Oppfølgingsundersøkelse av oljeforurensning i marint miljø ved lasteskipet Full City

Oppfølgingsundersøkelse av oljeforurensning i marint miljø ved lasteskipet Full City Rapport utarbeidet på oppdrag for Kystverket 26.02.2010 foto: Henning Steen

PROSJEKTRAPPORT Distribusjon: Åpen HI-prosjektnr.: 13044 Oppdragsgiver(e): Kystverket Nordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf. 55 23 85 00, Fax 55 23 85 31, www.imr.no Tromsø Flødevigen Austevoll Matre 9294 TROMSØ 4817 HIS 5392 STOREBØ 5984 MATREDAL Tlf. 55 23 85 00 Tlf. 37 05 90 00 Tlf. 55 23 85 00 Tlf. 55 23 85 00 Fax 77 60 97 01 Fax 37 05 90 01 Fax 56 18 22 22 Fax 56 36 75 85 Rapport: Oppfølgingsundersøkelser av marint miljø ved lasteskipet Full City Nr. - År 2010 Tittel (norsk/engelsk): Undersøkelse av oljeforurensning i marint miljø etter havariet av lasteskipet Full City Forfatter(e): S. Boitsov J. Klungsøyr Oppdragsgivers referanse: Kontrakt Kystverket Dato: 26.02.2010 Program: Olje-Fisk Forskningsgruppe: 429 Marin Miljøkvalitet Antall sider totalt: 24 Sammendrag (norsk): Havforskningsinstituttet har gjennomført nye målinger av oljeforurensning og PAH i fisk og skalldyr fra området rundt det havarerte lasteskipet Full City 4 måneder etter forliset. Det er funnet betydelig nedgang i nivåer av oljekomponenter i torskelever og blåskjell sammenlignet med august 2009. Nivåene i alle rekeog fiskeprøver er lave. Det er fremdeles noe forhøyete nivåer av PAH i blåskjell i området, som antakeligvis skyldes både oljen fra det havarerte skipet og bidrag fra andre kilder i området. Summary (English): Institute of Marine Research has carried out new measurements of oil contamination and PAH in fish and shellfish 4 months after the oil spill from the cargo vessel Full City. The levels of oil contaminants in mussels and codfish liver are significantly reduced as compared to August 2009. The levels in all fish and shrimp samples are low. There are still elevated levels of some PAH in mussels in the area, which may be due both due to the oil spill from the ship and contributions from other sources in the area. Emneord (norsk): 1. Miljøgifter 2. Full City 3. Fisk/blåskjell/reker Subject heading (English): 1. Contaminants 2. Full City 3. Fish/mussels/shrimps 2

1. Beskrivelse av utført arbeid Lasteskipet Full City grunnstøtte ved Såstein øy utenfor Langesund den 31.juli 2009. Det var 1120 tonn tungolje om bord, og Kystverket opplyser at ca. 200 tonn har lekket ut. Dette førte til forurensing av det lokale miljø, strandsonen er blitt mest negativt påvirket. Havforskningsinstituttet (HI) utførte etter oppdrag fra Kystverket en undersøkelse av oljeforurensning i vannprøver, fisk og skalldyr i området like etter havariet. Resultatene av denne undersøkelsen ble rapportert i oktober 2009. Det ble funnet litt økte nivåer av oljerelaterte komponenter, to- til seks-rings aromatiske hydrokarboner (PAH/NPD), i fiskelever og krabbe tatt i nærheten av havaristen, men ikke på avstand. Markert til sterk forurensing av PAH ble funnet i blåskjell tatt i Langesundsbukta. Oljeforurensingen av sjøvannet i området var ubetydelig. I november-desember 2009 gjennomførte HI en ny prøvetaking av fisk og skalldyr i området for å bestemme om nivåene av miljøgifter har blitt redusert siden august. Resultatene av dette oppfølgingsarbeidet presenteres i denne rapporten. Prøvetakingen ble påbegynt 27.november og fullført 10.desember 2009. Det ble tatt flere prøvetakingsstasjoner denne gangen enn i august 2009. Blåskjellprøver ble innsamlet fra 5 lokaliteter i området som var svært tilgriset av olje fra havaristen siden 31.juli, og fra 5 referansestasjoner, fra overflaten (20-50 cm dyp ved høy vannstand). Blåskjellene var ca. 60 mm i skallbredden. Blåskjellene ble tatt med rive og plassert i saltvann overnatt, før innmaten var tatt ut neste dag. Fiskeprøver (torsk og ørret) ble tatt (til dels med hjelp av lokale fiskere) med ruse i området rundt skipet og med garn og ruse i referanseområdet. Det viste seg ikke mulig å få leppefisk som man fikk mest av i august 2009, arten hadde trukket ut av området av naturlige årsaker (lave temperaturer). Detaljert informasjon om fiskeprøvene er gitt i Vedlegg 2. Det ble tatt prøver av reker, med hjelp av en lokal reketråler, i området i nærheten av skipet og i referanseområdet. Rekene var ca. 20 mm i hodelengde. Det ble ikke tatt prøver av vann eller krabbe siden forurensing i disse prøvene i august 2009 viste seg ubetydelig. Detaljert beskrivelse av prøver og koordinater er gitt i Tabell 1. Prøvetakingsstasjonene er også vist på kart i Figur 1. Prøvene ble sendt til HI for analyser og mottatt på kjemilaboratoriet 22.desember 2009. HI analyserte blåskjell innmat, reker innmat, torskelever og ørret muskel på innhold av naftalen, fenantren, dibenzotiofen og deres C1-C3 alkylhomologer (NPD) og for utvalgte polyaromatiske hydrokarboner (PAH). Analysene ble påbegynt 11.januar 2010. Foreløpige resultater var klare til slutten av januar og ble presentert på det årlige møtet om Full City i Arendal 2.februar 2010. Analyseresultatene på innholdet av NPD og PAH i sjømatprøvene ble også overlevert til Mattilsynet og Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning (NIFES) for vurdering av mattrygghet. Vurderingen til NIFES er gitt i Vedlegg 3. Medarbeidere: Prøvetaking: Henning Steen, Kate Enersen, Anders Jelmert, Jan Atle Knutsen. Prøveopparbeiding og analyser: Therese Smith-Jansen, Grethe Tveit, Kjell Westrheim. Kart: Kjell Bakkeplass, Elin Hjelset, Henning Steen. Koordinering av arbeidet og rapportering: Stepan Boitsov, Jarle Klungsøyr. 3

