Rapport fra 17.03.-03.03 2002 1) Formål med reisa Sunnfjord folkehøgskule skal starte opp to nye linjer fra høsten 2002, med 4 ukers studietur til India. Disse linjene er Internasjonal solidaritet og Internasjonalt handverk. Linjene kommer til å samarbeide en del, men ha ulik innfallsvinkel for turen. Formålet for turen var å bli mer kjent med kultur og land før vi tar med oss elever. Vi hadde allerede bak oss ei studiereise til India. Den ble foretatt sommeren 2001. Denne gangen var det er særlig viktig for oss å følge opp de kontaktene vi skaffet oss den gangen, samt å undersøke nye steder og prosjekter vi hadde jobbet med i mellomtida. Fordi vi kommer til å arrangere turen selv, uten tur-operatør er det særlig viktig å kjenne godt til praktiske ting, og ikke minst å ha besøkt stedene selv først. Vi ønsket også å opprette lokale kontakter vi kan samarbeide med for å skape et så godt tilbud til elevene som mulig. Dette arbeidet var vi i gang med før vi dro, og ønsket å utdype dette. Dette dreier seg både om kontakter innenfor handverk, kristenliv, bistandsarbeid /misjon o.l. Tanken er at særlig solidaritetslinja, men også til en viss grad handverkslinja skal involvere seg i prosjekter i India gjennom hele året, og ha mulighet for å besøke disse prosjektene, og evt. gjøre en praktisk innsats der i noen dager. For Handverkslinja sin del er det ønskelig at de kan få praktisk erfaring innenfor indisk handverk ved å delta litt i arbeidet i ulike handverksbedrifter. Her var det viktig å etablere kontakter. 2) Beskrivelse av reiserute New Dehli ble det naturlige utgangspunktet for studieturen vår, i og med at det var dit vi kom med fly, og derfra vi reiste hjem igjen. Denne gangen ble oppholdet vårt i Dehli svært kort, siden vi hadde relativt begrensa tid og mange avtaler andre steder i landet. Forrige gang brukte vi mer tid her. Dernest gikk turen til Mursan (ca fire timer med bil fra Dehli), en småby på landsbygda der den norske metodistkirka har sin stasjon. Etter et par dager her ble det togtur til Surat. ( vanligvis ca 13 timer, vi brukte 25) Her besøkte vi Navjeevan Seva Mandal (NSM) som er Strømmestiftelsens samarbeidspartner India. Her var vi mye rundt i landsbyene, og svært lite i byen Surat. Neste stopp var Jaipur. Også på denne strekninga
brukte vi tog. Det tok ei natt. Her var vi mest i byen, men hadde også en tur til småbyen Sanganer som er viden kjent for sitt fremragende handverk.i det hele tatt var det handverket som sto i fokus på denne delen av turen. Jaipur har mye å by på i så måte. Siste stopp før vi avsluttet turen i Dehli var Agra. Også her reiste vi med tog. Det viktigste for oss her var ikke Taj Mahal, (for den hadde vi sett før) men å utdype forholdet til våre kontakter i en kristen menighet. Tilslutt tok Indian Railways oss trygt tilbake til Dehli. 3) Vår reise dag for dag Vi reiste på ulikt vis til Oslo, så vi starter med avreise fra Norge. Dag 1, søndag 17. februar 2002: Vi reiste med Aeroflot, med avgang Gardermoen kl 12.30. Flyet lander i Moskva, med bare to timers ventetid til neste fly som går til Delhi. Det er ikke den beste service på Aeroflot, men det er helt OK. Dag 2, mandag 18. februar: Flyet landet i Delhi etter ruta kl 3.30 lokal tid. Tidsforskjellen er på denne tiden av året (vintertid) 4,5 timer.
