BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 7 Dato: 7. februar 2014 Saksnr.: 201400012-7 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-20 Til kommunale grunnskoler Skoleturer og gratisprinsippet - henvisning til retningslinjer Dette rundskrivet erstatter rundskriv 43/2008. Fagavdeling barnehage og skole vil minne skolene om sentralt gitte bestemmelser som skolene må forholde seg til dersom elever skal på skoleturer. Etter vår oppfatning er disse bestemmelsene klare nok, og det er derfor ikke behov for egne kommunale retningslinjer om dette. Vi viser til opplæringslovens 2-15 med forarbeid i Ot.prp. nr. 94 (2001-2002) og Innst. O. nr. 43 (2001-2002), rundskriv F-14-03 fra Kunnskapsdepartementet, og brev fra Utdanningsdirektoratet datert 07.07.06 om skoleturer og gratisprinsippet i grunnskolen. De to sistnevnte er her vedlagt. Forarbeidene til 2-15 i opplæringsloven kan leses i sammendrag i Stette (Pedlex, 2013) eller Helgeland (Universitetsforlaget 2006) sine kommentarutgaver av loven. Minst en av disse forutsetter vi finnes på skolen. Når vi i dette rundskrivet bruker begrepet skoletur, dekker det alle typer reiser som elevene foretar i egenskap av å være grunnskoleelever. Utgifter til skoleturer inkluderer turutgiftene til både elever, lærere og andre tilsatte som er med. I hvilken grad det inkluderer utgifter til foreldre som er med, må vurderes konkret alt etter hensikten med å ha foreldre med. Opplæringsloven 2-15 sier at grunnskoleopplæringen skal være gratis. Dette gjelder alle deler av opplæringen, også skoleturer når disse er en del av opplæringen. Det er uten betydning at skoleturen skjer utenfor normal skoletid så lenge turen er en del av opplæringen. Både opplæringslovens formålsparagraf ( 1-2) og den generelle delen av læreplanen gir et omfattende mandat for opplæringen, og aktiviteter som er en del grunnskoleopplæringen må derfor oppfattes vidt. Rektor ved skolen har ansvar for å holde tildelt budsjett. Hvor høyt skoleturer prioriteres, vil variere fra skole til skole. Fagavdelingen kommer ikke til å pålegge rektorene verken å prioritere skoleturer eller la være å arrangere skoleturer. Skolen har ikke anledning til å kreve at foreldre betaler for skoleturer. Skolen må unngå at foreldre føler seg presset til å gjøre dette. Skolen har likevel anledning til å ta imot gaver - jf. rundskriv F-14-03. Aktiv og uoppfordret informasjon fra skolen om at foreldre har anledning til å yte pengegaver, kan fort bli oppfattet som press. Det viktige er at alle former for
pengegaver er reelt frivillige. De som ønsker å gi, kan ikke øremerke sin gave til eget barn. Skolen skal ikke gjøre det kjent hvem av foreldrene som gir pengegaver. At elevene må yte en form for egeninnsats for å del-finansiere en tur, kan være avgjørende for om turen lar seg realisere eller ikke. Vi synes ikke det er urimelig at elever må bidra på slik måte når det gjelder de dyre skoleturene som de eldste ungdomsskoleelevene selv ivrer for å gjennomføre. Slik egeninnsats fra elevene må ikke føre til at foreldrene direkte eller indirekte påføres foreldrebetaling. Også midler som elevene skaffer gjennom egeninnsats, skal komme hele elevgruppen til gode - ikke bare den enkelte elev. Elever som ikke kan, eller som unnlater å delta i dugnader eller annet som elevene bidrar med, kan ikke av den grunn ekskluderes fra skoleturen. Dersom skolen mottar gaver fra bedrifter, lag eller privatpersoner, kan det ikke knyttes vilkår om gjenytelser f. eks. ved at skolen tillater reklame. Gratisprinsippet kan ikke omgås ved å la foreldre arrangere skoletur for elevene så lenge ordinær skoletid brukes og/eller turen er en del av elevenes opplæringstilbud. En slik måte å gjøre det på er i konflikt med opplæringsloven - jf. det vedlagte brevet fra Utdanningsdirektoratet. Permisjon kan gis enkeltelever etter en individuell forsvarlighetsvurdering. Men at rektor gir en hel elevgruppe permisjon samtidig, er etter Utdanningsdirektoratets vurdering i strid med tanken bak permisjonsregelen. Noen skoleturer er i navnet blitt arrangert av foreldrene. Mye tyder likevel på at de i realiteten var arrangert av skolen, og