Undersøkelse av oljeforurensning i marint miljø etter havariet av lasteskipet Godafoss

Transkript

1 Undersøkelse av oljeforurensning i marint miljø etter havariet av lasteskipet Godafoss Rapport utarbeidet på oppdrag for Kystverket Foto: Kjartan Mæstad, HI August 2011

2 PROSJEKTRAPPORT Distribusjon: Åpen HI-prosjektnr.: Oppdragsgiver(e): Kystverket Nordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf , Fax , Tromsø Flødevigen Austevoll Matre 9294 TROMSØ 4817 HIS 5392 STOREBØ 5984 MATREDAL Tlf Tlf Tlf Tlf Fax Fax Fax Fax Rapport: Undersøkelse av oljeforurensning i marint miljø etter havariet av lasteskipet Godafoss Nr. - År 2011 Tittel (norsk/engelsk): Undersøkelse av oljeforurensning i marint miljø etter havariet av lasteskipet Godafoss Forfatter(e): S. Boitsov J. Klungsøyr Oppdragsgivers referanse: Kontrakt Kystverket Dato: Program: Olje-Fisk Forskningsgruppe: 429 Marin Miljøkvalitet Antall sider totalt: 19 Sammendrag (norsk): Nivåer av polysyklsike aromatiske hydrokarboner (PAH/NPD) ble studert i prøver fra marint miljø rundt det havarerte lasteskipet Godafoss, tatt rett etter forliset og ca. 1,5 måned senere. Til sammen var det studert 8 samleprøver av blåskjell, 5 sedimentprøver og 63 prøver av fisk (både lever og muskel) av 2 arter skrubbe og sild. Det ble funnet svært lave nivåer i prøvene av fiskemuskel og fiskelever, sediment og 7 av 8 blåskjell-prøvene. Ingen spesifikke spor av olje fra Godafoss ble funnet i fiskemuskel, fiskelever og sediment, mens det ble funnet relativt høy oljerelatert forurensning i 1 blåskjell-prøve ved 1 lokalitet, med lave nivåer i nærheten. Summary (English): Possible consequences of an oil release from cargo vessel Godafoss upon local marine environment have been studied by analysing the levels of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAH/NPD) in samples taken from the contaminated area immediately after the incident and 1,5 month afterwards. All in all, 8 samples of blue mussels, 5 sediment samples and 63 samples of fish (both liver and muscle) of 2 species (flounder and herring) have been studied. Low levels of polyaromatic hydrocarbons (PAH/NPD) were found in samples of fish muscle, fish liver, sediment and 7 of 8 blue mussel samples. No specific traces of oil from Godafoss was found in fish liver, fish muscle and sediment, while one mussel sample from one location exhibited relatively high levels of oil-related contamination, with low levels found nearby. Emneord (norsk): 1. PAH/NPD 2. Godafoss 3. Blåskjell, fisk, sediment Keywords (English): 1. PAH/NPD 2. Godafoss 3. Mussels, fish, sediments 2