Figur 1. Prøvetaking ved Full City i november-desember 2009. 4

Tabell 1. Posisjoner og prøvebeskrivelse ved prøvetaking ved Full City i november-desember 2009. Stasjon Posisjon Dato for Prøver prøvetaking Nord Øst Type prøve Antall Organer til analyse St. T1 Arendal* 58 o 23,58 8 o 44,10 10.12.09 Torsk 16 Lever St. T2 Såstein / Åbyfj. 58 59,06 9 41,79 29.11-05.12.09 Torsk 12 Lever St. R1 Langesundsfj.* 59 02,95 9 43,10 27.11.09 Reker 50** Hale innmat St. R2 Langesundsbukta 58 58,95' 9 45,43' 30.11.09 Reker 50** Hale innmat St. Ø1 Langesundsfj.* 59 02,66 9 44,31 27.11.09 Sjøørret 12** Muskel St. Ø2 Åbyfj. 58 59,13 9 40,24 29.11.09 Sjøørret 12** Muskel St. B1 Langesund Bad 58 59,81 9 44,45 28.11.09 Blåskjell 50** Innmat St. B2 Krogshavn 58 59,90 9 44,21 28.11.09 Blåskjell 50** Innmat St. B3 Såstein 58 58,23 9 42,59 28.11.09 Blåskjell 50** Innmat St. B4 Sandvika 59 00,55 9 43,26 29.11.09 Blåskjell 50** Innmat St. B5 Steinvika 58 59,57 9 44,75 29.11.09 Blåskjell 50** Innmat St. B6 Brevikstrømmen 59 03,02 9 41,72 28.11.09 Blåskjell 50** Innmat St. B7 Stølsviga 58 25,45 8 45,82 08.12.09 Blåskjell 50** Innmat St. B8 Havsøysundet 58 25,39 8 46,40 08.12.09 Blåskjell 50** Innmat St. B9 Nuen 58 35,78 8 58,03 09.12.09 Blåskjell 50** Innmat St. B10 Svartnesbu 58 32,67 8 57,40 09.12.09 Blåskjell 50** Innmat * -Referansestasjon. ** -Analysert som 1 samleprøve 2. Analytiske metoder Opparbeiding avprøvene for analyse av NPD og PAH består av ekstraksjon ved forsåpning, væske-væske ekstraksjon med heksan og rensing av prøven på silicakolonne. Prøvene analyseres med gasskromatografi koblet til massespektrometer med elektron-ionisering (GC-MS EI), i SIR ( selected-ion registering ) modus. Det analyseres på NPD- og PAH-forbindelsene listet i vedlegg 1 (inkludert EPA16). Kvantifiseringsgrensene er 0,2 µg/kg våtvekt for PAH enkeltkomponenter i fiskemuskel, blåskjell og reker, og 2 µg/kg våtvekt for enkeltkomponenter av PAH i fiskelever. 5