at gratisprinsippet skulle vært fulgt. Moment som spiller inn, er i hvilken grad turen er planlagt på skolen og av skolens tilsatte, om lærere deltar og disse mottar lønn, om skolereglementet helt eller delvis gjelder, om turen skal dekke inn lærestoff fra læreplanen, m.m. Se mer om dette i det vedlagte brevet fra Utdanningsdirektoratet. Lærere og andre tilsatte som følger elevene på skoleturer, må gis betaling for dette i tråd med den til enhver tid gjeldende tariffavtaler. Med tariffavtaler forstås i denne sammenheng SGS 1010: Følge av pasient/klient/elev og SFS 2213:Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. SGS 1010 Følge av pasient/klient/elev er i sin Del 1 generell for alle yrkesgrupper, mens Del 2 omhandler bestemmelser for undervisningspersonale ved reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole i del A, mens del B tar for seg reiser utenlands med elever. Begge delene har angivelse av godskriving av tid i arbeidsplanene til medfølgende lærer på hhv 9 og 12 timer pr. dag og godtgjøring på hhv kr. 1070 og 1430 pr døgn på mer enn tre timer (satser pr. juni 2013). Det er egne satser for helg m.m. SFS 2213 gir anvisning hvordan skolene, innenfor arbeidstidsavtalen, kan endre på de aktuelle læreres arbeidsplaner for å skape rom for reisen. Det er viktig at skolene følger disse to avtalene og at dette er avklart på forhånd. Gjøres ikke dette, kan det trolig kreves kompensasjon etter del 1 i SGS 1010 med rett til overtidsbetaling. Det samme kan skje dersom arbeidsplanen ikke endres etter anvisning i SFS 2213, og dette igjen kan kreves kompensert 2 av 3
Fagavdeling barnehage og skole Odd Harald Hundvin -fagdirektør- Ellen M. Hansen -seksjonsleder skole- Vedlegg: F-14-03 fra Kunnskapsdepartementet Brev fra Utdanningsdirektoratet datert 07.07.06 SGS 1010 SFS 2213 3 av 3
Vår saksbehandler: Jorunn Sandvold Direkte tlf: 23 30 13 87 E-post: js@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 07.07.2006 Deres dato: 27.02.2006 Vår referanse: 2005/2033 Deres referanse: 2006/1591 Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen Om "gratisprinsippet" i grunnskolen Utdanningsdirektoratet viser til brev 28.03.06 fra Kunnskapsdepartementet vedlagt brev fra Drammen kommune og til brev 27.02.06 fra Fylkesmannen i Buskerud. Slik direktoratet ser det er det reist spørsmål om tolking av to bestemmelser i opplæringsloven, 2-15 om gratisprinsippet og 2-11 om permisjoner. Opplæringsgloven 2-15 Det rettslige grunnlaget for gratisprinsippet er nå lovfestet i opplæringsloven 2-15. Ved Ot. prp. 94 (2001-2002) og Innst. O. nr. 43 (2001-2002) ble bestemmelsen i opplæringsloven om gratisprinsippet endret. Bakgrunnen for endringen var en presisering av bestemmelsen slik at lovteksten tydeliggjør at den offentlige grunnskoleopplæring skal være gratis. Bestemmelsen lyder nå: Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa. Lovbestemmelsen slår fast at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis for elevene. Det betyr at kommunen ikke kan kreve betaling for verken undervisningsmateriell eller aktiviteter (faglige eller sosiale) som foregår i skoletiden i skolens regi, som en del av grunnskoleopplæringen. Forbudet mot å kreve egenbetaling gjelder all virksomhet i forbindelse med grunnskoleopplæringen, også aktiviteter som foregår utenom ordinær skoletid når disse aktivitetene er ledd i at skolen gjennomfører grunnskoleopplæringen i samsvar med lov og forskift. Bestemmelsen regulerer ikke aktiviteter som blir arrangert av skolen og som ikke er en del av grunnskoleopplæringen, dvs aktiviteter som faller utenfor virkeområdet for opplæringsloven og forskrift til loven. Forarbeidene Direktoratet viser til forarbeidene til bestemmelsen, Ot. prp. nr 94 (2001-2002), det blant annet heter: Forslaget inneber at alle delar av grunnskoleopplæringa skal vere gratis, og at det avgrensa høvet til å ta betaling for visse utgifter knytte til leirskoleopphald som vi i dag har, fell bort. Departementet legg til grunn at kommunen ikkje kan krevje betaling for undervisningsmateriell og faglege og sosiale aktivitetar som går føre seg i skoletida og i skolens regi, og som er ein del av grunnskoleopplæringa i samsvar med opplæringslova og forskrifta til denne. Kommunen kan heller ikkje krevje betaling for aktivitetar som går føre seg utanom ordinær skoletid, når desse aktivitetane er ledd i at skolen gjennomfører oppgåvene i samsvar med lov og forskrift. Departementet viser til at rammene for kva aktivitetar som kan definerast som del av Postadresse: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresser: Kolstadgata 1, Oslo Verftsgata 10, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131 MVA
