Vedlegg 1: FREDNING AV SKOLTEBYEN I NEIDEN SOM KULTURMILJØ: UTKAST TIL FREDNINGSBESTEMMELSER

Like dokumenter
Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, Bergen kommune.

Forslag til forskrift om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø, Søgne kommune, Vest-Agder

Forskrift til fredning av bygninger og anlegg i Verneplan for Karljohansvern Orlogsstasjon.

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.


Kommentarer til forskrift om fredning av Sør- Gjæslingan kulturmiljø

FORSKRIFT OM FREDNING AV BROER I STATENS VEGVESENS EIE

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR

Vedtak om endring i vernekart og -forskrift for Hurumåsen/Burudåsen naturreservat

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke

Saksbehandlingsrutiner

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke

Retningslinjer for tilskudd til tiltak innenfor Sääʹmsijdd/Skoltebyen/Kolttakylä utvalgt kulturlandskap (UKL) for 2019

Forslag til Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke

Vernebestemmelser. Generelt

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Veger og kjørespor. Innlegg til nasjonalparkstyret 7.sept. 2018

Vedlegg nr. 7. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer BLAKER SKANSE, SØRUM

t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A

REGULERINGSPLAN FOR TUNHOVD SETERSKOG, I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR

Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven Plannavn: E18 Tvedestrand-Arendal Vedtatt: Planident:

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf Sud Åbø- ID /3 - Hjartdal kommune

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE

Forskrift om vern av Svarverudelva naturreservat, Modum kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.

I sone A er et viktig delmål å bevare det egenartede kulturlandskapet knyttet til to gjenværende «øygårdsbruk»hvor husdyrbeite har lang tradisjon.

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

Hole kommune for

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Romanivillaen, gnr./bnr. 188/1, i Tysvær kommune - forslag om fredning

Hjemmel for skjøtsel av verneområder og tilbakeføring/retting i naturmangfoldloven. Tone Standal Eriksen, Trondheim

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag

HAUGESUND FOLKEBIBLIOTEK, GBNR. 40/613 I HAUGESUND KOMMUNE FORSLAG TIL VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF.

"Fredriksten festning"

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER.

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid Suodjemeahcci, Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner, Troms.

Disse reguleringsbestemmelsene gjelder det området som er markert med innenfor planens begrensning.

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

Hodalen landskapsvernområde i Tolga kommune i Hedmark ble opprettet ved kongelig resolusjon 22. desember 1989.

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

Forskrift om fredning av Gamle Vossebanen, Tunestveit (km 459,48) Midttun (km 480,9), Bergen kommune

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke

Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke

Planbestemmelser GODKJENT AV HOVEDUTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG KOMMUNALTEKNIKK , SAK 5/17

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert

MANØVEROMRÅDET MED VERNESONER ETC.

KRAGERØ KOMMUNE - FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN OMRÅDE P DEL AV BLEKA - SØRLIANE GNR. 44 BNR. 1

INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19, JF. 22.

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Vedlegg 18 Forskrift om vern av Brånakollane naturreservat, Larvik kommune, Vestfold

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Saksbehandler Oddrun Merete Skjemstad Vår ref. 2019/ Dato

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep Oslo

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap /14

Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland.

SOLOBSERVATORIET PÅ HARESTUA, GNR. 116 BNR. 3, LUNNER KOMMUNE, OPPLAND FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15, JF.

Skjøtselsplan 25 februar 2011

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE

Britt Nilsen Kåfjordveien ALTA

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

Møteinnkalling. Utvalg: Nord -Kvaløy a og Rebbenesøy a verneområdesty re Møtested: E-post møte Dato: Tidspunkt :

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO SKANSEN BRANNSTASJON OG SKANSEDAMMEN, ØVRE BLEKEVEIEN 1, GNR 167, BNR. 1221, BERGEN KOMMUNE

Forskrift om fredning av Gamle Vossebanen, Tunestveit (km 459,48) Midttun (km 480,9), Bergen kommune

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

Skjøtselsplan for Trollholmsund 2017

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Planbestemmelser 174 LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52/4,21

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

Vestby kommune Ramme gård - Reguleringsbestemmelser Egengodkjent av kommunestyret

HÅ KOMMUNE Plan nr. 1048

Reguleringsbestemmelser tilknyttet REGULERINGSPLAN for LÅVAN FRITIDSBEBYGGELSE På eiendommene gnr. 9 bnr. 3, 73, 82, 83 og 84 i Kvænangen kommune