3. Analyserte forbindelser og kriterier for vurdering av resultater En god indikator for oljeforurensing i marint miljø er økninger i nivåene av PAH. PAH er en stor gruppe forbindelser med varierende egenskaper. De letteste PAH, som naftalen, fenantren, dibenzotiofener og deres alkylerte homologer (NPD), er delvis løselige i vann og fordamper relativt hurtig til atmosfæren. Det er den type PAH som det finnes mest av i olje, og NPD brukes derfor som en indikator for oljeforurensning. Tyngre PAH er mer persistente i havmiljø. De finnes også i olje, men kun i mindre mengder, og har ofte forbrenningsprosesser (industri, biler, vedovner osv.) som hovedkilde. Det er først og fremst tyngre PAH som inngår i EPA16-listen, som er en internasjonal indikator for PAH-forurensning. Alle PAH kan bioakkumuleres i fisk og skalldyr, og de fleste PAH er giftige. Noen av stoffene er kreftfremkallende, som for eksempel benzo[a]pyren (se Vedlegg 2). SFT har utarbeidet klassifisering av forurensingsnivåer i marint miljø for EPA16-PAH i blåskjell (både sum EPA16 og enkelte forbindelser). Klassifiseringen deler nivåene i 5 klasser, som også er angitt med hver sin farge. Denne klassifiseringen er vist i Tabell 2 og er brukt til vurdering av forurensningen i blåskjell. Siden det ikke er etablert lignende klassifisering for andre typer prøver som ble undersøkt (forskjellige fiskeorganer og reker), brukes det andre kriterier for å evaluere disse. Vurderingen for disse prøver er da basert på sammenligning med resultater fra referanseområdet og fra den tidligere undersøkelsen. Tabell 2. Tilstandsklasser på forurensing i blåskjell (SFT, 1997). Fargen indikerer tilstandsklasse. Blåskjell Ubetydelig Moderat Markert Sterkt Meget sterkt lite forurenset PAH EPA16 (μg/kg v.v.) <50 50-200 200-2000 2000-5000 > 5000 Benzo[a]pyren (µg/kg v.v.) <1 1-3 3-10 10-30 >30 6

4. Resultater 4.1 PAH i blåskjell En oversikt over resultatene av PAH og NPD målingene i blåskjell er gitt i Tabell 3. Nivåene av enkelforbindelser er vist i vedlegg 1, tabellene 1-1 og 1-2. Resultater for EPA16 og NPD er også vist i form av plott i Fig. 2-4. Tilstandsklasser ifølge SFT sin klassifisering for blåskjell er vist med tilsvarende farge i tabellen. Tabell 3. PAH- og NPD nivåer i blåskjell. Blåskjell ligger i SFT tilstandsklasse II, moderat forurenset (grønn farge), tilstandsklasse III, markert forurenset (gul farge) og tilstandsklasse IV, sterkt forurenset (oransje farge). Gjennomsnittsverdiene, minimums- og maksimumsverdiene er oppgitt. Område (antall prøver) PAH nivåer, µg/kg våtvekt Benzo(a)pyren Sum EPA16 Sum NPD Min 4,7 99 46 Referanse (n=5) Gjennomsnitt 9,2 161 111 Maks 14 255 307 Min 5,0 104 565 Påvirket område (n=5) Gjennomsnitt 11 194 1768 Maks 18 261 2539 7

Figur 2 viser nivåer av NPD og EPA16 i blåskjell fra hver enkelt lokalitet i påvirket område, samt gjennomsnittsverdier for referanseområdet. Det er en stor forskjell mellom NPD- og EPA16-nivåene alle steder i påvirket område. NPD-nivåene dominerer sterkt og er ca. 10 ganger høyere enn EPA-16 nivåene. I referanseområdet er det omvendt bilde, med EPA16-nivåene i gjennomsnitt litt høyere enn NPD-nivåer. EPA16-nivåene i påvirket område er av samme størrelsesorden som i referanseområdet, mens NPD-nivåene ved alle stasjoner i påvirket område er betydelig høyere enn i referanseområdet. Resultatene viser derfor en klar oljerelatert forurensning av NPD i påvirket område, selv om blåskjellene ved Såstein inneholder mindre forurensning enn blåskjellene tatt ved kysten i Langesundsbukta. Kart med nøyaktig posisjonering av blåskjell-prøvetaking ved Såstein er gitt i Vedlegg 1, Figur 1-1. Figur 2. NPD og EPA16-nivåer i blåskjell, resultatene vist separat for 5 steder i påvirket området og som gjennomsnittsverdi fra fem lokaliteter fra referanseområdet. De svarte linjene på referanseområdets verdier viser standardavvik. 8

Figur 3 viser SFT tilstandsklasser for EPA16 og benzo[a]pyren i de overnevnte prøvene. I følge denne klassifiseringen, er nivåene nokså høye og faller enkelte steder i klasse III, markert forurenset for EPA16, og klasse IV, sterkt forurenset for benzo[a]pyren. Det er imidlertid viktig å merke at dette kun i mindre grad forklares av Full City -utslippet og tenkes å skyldes bidrag fra andre lokale kilder i området. En slik vurdering begrunnes med at omtrent like høye nivåer av EPA16 er funnet i blåskjell fra referanseområdet som i det påvirkete området rundt Full City. En slik konklusjon var også gjort i den tidligere rapporten om Full City -undersøkelsen fra sommeren 2009, som var da basert også på blåskjell tatt fra litt større vanndyp. Det er først og fremst lokaliteter langs kysten i Langesundsbukta som viser de høyeste nivåene, mens nærmere åpen kyst, ved Såstein, er nivåene lavere. Dette er også i tråd med tidligere kunnskap om annen forurensning i blåskjell fra Grenlandsfjordene, som ligger i nærheten (Økland, 2005 og Bakke et al., 2009). Forhøyete nivåer av PAH i blåskjell ble også funnet under tidligere undersøkelser ved noen lokaliteter ikke langt fra Full City -området, bl.a. ved Kragerø, hvor PAH-nivåene i blåskjell var i tilstandsklasse II og III, moderat forurenset og markert forurenset, med benzo[a]pyren opptil 5 µg/kg våtvekt (Næs et al., 1999). Undersøkelser utført av NIVA for KLIF under CEMP-programmet i de siste årene viser også forhøyete nivåer av benzo[a]pyren enkelte steder langs norskekysten, bl.a. i Oslofjorden og ved Kristiansand, med nivåene opptil klasse III, markert forurenset, og klasse IV, sterkt forurenset (KLIF NIVA, 2010). Det er nødvendig å understreke at selv om EPA16-nivåene klassifiseres som markert eller sterk forurensning på den anvendte skalaen, er nivåene av NPD ca. 10 ganger høyere (se Fig. 2). NPD har økotoksikologiske egenskaper som kan være delvis forskjellige fra EPA16, og det mangler en skala for å vurdere graden av oljeforurensningen utrykt som NPD-nivåer. Det er imidlertid kjent fra litteraturen at mange NPD er giftige, og forhøyete nivåer av NPD bør vurderes som en like alvorlig miljøtrussel som forhøyete nivåer av EPA16 (se for eksempel Barron and Holder, 2003; Billiard et al., 2007; Weber Scannell et al., 2005). 9

