport 01 ut fra de hittil mottatte dokumenter. Tegninger av det nye bygget er foreløpig kun laget som enkle skisser, og kan derfor ikke benyttes for detaljdimensjonering av fundamentene. Vi har selv ikke vært på befaring på byggetomten, og har derfor kun kartutsnitt, bilder og skisser i mottatte Konseptplan 20.04.2010 å forholde oss til når det gjelder terreng og formasjoner. De geotekniske grunnundersøkelsene og fjellregistreringene ble utført av firma Ing. R. Rose AS i uke 25-2010. Oversikt over fjellregistreringer, boreplan og resultatene fra boringene er vedlagt denne rapporten. Det planlagte nye tilbygget skal ligge tett opptil eksisterende hovedbygning, og vest for den nordre enden av dette. Terrenget heller bratt nedover mot nordvest ned til et flatere parti, med en høydeforskjell = 8-10 m. Bygget skal i sin helhet ligge inn i eller mot den bratte skråningen. Ut fra grunnundersøkelsene er det fjell i dagen, fast lagret sand og fyllmasser til relativt store dybder på stedet. Dokumenter: Vi har mottatt følgende dokumenter fra vår oppdragsgiver, som også er et grunnlag for våre anbefalinger for fundamenteringen av byggene. Konseptplan datert 28-04-2010, som inneholder kartutsnitt, planskisser og snittskisser av valgt og alternative løsninger. Geoteknisk rapport fra Ing. R. Rose AS, datert 28-06-2010, fra prosjekt Vennesla VGS. Kontroll i hht. KPR og KUT: Kontroll av prosjektering av fundamentering gjøres som egenkontroll av Stokkebø Competanse AS, der oppdragsgiver gjennomgår vår Rapport 01 for å kontrollere at beregninger og vurderinger synes ok og at dokumentet ikke inneholder opplagte eller enkle feil. KUT kontroll av fundamenteringen av bygget foretas av utpekt ansvarlig, antagelig av Stokkebø Competanse AS, ved jevnlig oversendelse av bilder fra byggeprosessen, og ved befaring på tidspunkt at dette defineres som nødvendig og påkrevet, mest aktuelt ved oppgraving av byggegropen. SØK ansvarlig er ansvarlig for at UTF ansvarlig følger opp sin plikt til å oversende bilder fra byggeprosessen i hht definert rutine. Sjekkliste for UTF skal foreligge for prosjektet. 1