Side 2 av 4 grunnskoleopplæringa, er vide, jf. formålsføresegna i opplæringslova 1-2 og den generelle delen av læreplanen, som gir eit breitt og omfattande mandat for opplæringa i skolen. Det er i forarbeidene gitt eksempler på undervisningsmateriell og utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan kreve at eleven eller foresatte skal dekke, men listen er ikke uttømmende. Eksempler på undervisningsmateriell er skrive- og tegnesaker, lærebøker, ordlister og kalkulator. Eksempler på utgifter til aktiviteter er kost og losji i sammenheng med leirskoleopphold eller andre tematurer, eventuelle transportutgifter eller utgifter til inngangsbilletter ved ekskursjoner og nødvendig transport i skoletida til svømmehall og bibliotek. Videre er det uttalt i forarbeidene at: Kommunen kan heller ikkje krevje at elevane eller deira føresette skal dekkje utgifter til aktivitetar som går føre seg utanom ordinær skoletid, når desse aktivitetane er ledd i at skolen gjennomfører oppgåvene i samsvar med lov og forskrift. Det er utformet et eget rundskriv F-14-03 som presiserer og fortolker lovens prinsipper. Det fremgår også av rundskrivet eksempler på undervisningsmateriell og utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan kreve at elevene eller foresatte skal dekke. I rundskrivet er spørsmålet om egenandeler til dekning av leirskole og andre turer, og spørsmålet om frivillige gaver og dugnader nærmere omtalt. Det er for eksempel ikke forbud mot å ta imot frivillig innsats som for eksempel økonomiske bidrag, så lenge bidragene brukes slik at de kommer hele gruppen til gode. En klar forutsetning er bl.a. at ingen utsettes for press til å yte denne innsatsen. Om turer Problemstillingen vil være om turer kan ansees å være i regi av skolen og være er en del av grunnskoleopplæringen eller ikke. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Momenter i en slik vurdering kan for eksempel være om: skoleeier (kommunen) er ansvarlig dersom det oppstår uhell på turen det er utarbeidet reglement for turen det er utarbeidet sanksjoner for eksempel for hjemsendelse turen fremgår av skolens virksomhetsplan/ årsplan det er organisert opplæringstilbud til eventuelt andre elever som ikke er med på turen Direktoratet presiserer at listen over momenter ikke er uttømmende. Direktoratets vurdering Dersom et eller flere av momentene er til stede, vil arrangementet kunne ansees som en del av grunnskoleopplæringen og omfattes av gratisprinsippet. Lærernes arbeidsforhold reguleres ikke av opplæringsloven. Det er likevel direktoratets vurdering at dersom det er lærere med på slike turer, og disse lærerne mottar lønn i den tiden de er på tur, vurderes dette som lærerens arbeidstid og det sees på som grunnskoleopplæring for elevene. Permisjoner Fylkesmannen i Buskerud har i sitt brev reist spørsmål om det kan gis permisjon til elever i forbindelse med skoleturer. Spørsmål i denne sammenhengen blir om kommunen med hjemmel i opplæringsloven 2-11 kan gi permisjon til en gruppe elever til turer, og om slike turer faller innenfor rammen av permisjonsreglene. Opplæringsloven 2-11 første ledd lyder: Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Opplæringsloven 2-11 regulerer permisjoner fra den pliktige opplæringen. Etter ordlyden i første ledd er det den enkelte eleven som kommunen etter søknad kan gi permisjon. Elevene har ikke rett til permisjon etter 2-11 første ledd. Forutsetningen for å gi permisjon etter første ledd er at det er forsvarlig å gi eleven fri fra opplæringen. Om permisjonen er forsvarlig eller ikke må avgjøres etter en konkret vurdering.
