BÆRUM KOMMUNE BARN OG UNGE ADMINISTRASJON

BÆRUM KOMMUNE BARN OG UNGE ADMINISTRASJON Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 17/1811/HJO 17.01.2017 Høringsvar NOU 2016: 16 Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Innledning Det vises til høringsbrev av 07.11.16 vedrørende NOU 2016; 16. Ny barnevernslov Sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse med svarfrist 30.01.17. Bærum kommunes støtter i hovedsak forslaget til ny barnevernslov. Bærum kommune har fremhevet og bemerket enkelte punkter. Bærum kommune sine kommentarer er uthevet med kursiv skrift for å gjøre saken mer leservennlig. Bærum kommune sine kommentarer er som følger: Hovedmålsettingen i NOU en er å styrke barnets rett til omsorg og beskyttelse. Utvalgets lovforslag innebærer endringer som får følger for barna på mange plan. Kjennskap til forslagenes psykologfaglige virkninger for barna blir viktig for å kunne ta stilling til hvorvidt forslagene faktisk bidrar til å oppnå hovedmålsettingen om styrking av barnets rett til omsorg og beskyttelse. De psykologfaglige faktorene kommer etter Bærum kommunes syn,- ikke godt nok til uttrykk. Merknader: Kapittel 1 Formål og virkeområde. Grunnleggende rettigheter. Lovforslaget 2 Barnets rett til omsorg og beskyttelse. Barnets beste Bestemmelsen lovfester at barnets beste skal være det avgjørende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn etter loven. Lovforslaget angir i 2, tredje ledd, hvilke momenter som anses som særlig relevante i vurderingen av hvilken løsning som er til barnets beste. Bærum kommune mener det ville være naturlig at de tre siste momentene - behov for omsorg og beskyttelse, barnets sårbarhet og barnets helse, utdanning og utvikling - nevnes først i rekken av momenter som skal vektlegges i vurderingen av barnets beste. Disse hensynene er helt sentrale med hensyn til barns rett til forsvarlig omsorg og beskyttelse, jfr. 2, 1. ledd. Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Rådhustorget 5 Org. nr: 915979777 Bank: Telefon: 67504050 Faks: KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no

Dette gjelder uavhengig av om lovgivers intensjon har vært at momentenes rekkefølge ikke skal ha betydning for vektleggingen. Bærum kommune er positive til utvalgets presisering av at vold i oppdragerøyemed også er å anse som vold. Kap. 4 Lovstruktur, språklig og teknisk forenkling Det bemerkes at lovforslaget har fått en god struktur. Ny lov er mer oversiktlig med kapittelinndeling, paragrafinndeling og klart språk. Kap. 5 Rettigheter og grunnleggende prinsipper Bærum kommune mener det er bra at det er fokus på barnets beste tidlig i loven, samt at dette gjennomsyrer hele lovteksten. Imidlertid vil Bærum kommune påpeke at momentet om opprettholdelse av familiebånd og tilhørighet - slik kommunen forstår det- vil kunne komme i strid med barnets rett til beskyttelse. Kap 6 Barnevernsloven som en rettighetslov for barn Forslaget er slik Bærum kommune ser det blitt tydelig på barnets rettigheter. Å gjøre barnevernloven til en rettighetslov for barn har en tydelig positiv symbolsk effekt. Barneverntjenesten vil imidlertid fortsatt stå i situasjoner der ulike parters rettigheter må veies opp mot hverandre når disse er i konflikt. Barneverntjenesten vil uavhengig av dette fortsatt være forpliktet til å gi forsvarlige tjenester. Retten til barneverntjenester innebærer også at barn har en rett til å få sin situasjon vurdert dersom foreldrene eller et barn henvender seg til barneverntjenesten med ønske om hjelp. Det vil i praksis si at barnevernstjenesten ikke kan henlegge meldinger som kommer fra barn med mindre det er klart at generell veiledning er tilstrekkelig. Kap 7 Ansvar for trygt oppvekstmiljø, omsorg og beskyttelse Bærum kommune mener det er positivt at det konkretiseres kommunens ansvar knyttet til å videreføre kommunens ansvar for å legge til rette for trygt oppvekstmiljø for alle barn i kommunen og innføre en plikt for kommunen til å sørge for at kommunens tjenestetilbud rettet både mot alle barn og familier og