Figur 3. EPA16- og benzo[a]pyren i blåskjell oppgitt i µg/kg våtvekt, med øvre grense for SFT-tilstandsklasser indikert med fargete linjer: blå, Klasse I; grønn, Klasse II; gul, Klasse III. De svarte linjene på referanseområdets verdier viser standardavvik.

Til tross for at PAH-nivåerfremdeles er forhøyet i blåskjell, observeres det en markant nedgang i nivåene sammenlignet med sommeren 2009. Figur 4 viser EPA16 og NPD nivåer i blåskjell i august og november 2009 ved Langesund bad, hvor de aller høyeste nivåene i blåskjell ble påvist (nivåene i referanseområdet er også vist i figuren). Nedgangen observeres både for EPA16 og NPD. I tilfelle NPD er det ca. 5 ganger lavere nivåer funnet i november enn i august. Nivåer av EPA16 var i november ca. 3 ganger lavere enn i august, og var da omtrent tilbake på referanseområdets nivå, som diskutert ovenfor. Nivåer av NPD er fremdeles høyere enn i referanseområdet. Figur 4. NPD og EPA16 i blåskjell ved Langesund Bad i august og november 2009 oppgitt i µg/kg våtvekt.

Figur 5. Den relative sammensetningen av EPA16-PAH i forhold til sum av forbindelsene i blåskjell fra tre stasjoner og i bunkersolje fra Full City. For å underbygge konklusjonene gjort om kildene for forurensning i blåskjell, ble bunkersoljen fra Full City analysert på HI for NPD og PAH. Oljeprøven var tatt av SINTEF fra stranden i Langesundsbukta like etter havariet i august 2009. PAH-profilen (EPA16) er vist i Fig. 5 som relativt innhold av enkeltforbindelser i forhold til summen av forbindelsene, sammen med tilsvarende profiler for tre blåskjellstasjoner: Langesund Bad (hvor de høyeste nivåene observeres), Såstein (som er nærmest havaristedet), og Havsøysundet (referanse). Det er funnet liten likhet mellom PAH-profil i råoljen og tilsvarende profil i blåskjell fra alle de tre stasjonene. Dette er forskjellig fra resultatene fra sommerundersøkelsen i august da det ble funnet likhet i PAH-profilene i råoljen og i blåskjell fra Langesund Bad. Det bekrefter at oljeforurensningen er på vei ned og at blåskjellene ikke lenger er dominert i like stor grad av bidrag fra bunkersoljen når det gjelder EPA16. Blåskjell fra referansestasjon viser noe forskjellig profil fra de to stasjonene i Full City -område, noe som kan tyde på bidrag fra litt forskjellige kilder til EPA16-forurensning mellom fjordene i Telemark og kysten i Aust-Agder hvor referansestasjonene ligger. Det anbefales at man følger opp PAH-nivåene i blåskjell i det undersøkte området i framtiden med nye undersøkelser, både med hensyn til oljerelatert forurensning som kan forventes gradvis å bli redusert, og til den forurensningen i fjordene som er koblet til annen menneskelig aktivitet og kan vise seg til å være et mer stabilt bidrag til PAH-forurensning i området. 12

4.2 PAH i torskelever, ørret filet og reker En oversikt over resultatene av PAH målinger i torskelever, ørret filet og reker er gitt i Tabell 4. Nivåene av enkelforbindelser er vist i vedlegg 1, tabellene 1-1 og 1-2. Resultater for EPA16 og NPD er også vist i form av plott i Figurene 6-8. Tabell 4. PAH i torskelever, ørret filet og reker. Der flere prøver er analysert er gjennomsnittsverdiene, minimums- og maksimumsverdiene oppgitt. Type prøve Stasjon (antall prøver) PAH nivåer, µg/kg vv Benzo(a)pyren Sum EPA16 Sum NPD Torskelever Såstein/Åbyfjorden Min <2,0 2,3 20 (n=12) Gjennomsnitt <2,0 39 90 Maks <2,0 110 241 Ref. område Min <2,0 2,9 18 (n=16) Gjennomsnitt <2,0 22 43 Maks <2,0 35 57 Ørret filet Åbyfjorden <0,2 1,5 4,2 Ref. område <0,2 3,6 6,8 Reker Såstein <0,2 0,9 2,4 Ref. område <0,2 0,5 1,5 13