Stokkebø Competanse AS har kun ansvaret for PRO KPR og senere sannsynligvis av KUT av geoteknikk inkl. fundamenteringen for betongfundamentene i byggene, og ikke av selve betongfundamentene. Dette innebærer at Stokkebø Competanse AS har spesifisert tillatt grunntrykk på de forskjellige lagene med masse ved spesifisert sidetrykk og minimum effektiv fundamentbredde ved oppgitte laster. I tillegg beskriver vi hvordan pukkfundamentet under betongfundamentet skal etableres. Stokkebø Competanse AS har således ikke ansvaret for armeringsmengde og annen utførelse av selve betongfundamentet i bygget. Vi forutsetter som del av dette PRO / KPR ansvar at vi mottar endelig fundamentplan påført både vertikale og horisontale laster inklusive lastfaktorer for kontroll. 2. Resultater fra grunnundersøkelsene Geotekniske grunnundersøkelser ble i uke 25 2010 foretatt av firmaet Ing. R. Rose AS. I denne forbindelse ble det utført både kartlegging av fjell i dagen og grunnundersøkelser i form av totalsondering i 9 borepunkt. For plassering av de ulike målepunktene henviser vi til Boreplan og for fjellregistreringer henviser vi til vedlegget Fjell i dagen i det vedlagte dokument. Det ble foretatt 9 totalsonderinger på2 ulike områder, nemlig 1 område langs planlagt tilkomstvei (totalsondering 7-9), og 1 område i tilknytning til det planlagte tilbygg (totalsondering 1-6). Dette siste området består igjen av 3 ulike deler; borepunkt 1 + 2 + 4 ligger ute på en oppfylt grusbane, borepunkt 3 + 5 ute på et flatt gresskledd område som er opprinnelig terrengnivå, og borepunkt 6 som ligger oppe i skråningen der nytt tilbygg er planlagt. Vi har nedenfor beskrevet registreringene i de ulike borepunktene mer i detalj. Geoteknisk rapport med utskrift fra totalsonderingene gir et samlet inntrykk av grunnforholdene på stedet og hvilke masser som er registrert. I tillegg bygger vår beskrivelse av grunnforholdene på samtale med R. Rose omkring hvilke masser som er registrert, og hvilken kvalitet han anser disse å ha. Totalsonderinger gir kun et innblikk i hvilke masser som er i undergrunnen og hvilken struktur og relative kvalitet massen har, men gir ikke eksakte parametere på styrke og konsistens. Derfor er det behov for skjønn og bruk av erfaring i disse vurderinger. Oppgraving i byggefasen må derfor til slutt bestemme massenes endelige struktur og kvalitet, og skal bekrefte foretatte forutsetninger. Fjell i dagen registreringene viser at det er fjell i dagen på flere steder langs den aktuelle skråningen ned fra bygget. Dette indikerer at det sannsynligvis er liten dybde til fjell på resten av strekningen. Dette er gunstig for byggingen av både tilkomstvei og tilbygg. De definerte borepunktene 1-6 er plassert i kanten av og utenfor tilbygget. Borepunkt 7-9 er plassert nede i skråningen der ny tilkomstvei er planlagt plassert. Det er i alle punktene foretatt totalsondering for å påvise dybde til fjell og for å få informasjon om og beskrivelse av løsmassene på stedet. Hele den Geotekniske rapporten med vedlegg er vedlagt denne Rapport 01. Jeg henviser generelt til vedlagte Boreplan for angivelse av hvor på området og i fht tilkomstvei og tilbygg de ulike borepunktene ligger. Jeg beskriver derfor ikke slik plassering under hvert borepunkt, men beskriver kun massene og grunnforholdene. Plasseringen er også generelt beskrevet tidligere i denne Rapport 01. Borepunkt 1: Her er det fyllmasser over noe finere masser. Fjell er påvist på dybde 5,8 m under terreng. Sannsynligvis er det utfylte steinmasser i toppen oppå fast lagret sand. Steinlaget antas ut fra totalsonderingene å ha en begrenset tykkelse, evt. at det er finere steinfraksjon enn i andre borepunkt. Steinmassen er sannsynligvis ikke utlagt og komprimert lagvis, og kan derfor ikke benyttes for fundamentering av bygg. 2

Borepunkt 2: Her er det fyllmasser over noe finere masser. Fjell er påvist på dybde 6,2 m under terreng. Sannsynligvis er det utfylte steinmasser i toppen oppå fast lagret sand. Steinlaget antas ut fra totalsonderingene å ha en tykkelse = ca. 2,0 m. Steinmassen er sannsynligvis ikke utlagt og komprimert lagvis, og kan derfor ikke benyttes for fundamentering av bygg. Borepunkt 3: Her er terrengoverflaten opprinnelig terreng, og dette er et gresskledd område. Dette området ligger ca. 1,0 m lavere enn grusbanen, se borepunkt 1 og 2. Her er det torv- og jordmasser ned til 1,0 m og deretter sand. Fjell er påvist på dybde 5,7 m under terreng. Sandlaget er antatt og vurdert som godt komprimert og fast lagret, og kan derfor benyttes for fundamentering av bygg og veier. Borepunkt 4: Her er det fyllmasser i form av stein og steinblokker over noe finere masser. Fjell er påvist på dybde ca. 10,0 m under terreng. Sannsynligvis er det utfylte steinmasser i toppen oppå fast lagret sand, muligens med morenemasser eller svakt fjell de siste meterne. Steinlaget antas ut fra totalsonderingene å ha en tykkelse = ca. 4,0 m, muligens mindre. Steinmassen er sannsynligvis ikke utlagt og komprimert lagvis, og kan derfor ikke benyttes for fundamentering av bygg, i hvert fall ikke den blokkrike fyllingen i toppen. Borepunkt 5: Her er terrengoverflaten opprinnelig terreng, og dette er et gresskledd område. Dette området ligger ca. 1,0 m lavere enn grusbanen, se borepunkt 4. Her er det torv- og jordmasser ned til 1,0 m og deretter sand. Fjell er påvist på dybde 8,5 m under terreng. Sandlaget er antatt og vurdert som godt komprimert og fast lagret, og kan derfor benyttes for fundamentering av bygg og veier. Borepunkt 6: Her er det fyllmasser ned til fjell. Fjell er påvist på dybde 4,0 m under terreng. Sannsynligvis er det utfylte steinmasser fra utbyggingen av skolen. Fjell i dagen er registrert nært inntil dette borepunktet på begge sider. Mulig det ligger noe opprinnelig masse nederst, da i form av jord og sand. Steinmassen er sannsynligvis ikke utlagt og komprimert lagvis, og kan derfor ikke benyttes for fundamentering av bygg. Fundamentering av tilbygg foretas ned på utsprengt / pigget fjell, evt. på opprinnelig sand. Borepunkt 7: Her er terrengoverflater opprinnelig terreng og ligger i skråningen. Her er det torv- og jordmasser ned til 0,4 m og deretter sand. Fjell er påvist på dybde 1,6 m under terreng. Sandlaget er antatt og vurdert som godt komprimert og fast lagret, og kan derfor benyttes for fundamentering av veier. Borepunkt 8: Her er terrengoverflater opprinnelig terreng og ligger i skråningen. Her er det torv- og jordmasser ned til 1,0 m og deretter sand. Fjell er påvist på dybde 1,9 m under terreng. Sandlaget er antatt og vurdert som godt komprimert og fast lagret, og kan derfor benyttes for fundamentering av veier. Borepunkt 9: Her er terrengoverflater opprinnelig terreng og ligger i skråningen. Her er det torv- og jordmasser ned til 0,5 m og deretter sand. Fjell er påvist på dybde 1,8 m under terreng. Sandlaget er antatt og vurdert som godt komprimert og fast lagret, og kan derfor benyttes for fundamentering av veier. 3