Transkript:

1 Vedlegg 1: FREDNING AV SKOLTEBYEN I NEIDEN SOM KULTURMILJØ: UTKAST TIL FREDNINGSBESTEMMELSER DEL 1: GENERELLE REGLER I: Lovgrunnlag I medhold av Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 20 er Skoltebyen i Neiden i Sør- Varanger kommune, Finnmark, foreslått fredet under navnet Skoltebyen kulturmiljø. Fredningsbestemmelsene med hjemmel i kulturminneloven 20 gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser i 3, 4, 6 og 8 om automatisk fredete kulturminner, samt forskrifter om faglig ansvarsfordeling innen kulturminnevernet fastsatt den 9. februar 1979 med endring av 1. januar 1993. II: Avgrensning Fredningen omfatter området på elvesiden av E6 og Finlandsvegen fra og med Trifonkulpen til ca. 100 m nedenfor Løvdalsbekken, og inkluderer Neidenelva til motstående bredd utenfor denne strekningen. Det dekker et areal på ca. 230 700 m 2, hvorav ca. 135 200 m 2 utgjøres av landjord og ca. 95 500 m 2 av elveløp. Området ligger innenfor gnr. 8 og innbefatter bnr. 23, 53, 54, 63, 71 og 74, og deler av bnr. 1, 13, 20, 21, 22, 24 og 54, samt bnr. 1/fnr. 6. De nøyaktige grensene for fredningsområdet fremgår av vedlagte kart i målestokk 1:5000, datert av Samisk kulturminneråd 11.09.96 og 15.04.97. Grensene for fredningsområdet skal avmerkes i marka. Kartet og fredningsbestemmelsene oppbevares i Sør-Varanger kommune, i Samisk kulturminneråd, i Finnmark fylkeskommune, hos Riksantikvaren og i Miljøverndepartementet. Fredningen etter kulturminneloven 20 omfatter arealer og faste elementer innenfor kartavgrensningen (vedlegg 2). I fredningen inngår således alle automatisk fredete bygninger og andre kulturminner (jfr. kap. IV og vedlegg 2), andre stående bygninger, samt faste installasjoner i terrenget som eksempelvis murer, gjerder, ruiner, veier, stier, landskapsformasjoner osv. III: Formål Formålet med fredningen er å bevare områdets historiske, kulturelle, religiøse og landskapsmessige verdier og forhindre at disse verdiene brukes på en måte som forringer dem. Fredningen skal ta vare på så vel overordnete trekk i kulturmiljøet, som enkeltelementer og sammenhengen mellom disse elementene. Fredningen skal videre legge til rette for en bruk som kan bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk kultur.

2 IV: Fredningsstatus for stående bygninger og andre kulturminner Fredningen innebærer ingen endring i fredningsstatus for de automatisk fredete kulturminnene i området, inkl. bygninger, jfr. kulturminneloven kap. II. Disse framgår av vedlegg 4, Liste over automatisk fredete kulturminner i Skoltebyen, og omfatter bl.a. en ortodoks gravplass, flere graver utenom det sentrale gravfeltet, flere åpnede graver, ruinen etter en røykbadstu, ruinen etter en utendørs bakerovn, ca. 16 gammetufter, tuften av en jordkjeller, vollen etter en innhegning og sporene etter en potetåker, samt et ukjent antall ikke-påviste kulturminner. Blant de naturlige terrengtrekk som også faller inn under kulturminnebegrepet, og derfor er automatisk fredet, er Trifonkulpen, Skoltefossen, Kvitberget og dåpskulpen utenfor dette. Fredningen omfatter også den botanisk verdifulle kulturmarka i området. Likeledes omfatter fredningen 5 stående, automatisk fredete bygninger med fast inventar i området: St. Georgs kapell på gnr. 8/23 (R11); laftet tømmerbygning (Onteri-huset) på gnr. 8/24 (R6); 3 laftede tømmerstabbur på henholdsvis gnr. 8/22 (R7), 8/23 (R52) og 8/21 (R53). Øvrige stående bygninger inngår i fredningen med de regler som framgår av kap. V, pkt. 3 (jfr. ellers vedlegg, Liste over stående bygninger i Skoltebyen som ikke er automatisk fredet ). DEL 2: KULTURMILJØET V: Bestemmelser for kulturmiljøet For fredningsområdet gjelder følgende bestemmelser, med de unntak som følger av kap. VII: 1. Det må ikke iverksettes tiltak og inngrep som kan skade eller skjemme kulturminner og kulturmiljø eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Eksempel på slike tiltak er: masse- og steinuttak, oppfylling, planering og lagring av masse, oppføring av bygninger eller andre faste innretninger, bygging av veger, oppdyrking, grøfting, elveforbygging, fjerning eller bortsprengning av steiner i og utenom elveløp og forsøpling. Opplistingen er ikke uttømmende. 2. Automatisk fredete bygninger må ikke rives, fjernes eller utsettes for bygningsmessige endringer verken i interiøret eller eksteriøret. Utskiftning av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold er ikke tillatt. Alle bygningsmessige arbeider utover vanlig vedlikehold skal skje etter forvaltningsmyndighetens anvisninger. 3. For bygninger som ikke er automatisk fredet, kan det ikke iverksettes tiltak som berører grunnen under eller omkring dem eller bruksendringer som kan være i strid med fredningsformålet, uten særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndighet.