3 1. Beskrivelse av utført arbeid Havforskningsinstituttet (HI) fikk den 18.februar 2011 i oppdrag fra Kystverket å undersøke oljeforurensning i det marine miljø rundt det havarerte lasteskipet Godafoss ved Hvaler i Østfold. Båten hadde 555,5 tonn tung bunkersolje, IFO 380, om bord. Det var registrert lekkasje fra 4 av tankene (Kystverket, 2011a). På grunn av vanskelige værforhold med is i store deler av fjordområde rundt havaristen tok det lang tid før størrelsen av utslippet ble kjent nøyaktig. Denne viste seg senere å være mindre enn fryktet, og var ifølge Kystverket ikke mer enn totalt 112 m 3, største parten ble samlet opp og ca. 30 m 3 gjenværende i miljøet (Kystverket, 2011b). Gjenværende olje er utsatt for ytterligere fordampning og nedblanding i sjø. Havforskningsinstituttet utførte første prøvetaking februar Det ble innsamlet prøver av fisk skrubbe og sild (lever og muskel), som ble tatt av 2 lokale fiskere fra påvirket og referanse område. Sedimentprøver ble samlet med grabb 22.februar fra fjordbunnen rundt båten, 5 forskjellige lokaliteter fra mellom 17 og 44 m dyp. Blåskjell-prøver ble tatt 23.februar av dykkere fra fjordbunnen fra påvirket og referanseområde. Det ble utført ny prøvetaking av blåskjell i et større område påvirket av olje senere da isen forsvant fra hele området. Denne prøvetakingen tok sted mars 2011 og ble gjennomført med hånd/rive fra ca. 0,5 m dyp ved kysten. Alle prøvetakingslokalitetene er vist på kart i Figur 1. Prøvene ble sendt til HI for analyser og analysert på kjemilaboratoriet i løpet av våren HI analyserte blåskjell, fiskelever, fiskemuskel, og sediment på innhold av oljekomponenter: naftalen, fenantren, dibenzotiofen og deres C1-C3 alkylhomologer (NPD); samt andre polyaromatiske hydrokarboner (PAH rapportert som både enkle forbindelser og sum av 16 representative forbindelser, PAH16). Første analyseresultater (av fiskemuskel og første blåskjell-prøvetaking, dvs. sjømat-prøver) ble publisert som Infomelding fra Havforskningsinstituttet 31.mars 2011 (HI, 2011). Medarbeidere: Prøvetaking. Grethe Tveit, Stepan Boitsov, Kjartan Mæstad, Anders Jelmert, Henning Steen, Even Moland, Petter Baardsen. Prøveopparbeiding og analyser. Anders Fuglevik, Grethe Tveit, Kjell Westrheim. Kart. Kjell Bakkeplass. Info-støtte. Kjartan Mæstad. Koordinering av arbeidet og rapportering. Stepan Boitsov, Jarle Klungsøyr, Erik Olsen. 3

4 Figur 1. Prøvetaking ved Godafoss februar og mars 2011.

5 Tabell 1. Posisjoner og prøvebeskrivelse ved prøvetaking ved Godafoss februar-mars Stasjon Posisjon Dato for prøvetaking Type stasjon Prøver Nord Øst Type prøve Mengde Til analyse F Påvirket Fisk - skrubbe 25 Lever, muskel Fisk sild 11 Lever, muskel F Referanse Fisk skrubbe 25 Lever, muskel Fisk sild 2 Lever, muskel I Påvirket Blåskjell 2x50 Innmat I Referanse Blåskjell 2x50 Innmat II Påvirket Blåskjell 50 Innmat II Påvirket Blåskjell 50 Innmat II Påvirket Blåskjell 50 Innmat II Påvirket Blåskjell 50 Innmat II Påvirket Blåskjell 50 Innmat II Påvirket Blåskjell 50 Innmat S Påvirket Sediment 1 grabb Overflate, tørket S Påvirket Sediment 1 grabb Overflate, tørket S Påvirket Sediment 1 grabb Overflate, tørket S Påvirket Sediment 1 grabb Overflate, tørket S Påvirket Sediment 1 grabb Overflate, tørket

6 2. Analytiske metoder Opparbeiding av biota- og sedimentprøver for PAH-analyse består av ekstraksjon ved forsåpning, væske-væske ekstraksjon med heksan og rensing av prøven på silica-kolonne. Prøvene analyseres med gasskromatografi koblet til massespektrometer med elektron-ionisering (GC-MS EI), i SIM (selected-ion monitoring) modus. Det analyseres på NPD- og PAH-forbindelser listet i vedlegg 1 (inkludert PAH16). Kvantifiseringsgrensene er 0,2 µg/kg våtvekt for PAH i fiskemuskel og blåskjell, 3,0 µg/kg våtvekt for PAH i fiskelever, og 0,5 µg/kg tørrvekt for PAH i sediment. 6