Figur 6 viser nivåer av NPD og EPA16 i torskelever fra påvirket området i august og november 2009, og fra referanseområdet. Det er observert en betydelig nedgang i NPD-nivåer fra august til november 2009. Nivåene er fremdeles noe høyere enn i referanseområdet, men forskjellen er ikke stor, i motsetning til sommeren da NPD dominerte. EPA16-nivåer var forholdsvis likt i antatt påvirket område og i referanseområdet ved begge prøvetakinger, både i sommer og i høst 2009. Det må bemerkes at det var lite torsk i påvirket område i august 2009, og kun 3 fiskeindivider ligger til grunn for resultatene fra den prøvetakingen. Man kan likevel konkludere at per november 2009 er nivåene i torskelever lave og det er ingen grunn for videre oppfølging og analyser av denne type prøver. Figur 6. NPD og EPA16-nivåer i torskelever (snittverdier), vist for påvirket område i august og november 2009 og for referanseområdet. De svarte linjene viser standardavviket. Verdier oppgitt i µg/kg våtvekt. 14

Figur 7 viser nivåer av NPD og EPA16 i ørretfilet fra påvirket området i november 2009, og fra referanseområdet. Det er ingen stor forskjell mellom observerte nivåer i de to områdene. Nivåer av NPD er litt høyere i Langesundfjorden enn i Åbyfjorden, men dette skyldes sannsynligvis tilfeldige variasjoner siden alle nivåer ligger lavt og det ikke er noen tydelige tegn på forurensning. Figur 7. NPD og EPA16-nivåer i ørret filet (samleprøver), vist for påvirket område og for referanseområdet. Verdier oppgitt i µg/kg våtvekt. 15

Figur 8 viser nivåer av NPD og EPA16 i reker fra påvirket området i november 2009, og fra referanseområdet. Det er ingen stor forskjell mellom observerte nivåer i de to områdene. Nivåer av NPD er noe høyere ved Såstein enn i referanseområdet, men dette kan skyldes tilfeldige variasjoner siden alle nivåer ligger meget lavt og det ikke er noen tydelige tegn påforurensning. Figur 8. NPD og EPA16-nivåer i reker (samleprøver), vist for påvirket område og for referanseområdet. 16

5. Konklusjoner Undersøkelsene viser at det har vært en relativt liten forurensing av fisk og reker ved det havarerte lasteskipet Full City. Forurensningen som ble funnet i torskelever på sommeren etter havariet er nå forsvunnet, mens nivåene i ørret filet og reker ligger meget lavt. Høyeste forurensning ble funnet i blåskjell ( markert forurenset for totalt innhold og sterkt forurenset for enkel forbindelse benzo[a]pyren, ifølge SFT klassifisering). Det er funnet et vesentlig bidrag av oljeforurensing i blåskjellene. Denne er nå 5 ganger lavere enn det var i sommer 2009, men fremdeles er bildet tydelig. De forhøyete nivåene av EPA16 og benzo[a]pyren kan delvis også være forårsaket av bidrag fra andre lokale kilder i fra industriområder som ligger nært havaristen. Det vurderes derfor som nødvendig å etablere regelmessig kontroll av PAH nivåer i blåskjell langs kysten i dette området. Analyser av andre typer prøver som fisk, reker og krabbe anses som mindre aktuelle for videre oppfølging. 6. Referanser Bakke, T., Ruus, A., Bjerkeng, B. og Knutsen, J.A. 2009. Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene 2007. NIVA rapport nr. 5707-2008. SFT rapport 1038/2008. 80 s. Barron, M.G. and Holder, E. 2003. Are exposure and ecological risks of PAHs underestimated at petroleum-contaminated sites? Human and Ecological Risk Assessment, 9: 1533-1545. Billiard, S.M., Meyer, J.N., Wassenberg, D.M., Hodson, P.V. and Di Giulio, R.T. 2007. Nonadditive effects of PAH son early vertebrate development: mechanisms and implications for risk assessment. Toxicological Sciences, 105(1): 5-23. KLIF NIVA. 2010. Ikke publiserte resultater (personlig kommunikasjon N. Green, NIVA). Næs, K., Knutzen, J., Håvardstun, J., Oug, E., Moy, F., Lie, M.C., Knutsen, J.A. og Wiborg, M.L. 1999. Miljøundersøkelse i havner i Telemark, Vestfold, Akershus og Østfold. NIVA rapport nr. O-99076. 109 s. Weber Scannell, P., Dasher, D., Duffy, L., Perkins, R. And O Hara, T. 2005. Acute and chronic toxicity of hydrocarbons in marine and fresh water with an emphasis on Alaska species. A review of the literature. Alaska Department of Environmental Conservation (194 pp.) SFT, 1997. Molvær J., J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei og J. Sørensen. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT s veiledning 97:03. TA nr.1467/1997. 36 s. Økland, T.E. 2005. Kostholdsråd i norske havner og fjorder. Rapport fra Mattilsynet, ISBN-82-92650-01-6, 272 s. 17