et bestemt barn er samordnet. Videre at det innføres en plikt for kommunen til å ha en plan for kommunens forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge Bærum kommune mener det er positivt at det konkretiseres på hvilket nivå barneverntjenesten skal utøve forebyggende arbeid og samarbeid med andre etater og samordning internt i kommunen knyttet til at det foreslås at kommunen har hovedansvar, samt at kommunen har plikt til å samordne tjenester for alle barn og unge. Det presiseres at dette vil være særskilt nødvendig i saker der barn har behov for tiltak i ulike etater, og ikke behov for barneverntiltak. Bærum kommune støtter utvalgets forslag om barnevernvakt i alle kommuner/interkommunale barnevernvakter. I forslaget foreslås det at kommunen til enhver tid skal være tilgjengelig for gjennomgang av meldinger om bekymring. Det er ikke umiddelbart klart hva som ligger i dette forslaget, men Bærum kommune tolker dette som ordinære meldinger som kommer inn til barneverntjenesten og som håndteres innenfor ordinær arbeidstid. Side 2 av 9

Kap 8 Særlig om samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern Bærum kommune er positive til at det utredes en «Barnevernhelsereform». Forslaget om at ansvarsforhold tydeliggjøres i forskrift støttes. I praksis opplever Bærum kommune at instansenes målformuleringer og faglige rammer kan føre til målkonflikter mellom instansene. En «Barnevernhelsereform» bør derfor bidra til at instansene blir satt bedre i stand til å ivareta den helhetlige situasjonen til barna/familien. Likeledes støttes at det utarbeides prosedyrer ved sektorovergripende plasseringer og at det opprettes en tvisteløsningsordning. Bærum kommune finner grunn til å peke på at en slik tvisteløsningsordning må kunne løse tvister raskt slik at barn og unge ikke blir stående uten et godt nok tilbud over tid. Kap 9 Melding til barneverntjenesten og barneverntjenestens undersøkelser- Krav til dokumentasjon Merknader til Krav om begrunnelse når melding henlegges Bærum kommune er positive til at det blir et krav til begrunnelse uansett om det er offentlige eller private meldere. Krav om begrunnelse sikrer forsvarlighetskravet. Merknader til Henleggelse av en undersøkelse er et enkeltvedtak Bærum kommune er positiv til dette. Det vil styrke rettsikkerheten. Imidlertid vil et nytt dokumentasjonskrav føre til noe økt arbeidsmengde. Klage vil kunne dra ut prosessen. Bærum kommune legger til grunn at saken avsluttes i påvente av klagebehandling og vedtak omgjøres dersom klagen får medhold. Merknader til Tydeliggjøring av utredningsplikten Bærum kommune er positiv til at det vektlegges at undersøkelser skal gjennomføres systematisk, men tilpasses den enkelte sak med tanke på omfang. Kommunen er enig i at en slik plan bør komme på plass så tidlig som mulig, men vurderer det som lite hensiktsmessig å etablere en absolutt frist på en uke fra mottak av meldingen. For å sikre fremdrift og forutsigbarhet for partene, vil det være nyttig å lage en konkret plan tilpasset hver undersøkelse der aktiviteter i undersøkelsen samt tidspunkter for de ulike aktivitetene blir beskrevet. Planen fremvises ved første kontakt med partene (førstegangssamtalen). Merknader til Krav til dokumentasjon Bærum kommune mener det er positivt at det skal være en plikt å føre journal videre at barneverntjenestens vurderinger skal dokumenteres. Dette vil skape mer forståelse for vurderinger og tiltak som blir gjort gjennom saken. Utvalget poengterer at dokumentasjonsplikt ikke må bety at barnevernsarbeideren må bruke mer tid på å skrive, og mindre på barna. Utfordringen til barneverntjenesten vil være mer effektive arbeidsprosesser som sikrer god nok kvalitet på dokumentasjon, samtidig som det gir tid til å følge opp barn/foreldre. Kap 10 Informasjonsutveksling mellom barneverntjenesten og andre personer. Opplysningsplikt, taushetsplikt og opplysningsrett Bærum kommune viser til Høring vedrørende forslag til endringer i opplysningsplikten til barnevernet med høringsfrist 6 desember 2016. Side 3 av 9