3 Eksteriør- og interiørmessige endringer kan iverksettes uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Imidlertid gjelder plan- og bygningslovens bestemmelser. 4. Motorisert ferdsel utenom eksisterende veg og scooterløype, med de unntak som er nevnt i kap. VII, er ikke tillatt. Vegen til fiskeplassen ved Skoltefossen skal være avsperret for allmenn motorferdsel. 5. Camping utenom lovlig anlagt campingplass er ikke tillatt. 6. Oppstilling av campingvogn og bobil utenom lovlig anlagt campingplass/oppstillingsplass er ikke tillatt. 7. Det er ikke tillatt å anlegge ildsteder utenom faste plasser som skal anvises av forvaltningsmyndigheten. VI: Skjøtsels- og vedlikeholdstiltak Det grunnleggende prinsipp for skjøtsel og vedlikehold av fredete kulturmiljø er å bevare mest mulig av opprinnelig eller eldre struktur i kulturlandskapet, med detaljer som terrengformasjoner, veier, eiendomsgrenser (murer, gjerder m.m.), bygninger og andre faste installasjoner. Skjøtsel av kulturlandskapet og utvendig vedlikehold av fredete bygninger og andre faste installasjoner skal utføres med opprinnelige eller tradisjonelle metoder og materialer og tilpasses miljøet, enkeltkulturminnene og periodens tekniske forutsetninger og egenart. Arbeidet skal utføres på en måte som ikke reduserer de kulturhistoriske verdiene og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Tiltakshaver har ansvaret for at fredningsområdets opprinnelige eller karakteristiske uttrykk opprettholdes eller styrkes. Dersom kulturmiljøet, herunder fredete bygninger eller andre elementer, blir utsatt for uopprettelig skade, kan det kreves gjennopprettet/gjenoppført slik det opprinnelig var, med samme utforming, materialer og metoder. I områder fredet etter kulturminneloven 20 kan forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bemyndiger, selv gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet, jfr. kulturminneloven 21. Eier eller bruker skal varsles før slik skjøtsel iverksettes, og arbeidet skal legge til rette for samarbeid med grunneiere, berørte organisasjoner og eventuelt et etablert Østsamisk museum. Skjøtsels- og vedlikeholdstiltak kan for eksempel være: opprydding, rydding av skog, slått og skjøtsel av kulturmark, samt anlegg av ildsted og hvileplass for laksefiskere i området ved brua. Det skal utarbeides skjøtselsplan som inneholder nærmere retningslinjer for gjennomføring av tiltakene. Som formidlingstiltak regnes for eksempel tilrettelegging av ferdsel i området gjennom oppmerking av sti og skilting av kulturminner. Formidlingstiltak som berører områdets religiøse virksomhet og kulturminner knyttet til denne, skal også avklares med den lokale menigheten.