7 3. Analyserte forbindelser og kriterier for vurdering av resultater En god indikator for oljeforurensing i marint miljø er økninger i nivåene av polyaromatiske hydrokarboner (PAH). PAH er en stor gruppe forbindelser med varierende egenskaper. De letteste PAH, som naftalen, fenantren, dibenzotiofen og de alkylerte homologene (NPD), er delvis løselige i vann og fordamper relativt hurtig til atmosfæren, og kan derfor fortynnes i miljøet ved avdampning, spredning og nedbrytning. Det er den type PAH som det finnes mest av i olje, også tungolje. Tyngre PAH er mer persistente og akkumuleres gjerne i sedimenter. Tyngre PAH har ofte forbrenningsprosesser (industri, trafikk-eksos, vedovner osv.) som hovedkilde, men de finnes også i mindre mengder i bunkersolje. Det er først og fremst tyngre PAH som inngår i PAH16-listen. Også tyngre PAH kan bioakkumuleres i fisk og skalldyr. De fleste PAH er giftige og noen er kreftfremkallende, som for eksempel benzo[a]pyren. Havforskningsinstituttet måler nivåer av PAH i forskjellige deler av havmiljø for å vurdere tilstanden av miljøet. Klif har utarbeidet klassifisering av forurensingsnivåer i marint miljø for 16 utvalgte PAH (både enkeltforbindelser og summerte nivåer) i blåskjell og i sedimenter. Klassifiseringen deler nivåene i 5 klasser, som også er angitt med hver sin farge. Denne klassifiseringen er vist i Tabell 2 og er brukt til vurdering av forurensningen i blåskjell og sedimenter. Siden det ikke er etablert lignende klassifisering for andre typer prøver som ble undersøkt (forskjellige fiskeorganer), brukes det andre kriterier for å evaluere disse. Vurderingen for disse prøver er da basert på sammenligning med resultater fra referanseområdet og fra tidligere utførte studier. Det er heller ikke etablert klassifisering for NPD, som er viktigst ved studier av oljeforurensning. Dette undersøkes derfor også i forhold til referanse. Bortsett fra havmiljøets generelle tilstand, er sjømatsikkerhet en viktig faktor som skal vurderes ut fra de kjemiske målingene gjort på fisk og skalldyr. For dette finnes det etablert egne terskelnivåer, som i tilfellet PAH er utrykt med nivå av benzo[a]pyren i blåskjell og fiskefilet på 10 µg/kg våtvekt (EU, 2005). Dette tilsvarer sterkt forurenset tilstand for blåskjell ifølge Klifs klassifisering. Tabell 2. Tilstandsklasser på forurensing i marint miljø (blåskjell: SFT, 1997; sediment: SFT, 2007). Fargen indikerer tilstandsklasse. Blåskjell Ubetydelig Moderat Markert Sterkt Meget sterkt lite forurenset PAH 16 (μg/kg v.v.) < > Benzo[a]pyren (µg/kg v.v.) < >30 Sediment Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig PAH 16 (μg/kg t.v.) < > Benzo[a]pyren (µg/kg t.v.) < >

8 4. Resultater En oversikt over resultatene av PAH målinger er gitt i Tabell 3. PAH16 står for summerte nivåer av 16 PAH forbindelser som inngår i Klif sin klassifisering, mens NPD står for summerte nivåer av oljerelaterte PAH (naftalen, fenantren, dibenzotiofen og C1-C3 alkylerte homologer). Nivåer av alle enkeltforbindelser er vist i vedlegg 1. Resultater for PAH16 og NPD er også vist i form av plott i Fig. 2-4 på neste sider. Tilstandsklasser ifølge Klif sin klassifisering for blåskjell og sediment er vist med tilsvarende farge i tabellen (for forklaring av fargene, se Tabell 2). Tabell 3. PAH- og NPD nivåer i blåskjell, fisk og sedimenter. Gjennomsnittsverdiene, minimums- og maksimumsverdiene er oppgitt, i µg/kg våtvekt for biota og i µg/kg tørrvekt for sediment. PAH 16* NPD* Benzo[a]pyren Type prøve Stasjon N Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Skrubbe F1 25 0,8 1,8 3,1 1,7 4,9 13,0 <0,2 <0,2 <0,2 muskel F2 (ref.) 25 1,7 4,7 7,8 2,9 17,0 101 <0,2 <0,2 <0,2 Sild muskel F ,0 14,0 19,9 18,3 25,8 34,5 <0,2 <0,2 <0,2 F2 (ref.) 2 12,2 14,1 16,1 21,1 24,8 28,6 <0,2 <0,2 <0,2 Skrubbe lever F1 25 <3,0 11,1 34,2 4, <3,0 <3,0 <3,0 F2 (ref.) 25 <3,0 18,0 43,3 4, <3,0 <3,0 4,8 Sild lever F1 11 <3,0 <3,0 10,8 <3,0 26,4 82,3 <3,0 <3,0 <3,0 F2 (ref.) 2 <3,0 <3,0 4,0 8,2 79,3 150 <3,0 <3,0 <3,0 Blåskjell I ,1 83,3 86, ,7 0,8 1,0 I-2 (ref.) 2 71,5 96, ,6 0,6 0,7 II (1-6) 6 53, ,9 8,2 33,6 Sediment S1-S5 5 69, , ,6 25,0 39,1 * Summerte nivåer er omtrentlige der noen av komponentene av summen ligger under deteksjonsgrensen. For verdier av enkle komponenter, se Vedlegg 1. 8