Grunnvannstanden: Grunnvannstanden er ikke målt i denne grunnundersøkelsen. Vi vil på generelt grunnlag derfor anta og forvente at grunnvannstanden står fhv høyt, og at den kan stå så høyt som i toppen av sandlaget ute på det flate arealet med borepunkt 3 og 5. Høy fuktighet i sandmassene må derfor påregnes i perioder også høyere opp i eksisterende masser, spesielt i torv- og jordmassene. Miljøundersøkelser: Det ble ikke foretatt egen miljøundersøkelse, men det ble ikke registrert forurensing i noen av borepunktene. Konklusjon på undergrunnen: Undergrunnen på stedet der tilkomstvei og tilbygg skal bygges kan beskrives som god. Opprinnelig terreng består av et 0,4-1,0 m tykt lag med torv / jord over fast lagret sand oppå fjellet. Fjell er stedvis registrert i dagen og i borepunktene registrert på nivå 1,6 10,0 m under terrengnivå. Minst dybde til fjell er registrert inn i skråningen. Enkelte steder, som på grusbanen og inn i skråningen ved tilbygget, er det registrert fyllmasser i form av stein og blokk. Fyllmassene antas kun å være tippet ut uten lagvis utlegging og komprimering, og egner seg derfor ikke som fundament for bygg. Fyllmassene må derfor fjernes eller stabiliseres i byggegropen for tilbygget. Ut fra målingene forutsetter vi at torvmassene ble fjernet før utfylling med steinmasser. Grusbanen ligger i dag ca. 1,0 m høyere enn opprinnelig terreng der torvtykkelsen er ca. 1,0 m (borepunkt 3 og 5). Det er derfor grunn til å tro at steinfyllingen er ca. 2,0 m i tykkelse, og at denne er utlagt oppå stedlig fast lagret sand. Inn mot og oppe i skråningen er mektigheten / tykkelsen av både jord og sand mindre. Ut fra registreringer i borehull 3 og 5 kan vi skissere opp følgende opprinnelige undergrunn i dette området: 1,0 m Torv og jord 4,7-7,5 m Fast lagret sand Fjell 4