Kapittel 11 Bærum kommune mener det er positivt at utvalget foreslår å ta ut ordet «atferd» og endre begrepet «atferds tiltak» til «tiltak der barnet utsetter sin helse eller utvikling for alvorlig fare». Dette er mer dekkende og mindre stigmatiserende. Videre anses det som positivt at man spesifiserer begrepet skade til å omfatte både fysisk og psykisk skade, selvskading, bruk av rusmidler og annen oppførsel som kan føre til alvorlige problemer for barnet i ettertid. Bærum kommune er positive til forslaget om muligheten for å pålegge hjelpetiltak også mot samværsforeldre. Kap 12 Hastevedtak Bærum kommune er positiv til at begrepet akuttvedtak endres til hastevedtak, i tråd med innspill fra barnevernsproffene, og at alle hastevedtakene samles i et kapittel. Dette gir god oversikt. Det er videre positivt at teksten endres fra at skadevurderingen alene knytter seg til «å forbli i hjemmet» til om barnet uten tiltak står i fare for «å bli vesentlig skadelidende», uavhengig av om barnet oppholder seg i hjemmet. Det er foreslått at påtalemyndighetene ikke lenger skal ha anledning til å fatte hastevedtak etter barnevernloven. Denne skal ligge til barnevernadministrasjonens leder eller dennes stedfortreder. Samtidig legges det i forslaget opp til at barnevernet skal være tilgjengelig for befolkningen til en hver tid. Slik Bærum kommune forstår forslaget vil dette i praksis innebære at det i alle kommuner til en hver tid vil måtte være en person tilgjengelig med barnevernleders fullmakter. I praksis vil det medføre etablering av døgnbaserte beredskapsordninger i alle barneverntjenester. Kap 13 Kontakt og samvær Bærum kommune er positive til lovfesting av barns rett til kontakt med søsken og andre nærstående. En vil likevel bemerke at det vil være viktig å vurdere barnets helhetssituasjon slik at den er til barnets beste. Bærum kommune vil også påpeke viktigheten av innspillene fra Landsforeningen for barnevernsbarn og Barnevernsproffene, om at det ikke bør være kontakt dersom barnet motsetter seg dette. Lovforslaget 37,38, 39 (og 48) Utvalget foreslår at kretsen av personer som barnet har en rett til å ha kontakt med utvides til også å gjelde søsken og andre nærstående, f.eks. besteforeldre. Det foreslås at det er barneverntjenesten som skal treffe vedtak om begrensninger i kontakten mellom barnet og andre enn foreldrene. Det er uklart hvorvidt utvalget mener at barneverntjenesten av eget tiltak skal ha en plikt til å fatte vedtak for søsken og andre nærstående, uavhengig av om disse har fremmet krav om kontakt eller ikke. Når det gjelder klageadgang gis barnet selv, søsken, besteforeldre og personer som har hatt omsorgen for barnet i foreldrenes sted før omsorgsovertagelsen en ubetinget klagerett, mens andre nærstående bare får behandlet klage etter nemndas samtykke. Det er ikke foreslått Side 4 av 9

regler om begrensninger i adgangen til å bringe et slikt fylkesnemndsvedtak inn for domstolene. Forslaget om utvidelse av kretsen som har rett til kontakt med barnet vil dermed medføre prosesser både for fylkesnemnda og domstolene. Bærum kommunes erfaring er at de allerede eksisterende mulighetene foreldrene har for å bringe saker inn for domstolene og initiere nye saker om samværsfastsettelse/tilbakeføring, representerer en belastning for barna. Det bør derfor være et mål i seg selv å redusere muligheten for slike prosesser. Forslaget med en formalisert samværsrett for enda flere personer med tilhørende klageadgang vil også øke antallet prosesser om barnet. Dette vil medføre mindre stabilitet for barn i fosterhjemmet og en større samlet belastning for fosterhjemmet med de uheldige konsekvenser det vil kunne få for barnets omsorgssituasjon. Videre etterlater forslaget noen prosessuelle uklarheter. Forslaget ser ut til å kunne medføre to parallelle prosesser ved at en sak om omsorgsovertagelse/ samvær for foreldre som bringes inn for retten vil kunne gå parallelt med klage til fylkesnemnda over barneverntjenestens vedtak om samvær for søsken/andre nærstående. Det er uklart hvordan man har tenkt