9 4.1. Fisk De målte nivåene av NPD og PAH16 i fiskemuskel og fiskelever er vist i form av plott i Fig. 2. Fra referanseområdet ble det kun oppnådd 2 prøver av sild, noe som gjør at det ikke kan beregnes statistikk for denne arten fra denne lokaliteten. Skrubbe ble det oppnådd nok prøver av i både påvirket og referanseområde, og det ble analysert 25 individ fra hvert område. Spredningen i resultatene for skrubbe når det gjelder NPD var imidlertid stor. Dette kan forklares av en stor spredning i alderen på fiskene (vekten på individene varierte mellom 210 og 750 g), og kommer sterkest fram for NPD. Det kan også delvis skyldes en høyere usikkerhet i kvantifiseringen av gruppene av alkylerte forbindelser. Figur 2. Nivåer av NPD og PAH16 i fiskemuskel og fiskelever fra Hvaler. De fargete stolpene viser gjennomsnittsnivå mens de svarte søylene angir maks. og min. verdi. * - Maks.nivåer for NPD i disse prøver er ikke vist for å få frem en klarere fremvisning av snittnivåer. Se Tabell 2 for angivelse av maks.nivåene. Alle muskelprøvene ligger meget lavt i PAH/NPD-nivåer og det er ingen vesentlig forskjell mellom oljepåvirket og referanseområdet. Benzo[a]pyren er under deteksjonsgrense (0,2 µg/kg våtvekt) i alle muskelprøvene. PAH16 varierer fra 0,8 til 7,8 µg/kg våtvekt i skrubbe og fra 10,0 til 19,9 µg/kg våtvekt i sild. NPD, som indikerer oljekomponenter, varierer fra 1,7 til 101 µg/kg våtvekt i skrubbe og fra 18,3 til 34,5 µg/kg våtvekt i sild. Nivåene i fiskelever for både skrubbe og sild ligger i de fleste tilfeller under målegrensen for PAH16- komponenter, inkludert benzo[a]pyren, og ellers ikke høyere i influensområde enn i referanseområde. 9

10 For NPD ligger nivåene noe høyere, opptil 766 µg/kg våtvekt for skrubbelever og opptil 150 µg/kg våtvekt for sildelever, men likevel er det ingen forskjell mellom påvirket og referanseområde (høyere nivåer for sild i referanseområde kan forklares av utilstrekkelig datagrunnlag, med kun 2 sild fisket i referanseområde). Det er generelt høyere nivåer i lever enn i muskel hos fisk. Dette kan delvis skyldes et høyere fettholdighet i lever Blåskjell Det ble ikke funnet store forskjeller mellom blåskjellprøvene fra oljepåvirket og referanseområde etter den første prøvetakingen 6 dager etter forliset. Resultater av denne prøvetakingen er vist i Fig. 3. Det ble tatt 2 samleprøver i hvert område. Figur 3. Nivåer av NPD og PAH16 i blåskjell fra Hvaler. De fargete stolpene viser gjennomsnittsnivå mens de svarte søylene angir maks. og min. verdi. Man finner benzo[a]pyren fra 0,6 opptil 1,0 µg/kg våtvekt, PAH16 fra 71,5 til 122 µg/kg våtvekt, og NPD fra 191 til 317 µg/kg våtvekt. Ifølge klassifiseringen fra Klif, ligger nivåene i de undersøkte prøvene i klasse I ( ubetydelig lite forurenset ) for benzo*a+pyren, og i klasse II ( moderat forurenset ) for PAH16. Under Full City -hendelsen var til sammenligning de høyeste observerte nivåene av benzo[a]pyren i blåskjell på den mest påvirkete stasjonen (Langesund Bad) rett etter forliset mellom 13 og 16,5 µg/kg våtvekt (Klif klasse IV), mens NPD-nivåene i samme prøver var mellom 4500 og µg/kg våtvekt (Boitsov&Klungsøyr, 2009). 10