3. Generelle løsninger på fundamentering Den mottatte konseptplan viser hvor tilbygget er tenkt plassert. I tillegg er tilkomstveien skissert inn langs skåningen nordvest for det eksisterende bygget. Tilkomstvei: Det er såpass bratt i skråningen og grunt til fjell, slik at jeg antar at torv- / jordmassene fjernes og veiprofilet etableres delvis sprengt ut i fjell og utgravd sand, og delvis på steinfylling. Fundamenteringen av tilkomstveien skal derfor ikke være problematisk. Oppbygging av veien med knuste masser kan detaljdimensjoneres når trafikkbelastning er definert og veien er lagt inn i profiler som viser nivå for traubunn. Tilbygg: Vi har ikke mottatt tegninger som viser lastene ned på fundamentene, kun prinsippskisser og prinsippene for planløsninger for tilbygget. Ut fra registrerte grunnforhold vil vi anta at tilbygget direktefundamenteres ned på stripe- eller søylefundamenter, evt. på bærende betongplate. Fyllmasser i form av steinmasser må fjernes evt. etterkomprimeres og forkiles dersom de skal benyttes som fundament. Vi antar imidlertid at bygget i sin helhet blir fundamentert på et pukkfundament oppå fjell og sand. Grunnbrudd i undergrunnen vil vi utelukke ved bruk av beskrevne prinsippløsninger, da terrenget stort sett er flatt ut fra tilbygget og det meste av bygget blir lagt på fjell. Det er svært viktig at utgravd undergrunn komprimeres godt, og at pukkfundamentet komprimeres meget godt og lagvis. Samtidig er det svært viktig at anbefalte lagtykkelser og beskrevne materialer som beskrives også benyttes. Vi vil derfor ut fra de registreringer som er foretatt og ved bruk av de prinsipper som er skissert over kunne anbefale utbygging av det aktuelle tilbygget slik det er plassert inn på konseptplanen. Nedenfor har vi laget en prinsippskisse på oppbyggingen av fundamenter som stripe- eller søylefundament: Dekke Vegg Overflate utomhus Betongfundament Knust fjell, F k 4 64 mm el. tilsv. fraksjon (2-32 mm) Fiberduk kl. 3 Undergrunn, fjell eller sand 5

4. Generelt dimensjoneringsgrunnlag I det følgende har vi definert grunnlaget for våre beregninger og anbefalinger når det gjelder tillatt såletrykk fra fundamentene ned på de ulike massene. Faglitteratur Vi har i hovedsak benyttet følgende litteratur vi vårt arbeid med dette prosjektet: Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging NS 3480 Geoteknisk prosjektering Ulike NS-EN ISO standarder Ulik faglitteratur om geosynteter Prosjekteringsklasse Vi benytter NS 3480 som grunnlag for vurdering av prosjektklasse. Vi velger å benytte Prosjektklasse 2. Dette valg fremkommer ut fra følgende kriterier: Skadekonsekvens = meget alvorlig, og Vanskelighetsgrad = middels. Vi anser at det ikke er nødvendig med ytterligere grunnundersøkelser. Grunnforholdene på stedet er stort sett fast lagret sand og fjell. Stedvis er det noe fyllmasse i form av steinmasser, men disse antas foreløpig blir fjernet under fundamentene i tilbygget. Endelig avgjørelse tas i byggefasen når byggegropen er gravd ut. Vi anser det som nødvendig å ha en kontrollplan for anleggsarbeidene. Kontrollplanen skal være enkel og omhandle hovedområdene som skal kontrolleres. Vi henviser til senere omtale i denne Rapport 01 og til eventuelt senere utarbeidelse av våre KS-dokumenter. Beregningsprogrammer Vi har ikke benyttet noen programmer for beregning av de aktuelle fundamentene, men kun foretatt enkle beregninger i hht prinsipper og formler definert i Håndbok 016 kapittel 6. Grensetilstander De benyttede formler og figurer beregner tillatt såletrykk i bruddgrensetilstanden. I tillegg har vi foretatt en vurdering av konstruksjonene i bruksgrensetilstanden i form av muligheten for setninger å opptre, og byggets ømfintlighet for setninger. Vi anser derfor disse beregningsmetoder å tilfredsstille kravene til dette prosjektet. Materialfaktor Materialfaktoren bestemmes i hht Håndbok 016 kapittel 0.3.5 og NS 3420. Vi benytter følgende materialfaktor: Materialfaktor = m = 1,5 benyttes i beregningene ut fra vurdering av: skadekonsekvens = meget alvorlig bruddsituasjon = nøytralt brudd Dreneringsforhold Grunnvannstanden er ikke påvist i målte dybder. Men vi anser det som sannsynlig at grunnvannstanden ligger høyt på det nedre opprinnelige området, eller at fuktigheten til tider er stor i sandmassene i dette nivået. I tillegg etableres vanlig drenering rundt bygget og ut av byggegropen. Vi anser derfor at dreneringsforholdene er godt ivaretatt. 6