Side 3 av 4 Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at dersom en permisjon er gitt etter første ledd, avkorter det retten til opplæring i for eleven tilsvarende jf. Ot. prp. nr 46 (1997-98). Den opplæringen eleven mister i forbindelse med permisjonen etter 2-11, har eleven ikke rett til å få erstattet sener. Direktoratets vurdering Ordlyden i opplæringsloven 2-11 regulerer permisjoner knyttet til den enkelte elev, og bestemmelsen regulerer derfor ikke permisjoner for grupper av elever. Opplæringsloven 2-11 kan heller ikke brukes når turen er en del av grunnskoleopplæringen. Hensynet bak regelen er at foresatte skal ha mulighet til å ta ut elevene fra den obligatoriske grunnskoleopplæringen utenom skolens ferier. Både ordlyden og hensynet bak regelen tilsier derfor at bestemmelsen ikke kan brukes slik at det blir en omgåelse av gratisprinsippet. Kommunen kan derfor ikke innvilge permisjon for en gruppe elever med hjemmel i opplæringsloven 2-11. Avgrensing mot annet regleverk Kommunen har ansvar for å gi grunnskoleopplæring jf. opplæringsloven 13-1. Det følger av dette at kommunen er ansvarlig for den opplæringen som faller innenfor rammene av gratisprisnippet i opplæringsloven 2-15. I den forbindelse blir det viktig å avgrense innholdet i gratisprinsippet mot innholdet i andre regler som reguler forhold knyttet til barnets utdanning. Vi viser i den forbindelse til barneloven 30 andre ledd om innholdet i foreldreansvaret: Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad. Det er Barne- og likestillingsdepartementet som har ansvaret for å tolke barneloven. Slik direktoratet ser det, er det de som har foreldreansvaret for eleven som vil være de som er nærmest til dekke nødvendige utgifter til mat, drikke, nødvendig klær og utstyr som ikke er undervisningsmateriell og dermed ikke faller innenfor gratisprinsippet i 2-15. Andre forhold Drammen kommune har i sitt brev reist spørsmål om blant annet kantinedrift ved skoler, om utstyr til elevene og om elevers erstatningsansvar i forbindelse med skade på undervisningsmateriell sett i forhold til gratisprinsippet. Kantinedrift At kommunen gir tilbud om salg av for eksempel mat og drikke samt kantinedrift i skoletiden, anser direktoratet som et tilbud fra kommunens side som ikke reguleres av opplæringsloven. Selv om kommunen har slike tilbud, er det frivillig om elevene ønsker å benytte seg av tilbudet. Det forutsettes imidlertid at foreldrene har ansvaret for å gi elevene forsvarleg oppseding og forsyting. Slik vi ser det vil foreldrenes ansvar være uavhengig av aktiviteter på skolen, men foreldrene vil ha et ansvar for å utstyre elevene med nødvendig mat, klær og utstyr i skoletiden.