4 VII: Bestemmelsene i kapitel V er ikke til hinder for: 1. Grunneieres og rettighetshaveres bruk av egne bygninger og anlegg. 2. Vanlig vedlikehold av automatisk fredete bygninger og anlegg som inngår i fredningen. 3. Vedlikehold og modernisering av bygninger som ikke er automatisk fredet, dersom arbeidet ikke berører den fredete grunnen under og omkring dem, eller er i strid med fredningsformålet og fredningsbestemmelsene for øvrig. 4. Tradisjonell jordbruksdrift på eksisterende dyrket mark, gjødslet beite og utmark. 5. Vanlig vedlikehold av eksisterende veganlegg. 6. Vanlig vedlikehold av eksisterende gjerder. 7. Vanlig vedlikehold av laksetrapp og laksekum i/ved Skoltefossen. 8. Laksefiske etter gjeldende reglement. 9. Drift av eksisterende næringsvirksomhet i samsvar med fredningsbestemmelsene og øvrig regelverk forvaltet av andre myndigheter. 10. Tradisjonell religionsutøvelse ved St. Georgs kapell og langs elveløpet. 11. Fjerning av bygninger som ikke er automatisk fredet, dersom det blir gitt tillatelse etter plan- og bygningsloven. 12. Ikke-motorisert ferdsel. Turisters ferdsel skal søkes ledet langs bestemte ruter. 13. Gjennomføring av tiltak i militær operativ virksomhet, samt ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. Øvelseskjøring eller øvelser for nevnte formål er ikke tillatt. VIII: Dispensasjon fra fredningsbestemmelsene Arbeider som medfører endring av kulturlandskapet (terrengformasjoner og lignende), utskifting eller endring av utvendige bygningsdeler og overflatebehandling på automatisk fredete bygninger, endring av andre utvendige installasjoner og lignende ut over det som defineres som vanlig vedlikehold, skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten før det kan igangsettes. Eksempel på slikt arbeid er: Planering, fjerning av eiendomsgrenser, endring av gjerdetype, endring av driftsform fra eksempelvis grasproduksjon til ren åkerdrift, og, for automatisk fredete bygninger, maling av bygningene med endret farge, skifting av ytre panelingsbord eller taktekking, skifting av vinduer, påføring av puss på gråsteinsmur m.v. Opplistingen er ikke fullstendig. Forvaltningsmyndighet kan etter søknad gi tillatelse til slike tiltak dersom de ikke vesentlig strider mot formålet med fredningen, jfr. kulturminneloven 20 tredje ledd. Slik tillatelse kan også gis når formålet med fredningen krever det eller for arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning. Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for eventuell tillatelse.

5 Eksempel på slike tiltak er bl.a: 1. Eventuelle tilbakeføringer eller tiltak som kan forbedre miljøets karakter og som er i samsvar med fredningsbestemmelsene. Eventuelle tilbakeføringer må kunne gjennomføres på et sikkert dokumentert grunnlag. 2. Mindre fysiske inngrep som ikke vil endre kulturmiljøet, automatisk fredete bygninger og anlegg eller andre fysiske elementer i vesentlig grad, og som ikke skader de verdier fredningen skal sikre. 3. Riving/fjerning av tilføyelser som ikke har kulturhistorisk verdi som en del av kulturmiljøet og i seg selv eller/og som kan virke skjemmende på helheten. 4. Nybygging på nærmere anviste tomter som har vært bebygd tidligere dersom det ikke endrer kulturmiljøet i vesentlig grad eller skader de verdier fredningen skal sikre. Anvisningen må skje av forvaltningsmyndigheten og vurderes i hvert enkelt tilfelle. 5. Vitenskapelige undersøkelser og forskning av betydning for vernearbeidet og i tråd med fredningens formål. DEL 3: SAKSBEHANDLING Fredningen medfører således at det må sendes søknad til forvaltningsmyndigheten om tillatelse etter kulturminneloven til å sette i verk alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og skjøtsel, og som retter seg mot grunnen innenfor fredningsområdet eller mot automatisk fredete bygninger og andre kulturminner som inngår i fredningen. Søknad sendes forvaltningsmyndigheten i god tid før arbeidet er tenkt påbegynt. Oppstår det tvil om tiltaket er å anse som vanlig vedlikehold, skal forvaltningsmyndigheten likeledes kontaktes. Dersom tiltaket krever tillatelse etter plan- og bygningsloven (pbl), skal tillatelse etter kulturminneloven foreligge før arbeidene kan igangsettes etter pbl. Søknader skal vedlegges kartmateriale, tegninger og eventuelle fotos som dokumenterer området/bygningen/objektet både før og etter et eventuelt inngrep. Det kan i tillegg stilles krav om øvrig dokumentasjon der hvor dette er påkrevd. Eventuell tilleggsbeskrivelse legges også ved søknaden.

6 DEL 4: FORVALTNINGSMYNDIGHET, IVERKSETTING M.M. IX: Myndighet Forvaltningen av fredningsbestemmelsene er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. X: Brudd på bestemmelsene Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse fredningsbestemmelsene eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel som nevnt i kulturminneloven 27. XI: Iverksetting av bestemmelsene Fredningsbestemmelsene gjelder fra vedtakstidspunktet.