Parametere for massene Jordparametere for massene i undergrunnen og for tilførte knuste masser er definert ut fra retningslinjer i Håndbok 016 kapittel 3.5 figur 3.3. Benytter følgende parametere for tilførte steinmasser i form av knust fjell: Friksjonsvinkel = = 42 Attraksjon = a = 0 kn/m² Egenvekt = = 19 kn/m³ Benytter følgende parametere for fast lagret sand: Friksjonsvinkel = = 36 Attraksjon = a = 5 kn/m² Egenvekt = = 18 kn/m³ Parametere for fiberduk og andre geosynteter Krav til bruksklasse for fiberduk bestemmes i hht. Norsk Standard, NS 3420-I4, Tabell I46.1:3. Type fiberduk skal være NorGeoSpec godkjent. Vi har beskrevet bruk av fiberduk av bruksklasse 3 i bunnen av byggegropen under pukkfundamentet og opp langs graveskråningene. Det benyttes også fiberduk kl. 3 i bunnen av oppbyggingen av tilkomstveien på de steder der dette anses nødvendig ut fra aktuell undergrunn. 5. Dimensjonering av tillatt såletrykk Ut fra registreringer og opplysninger gitt tidligere i denne Rapport 01 har vi her foretatt en vurdering av massenes dimensjonerende bæreevne i bruddgrensetilstanden. Senere vurdering av fundamentenes størrelse vil også ta hensyn til vurderingen av mulige setninger som følge av høy utnyttelsesgrad av massenes bæreevne, og må vurderes sammen med byggets generelle ømfintlighet overfor opptredende setninger, ikke minst ujevne setninger. Parametere for massene og deres bæreevne Parametere for pukkmassen og massene i undergrunnen er definert i denne Rapport 01 kapittel 4 over. Massenes bæreevne er med disse forutsetninger definert ut fra Håndbok 016 kapittel 6.2. Ruheten = r b er foreløpig antatt og må beregnes og bekreftes når lastene ned på de ulike fundamentene er bestemt. En økning av ruheten vil medføre en reduksjon i tillatt såletrykk. Følgende generelle forutsetninger gjelder for alle kontrollerte lag med masser: Fundamentene får i uk betongfundament et sidetrykk på min. 0,5 m som representeres av overlagringstrykket innvendig bygg. Tilførte masser (knust fjell) defineres som drenerte, stedlig fast lagret sand defineres som udrenert. Ruheten = r b = 0,2 er foreløpig antatt. Fundamentbredden antas foreløpig som B 0 = 0,5 m som krever B = 0,6 m som et minimum. 7

Bæreevnen til de tilførte steinmassene i form av knust fjell er: Friksjonsvinkel = = 42 Attraksjon = a = 0 kn/m² Egenvekt = = 19 kn/m³ Udrenert poreovertrykk = 0 Dette gir følgende bæreevneparametere: Materialfaktor = 1,5 som gir: tg = 0,60 Ruhet, r b = 0,2 gir: N q = 16 N = 16 Overlagringshøyde = z = 0,5 m Dette gir følgende bæreevne: Bæreevnen på knust fjell = v = 16x19x0,5 + 0,5x16x19x0,5 = 152 + 76 = 228 kn/m 2 Bæreevnen til den fast lagrede sanden er: Friksjonsvinkel = = 36 Attraksjon = a = 5 kn/m² Egenvekt = = 18 kn/m³ Udrenert poreovertrykk = 0 Dette gir følgende bæreevneparametere: Materialfaktor = 1,5 som gir: tg = 0,48 Ruhet, r b = 0,2 gir: N q = 10 N = 8 Overlagringshøyde = z = 0,8 m Dette gir følgende bæreevne: Bæreevnen på sand = v = 10x(18x0,8+5) + 0,5x8x8x0,5 5 = 194 + 16-5 = 205 kn/m 2 Dette viser at bæreevnen ned på knust fjell og den fast lagrede sanden er tilnærmet like når en tar hensyn til lastfordelingen gjennom pukklaget. Dette avhenger imidlertid på fundamentbredden. Kapasiteten må derfor kontrolleres på begge nivåene. Dersom det er ønskelig å øke lastspredningen gjennom pukklaget, slik at sandmassen ikke blir like kritisk eller betongfundamentet kan begrenses noe, kan bruk av geonett i pukkfundamentet være en mulighet. Bruk av geonett i byggegropen i bunnen av pukklaget kan også være gunstig for å bygge bro over de ulike grunnforhold som kan være aktuelle i byggegropen. Prinsippskisse for fundamenteringen er vist under kapittel 3 over. Grunnbrudd og setninger: Dersom fundamentene ikke overbelastes i fht her oppgitte bæreevneverdier vil grunnbrudd i konstruksjonen ikke kunne forekomme, da stedlige masser har god stabilitet. Dette pga at fundamentene ligger for det meste på fjell og kun delvis på fast lagret sand. Massenes bæreevne må imidlertid ikke overskrives, og det gjelder spesielt for sandmassene. Fundamentene i tilbygget ligger i tillegg på såpass dybde at hele tilbygget har god sidestøtte utenfra både fra grusbanen og fra opprinnelig terreng. Området spesielt vest for tilbygget, men også delvis nord, blir i tillegg fylt opp med masse for å etablere tilkomst til bygget, og dette øker stabiliteten til tilbygget ytterligere. 8