til å sikre at avgjørelsesmyndigheten får mulighet for å se samværsspørsmålene under ett, jfr. avgjørelsen i Rt. 2004 s. 1300. Utvalget mener at det i samsvar med uttalelser i NOU2005:9 må bero på en konkret vurdering hvorvidt flere samværsberettigede må behandles som parter i samme sak. Bærum kommune savner en vurdering av hvilken aldersgrense som skal gjelde for søskens rett til å opptre som part. I 2012 foreslo departementet i høringsnotat en regel om at fylkesnemnda i sak om omsorgsovertagelse også skulle ta stilling til spørsmålet om søskensamvær. Bestemmelsen ble likevel ikke fremmet da spørsmålet reiste kompliserte spørsmål om søskens partsrettigheter. Bærum kommune kan ikke se at denne problematikken løses med de foreslåtte lovendringene. Faren for en økning i antall prosesser barnet vil kunne bli involvert i, gjør at Bærum kommune ikke finner å kunne støtte flertallets forslag slik det er utformet. Dersom lovfesting av rett til samvær med søsken og andre nærstående vedtas, mener Bærum kommune at mindretallets forslag - klage fra andre enn barn med partsrettigheter kun kan behandles med nemndas samtykke - ivaretar det overordnede hensynet til barnets beste på en bedre måte enn flertallsforslaget, da det vil medføre færre prosesser. ( Mindretallets syn er utlagt på to ulike måter i Kap. 20 s. 278 Lovforslag og i Kap.13 s. 192. I førstnevnte kapittel står det at «klage fra andre enn barn med partsrettigheter osv.» - i sistnevnte står «klage fra andre enn foreldre og barnet selv osv.» noe som etterlater usikkerhet med hensyn til hva mindretallet faktisk har ment.) Kap 14 Oppfølging av barn og foreldre etter tiltak. Planer Bærum kommune støtter forslaget om at barneverntjenestens oppfølgingsansvar for foreldre etter omsorgsovertakelse styrkes. Utvalget foreslår en presisering av at formålet med oppfølgingen av foreldrene er å tilrettelegge for at omsorgen om mulig kan tilbakeføres til dem. Kommunen mener det er en fare for at dette kan gå på bekostning av andre formål. I mange tilfelle vil mål om tilbakeføring være urealistisk. Formålet med oppfølgingen vil da Side 5 av 9

kunne være å veilede foreldrene i å utforme et alternativt foreldreskap. Et ensidig fokus på retten til tilbakeføring anses ikke å være i tråd med barnets beste da dette vil virke forstyrrende på barnet og prosessen med å finne seg til rette i fosterhjemmet og komme videre med livet sitt. Det ses videre som positivt at det innføres et lovkrav om at barneverntjenesten skal følge opp foreldre etter vedtak om bosted i institusjon både med og uten barnets samtykke. Kommunen er enig i at det ved plassering etter gjeldende 4-24 og 4-26 er viktig at foreldre settes i best mulig stand til å ivareta barnet ved retur til hjemmet. Dette fordi en kan forvente at ungdommen vil kunne kreve mye av sine omsorgspersoner når de flytter hjem igjen. Bærum kommune savner et lovkrav som pålegger barneverntjenesten et minimum antall oppfølgingsbesøk i institusjonen pr. år, tilsvarende som ved fosterhjemsplassering. Det bør nedfelles som lovkrav også for ungdom på institusjon. Disse ungdommene er jevnt over mer sårbare og utsatte, har større utfordringer og mer sammensatte vansker og minst grad av kontinuitet i livet sitt, fordi plasseringene ofte er kortvarige. Lovkrav om oppfølging bør være uavhengig av omsorgsvedtak i bunn. Utvalget foreslår at barneverntjenesten skal tilby foreldre en støtteperson etter omsorgsovertakelse. Bærum kommune vurderer at intensjonen med forslaget er god, men at det kreves god opplæring og tydelig mandat hvis ordningen skal kunne fungere i praksis. Hvis ikke, vil en kunne komme i den situasjonen som utvalgets mindretall peker på, nemlig at ordningen like lett kan gjøre relasjonen mellom barnevern og foreldre vanskeligere. Tilsvarende ordning med barnets tillitsperson har vist at dette er en ordning som har vært krevende å få til i praksis. Bærum kommune vurderer at foreldres behov vil kunne bli godt nok ivaretatt gjennom presiseringen av barnevernets oppfølgingsplikt etter omsorgsovertakelse. Merknader