11 Resultatene ga dermed ikke grunnlag for bekymring for oljeforurensning i blåskjellene. Samtidig så ble den førsteprøvetakingen vurdert som utilstrekkelig på grunn av store mengder is som skapte problemer for å få tak i flere prøver av blåskjell. Oljen kunne også bli fanget av isen og eventuelt spres etter isen hadde smeltet. Det ble derfor bestemt å utføre en ny prøvetaking, med større antall stasjoner, etter at isen var forsvunnet fra hele området. Denne gangen ble prøver også tatt i Vestfold, hvor det hadde blitt registrert oljepåslag. Prøvetakingen ble gjort på slutten av mars 2011, dvs. ca. 6 uker etter forliset. Resultater av målinger i disse prøver er vist i Fig. 4 sammen med referanse (snitt 2 prøver) fra den første prøvetakingen. Det ble funnet forhøyete nivåer NPD i blåskjell ved alle stasjoner i forhold til referanse, men stasjon 1 skiller seg ut som klart mest forurenset. Ved denne stasjon er det målt 34 µg/kg våtvekt benzo[a]pyren (Klif klasse V, meget sterkt forurenset, og mer enn den tillatte grensen på 10 µg/kg vv for sjømat) og 500 µg/kg våtvekt PAH16 (Klif klasse III, markert forurenset ). Ved andre stasjoner ligger PAH16 i klasse II, i likhet med referanseloklalitene, mens benzo[a]pyren varierer fra Klasse I som referanse til klasse III ved stt. 3 og 5. Ut fra kjent mønster av oljespedningen etter forliset kjenner man ikke til noen spesielle forhold ved stasjon 1, hvor de høyeste nivåene er funnet, sammenlignet med andre stasjoner. Alle stasjonene befinner seg i påvirket område hvor olje hadde vært registrert, og stasjonene 1 til 4 ligger i omtrent samme område i nærheten av den havarerte båten på Hvaler. Den store variasjonen i nivåene funnet i blåskjell 1 måned etter forliset, med særlig høyt nivå ved stasjon 1, kan delvis forklares av ujevn spredning av olje med is, hvor lommer av forurensning kunne blitt dannet. Dette kan føre til lokalt høy forurensning som er svært begrenset geografisk, og mye lavere nivåer på andre nærliggende lokaliteter. Samtidig så må man peke på at når det gjelder NPD-nivåene, så er disse relativt lave ved 5 av 6 stasjonene, sammenlignet med både referanse og det man observerte andre steder, for eksempel etter Full City -hendelsen (Boitsov&Klungsøyr, 2009). Dette tyder på at oljeforurensning fra Godafoss har hatt en liten og knapt målbar innvirkning på blåskjell og fisk i største delen av det området hvor olje ble registrert, og at det kun kan påvises oljeforurensning i blåskjell fra få lokaliteter. 11

12 Figur 4. Nivåer av NPD, benzo[a]pyren og PAH16 i blåskjell fra 6 lokaliteter i Vestfold og Østfold i mars Klif tilstandsklasser er vist med tilsvarende farge (ingen tilstandsklasser for NPD). 12

13 4.3. Sediment Nivåene ligger ved 5 sedimentstasjoner rundt havaristen i Klif klasse I og II for både PAH16 og benzo[a]pyren. Nivåene som ble funnet, opptil 39 µg/kg tørrvekt benzo[a]pyren og 556 µg/kg PAH16, er innenfor det normale for kystnære områder i denne delen av Norge, se for eksempel tidligere målinger i Skagerrak (Longva&Thorsnes, 1997). Ingen vesentlig forhøyete nivåer NPD er heller funnet. En betydelig spredning i nivåene mellom prøvene forklares av at én prøve var mye mer sandholdig enn de andre. 13