Tilkomstveien etableres på fjell, fast lagret sand eller på steinfylling. Skadelige setninger skal derfor ikke kunne forekomme dersom beskrevne og vanlige krav til utlegging og komprimering av masser følges. Dersom en ønsker eller anser nødvendig å stabilisere konstruksjonen sideveis vil vi anbefale å legge inn et geonett i bunnen av forsterkningslaget i tilkomstveien, oppå komprimert traubunn. Tilbygget tåler noen setninger uten at det oppstår en bruddutvikling. Men det er ikke ønskelig eller akseptabelt med setninger utover det normale og som definert i prosjektdokumenter. Grunnforholdene fra fundamentnivå og nedover er definert som meget fast lagret sand eller fjell. Det er derfor liten sannsynlighet for at skadelige setninger skal oppstå så lengde belastningen ikke overstiger massens bæreevne. Følgende punktvise prosess legges til grunn for fundamenteringsarbeidet: 1. Utgraving av jord, løst lagret sand og fastere sand ned til definert nivå for fundamenteringen. 2. Utgraving av steinmasser ned til fast lagret sand eller ned til fjell. Dersom steinmassene stedvis anses som akseptabel byggegrunn skal behov av forkiling og komprimering av resterende steinmasser vurderes og spesifiseres spesielt. 3. Meget god komprimering av undergrunnen, bortsett fra på fjell, minimum til 98% SP. Bruk gjerne litt tungt utstyr som komprimerer godt i dybden. 4. Utlegging av fiberduk kl. 3 med minimum 0,5 m overlapp. 5. Utlegging og komprimering av minimum 300 mm knust fjell fraksjon 4-64 mm eller tilsvarende fraksjon. Massen komprimeres til min. 98% SP. 6. Avretting med finere masse og komprimering avhengig av fraksjon på massen som er benyttet i fundamentet og avhengig av metode for bygging av og form på fundamentene. 7. Utstøping av betongfundamenter som stripefundament og / eller søylefundament. 6. Konklusjoner Beregninger og vurderinger foretatt i denne Rapport 01 dokumenterer at det planlagte tilbygg kan bygges som planlagt og beskrevet ved bruk av direktefundamentering ned på fjell eller den fast lagrede sanden. Stabiliteten til bygget er tilfredsstilende dersom de her beskrevne løsninger benyttes. Tilkomstveien skal også kunne etableres langs den planlagte trasé langs skråningen nordvest for det eksisterende bygget. Det er imidlertid viktig at UTF ansvarlig foretar observasjoner i byggefasen, og gir tilbakemelding til PRO og KUT ansvarlig om alle avvik i fht de observasjoner og måleresultater vi her har beskrevet. Det er også svært viktig at en nøye følger de anbefalinger som her er angitt. Vi har vedlagt geoteknisk rapport fra Ing. R. Rose AS, som anmerker hvor boringene er foretatt i fht planlagt tilbygg og tilkomstvei. Kontrollplan: Vi forutsetter at alle involverte parter setter seg grundig inn i denne Rapport 01 og den vedlagte geotekniske rapport. UTF ansvarlig må være nøye med komprimering av de ulike nivåene, og at metode og omfang av komprimeringen registreres på vedtatt sjekkliste, og fortløpende oversendes til KUT ansvarlig. Lommedalen, 29-06-2010 Stein H. Stokkebø, Sivilingeniør Vedlegg: Geoteknisk rapport med vedlegg 9