Vi hadde på forhånd bestilt hotell pr telefon og avtalt henting på flyplassen. Det fungerte, og en sjåfør med plakat sto og ventet på oss, en ordning som anbefales, for ellers blir en overfalt av mer eller mindre luraktige sjåfører. Ellers kan en også ta såkalt prepaid taxi. Vi hadde med oss 2 PC- er til våre kontakter i Agra, og det skapte problemer i tollen, men vi slapp til slutt å betale etter mye om og men og en times forsinkelse. Vi ble kjørt til hotellet, hotell Namaskar, og fikk noen få timers søvn før vi måtte sjekke ut. Vi fikk oppbevare bagasjen der, mens vi gikk til jernbanestasjonen for å kjøpe togbilletter til de lengste avstandene på turen for å sikre oss soveplass. Hotellet ligger nært jernbanestasjon og markedsgate, så det er praktisk for oss. Dette sparer vi penger på, for ellers må vi betale folk som skal kjøpe billetter. Det er eget kontor for utlendinger, og servicen der er god. Gjennom hotellet ordnet vi med transport til vårt neste mål, Mursan, som ligger 3-4 timer med bil fra Delhi. Vi hadde på forhånd undersøkt pris, og forhandlet oss fram til denne. Vi dro så med taxi på til dels dårlige veier og indisk trafikk, og etter en del undersøkelser og stopp, kom vi fram til Mursan. Her har Metodistkirken sitt misjonsarbeid i India. Vi hadde på forhånd avtalt vårt besøk, og var ventet. Misjonær Reidun Refsdal, som er jordmor, holder til her. Hun har vært her i 24 år, og snakker selvsagt hindi. Hun har bygget opp flere helsestasjoner og fødestuer i dette distriktet, og har også startet ulike kvinnegrupper og ungdomsgrupper på landsbygda rundt byen Mursan ( 15 000 i.b). Mursan ligger ca 1,5 timer fra Agra, og er helt utenfor turisttrafikken. Vi ankom etter mørkets frambrudd og fikk norsk kvelds.. Etter mye prat og spørsmål trakk vi oss tilbake til rommene våre på misjonsstasjonen. Dag 3, tirsdag 19 februar: Vi ble vekket av muslimske bønnerop kl 6.00 neste morgen. Det viste seg at nærmeste nabo var en moskè. Etter frokost kom våre venner fra Agra og hentet PC-ene + de to bager med klær som vi hadde tatt med.vi fikk så omvisning på helsesenteret. Det var nettopp født ei jente på morgenkvisten. Dette var datter nr 6, og mora ble utskjelt av svigermora, og da vi besøkte henne, var hun svært deprimert og ulykkelig. Jenter er det liten stas å få, for det innebærer store utgifter til medgift ved giftermål. Så da var det liten grunn til glede, når 6. forsøk på å få en sønn heller ikke lyktes! Vi besøkte så Metodistkirkens barnehage, der vi ble hilst velkommen med hver vår krans om halsen. Barna var ute for det meste, hadde beskjedent med leker, og var uvanlig stille sammenlignet med norske barn. Te og snacks - servering. Da var det tid for utflukt. Turen gikk med jeep til en landsby ca 1,5 timers reise fra Mursan. Her var ca 30 kvinner samlet til repetisjonskurs som fødselshjelpere. Igjen ble vi møtt med kranser, og servert te og snacks. Etter middag ble vi tatt med til en pottemaker i landsbyen. Dette var av stor interesse for Ingrid. Familie og naboer var møtt opp for å overvære begivenheten. Pottemakeren tok leire fra jorda i nærheten, knadde den i sekkestrie, og satte i gang dreieskiva på tunet. Det var satt ned i jorda en metallspiss, og under skiva var det et hull som passet akkurat. Så var det bare å sette skiva i gang med manuell kraft, og dreiinga kunne begynne. Han lagde engangskopper og krukker av ulike slag. På gårdsplassen gikk flere bøfler som produserte møkk. Denne ble samlet inn, lagd til flate kaker, og tørket. Så ble det gratis brensel til ovnen der produktene skulle brennes. Ovnen var ei grop bak husene, der kukakene lå rundt og på toppen og gav god varme. Etter denne demonstrasjonen til ære for oss ble vi invitert på te og kaker til noen indiske venner av Reidun, før vi dro hjem til en liten pause og kveldsmat, denne gang indisk.