Side 4 av 4 Ordensreglement/erstatningsansvar Opplæringsloven 2-9 har regler om ordensreglement og lignende. Kommunen har en plikt til å gi forskifter om ordensreglementet på den enkelte skole. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet rundskriv om ordensreglement i grunnskolen og videregående skoler, Rundskriv UDir 07-2005. Her er det orientert om framgangsmåten ved utarbeidelse av reglementet, samt gitt noen eksempler på hva som kan fastsettes i reglementet når det gjelder innholdet og eksempler på refsingstiltak. Direktoratet viser i den forbindelse til pkt. 2 om innholdet i ordensreglementet. Det er i rundskrivet også gitt eksempler på utformingen av reglementet, og vi viser til det som er skrevet om generell orden, oppførsel og sanksjoner. På side 5 er erstatningsansvar omtalt. Med vennlig hilsen Erik Bolstad Pettersen områdedirektør Lars Gunnar Nag avdelingsdirektør Kopi: Drammen kommune
SGS1010 Sentral generell særavtale 1. Forholdet til Hovedtariffavtalen(HTA) Denne særavtale er inngått med hjemmel i HTA kap. 0. HTAs bestemmelser gjelder med mindre noe annet er regulert i denne avtalen. 2. Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet Særavtalen gjelder for arbeidstakere tilsatt i kommuner/fylkeskommuner/virksomheter som er medlemmer i KS arbeidsgivervirksomhet. Avtalens del II erstatter del I for undervisningspersonale ved reise til/fra og opphold på bemannede leirskoler. Avtalen forutsetter at det på forhånd utarbeides en samlet arbeidsplan for personalet for reisen til og fra, samt for oppholdet på institusjon, leirskole, ved ferieopphold, ekskursjoner eller lignende. Avtalen gjelder for perioden 1.1.2007 31.12.2008. Særavtalen må sies opp skriftlig minst en 1- måned før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av en av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. Del I 3. Følge av pasient/klient/reise med elever 3. 1. Beregning av reisetid og arbeidstid a. Reisetid Som reisetid regnes den tid som medgår fra reisens begynnelse fra arbeidssted/bosted til ankomst på institusjon/feriested/leirskole/ekskursjonssted e.l. Tilbakereisen regnes på tilsvarende måte. b. Beregning av arbeidstid når arbeidstaker er pålagt tilsyn med pasient(er)/klient(er)/elev(er). Reisetid regnes som arbeidstid i de tidsrom arbeidstakeren har tilsyn med pasient(er)/klient(er)/elev(er), medregnet nødvendig ventetid. Som et minimum medregnes arbeidstiden etter oppsatt arbeidsplan. Opphold under reisen med anledning til fritid/hvile, jf. arbeidsplanen, medregnes med 1/3 tid. c. Beregning av arbeidstid når arbeidstakeren ikke er pålagt tilsyn med pasient(er)/klient(er)/elev(er) Reisetid innenfor oppsatt arbeidsplan medregnes som arbeidstid. Reisetid utenfor oppsatt arbeidsplan medregnes lik 1/4 tid. Overtids- og/eller fritidskompensasjon gis ikke på reisedager som er arbeidsdager. Reisetid på fridager uten arbeidsplikt/planlagt arbeidstid medregnes lik 1/2 tid. Det kan avtales med den enkelte at reisetid på fridager kan tas ut som fritid.