/T\ Ins R Rose IUQpnitneGed*nikk Stokkeba Competanse AS v/stein H Stokkebo Mel-l-omskarva 1 1350 Lommedalen Grunnundersskelse Vennesla. Herved oversendes resultater fra srunnundersokelsen anq. ovennevnte. Totalsonderinger: Jeg boret 9 stk totalsondering. Totalsonderingsdiagramm er falger som vedlegg. Forurensing: Jeg fant ingen forurensing i forbindelse med grunnundersokelsen. Innmiling: Borepunktene ble innmilt med GPS. Videre ble det registrert fiell i dagen som ogsi ble innmilt. Borepunktene for adkomstvei (7, 8 og 9) ble ikke innmilt, da det ikke var dekning for GPS. Boringenes ca. plassering, vises pi vedlagte pdf-fii. Pivising av kabler og ledninger: Kabler og ledninger i bakken ble pivist av byggherre og Geomatikk. Boringene medfsrte ingen skade pi ledningsnett eller kabler. HMS: Arbeidet medfsr"te ikke skader p& helse eller miljo. Arbeidet ble utffft i uke 25 i 2010. Kommentarer til boringen: Alle dybder refererer seg til terrengnivi. Borepunkt 1: Boret giennom fast lagret frlling ned til fiell etter 5,8 meter. Boret videre inn i fiell med slepper til jeg avsluttet etter 7,2 meter.

Borepunkt 2: Boret giennom fast lagret fulling ned til fiell etter 6,2meter. Boret videre inn i fiell med slepper til jeg avsluttet etter 9,2 meter. Borepunkt 3: Boret giennom torv til 1,0 meter, Boret videre i sand ned til fiell etter 5,7 meter. Boret videre inn i {ell til jeg avsluttet etter 7,2 meter. Borepunkt 4: Boret giennom fast lagret blokkrik fulling ned til fiell etter ca 10,0 meter. Boret videre inn i fiell med slepper til jeg avsluttet etter 12,7 meter. Borepunkt 5: Boret gjennom torv til 1,0 meter, Boret videre i sand ned til fell etter 8,5 meter. Boret videre inn i fiell til jeg avsluttet etter 10,0 meter. Borepunkt 6: Boret giennom fflling til fiell etter ca 4,0 meter. Boret videre inn i fiell til jeg avsluttet etter 45,4 meter. Borepunkt 7: Veitrace Boret gjennom torv til 0,4 meter. Boret videre i sand ned til fast grunn etter 1,6 meter. Borepunkt 8: Veitrace Boret giennom torv til 1,0 meter. Boret videre i sand ned til fast grunn etter 1,9 meter. Borepunkt 9: Veitrace Boret giennom torv til 0,5 meter. Boret videre i sand ned til fast grunn etter 1,8 meter. Jeg takker for oppdraget Arendal28.06.l0 Reidar Rose Vedlegg: 9 stk Totalsonderingsjema. Boreplan Kart med fiell i dagen Koordinatliste Kontoradresse: Privatadresse: Telf: Kontor 37022339 Bankkonto2826l0l76ll Faxw.37f'22339 Stromsbuv.44 Strengereid Privat 37031355 (tel.svar) Foretaksnr.989838296mva E-mail nose@online.no 4800Arendal 4Sl0Eydehavn Mob.40201774

Boreplan

Fjell i dagen

5804t03102$0rfl Bortid s/m Spyletrykk llpa ero 2 J(9 t-< a.j l/?tvt HATEKRifi ST0PP 7.2 re Frosjekt 935 Prosjektnamn ' Identifisering 1 tt '- -'t t, vennesla v.0, s Finnanamn Inq R Rose AS Hryde Dato 2010-06-15 llalestokk 1 :200 Side 1 {1) Fil : 100615.STD Hilnr (8P) 6223

_2 4 G,,,; 1 _6 _8 5804t0310290lfl Bortid s/n Spyletrykk l{pa c5o z J(!t ilj lttatt IIATEKRAFT ST0PP 9.2 m 94 30 kn Prosjekt 935 Prosjektiiamn n Idantifisering 2 \',.. 1 I t vennesla v.0. s Firnanann Inq R Rose AS Hryde Dato 2010-06-i 5 l{ilestokk 1:200 Side 1 f i ) Fit: 10061s. std Hilnr {0P} 6222