Dag 4, onsdag 20. februar : Etter frokost dro vi med jeep til landsbyen Beswan ( 1500 i.b). Ingrid var syk denne dagen. På veien stoppet vi i et hus der 8-10 kvinner var samlet til RCH- møte. ( Reproductive Child Health ). Det var kvinner i landsbyen som var opplært i familieplanlegging, hygiene m.m. Disse gikk rundt i landsbyene og pratet med andre kvinner om likestilling, om å få kvinnene til å sende jenter på skole, vaksinasjoner m.m. Dette var et viktig forebyggende program og slike grupper omfattet 15000 personer i landsbyene rundt omkring. Disse gruppene har også en" butikkvirksomhet". De betaler en liten sum hver, og for disse pengene kjøper de f.eks blikktallerkener som de låner/leier ut til bryllup, og får litt inntekter som gjør at de igjen kan kjøpe flere tallerkener. På veien til Beswan traff vi også på ungdomsgrupper i aksjon med cricket spill. Metodistkirken setter i gang slike grupper som støttes av regjeringa. Det er grupper for ungdom i alderen 18-35 år, og formålet for disse er å drive ulike prosjekt i landsbyene sine. ( lage vei f. eks).slike ungdomsgrupper gjør også at landsbyene får strøm, og de 20 fattigste får denne innlagt gratis. Slik er ungdomsgruppene med på å utvikle landsbyene sine, og de får gratis cricketutstyr som " premie". I Beswan kom vi til helsestajon/fødestue, og der var dagen i full gang med kø av mødre som ventet på på vaksinasjoner m.m. En fødsel var i gang, og det var en mulig tangfødsel. Fødestua var bak et forheng og den fødende var omgitt av kvinnelige slektninger, naboer og svigermor. Det var ikke noe problem å bli med på fødselen, som endte bra, selv om babyen hadde noen kritiske minutter før jordmor Reidun etter livreddende innsats klarte å få liv i den. Enda en fødsel var vi med på, før vi satte turen hjemover. I kveldinga skulle vi reise videre med tog fra Mathura, 1 times reise fra Mursan. Vi ankom stasjonen og gjorde oss klar til overnatting på toget til Surat, med beregnet ankomst neste formiddag. Dag 5, torsdag 21. februar: Denne dagen tilbrakte vi på toget. Det viste seg at det var skjedd en ulykke ved Surat, og det oppstod derfor store forsinkelser. Vi fikk ingen beskjed, uten gjennom våre medpassasjerer som spurte seg for. Så i stedet for å ankomme om formiddagen, kom vi fram sent om kvelden, 13 timer forsinket. Vår avtale med en samarbeidspartner med Strømmestiftelsen, sto trofast og ventet på oss med leiebil, og vi dro av gårde til Vyara, 2 timers kjøring fra Surat, i Gujarat - provinsen.. Vi ankom kl 3.00 til hotellet der. Dag 6, fredag 22. februar Vi ble hentet av den regionansvarlige representanten og samarbeidspartner mr. Jayapaul, som tok oss med til sin kombinerte leileighet/kontor for frokost kl 9.00. Så startet dagen med reise til St Stephen English Medium School, to timars kjøring med jeep ut i bushen. Denne skolen hadde all undervisning på engelsk, var for gutter og jenter, og hadde barnehage, førskole og undervisning for elever opp til 11-12 år foreløpig. Der var også sykepleieutdanning, 1-årig, og et 1-årig sykurs for jenter på samme område. Strømmestiftelsen har fadderordning for disse barna, og mange av elevene bor i internatet og får kost, losji og skolebøker. Foreldrene betaler også litt pr år ca 135 kr.