3. 2. Hviletid Dersom den totale reisetid har vart i over 8 timer og reisen avsluttes med at arbeidstakeren reiser sammen med og har ansvar for pasient/klient/elev(er), jf. 3.1.b), tilkommer arbeidstakeren en hviletid på minst 11 timer før vedkommende tiltrer sin ordinære tjeneste. 3. 3. Særskilt arbeidstid Reguleres av HTA kapittel 1 5. 3. 4. Overtid Overtid etter pkt. 3.1 b) og 3.1 c) framkommer ved at det i den beregnede arbeidstid gjøres fradrag for arbeidstid i henhold til arbeidsplan. Overtiden godtgjøres med timelønn pluss 50 % tillegg. 3. 5. Godtgjøringer og utgiftsdekning Godtgjøringer og utgiftsdekning gis iht. kommunalt reiseregulativ. Alle godtgjøringer betales av kommunen. Eventuelle trygderefusjoner eller liknende forhold vedrørende reisen, gjøres opp direkte med kommunen. 4. Ferieopphold og opphold på institusjon/leirskole 4. 0. Innledning Punkt 4 regulerer hvilke forhold som skal ivaretas ved planlegging samt under ferieopphold / opphold på institusjon, leirskole, ekskursjonssted eller lignende. Avtalen forutsetter en plan for personaldisponering i forhold til antall pasient(er) / klient(er) / elev(er) og deres tjenestebehov og at det på forhånd settes opp arbeidsplaner som viser fordeling/medregning av arbeidstid. 4. 1. Lokal tilpasning. For å dekke behovet for særlige tilpasninger i forhold til ulike typer opphold og tjenestebehov, kan det lages lokale tilpasningsavtaler. De lokale avtalene skal være i tråd med bestemmelsene i HTA og AML. For undervisningspersonalet kan det inngås lokale tilpasningsavtaler med hjemmel i denne avtale. Dersom særlige behov gjør det nødvendig å fravike Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid pr. uke og/eller hviletidsbestemmelsene, vises det til Arbeidsmiljøloven kap. 10. 4. 2. Arbeidstid For undervisningspersonalet erstatter egne regler om arbeidstid og kompensasjon, jf. SFS 2213, punktene 4.2 a og b nedenfor. a. Arbeidstid ved ferieopphold / opphold på leirskole er i prinsippet arbeidstid etter Arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen. b. De lokale avtalene skal inneholde bestemmelser om hvordan arbeidstiden utover ordinær arbeidsplan skal kompenseres i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning. De lokale parter finner de løsninger som er mest hensiktsmessig for det enkelte oppholdet. c, Der arbeidstaker i hovedsak får hvile/sove, medregnes tidsrommet 23.00 til 07.00 lik 1/3 tid. d. For den tiden oppholdet varer, gis arbeidstakeren et tillegg på minimum kr. 230 pr. døgn. Påbegynt døgn over 6 timer, regnet fra reisens begynnelse, godtgjøres som fullt døgn. For mindre enn 6 timer gis ingen kompensasjon. 4. 3. Overtid Overtid etter pkt. 4.2 framkommer ved at det i den beregnede arbeidstid gjøres fradrag for arbeidstid i henhold til arbeidsplan.
Overtiden godtgjøres med timelønn pluss 50 % tillegg. Del II 5. Bestemmelser for undervisningspersonale ved reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole 5. 0. Innledning Bestemmelsene regulerer arbeidstid og godtgjøring for reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole for grunnskolen etter Opplæringsloven og gjelder undervisningspersonale som har ansvar for og deltar sammen med elevene, både under reisen og oppholdet. Det kan ikke kreves godtgjøring etter andre tariffbestemmelser for denne type reise og opphold. 5. 1. Arbeidstid Medfølgende lærer godskrives 9 timer av arbeidsplanfestet tid for hvert hele døgn reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette, tillegges et forholdsmessig timetall. Godskriving av undervisningstid innenfor arbeidsplanfestet tid fastsettes lokalt, dog slik at dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt. 5. 2. Godtgjøring I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring for eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet. Daggodtgjøring pr. døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til hjemreisens slutt: Ordinære hverdager (mandag fredag): kr. 950 Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager: kr. 1 150 5. 3. Kostgodtgjørelse Medfølgende undervisningspersonale omfattes av kostgodtgjørelse etter kommunalt reiseregulativ for reisen til og fra leirskolen og for eventuell diett som ikke blir dekket på leirskolen. 5. 4. Avspasering I stedet for godtgjøring i henhold til pkt. 5.2 kan det på den enkelte skole fastsettes tid til avspasering. Slik fastsetting forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer som har krav på godtgjøring i henhold til punkt 5.2, om den tid som skal avspaseres.