Vedlegg 1. Nivåer av enkelte PAH forbindelser i undersøkte prøver. Tabell 1-1. EPA16-nivåer i undersøkte prøver. SFT tilstandsklasser for blåskjell er vist med farger. Type prøve Stasjon NAP ACY ACE FLU FEN ANT FLT PYR BAA KRY BBF BKF BAP IND DBA BGP Sum EPA16 Blåskjell B1 Langesund Bad 0,70 0,63 1,18 3,86 15,5 5,20 11,5 39,4 36,1 88,6 12,1 13,6 17,6 1,94 <0,20 10,8 259 B2 Krogshavn 0,90 0,78 1,66 4,18 16,5 4,33 7,75 26,4 23,1 72,8 13,9 7,86 11,2 1,31 <0,20 8,44 201 B3 Såstein 0,40 0,32 0,41 1,12 4,80 0,92 9,15 12,1 9,15 34,9 8,87 9,76 5,00 2,12 <0,20 5,69 105 B4 Sandvika 0,40 0,36 1,31 5,25 14,4 8,11 22,0 37,6 26,5 95,0 13,4 16,1 11,9 1,15 <0,20 7,72 261 B5 Steinvika 0,45 0,49 0,72 2,90 10,1 3,58 11,2 21,7 12,8 37,9 11,4 8,13 9,23 4,41 <0,20 10,1 145 B6 Brevikstrømmen 0,20 0,57 0,70 1,98 6,31 1,49 17,7 14,4 9,13 23,0 15,6 10,3 6,73 4,41 0,24 7,25 120 B7 Stølsviga 0,40 <0,20 0,27 1,32 5,16 0,38 13,3 10,1 5,86 26,0 10,1 9,66 4,67 4,43 <0,20 7,01 99,0 B8 Havsøysundet <0,20 <0,20 <0,20 0,87 4,45 0,47 15,4 13,2 9,49 40,4 28,0 14,3 11,7 13,2 1,99 13,2 167 B9 Nuen 0,20 <0,20 <0,20 0,50 4,33 0,48 19,9 18,2 12,4 45,8 17,0 15,1 8,59 8,23 1,07 10,1 162 B10 Svartnesbu 0,20 <0,20 <0,20 0,69 4,89 0,68 43,7 31,6 17,6 67,9 23,8 20,6 14,1 11,4 1,95 15,7 255 Torskelever T1 Arendal (Ref.) Min. <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 2,94 T1 Arendal (Ref.) Snitt (n=12) 4,03 <2,0 <2,0 6,62 5,69 <2,0 2,12 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 21,6 T1 Arendal (Ref.) Max 6,27 <2,0 2,18 11,8 10,4 <2,0 5,38 <2,0 <2,0 2,72 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 35,2 T2 Såstein/Abyfj. Min. 0,84 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 2,34 T2 Såstein/Abyfj. Snitt (n=14) 15,2 2,38 3,61 6,77 7,22 <2,0 2,48 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 39,2 T2 Såstein/Abyfj. Max 64,0 6,11 8,57 14,3 18,2 <2,0 6,80 2,15 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 110 Reker R1 Langesundfj. (Ref.) <0,20 <0,20 <0,20 <0,2 <0,20 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,20 <0,2 0,52 R2 Såstein 0,20 <0,20 <0,20 <0,2 <0,20 <0,2 0,22 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,20 0,23 0,89 Ørret filet Ø1 Langesundfj. (Ref.) <0,20 0,21 0,35 0,65 0,81 <0,2 0,71 0,33 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,20 <0,2 3,59 Ø2 Åbyfjorden <0,20 <0,20 0,27 0,41 0,21 <0,2 0,34 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,20 <0,2 1,52 NAP naftalen, ACY acenaftylen, ACE acenaften, FLU fluoren, FEN fenantren, ANT antracen, FLT fluoranten, PYR pyren, BAA benz[a]antracen, KRY krysen, BBF benzo[b]fluoranten, BKF benzo[k]fluoranten, BAP benzo[a]pyren, IND indeno[1,2,3-cd]pyren, DBA dibenz[a,h]antracen, BGP benzo[ghi]perylen.