Så gikk turen videre til en landsby der vi møtte to lokale pastorer og deres koner + en del andre kvinner som samlet seg til et uformelt møte med oss. De viste fram en liten helsestajon, og vi fikk se en typisk landsby på nært hold, med dyra vandrende iblant oss. Vi var også innom en liten "butikk", som var finansiert av Strømmestiftelsens mikrofinansprosjekt. Her låner en person en liten sum penger til 3 prosent pr mnd. Alternativet er å låne til 9-10 prosent pr måned i bank eller privat. Denne finansieringsformen er blitt ganske populær, og mange kommer i gang med arbeid og skaffer familien inntekt. Vi besøkte også et gutteinternat i dette området. Området bestod av skog, bl.a bambusskog med tigre som ruslet rundt, særlig om kvelden. Folket som bodde der var stammefolk. For at barna skulle få gå på skole, måtte de bo på internat store deler av året, fordi foreldrene måtte reise andre steder for å få arbeid.derfor prioriterte Strømmestiftelsen å drive internat for disse elevene, og gi dem utdanning til de kunne få arbeid og stifte familie. Internatene var helt enkle, med 3 køysenger i høyden, og tett i tett på et stort rom. Før vi dro hjem var vi også innom enda et gutteinternat og ble også her behørig presentert og godt tatt imot med sang og spill samt god mat. Vi ankom hotellet kl 21.30. Dag 7, lørdag 23. februar: Vi ble hentet til frokost neste dag kl 9.00, som dagen før, og så var det nye 2 timers kjøring til enda et internat, denne gang for jenter. Enda et internat kjørte vi innom på veien, et gutteinternat, hvor vi fikk lunsj, før vi startet på turen til Surat. Vi var innom en botanisk hage på veien, og etter 3 timers kjøring var vi i Surat. Togavgang var kl 23.00, og vi gikk enda en natt på toget i møte, denne gang var målet Jaipur i Rajastan. Dag 8, søndag 24 februar: Vi ankom Jaipur, litt forsinket. Her hadde vi bestilt hotell, og vi dro til hotell Diggi Palace, som vi fant ut var helt ideelt til å bruke for elevene. Her var store plener og inneområder, og det hadde som navnet sier også vært et ekte palass. Vi dro med autorickshaw til en blokktrykkfabrikk der vi ble vist hvordan de trykker stoff ved hjelp av treblokker med mønster. Her gjorde Ingrid avtale om undervisning av elever når det måtte bli aktuelt..vi var etterpå en liten handletur i markedsgatene, for deretter å gå på internett for å sende livstegn til hjemlandet. Vi ble invitert hjem til en autorickshaw-eier, og avtalte tur med han neste dag. Dag 9, mandag 25. februar Vi måtte først skaffe oss togbillett til Agra, før vi kunne dra til vårt ekskursjonsmål denne dagen. Vi ville til Sanganer, en by litt utenfor Jaipur, som er kjent for papirlaging og blokktrykking, samt sakalt Blue pottery. Først var vi innom en "blue pottery "fabrikk og fikk demonstrert hvordan prosessen foregår. Deretter til papirfabrikken der de laget papir i alle farger og kvaliteter. Papiret ble så brettet til konvolutter, papirkorger, stjerner, osv, og det ble laget bøker osv i nydelig kvalitet. Her var en fin plass for håndverkselevene å ha praksis, for oppgavene var varierte og spennende.vi var i enda en blokktrykkfabrikk, før vi dro til Village Textile factory. Vi så på hvordan dongeristoff ble steinvasket, men p.g.a helligdag for hinduene var det liten aktivitet der. Ved hjemkomst var det volleyball med noen lokale indere, og hennamaling av hender. Dag 10, tirsdag 26. februar: Vi har nå hastverk med å få bekreftet våre flybilletter, noe som er viktig å gjøre for å være sikker på å få plassen sin, så vi brukte tid over flere dager på å komme fram på telefon til Aeroflot. Dette viste seg å være svært vanskelig, tross mange forsøk.