til 24: Bærum kommune mener at presiseringen og nyanseringen av grenseoppgangen mellom omsorgs- og foreldreansvar i lovforslaget er uklar. Det er flere utfordringer i knyttet til en slik grenseoppgangen. I praksis opplever barnevernstjenesten i Bærum at noen av de svakest stilte foreldrene ikke evner å forvalte foreldreansvaret til barnets beste, f.eks. religiøse tradisjoner. Forvaltningen av foreldreansvaret hos de svakest stilte foreldrene kan dermed bidra til å skape større avstand mellom foreldre og barn ved at barn kan oppleve at foreldre ikke forstår og støtter dem. Restansvaret etter omsorgsovertakelse er et begrenset ansvar, som mulig kan ivaretas på andre måter enn ved foreldreansvar, bl.a. ved å styrke foreldres generelle uttalerett i viktige saker vedrørende barnet. Et eksempel på dette fra dagliglivet er opprettelse av bankkonto. Der foreldre finnes, men ikke mestrer samarbeid, er det nødvendig å oppnevne verge for barnet. Dette medfører nok en person som skal inn å bestemme i barnets liv. Det er også ulik praksis i ulike fylker, noe som fører til ressurskrevende prosesser hos kommune og Fylkesmann. Barnevernstjenesten i Bærum har eksempler på ungdom i fosterhjem som ikke rekker frist for lånekassen pga dette. Der foreldre samarbeider som verge ved opprettelse av bankkonto får de råderett over barnas midler på konto. Side 6 av 9

Kap 15 Bosted utenfor hjemmet Bærum kommune vurderer det som positivt at det i 25 (tidligere 4-17) presiseres at flytting bør unngås. Videre er det positivt at behandlingstid for klagesak er satt til en uke. Bærum kommune vil bemerke at familieråd er en av flere nettverksorienterte metoder og mener at en i loven ikke bør begrense forslaget til en bestemt metode. Kap 16 Partsrettigheter og ordninger som sikrer barns prosessuelle rettigheter Merknader til 78 Part i sak etter loven Forslaget om å senke aldersgrensen til 12 år for når barn kan opptre som part bør etter Bærum kommune sitt syn utredes og begrunnes bedre. De psykologfaglige følgene av å senke aldersgrensen er f.eks. ikke problematisert. Det å ha partsrettigheter innebærer å kunne samtykke til eksempelvis innhenting av opplysninger i barnevernets undersøkelse og retten til innsyn i sakens dokumenter. Dette vil, slik kommunen vurderer det, være et for stort ansvar å tillegge en 12-åring. Forslaget reiser en del betenkeligheter selv om utvalget presiserer at barn bare skal ha partsrettigheter der barnet selv ønsker det. Det foreligger ikke valide data som understøtter utvalgets premiss om at et barn på 12 år normalt vil ha forutsetninger for å vurdere hvorvidt det ønsker å være part. Det bør også stilles spørsmål ved om en 12 åring forstår hvilke emosjonelle påkjenninger dette kan få. Utvalget synes ved vurderingen av dette spørsmålet ikke å ha tatt i betraktning barns grunnleggende lojalitet til sine foreldre, ei heller at barn generelt lett påvirkes av andre voksne - foreldre og advokater - som kan sette hensynet til egne interesser foran barnets. Det er en stor påkjenning for de involverte å gjennomgå en fylkesnemndsbehandling. Dette vil i særlig grad gjelde barn som vil få kjennskap til opplysninger av sensitiv og alvorlig karakter om sine foreldre, noe et barn normalt bør skånes for å bli kjent med. Det er tvilsomt om et barn på 12 år vil ha den nødvendige modenhet for å håndtere slik informasjon, og for noen barn kan det være svært uheldig og direkte skadelig. Bærum kommune kan ikke se at utvalget problematiserer dette. Hensynet til harmonisering og bedre samsvar mellom ulike velferdslover, bl.a. pasient- og brukerrettighetsloven 6-5, er en svak begrunnelse for den foreslåtte endringen. I velferdslovene er det andre hensyn som begrunner en slik aldersgrense og ulempene er også av en annen karakter enn i barnevernssakene. Bærum kommune mener barns medvirkning vil bli godt nok ivaretatt og styrket uten å senke aldersgrensen gjennom utvalgets forslag om barnets uttalerett direkte for nemnda i 103. Merknader til 79 Trygghetsperson for barn: Bærum kommune vurderer det som positivt