Tabell 1-2. NPD-nivåer i undersøkte prøver. Type prøve Stasjon NAP C1-NAP C2-NAP C3-NAP DBT C1-DBT C2-DBT C3-DBT FEN C1-FEN C2-FEN C3-FEN Sum NPD Blåskjell B1 Langesund Bad 0,70 1,44 32,3 299 1,86 65,0 242 481 15,5 229 445 726 2539 B2 Krogshavn 0,90 3,58 41,4 350 2,09 68,7 182 430 16,5 230 361 579 2265 B3 Såstein 0,40 0,54 6,29 44,1 0,40 9,78 57,3 125 4,80 39 118 159 565 B4 Sandvika 0,40 0,83 11,3 139 1,09 32,7 219 546 14,4 122 403 720 2209 B5 Steinvika 0,45 1,19 27,0 247 1,01 27,9 110 215 10,1 101 240 283 1263 B6 Brevikstrømmen 0,20 1,12 11,7 100 0,28 1,78 11,6 21,9 6,31 29,8 65,5 57,1 307 B7 Stølsviga 0,40 0,67 1,39 4,07 <0,20 0,58 2,76 5,23 5,16 5,70 10,1 10,0 46,2 B8 Havsøysundet <0,20 <0,20 1,23 6,66 <0,20 0,85 5,40 13,5 4,45 8,22 20,0 25,2 85,7 B9 Nuen 0,20 <0,20 0,34 2,93 <0,20 0,57 2,51 4,95 4,33 7,29 13,4 11,8 48,4 B10 Svartnesbu 0,20 <0,20 0,40 2,64 <0,20 0,59 3,42 5,70 4,89 8,28 23,7 19,1 69,1 Torskelever T1 Arendal (Ref.) Min. 3,11 <2,00 <2,00 6,40 <2,00 <2,00 <2,00 <2,00 2,86 <2,00 <2,00 <2,00 17,6 T1 Arendal (Ref.) Snitt (n=12) 6,12 4,70 2,46 12,5 <2,00 <2,00 <2,00 <2,00 8,60 <2,00 <2,00 4,28 42,6 T1 Arendal (Ref.) Max. 8,36 7,16 4,35 15,6 <2,00 <2,00 <2,00 <2,00 13,3 2,97 3,93 11,1 57,2 T2 Såstein/Abyfj. Min. 2,93 <2,00 <2,00 8,03 <2,00 <2,00 <2,00 <2,00 3,34 <2,00 <2,00 <2,00 19,9 T2 Såstein/Abyfj. Snitt (n=14) 17,3 16,1 10,7 24,5 <2,00 <2,00 <2,00 <2,00 10,1 2,41 2,11 5,75 89,9 T2 Såstein/Abyfj. Max. 66,1 58,7 33,2 48,4 <2,00 <2,00 <2,00 <2,00 21,1 5,73 4,76 15,1 241 Reker R1 Langesundfjorden (Ref.) <0,20 <0,20 0,26 0,75 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 1,54 R2 Såstein 0,20 <0,20 <0,20 0,64 <0,20 <0,20 0,33 0,49 <0,20 <0,20 0,30 0,20 2,41 Ørret filet Ø1 Langesundfjorden (Ref.) <0,20 0,55 1,11 2,34 <0,20 <0,20 0,23 0,32 0,81 0,48 0,46 0,43 6,84 Ø2 Åbyfjorden <0,20 0,29 0,68 1,98 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 0,21 <0,20 0,22 0,27 4,20 NAP naftalen, DBT dibenzotiofen, FEN fenantren og deres C1-, C2 og C3 alkylhomologer 19

Figur 1-1. Blåskjell prøvetakingsstasjon ved Såstein (B3). 20

Vedlegg 2. Beskrivelse av fiskeprøver. Tabell 2-1. Beskrivelse av prøver av torsk. Kjønn: 1 hunnfisk, 2 hannfisk. Dato Stasjon Fisk nr. Lengde, cm Vekt, g Lever, g Kjønn 10.12.2009 T1 Arendal(referansestasjon) 1 50 1098 25,8 2 10.12.2009 T1 Arendal(referansestasjon) 2 52 1221 17,5 2 10.12.2009 T1 Arendal(referansestasjon) 3 52 1410 16,6 2 10.12.2009 T1 Arendal(referansestasjon) 4 44 902 13,6 1 10.12.2009 T1 Arendal(referansestasjon) 5 52 1320 28 1 10.12.2009 T1 Arendal(referansestasjon) 6 45 908 17,3 1 10.12.2009 T1 Arendal(referansestasjon) 7 42 71 26,5 2 10.12.2009 T1 Arendal(referansestasjon) 8 44 981 49,5 1 10.12.2009 T1 Arendal(referansestasjon) 9 40 739 33,7 2 10.12.2009 T1 Arendal(referansestasjon) 10 44 780 15,5 2 10.12.2009 T1 Arendal(referansestasjon) 11 38 723 29,3 2 10.12.2009 T1 Arendal(referansestasjon) 12 37 517 5,3 2 29.11.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 1 41 650 25,7 1 29.11.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 2 37 502 9,5 1 29.11.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 3 41 704 23,3 2 04.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 4 50 1418 49,4 1 04.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 5 57 2110 36,7 2 04.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 6 35 428 11,7 2 04.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 7 62 2582 37,5 2 05.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 8 37 526 13,9 2 05.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 9 36 442 6,8 2 05.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 10 36 484 13 1 05.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 11 51 1232 31,9 1 05.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 12 48 994 25,8 2 05.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 13 45 634 10,4 1 05.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 14 40 612 14,5 1 05.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 15 38 518 13,2 1 05.12.2009 T2 Såstein/Åbyfjorden 16 64 2356 64,7 2