Vi hadde hørt om mor Teresa's mission, og dro for å besøke denne i Jaipur. Vi hadde ingen avtale, men ble tatt godt imot av en nonne som viste oss rundt på området. Det var over to hundre personer som bodde der, mange med tuberkolose. En del var utviklingshemmede og mange var hjemløse, syke og døende. De av pasientene som hadde frisknet til hjalp til med praktiske gjøremål, og de fikk en del mat fra hotell i byen, likeså laken som ble skiftet ut av disse. Vi besøkte også SOS - barneby i Jaipur. Også her kom vi uanmeldt, og fikk omvisning av lederen. Vi besøkte barnehagen og en familie med mor og åtte barn. Denne byen ble støttet av Norge og Tyskland, og hvert barn har 2-3 faddere som betaler utgiftene. Her kunne vi også komme med elever på omvisning når det ble aktuelt, som hos Mor Teresa 's Mission. Ettermiddagen ble brukt til litt shopping og middag på hotellet. Kveldsbesøk hos lokale venner. Dag 11, onsdag 27. februar: Vi startet med tur til et reisebyrå, for nå trengte vi hjelp til å få kontaktet Aeroflot. Det ble ordnet, men var en dyr fornøyelse.vi dro så til Central Museum hvor vi var i ca 1 time og så på diverse utstillinger. Så dro vi med vår autorickshaw sjåfør til Picasso Art School hvor han er elev, for å se på arbeidene der. Der var ingen elever, p.g.a hinduhøytid, men lederen viste oss teknikk og redskap og vi avtalte at neste gang skulle vi arrangere et møte mellom elevene våre. Det det dreide seg om her var miniatyr-maling. Dette er en gammel mogulsk ( persisk) kunstart som males på silke eller papir. Vi ble vestlige og falt for fristelsen til å spise på McDonalds etter å ha vært veldig indiske i matveien i lengre tid.vår sjåfør anbefalte oss dernest å se et apetempel i området. Vi dro dit, og møtte mange aper i alle størrelser som vi matet med nøtter, bananer og appelsiner. En artig opplevelse, som vi også vil ta med elevene til. Deretter handletur i gatene og sedvanlig pruting. Vi kjøpte med oss diverse indisk handarbeid for salg i Norge til inntekt for våre prosjekt. Middag på hotellet og deretter til jernbanestasjonen for en ny natt på toget, til Agra. Togturen er beregnet til 6 timer, i ettertid ser vi at det kanskje ville være like lurt å ta bussen. Men på den annen side utnyttet vi nettene til reising, selv om vi ikke sov så godt på toget akkurat. Dag 12, torsdag 28. februar: Toget ankom Agra Fort kl 05.30, og vi ble møtt av våre venner fra forrige India-tur. Vi installerte oss på Oasis hotell, og dro deretter hjem til pastoren i Shekinah menighet for planlegging av oppholdet. De ville gjerne vise oss en liten lokal skole i nabolaget. Elevene var møtt fram bare for vår skyld, for de hadde egentlig fri p.g.a den før omtalte hinduhøytid. Denne skolen var startet av en tidligere offiser, til minne om en sønn som var omkommet i en ulykke, og skolen var ca. to år gammel. Dagen etter skulle en annen sønn gifte seg, og elevene skulle få utdelt hver sin kjekspakke av oss gjester. Vi ble høytidelig fotografert sammen med lærerne.vi var også invitert i bryllupet dagen etter. Vi leide bil og dro av gårde til Firozabad, ca 55 km fra Agra for å se på glassverk. På grunn av Taj Mahal er det strenge restriksjoner på forurensende industri i Agra, og slik industri er langt utenfor byen. Her fikk vi innblikk i hele prosessen med å lage armringer i glass, noe de fleste indiske kvinner bruker. Arbeidslokalene var primitive, varme og støyende. Verneutstyr så vi ikke, men arbeidet var godt betalt. Vi besøkte også en annen fabrikk der de lagde en utrolig variasjon av vaser, skåler o.l i mange farger, og også innerflasker til termoskanner. Vi ble vist rundt og fikk prosessen grundig