at det forsøkes å etablere ordninger som gjør at barn skal ha færrest mulig personer å forholde seg til. Det å skulle inneha de tre rollene som en trygghetsperson er tiltenkt, kan likevel være problematisk i praksis. Utvalget foreslår at fylkesmannen skal oppnevne trygghetspersonen. Personen bør ha erfaring fra å jobbe med barn, samtidig som barnet skal ha stor innvirkning på hvem som oppnevnes. Hvis barnet eksempelvis ønsker en person uten erfaring fra arbeid med barn kan dette være komplisert å håndtere i praksis. Videre må en tilsynsfører for barn i fosterhjem bo i rimelig nærhet til Side 7 av 9

fosterhjemmet, slik at tilsynsbesøk er praktisk gjennomførbart. Hvis barnet allerede har en trygghetsperson i hjemkommunen, vil det kunne føre til ny oppnevning av trygghetsperson ved flytting. Kap 17 Økt rettsikkerhet ved saksbehandlingen i fylkesnemndene 17.3.1 Rett for barn til å uttale seg direkte for nemnda krav om at barnets mening og vurderingen av barnets beste skal fremgå av vedtaket Bærum kommune støtter i utgangspunktet forslaget om at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis rett til å uttale seg direkte for nemnda. Forutsetningen bør, slik utvalget foreslår, være at ordningen er frivillig. Direkte uttalerett for nemndas tre medlemmer i fylkesnemndas lokaler antas å være mer belastende for barnet enn å ha en samtale med talsperson/trygghetsperson i kjente omgivelser. Det er grunn til å tro at dette også vil være tilfelle der barnets samtale med nemndsmedlemmene finner sted før selve forhandlingsmøtet. 17.3.2 Adgangen til en grundigere behandling av klagesaker Bærum kommune støtter forslaget om at nemnda i særlige tilfeller kan settes med fagkyndig og alminnelig medlem i klagesaker. Dagens ordning med forhandlingsmøte av en varighet på tre timer der nemndsleder fatter avgjørelsen alene, ivaretar ikke hensyn til rettsikkerheten i tilstrekkelig grad i saker med kompliserte barnefaglige vurderinger. 17.3.5 Adgangen til forening av saker som gjelder foreldrenes felles barn Bærum kommune støtter forslaget til endring som fremgår av 97. Dagens ordning med at samvær for foreldre uten foreldreansvar får fastsatt samvær i egen sak er utilfredsstillende, selv om saken normalt avgjøres av samme nemnd som tar stilling i omsorgssaken. Ordningen ivaretar imidlertid ikke grunnleggende krav til rettssikkerhet. Foreldre uten foreldreansvar må få rett til opplysninger om de faktiske forhold som begrunner omfanget av omsorgsforelderens samvær til tross for at dette normalt er taushetsbelagt informasjon som forelderen ellers ikke har rett til innsyn i. Informasjonen vil være av betydning for at vedkommende skal kunne ivareta egne interesser ved behandlingen av eget samvær med barnet. Kap 18 Økonomiske og administrative konsekvenser Bærum kommune mener at lovforslaget som sådan legger opp til et bedre tilbud til barn i barnevernet. Enkelte av forslagene vil medføre økt arbeidspress for den kommunale barnevenetjenesten. Det gjelder blant annet økt krav til oppfølging av foreldrene ved plassering, høyere krav til dokumentasjon og at kravet om å vurdere innkomne meldinger umiddelbart. Forslaget om at barneverntjenesten til enhver tid skal være tilgjengelig samtidig som påtaleansvarlig hos politiet ikke lenger skal ha fullmakt til å fatte hastevedtak vil sannsynligvis måtte føre til at flere kommuner må etablere beredskapsordninger for å kunne vurdere akutte situasjoner og fatte nødvendige vedtak. Slike beredskapsordninger vil føre til økte utgifter. Bærum kommune forutsetter en kompensering av eventuelle merkostnader knyttet til beredskapsordning for hastevedtak. Side 8 av 9

Slik Bærum kommune forstår forslaget om å utvide kretsen av hvem som har adgang til å klage på hvem som skal ha kontakt med barnet, ser kommunen en fare i at barneverntjenesten må bruke mer tid enn i dag på å møte for nemnd og rett for å håndtere slike klager. Med hilsen Anne Margrethe Lindseth kommunalsjef Helge Jørgensen spesialrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ikke signatur Side 9 av 9