14 5. Konklusjoner Det ble funnet svært lave nivåer og ingen spesifikke spor av olje fra Godafoss i prøvene av fiskemuskel og fiskelever, sediment og blåskjell tatt 3-6 dager etter forliset. Senere prøvetaking av blåskjell fra hele det oljepåvirkete området i Østfold og Vestfold ca. 6 uker etter forliset har vist spor av oljerelatert forurensning ved enkelte lokaliteter, med relativt høy forurensning ved kun 1 lokalitet og lave nivåer i nærheten. Dette anses som ubetydelig virkning på miljøet, men en ekstra undersøkelse av blåskjell fra den ene lokaliteten med høye nivåer, samt en referanselokalitet, vil kunne bekrefte en eventuell tilbakegang til bakgrunnsnivåer. Conclusions Low levels of polyaromatic hydrocarbons (PAH/NPD) and no specific traces of oil from Godafoss were found in samples of fish muscle, fish liver, sediment and blue mussels taken 3-6 days after the incident. A new sampling of mussels approximately 6 weeks after the incident was carried out in the whole area contaminated with oil, in both Østfold and Vestfold counties. Traces of oil-related contamination have been found at some of the locations, with just one location exhibiting relatively high levels, and low levels found nearby. This is regarded as an insignificant impact on the environment from the oil release, but a new study of the one locality with high levels, together with a reference station, may confirm an eventual return to background levels. 14

15 6. Referanser Boitsov, S., Klungsøyr, J Undersøkelse av oljeforurensning i marint miljø etter havariet av lasteskipet Full City. Havforskningsinstituttet, Bergen, Ss. 20. EU, Commission Regulation (EC) No 208/2005 amending Regulation (EC) No 466/2001 (setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs) as regards polycyclic aromatic hydrocarbons. HI, Sjømat ikke forurenset etter "Godafoss". Tilgjengelig på websiden til Havforskningsinstituttet, Kystverket, 2011a. Info om "Godafoss"-aksjonen. Oppdatert Tilgjengelig på websiden til Kystverket, Kystverket, 2011b. Godafoss -aksjonen: Statusrapport per 29. april Tilgjengelig på websiden til Kystverket, Longva, O., Thorsnes, T. (editors), Skagerrak in the past and at the present. An integrated study of geology, chemistry, hydrography and microfossil ecology. NGU special publication no. 8, 98 pp. SFT, Molvær J., J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei og J. Sørensen. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfavann. SFT s veiledning 97:03. TA nr.1467/ s. SFT, REVIDERING AV KLASSIFISERING AV METALLER OG ORGANISKE MILJØGIFTER I VANN OG SEDIMENTER. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. (TA-2229/2007). 12 s. 15