forklart.på vei tilbake til Agra hadde det skjedd en ulykke, noe som medførte en stor omvei på nesten uframkommelige veier.ved ankomst pastorens hus, fikk vi greie på at en stor del av menigheten satt i møte og ventet på oss, så da var det bare å innfinne seg. Igjen behørige hilsener med blomsterkranser, og prat med den kristne menigheten ved hjelp av tolk. Etter møtet måtte vi besøke mange i de fattige hjemmene deres. Det var stor stas og vi ble møtt med varme og tilbud om te i alle hjem.de fleste bodde i samme gate, var tidligere hinduer, men nå kristne.det var disse vi hadde tatt med klær til, og PC-er som de skal bruke til et opplæringsprosjekt for ungdom slik at de kanskje kan få jobb senere. Vi dro så til pastorens hus på middag, og framlegging av planer om utvekslingsstudent fra deres menighet til vår skole i Norge. Dag 13 fredag 1. mars: Vi skulle denne dagen være med og dele ut en pakke med klær som vi hadde hatt med oss, og besøkte en familie på fem personer som bodde på et lite rom, med bare en seng, kjøleskap med en TV oppå. Ungene ble tydelig glade for klærne. Vi besøkte noen som satt i en kjeller og lagde fotlenker i sølv, og deretter en slags syskole der jenter lærte å sy forskjellige dyr. Det var streik i Agra denne dagen, og folk var bedt om å holde seg inne p.g.a uroligheter mellom hinduer og muslimer i Surat, der vi nettopp kom fra. Vi hørte at flere hundre var drept, mange brent inne i en togvogn. Om kvelden var vi invitert i hindubryllup, og måtte derfor oppdresses i sarier som vi fikk av prestens familie. En underlig opplevelse, med pomp og prakt, masse folk, seremonier og en tragisk brud. Hele gata var omdannet til festlokale med telt, masse mat og gjester, noen pyntet i fine sarier, andre i hverdagsklær. Vi var nærmest æresgjester og fikk de beste plassene. Dag 14, lørdag 2. mars. Avreise Agra med tog. Våre venner fulgte oss på toget til Delhi, denne gang hadde vi ikke plassbillett, men det går an når det bare er 4 timers tur.vi plasserte bagasjen vår på oppbevaring på jernbanestasjonen i Delhi og dro på handel i markedsgata. Ny McDonalds, før vi hentet bagasjen og dro til flyplassen etter å ha prutet med en taxi. Dag 15, søndag 3. mars Denne natta ble det ingen søvn, så dagen ble lang. På flyplassen måtte vi vente i gjesteavdelinga, da vi var for tidlig ute. Flyet skulle gå kl 04.45, men det ble store forsinkelser p.g.a skodde. Vi fikk dårlig informasjon, og en ventetid på 9-10 ekstra timer. Det betydde at vi mistet vår flyforbindelse fra Moskva til Oslo, og måtte derfor overnatte på hotell i Moskva, og ombookes til andre fly neste dag. Dag 16, mandag 4. mars: Vi ble hentet grytidlig av buss på hotellet og kjørt il flyplassen i Moskva. Flyet gikk til Stockholm, og så nytt fly til Oslo. Ett døgn forsinket kom vi til Gardermoen. Til Førde reiste vi med fly/buss. Vi hadde mistet en arbeidsdag. 4) Erfaringer/oppfyllelse av målsettingen Denne reisa gikk i stor grad ut på å følge opp der vi slapp på forrige India-tur. I tiden mellom turene har vi arbeidet mye for å opprette nye kontakter, utdype de vi skaffet oss på første tur,
samt undersøke nye områder av landet.dette har skjedd mye ved hjelp av internett. India har så mye av alt: Natur, mennesker, kultur, kunst, arkitektur, religion, folkeslag, språk, fattigdom, rikdom, og ikke minst areale. Det er enorme avstander, og dette gjør det vanskelig å velge hvilke områder vi skal konsentrere arbeidet vårt rundt uten at det blir for mye reising. Det er mange hensyn å ta. Når det gjelder målsetningen for turen må vi konkludere med at den i hovedsak ble innfridd. Av solidaritets-prosjekter fikk vi innblikk i svært mange, selv om ikke alle er like aktuelle å engasjere elevene i. Likevel er det nyttig å ha vært der og ha kjennskap til dem. Det går også an å ta elevene dit for en omvisning. Dette gjelder f.eks. SOS Barnebyer og Sisters of Charity (Mor Theresa) i Jaipur. Både i helseprosjektene i Mursan og skoleprosjektene i Suratområdet skulle det