Modellering av informasjonslager. Praktiske utgangspunkt Metodologisk basis Metodologisk tilnærming Informasjonssystem

Like dokumenter
Semantisk teknologi og tenesteutvikling for arkiv. Terje Aaberge og Lars Berg Hustveit

Semantisk teknologi og tenesteutvikling for arkiv og museum Digital reiselivshistorisk formidling

Digital reiselivshistorisk formidling

Semantisk teknologi og tenesteutvikling for arkiv. Snorre D. Øverbø, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

-Er semantikk romantikk? Semantisk teknologi og tenesteutvikling for arkiv. Snorre D. Øverbø, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

DIGITAL REISELIVSHISTORISK FORMIDLING BASERT PÅ SEMANTISK TEKNOLOGI

Omgrep og omgrepssystem

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim Johan Myking

Omgrep og omgrepssystem Knut Jonassen Universitetet i Bergen terminologikurs

Omgrep og omgrepssystem Knut Jonassen Trondheim 30. november 2010

Linked Open Data Kartverkets praktiske erfaringer

SEmantic Health Integration Architecture (SEHIA) En lettere vei til interoperabilitet?

Last ned Adelsteen Normann - Bjørn Tore Pedersen. Last ned

Last ned Anders Askevold - Thor Warberg. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Anders Askevold Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Aksiom 3.1 (Likhet av mengder). La A og B være mengder. Da er A og B like hvis og bare hvis de har akkurat de samme elementene.

Semantisk Sognefjord.no

)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV

Semantic Web The revenge of metadata? Slide 1 Reproduksjon forbudt uten tillatelse fra Computas AS

Databaser fra et logikkperspektiv

SERES - status Ressursnettverk for eforvaltning og Norstella Elektronisk Samhandling i Offentlig Sektor 27.august 2009

Mapping mot Dewey. Kristine Aalrust Kristoffersen Mapping mot norsk WebDewey

Denne ukens tema Del 1: Faginfo + A1; Del 2: kap Velkommen til fag SIF8060 Modellering av informasjonssystemer. Faginfo: Terminologi

Referansemodell for arkiv

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04

Los. Direktoratet for forvaltning og IKT

Los. Direktoratet for forvaltning og IKT

EKSAMEN I FAG SYSTEMERING 2 Tirsdag 23. mai 2000 Tid: kl

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Ontologidrevet Visualisering av Pasientforløp og Spørreundersøkelser

«Standard for begrepsbeskrivelser»

Semantisk web og ontologier et forsøk på oppklaring? Bibliotekmøtet 2010, Hamar

Metoder for bedre samhandling. erfaringer fra Semicolon

SERES og Tjenesteutvikling i Altinn. Geir Jevne Semantiske dager 7.juni 2011

Nr Årgang NASASTØLEN

UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET

INF2810: Funksjonell Programmering. Oppsummering og eksamensforberedelser

INF2810: Funksjonell Programmering. Oppsummering og eksamensforberedelser

INF2810: Funksjonell Programmering. Oppsummering og eksamensforberedelser

INF212 - Databaseteori. Kursinnhold

Definere relasjoner mellom ulike entiteter.

Semantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon.

Kvalitative utsagn fra en logikers ståsted

Danning, retorikk og rådgjeving

INF2810: Funksjonell Programmering. Oppsummering og eksamensforberedelser

Generiske mekanismer i statisk typede programmeringsspråk

Modellering av verk Verk og uttrykk i et brukerperspektiv. Litt om modeller/modellering

INF2810: Funksjonell Programmering. Oppsummering og eksamensforberedelser

Oblig 3 Webutvikling

Semantisk annotering av læringsmateriale

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018 Veke Tema Mål (K06) Læringsmål Innhald (Lærebøker )

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest

Last ned Hekkans hekkel - Kristin Øye Ree-Pedersen. Last ned

Kap3: Klassemodellering

SOS3003 Eksamensoppgåver

Los - vegvisar til offentlege tenester

Meningsfylt materiale.

Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet Christian Mahesh Hansen - 5. februar 2007

INF3100 Databasesystemer

SOSI standard - versjon Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

Kommuneportalar byggverk utan grunnmur? Svein Ølnes, Vestlandsforsking

INF3170 Forelesning 11

Intuisjonistisk logikk

INF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Dagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel.

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken

Strategiplan

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.

Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2)

Litt om kompilering og interpretering. Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2) Syntaks og semantikk

INF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF1820: Oppsummering

Distribuerte objekter og objekt-basert mellomvare

ARK H - Digital arkivdanning og -bevaring I Mappebeskrivelse. Eksamen består av fire delar. Den engelske versjonen bør sjåast som

21. Objektorientert Analyse (OOA) Kap. 21 Objektorientert Analyse (OOA)

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

En ny generasjon standarder for bygging av geografisk infrastruktur Modellering av tjenester

1910 FOLKETELLINGEN SOM LOD

Forskningsprosjektet: Nettbasert Vareprat: Effekter på bedrifters image og (potensielle) kunders kjøps-sannsynlighet

det offentlige kartgrunnlaget (DOK)

Kvalitetens anatomi og grammatikk i høyere utdanning. Kommer vi lenger med kriterier? Yngve Troye Nordkvelle, HiL Framlegg NTNU 9.5.

Frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal:

Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk

Objektorientert programmering av vassdragselement. Jostein Orvedal Sognekraft AS

EKSAMEN I EMNE. TDT4136 Logikk og resonnerande system. Tysdag 4. desember 2007 Tid: kl

INF4170 Logikk. Forelesning 12: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle. Bjarne Holen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Fra krav til objektdesign

Kravspesifisering (3): Forhold til OO Analyse og Design

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

Del-hele relasjonen har disse tre egenskapene, og vi tar den som fundamental.