16 Vedlegg 1. Nivåer av enkelte PAH forbindelser i undersøkte prøver. Tabell 1-1. Nivåer av PAH16. Gjennomsnittsverdiene er uthevet. (Fortsetter på neste side). Stasjon (antall prøver) NAP ACY ACE FLU FEN ANT FLT PYR BAA KRY BBF BKF BAP IND DBA BGP Type prøve Blåskjell I-1 (n=2) Min 1,7 0,6 <0,2 7,8 20,3 0,7 19,7 11,0 1,6 5,2 3,9 1,6 0,6 1,1 0,2 2,2 80,0 Gjennomsnitt 2,5 0,7 0,7 8,3 20,6 0,7 20,5 11,6 1,7 5,5 4,8 1,7 0,7 1,2 0,2 2,3 83,3 Maks 3,3 0,7 1,3 8,7 20,9 0,7 21,2 12,1 1,8 5,7 5,6 1,7 0,7 1,3 0,2 2,4 86,5 I-2 (n=2) Min 2,5 0,4 0,9 6,2 17,0 0,5 18,3 10,3 1,8 3,5 4,3 1,5 0,7 1,1 0,2 2,3 71,5 Gjennomsnitt 2,9 0,6 1,5 8,1 22,6 0,7 25,6 14,2 2,6 4,9 6,5 2,0 0,9 1,1 0,2 2,3 96,5 Maks 3,2 0,8 2,1 10,0 28,2 0,9 32,8 18,1 3,3 6,3 8,7 2,5 1,0 1,1 0,2 2,3 122 II 1-6 (n=6) Min 1,2 0,2 0,5 3,1 7,7 0,5 10,9 8,1 2,9 6,7 4,7 1,7 1,0 1,0 0,4 1,3 53,5 Gjennomsnitt 1,5 0,5 0,9 4,0 18,3 3,4 16,0 27,9 23,4 36,2 9,8 3,9 8,2 1,7 1,8 2,7 160 Maks 2,0 1,2 1,2 6,1 42,7 12,2 30,8 94,5 93, ,0 9,0 33,6 3,6 6,2 6,8 504 Skrubbe Sum EPA16 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,8 muskel F1 (n=25) Min Gjennomsnitt 0,2 <0,2 <0,2 0,4 0,5 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 1,8 Maks 0,4 <0,2 0,2 0,7 1,0 <0,2 0,3 0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 3,1 F2 (n=25) Min <0,2 <0,2 <0,2 0,3 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 1,7 Gjennomsnitt 0,9 0,2 0,4 1,0 1,1 <0,2 0,4 0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 4,7 Maks 2,2 0,6 1,9 2,7 2,0 0,8 1,1 0,5 0,4 <0,2 0,2 0,2 <0,2 0,2 0,2 <0,2 7,8 Sild muskel F1 (n=11) Min 1,5 0,2 0,3 3,5 2,0 <0,2 0,7 0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 10,0 Gjennomsnitt 2,8 0,3 0,7 5,0 3,1 <0,2 1,1 0,3 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 14,0 Maks 3,4 0,5 1,1 7,3 4,9 0,3 1,6 0,5 0,2 0,2 0,3 0,2 <0,2 0,2 0,2 0,2 19,9 F2 (n=2) Min 2,8 0,3 0,4 3,6 2,5 0,2 0,8 0,3 0,3 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 12,2 Gjennomsnitt 3,3 0,3 0,5 4,3 3,0 0,2 1,1 0,3 0,4 0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 14,1 Maks 3,9 0,4 0,6 5,0 3,6 0,2 1,3 0,4 0,6 0,3 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 16,1 Skrubbe lever F1 (n=25) Min <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Gjennomsnitt 4,1 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 11,1 Maks 12,8 <3 3,8 8,3 7,5 <3 3,1 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 16,0 34,2

17 Skrubbe lever F2 (n=25) Min <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Gjennomsnitt 5,1 <3 <3 5,6 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 18,0 Maks 12,3 4,2 3,2 16,3 11,4 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 4,8 <3 <3 <3 43,3 Sild lever F1 (n=11) Min <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Gjennomsnitt <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Maks <3 <3 <3 <3 3,7 <3 4,1 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 10,8 F2 (n=2) Min <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Gjennomsnitt <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Maks <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 4,0 Sediment S1-S5 (n=5) Min 1,4 <0,5 <0,5 0,5 3,7 0,9 8,0 5,5 4,7 4,1 12,0 7,1 5,6 8,3 <0,5 7,2 69,3 Gjennomsnitt 6,1 1,2 1,3 3,9 21,5 6,7 45,3 34,4 26,1 24,1 50,6 26,5 25,0 31,2 5,6 37,1 346 Maks 10,8 1,9 2,4 6,9 36,4 9,3 73,1 55,8 41,4 42,5 84,3 45,4 39,1 45,2 9,8 56,8 553 NAP naftalen, ACY acenaftylen, ACE acenaften, FLU fluoren, FEN fenantren, ANT antracen, FLT fluoranten, PYR pyren, BAA benz[a]antracen, KRY krysen, BBF benzo[b]fluoranten, BKF benzo[k]fluoranten, BAP benzo[a]pyren, IND indeno[1,2,3-cd]pyren, DBA dibenz[a,h]antracen, BGP benzo[ghi]perylen. 17