være mulig å oppholde seg ei tid med elever, og gi dem meningsfulle oppgaver av ulikt slag, men det var relativt lit å se av handverk der vi var.likevel vil det kanskje være et aktuelt sted å gjøre en stopp på veg til Goa( dersom vi velger å dra dit) I Agra fikk vi ikke besøkt noen sosiale institusjoner, men en skole. Planen var å se noe mer, men pga uroligheter måtte vi begrense aktiviteten noe. Likevel fikk vi besøke en del heimer, og være med å dele ut pakker med tøy. Dette ble svært konkret hjelp, og vi vil kunne la elevene også engasjere seg i å hjelpe denne menigheten Shekina Ministeries på en direkte og praktisk måte ved å samle inn klær og datamaskiner f.eks. På den handverksmessige sida kunne vi nok ha ønsket oss noen flere steder med full klaff. Til gjengjeld opplevde vi dagene i Jaipur/Sanganer så vellykkede i så måte, at vi ser litt gjennom fingrene med resten. Rajasthan som sådan har dessuten en svært rik og spennende kunst/arkitektur/ handverkskultur som gir muligheter til utflukter med Jaipur som base. Vi fikk undersøkt/gjort avtaler angående muligheter for praksisopphold i ulike handverksbedrifter. Her var det særlig Sanganer som utpekte seg, men også noen i selve Jaipur. Dette er snakk om en spesiell støpekeramikk, handlaget papir, batikk, og stofftrykk. I Jaipur fant vi et svært funksjonelt hotell til vårt bruk. Det var et gammelt palass med hager, åpne gårdsplasser med springvann, vakker arkitektur, greie rom, god mat og hyggelig betjeneing. Alt for en billig penge. Dette gir oss muligheter til å være i ro ei stund, og arbeide med ulike prosjekter i de to klassene, men samtidig holde sammen. I Mursan vil det være mulig å oppholde seg ei stund for ei gruppe. Det var relativt lite å foreta seg innenfor handverkssektoren, men vi besøkte en landsens keramiker som produserte typiske bruksting med utrolig enkle hjelpemidler. Dette var svært interessant, og her må det undersøkes om vi kan få leie oss inn her for en dag eller to. I tillegg var det interessant i seg selv å komme så lang på landsbygda. Livet der er nokså annerledes enn i de store byene. Erfaringene med å skulle kombinere to såpass ulike linjer er selvsagt delte. Likevel må vi kunne si at det er fler fordeler enn ulemper. Det har til dels vært vanskelig å finne steder som er av interesse for begge linjer. Vi må kompromisse en del, og holder også mulighetene åpne for at vi ved enkelte anledninger må dele oss, for så å komme sammen igjen etter noen dager på hvert vårt sted. Spesielt av sikkerhetsmessige hensyn ønsker vi å holde mest mulig sammen. Det oppstår lett sykdom (mageproblemer) i et slikt land. Dessuten er det ikke vanlig at kvinner reiser alene uten menn. Også av den grunn kan det være greit å holde sammen. Arbeidet videre vil nå bestå i en evaluering av de ulike stedene vi besøkte, for så å finne ut hvilke vi skal fortsette samarbeidet med. F.eks er Strømmestiftelsen i Norge så avgjort av interesse, men deres samarbeidspartneres prosjekt ikke helt klaff for oss for begge linjer. Slike
ting krever en nøye gjennomdrøfting. Ellers vil det være aktuelt å arbeide videre med kontakter til ulike handverksprosjekter spesielt. 5) Rekneskap for Indiaturen Ruth Berit: Ingrid: Visum 400,- 400,- Porto/oppkrav 118,- Buss t/r Oslo 870,- fly 2200,- Flybuss, Gardermoen 200,- flytog 300,- Malariatablettar 250,- 356,- Fly t/r Delhi 5813,- 5813,- Togreiser,India 230,- 230,- Leie av bil,india 300,- 300,- Hotellutgifter 200,- 200,- Mat 800,- 800,- Div transportutgifter 200,- 200,- Opphold, Gujarat 750,- 750,- Diverse utgifter 300,- 300,- Sum 10431,- 11849,- Vi takker Folkehøgskolerådet for god støtte til arbeidet vårt! Ruth Berit Garfors Ingrid Stranden Sunnfjord folkehøgskule 22.03.02 Billedvedlegg: -Keramiker i Mursan -Fra jenteskole i Surat-distriktet, drevet av NSM/Strømmestiftelsen