Tabell 2-2. Beskrivelse av prøver av ørret. Kjønn: 1 hunnfisk, 2 hannfisk. Dato Stasjon Fisk nr. Lengde, cm Vekt, g Filet, g Kjønn 27.11.2009 Ø1 Langesundsfjorden 1 33 378 5,1 1 27.11.2009 Ø1 Langesundsfjorden 2 28 226 5,4 2 27.11.2009 Ø1 Langesundsfjorden 3 33 330 5,2 2 27.11.2009 Ø1 Langesundsfjorden 4 40 570 5,2 1 27.11.2009 Ø1 Langesundsfjorden 5 36 446 5 2 27.11.2009 Ø1 Langesundsfjorden 6 31 306 5,3 2 27.11.2009 Ø1 Langesundsfjorden 7 32 308 5,5 2 27.11.2009 Ø1 Langesundsfjorden 8 39 650 5,4 1 27.11.2009 Ø1 Langesundsfjorden 9 37 492 5 2 27.11.2009 Ø1 Langesundsfjorden 10 31 294 5,3 1 27.11.2009 Ø1 Langesundsfjorden 11 45 790 5,5 2 27.11.2009 Ø1 Langesundsfjorden 12 43 898 5 2 29.11.2009 Ø2 Åbyfjorden 1 42 730 5,4 2 29.11.2009 Ø2 Åbyfjorden 2 45 1020 5,5 2 29.11.2009 Ø2 Åbyfjorden 3 33 358 5,5 1 29.11.2009 Ø2 Åbyfjorden 4 45 818 5,5 1 29.11.2009 Ø2 Åbyfjorden 5 34 400 5,5 2 29.11.2009 Ø2 Åbyfjorden 6 27 198 5,1 2 29.11.2009 Ø2 Åbyfjorden 7 35 410 5,5 2 29.11.2009 Ø2 Åbyfjorden 8 35 436 5,2 2 29.11.2009 Ø2 Åbyfjorden 9 46 1010 5,1 1 29.11.2009 Ø2 Åbyfjorden 10 32 320 5,1 1 29.11.2009 Ø2 Åbyfjorden 11 36 488 5,2 1 29.11.2009 Ø2 Åbyfjorden 12 35 392 5,5 1 22

Vår dato Vår referanse 26.02.10 Deres dato Deres referanse Saksbehandler, innvalgstelefon: Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, 48185033 Vedlegg 3: Vurdering av sjømattrygghet knyttet til Havforskningsinstituttets oppfølgingsundersøkelse av oljeforurensning i marint miljø ved lasteskipet Full City I forhold til sjømatstrygghet er det i stoffgruppen polyaromatiske hydrokarboner (PAH) flere mutagene forbindelser som er av spesiell interesse, slik som benzo(a)pyren (BaP). BaP har vært brukt som indikatorsubstans for mulige helseskade ved PAH-eksponering. Siden BaP er gentoksisk er det ikke mulig å identifisere noen terskelverdi, det vil si at enhver dose kan medføre risiko for helseskade. Det er et førende prinsipp innen risikovurdering at inntaket av slike stoffer bør være så lavt som mulig, men grenseverdier er fastsatt for å kunne gi trygghet for konsumentene. I denne undersøkelsen er PAH forbindelsen EPA16 undersøkt som også inkluderer BaP. Nivåene av BaP i alle torskeleverprøver, ørretfiletprøver og rekeprøver analysert ved Havforskningsinstituttet var lavere enn metodens kvantifiseringsgrense som var beregnet til 2,0 µg/kg våtvekt, som er EUs øvre grenseverdi for BaP i fisk som mat. Det er således ikke grunn til å varsle Mattilsynet med hensyn til BaP i reker eller fisk, derimot er situasjonen annerledes for blåskjell. Tabellen under viser nivået av BaP i blåskjell analysert ved Havforskningsinstituttet: Stasjon BaP µg/kg St. 1 Langesund Bad 17,6 St. 2 Krogshavn 11,2 St. 3 Såstein 5,0 St. 4 Sandvika 11,9 St. 5 Steinvika 9,2 St. 6 Brevikstrømmen 6,7 St. 7 Stølsviga 4,7 St. 8 Havsøysundet 11,7 St. 9 Nuen 8,6 St. 10 Svartnesbu 14,1 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 55 90 51 00 Internett: www.nifes.no NIFES Strandgaten 229 Telefaks: 55 90 52 99 E-post adresse: postmottak@nifes.no Postboks 176 Sentrum Organisasjonsnr: 979529783 5804 BERGEN Vennligst adresser post til NIFES, ikke til enkeltpersoner

Nivået av BaP i samleprøver av blåskjell fra fem stasjoner var mellom 11,2 og 17,6 µg/kg (Tabell 1), disse nivåene overskrider EUs grenseverdi for BaP i skjell som er 10 µg/kg. Nivået av BaP i samleprøvene fra de øvrige fem stasjoner varierte mellom 4,7-9,2 µg/kg disse er høye sammenlignet med nivået av BaP i blåskjell målt i regi av Mattilsynets tilsynsprogrammet for skjell. Det ble analysert 102 prøver av blåskjell samlet fra forskjellige lokaliteter langs norskekysten fra 2006-2008 og BaP nivåene varierte mellom 0,5-1,3 µg/kg. På bakgrunn av resultatene for BaP i skjell fra oppfølgingsundersøkelse i marint miljø ved Lastekipet Full City anbefaler NIFES at kostholdsrådet knyttet til blåskjell, sendt ut 5.8.09 fra Mattilsynet, opprettholdes inn til videre. I tillegg anbefaler NIFES at det gjøres oppfølgingsundersøkelser av blåskjell fra flere stasjoner, også fra et utvidet område sammenlignet med de lokalitetene prøvetatt i denne undersøkelsen, i mai/juni 2010. 24