18 Tabell 1-2. Nivåer av NPD. Gjennomsnittsverdiene er uthevet. (Fortsetter på neste side). Stasjon (antall prøver) C3- NAP Type prøve NAP C1-NAP C2-NAP DBT C1-DBT C2-DBT C3-DBT FEN C1-FEN C2-FEN C3-FEN Sum NPD Blåskjell I-1 (n=2) Min 1,7 4,3 19,4 30,0 0,8 3,6 15,2 36,6 20,3 25,9 48,5 64,0 272 Gjennomsnitt 2,5 4,5 22,1 33,4 0,8 3,8 15,3 37,3 20,6 26,9 50,8 66,6 284 Maks 3,3 4,7 24,8 36,8 0,8 3,9 15,4 37,9 20,9 27,9 53,0 69,2 297 I-2 (n=2) Min 2,5 2,8 15,7 16,1 0,6 4,1 9,1 21,8 17,0 18,1 31,8 51,7 191 Gjennomsnitt 2,9 3,4 17,2 26,0 0,8 4,1 13,3 31,8 22,6 24,1 45,9 62,5 254 Maks 3,2 4,0 18,7 35,8 1,0 4,1 17,4 41,7 28,2 30,0 59,9 73,2 317 II 1-6 (n=6) Min 1,2 1,3 7,8 22,1 0,4 5,5 38,0 63,1 7,7 31, Gjennomsnitt 1,5 1,8 18,4 88,3 1,9 33, , Maks 2,0 2,7 47, , , Skrubbe muskel F1 (n=25) Min <0,2 <0,2 1,0 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 1,7 Gjennomsnitt 0,2 0,3 1,4 1,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,3 0,5 0,3 <0,2 0,2 4,9 Maks 0,4 0,7 2,2 6,9 <0,2 1,4 0,9 2,3 1,0 1,4 0,5 1,2 13,0 F2 (n=25) Min <0,2 <0,2 0,8 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 2,9 Gjennomsnitt 0,9 0,9 2,7 3,1 <0,2 0,6 2,5 3,4 1,1 1,0 0,4 0,4 17,0 Maks 2,2 2,6 7,6 18,2 <0,2 7,6 24,9 38,6 2,0 8,7 2,8 2,9 101 Sild muskel F1 (n=11) Min 1,5 1,8 4,2 2,5 <0,2 <0,2 0,3 0,5 2,0 0,8 1,0 0,6 18,3 Gjennomsnitt 2,8 3,0 5,8 4,4 <0,2 0,2 0,5 0,8 3,1 1,3 1,6 2,2 25,8 Maks 3,4 4,2 7,8 7,1 0,3 0,3 0,6 1,4 4,9 1,8 2,3 8,1 34,5 F2 (n=2) Min 2,8 2,3 4,5 3,6 <0,2 0,2 0,5 1,5 2,5 0,9 1,5 0,8 21,1 Gjennomsnitt 3,3 2,8 5,1 4,4 <0,2 0,2 0,7 1,5 3,0 0,9 1,5 1,2 24,8 Maks 3,9 3,4 5,7 5,3 <0,2 0,3 0,9 1,5 3,6 1,0 1,5 1,6 28,6 Skrubbe lever F1 (n=25) Min <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 4,0 Gjennomsnitt 4,1 3,0 9,5 9,3 <3 4,4 6,7 14,9 <3 4,8 59,7 36,0 155 Maks 12,8 10,9 43,6 83,1 <3 23,0 57,9 85,2 7,5 18,

19 Skrubbe lever F2 (n=25) Min <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 4,7 Gjennomsnitt 5,1 <3 5,7 11,4 <3 9,1 9,4 13,3 <3 8,4 38,8 18,8 126 Maks 12,3 12,2 15,0 70,2 <3 78, ,4 82, ,7 572 Sild lever F1 (n=11) Min <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Gjennomsnitt <3 <3 8,1 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 9,2 <3 26,4 Maks <3 <3 39,2 3,8 <3 <3 <3 7,8 3,7 10,4 24,5 7,3 82,3 F2 (n=2) Min <3 <3 4,7 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 8,2 Gjennomsnitt <3 <3 5,0 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 48,1 24,5 79,3 Maks <3 <3 5,3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 93,5 49,0 150 Sediment S1-S5 (n=5) Min 1,4 3,7 6,1 4,0 <0,5 0,5 0,6 1,4 3,7 4,1 12,3 4,5 42,5 Gjennomsnitt 6,1 9,4 22,9 16,5 2,7 3,8 14,8 15,6 21,5 15,1 44,0 33,9 206 Maks 10,8 16,7 38,7 27,3 5,3 6,9 37,7 28,8 36,4 27,8 62,3 58,8 316 NAP naftalen, DBT dibenzotiofen, FEN fenantren. 19