[, [: E :. i =! - FL-.t A L ] 1 I t 5804$03[02t0rP 0 5 10 20 30 kn z Bortid sla 3t IIATEKRAFT ST0PP 7.2 n Spyletrykk tlpa hd _-z \ ln.r Srtn J Prosjekt 935 Prosjektiamn Identifisering 3 r/ - -l It vennesla v,q s Firoanann Ino R Rose AS Hryde Dato 2010-05-15 tlllestokk 1:200 Side H*lnr (sp) 6226 r f1) Fit: 100615,STD

10 12 5Bo 4t0310 2go 1 q0 Bortid s/m Spyletrykk HPa cro z J(9.LJ ct tt 5r024 IIIITEXRAFT STOPP 12.7 m Prosjekt 935 Prosjektnarnn Identifisering 4 Vennesla'V a S Firmanann inq R Rose AS lbyde Dato 20i 0-06-15 llilestokk 1:200 Side 1 (1) FiI: 100615. ST0 Hilnr (sp) 6224

_2 _4 _6 _8 't = E! { I l f * fl I 1 _t rl a = -cl J I F 10 : 94 5804?o3l02go lf (eo 5t029 30 kn Bortid s1n Spyletnykk HPa 2, J(9 >-.< AJ a,rt(', IIITEKRAFT ST0PP 10.0 n Prosjekt 935 Pros j ektnann I dentifisering 5 Vennesla V o s Firmanann Inu R Rose AS Hryde Dato 20i 0-06-1 Side 1 f1) Fit: 100615. STD 5 llilestokk 1:200 Hilnr (GP) 6225

[: g 3 f 580 4t03lo2g0 rls Bortid sln Spyletrykk HPa (eo = J(9 >.< 4J gtu, = t_ I ;E- + ;>r< 94 10 30 kll HATEKRTFT STOPP 5.4 m Prosjekt 935 Prosjektnamn Identifisering 6 t, - -'t \t vennesla v, CI. s Firnanamn Inq R Rose AS Hryde Dato 2010-06-18 llilestokk 1:200 Side 1 (1) Fil: 100618. STD Htlnr (8P) 5227

[, 5Bo4?03902$0 1{0 Bortid s/m Spyletrykk lfpa c,,o -JC' >-< o-j lt7 att HATETRAFT ST0PP 1.9 a Prosjekt 935 Prosjektnann identifiseri ng 7 Vennesla'V o S Firnanann T n n An INO, K. KOSC A) Hryde 0ato 2010-06-18 llilestokk 1:200 Side 1 {1) Fii: 100618.STD Hilnr (GP) 5228

[, s$04?0310290 1r Bortid s/n Spyletrykk l4pa J{:l a-j al, t,', HITEKRAFT ST0PF I.6 n Prosj ekt 935 Prosjekthann ' Identi fisering I Vennesla. V 0 S Finnanann Ina R Rose AS Heyde Bato 201 0-06-1 I Side 1 (1) Fil: 100618. STD Hlestokk 1:200 Hilnr (GP) 6229

[, 5804103102g0rP Bontid s/n Spyletrykk llpa.r0 z J(t A'J atttt IIITEKRiFT ST0PF 1.8 n Prosjekt 935 Prosjekthamn Identi fi sering 9 \, ''r U vennesla v 0,s Firnanamn T t-\ r--\ A n INO H HOSC A) Hoyde Dato llalestokk 2010-05*18 1:200 Sids 1 (1) Fil: 10061 8. STD Hilnr (GP) 6230

Koordinatliste Tekst 051 bp X-koordinat Y-koordinat Hoyde 646014I.983 439717.sL4 45.779 052 bp 6464126.49L 439707.75445.677 053 bp 6460109.975439593.528 M.LOg 054 bp 6450128.811 439695.1s24s.699 0ss bp 64601L3.46s 439685.1s7 43.637 055 bp 6460120.05s 439717.97646.926 05 fjell i dagen 6460L47.66L 439732.99L 47.404 05 fjell i dagen 6460108.79L 439703.24748.757 05 fjell i dagen 6460098.339 439697.2747.775 05 fjell i dagen 6460094.518439697.43348.557 05 fjell idagen 6450106.208 439703.57548.527