1) Samanlikne bok og film Vel ei bok som er filmatisert og les/sjå begge delar. Skriv om likskapar og ulikskapar i bok og film.

HiST i Sosiale Medier

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning 13: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle Bjarne Holen - 7. mai 2007

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign

MAT1030 Diskret Matematikk

Transkript:

Modellering av informasjonslager Praktiske utgangspunkt Metodologisk basis Metodologisk tilnærming Informasjonssystem

Praktiske utgangspunkt tingsentrert klassifisering: tinga er det som informasjonselementa omhandlar klassifisering etter eigenskapar (type) Informasjonselement knytt til ting ved relasjonen handlar om emnesentrert kategorisering: informasjonselementa er objekta og tinga dei omhandlar blir handtert som eigenskapar klassifisering etter type og innhald

Metodologisk basis Metodologisk utgangspunkt er subjekt objekt partisjon som skil mellom eksistens og framtoning for ting Noumenon/phenomenon Ding an sich /Erscheinung Framtoninga er avbildinga av tingen i form av observerbare eigenskapar.

Metodologisk tilnærming vel domene modeller domenet etabler språk tilpassa omtalen av tinga i domenet

Språk og meining Semiotisk tetraeder Namn/Predikat Semantikk Pragmatikk Representasjon Ekstensjonar Modell Representasjon Ting/eigenskapar Abstrasjon Omgrep

Instans av semiotisk tetraeder Eiffeltårnet { }

Ontologi Ontologi= vokabular + definisjonar Terminologiske definisjonar o intensjonale o ekstensjonale Aksiom (implisitte definisjonar) Terminologiske definisjonar legg nye ord til primærvokabularet Aksioma fangar semantiske relasjonar mellom orda i primærvokabularet (namna, og predikata som ikkje kan definerast intensjonelt) og avbildar strukturelle trekk i domenet Tolking av orda i primærvokabularet gir tolkinga av vokabularet Aksioma avgrensar tolkingsrommet

Modellering av informasjonslager «Separation of concerns» Kunnskapsrepresentasjon Informasjonsbase Informasjonslager Spørjingar

Kunnskapsrepresentasjon domenemodell namneliste kunnskapsbase ontologi

Domenemodell

Informasjonslager = Kunnskapsrepresentasjon + informasjonsbase Relasjon Info-element Ting

Implementasjon av kunnskapssystem og informasjonslager Internett av ting/lenka data

Domenemodell nr_ont:villastrandheim# nr_ont:harbyggherre# nr_ont:hansdahl#. nr_ont:villanorlandsheim# nr_ont:harbyggherre# nr_ont:carltietz#. nr_ont:villanormann# nr_ont:harbyggherre# nr_ont:adelsteennormann#. nr_ont:emmanorman-hust# nr_ont:harbyggherre# nr_ont:emmanormann#. nr_ont:cooperhuset# nr_ont:harbyggherre# nr_ont:alfredheatoncooper#. nr_ont:kongbelestatua# nr_ont:donertav# nr_ont:kaiserwilhelmii#. nr_ont:fritjofstatua# nr_ont:donertav# nr_ont:kaiserwilhelmii#.

Kunnskapsrepresentasjon nr_ont:hansdahl nr_ont:gittnamn """Hans Dahl"""@no. nr_ont:hansdahl nr_ont:harfødselsår """1849""". nr_ont:hansdahl nr_ont:harfødestad nr_ont:granvin. nr_ont:hansdahl nr_ont:hardødsår """1937""". nr_ont:hansdahl nr_ont:hardødsstad nr_ont:balestrand. nr_ont:hansdahl nr_ont:haryrke nr_ont:kunstmålar. nr_ont:hansdahl nr_ont:omtale """Hans Dahl (1849 1937) var fødd i Granvin, utdanna seg til kunstmålar i Düsseldorf og busette seg deretter i Berlin. Han fann motiva sine i det vestnorske fjordlandskapet og måla nyromantiske bilete av lyshåra bunadskledde jenter på solfylte sommardagar. Han var i utakt med samtidas stilretningar, og kunsten hans vart aldri høgt verdsett av fagekspertisen i Norge. Bileta hans var likevel populære, og han hadde eit større namn i Tyskland enn her. I 1893 bygde han seg sommarhus i Balestrand, Villa Strandheim, og frå 1919 og resten av livet budde han fast i bygda. Han var ven med keisar Vilhelm II, og var midtpunktet i kunstnarmiljøet i Balestrand i åra før første verskrigen. Når keisaren besøkte Balestrand var Dahl vertsskap for årlege hageball, med keisaren og andre fasjonable som gjester."""@no.

«Namneliste» Redirect-mekanisme i browseren som frå nr_ont:hansdahl# nr_ont:hansdahl

Ontologi Relasjon (Object property): nr_ont:haradresse rdf:type owl:asymmetricproperty, owl:objectproperty ; rdfs:domain :Bedrift, nr_ont:gard, nr_ont:institusjon, nr_ont:offforvaltingsorgan, nr_ont:organisasjon, nr_ont:person ; rdfs:range nr_ont:stad.

Ontologi Predikat (Class): nr_ont:buss rdf:type owl:class ; rdfs:subclassof nr_ont:køyretøy.

Ontologi Namn (Named individual): nr_ont:balholm rdf:type :Tettstad, owl:namedindividual. nr_ont:hansdahl rdf:type :Person, owl:namedindividual.