Kilde Akustikk AS Rapport 5625-1 Massetak Nedre Spildo, Granvin Støyvurdering Utsnitt av førebels reguleringsplan. for Granvin Maskinstasjon AS desember 10
Rapport 5625-1 10 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2010-12-22 1 33163/20003685/D1003045.doc Deres dato Arkiv Deres ref Frode Atterås 2010-12-06 110169 TIL Granvin Maskinstasjon AS 5736 GRANVIN Att.: Anved Lillegraven Tittel Massetak Nedre Spildo, Granvin Støyvurdering Samandrag Det er utrekna støy frå planlagt massedeponi på Nedre Spildo i Granvin kommune til omliggjande bustader. Støyen er vurdert etter kapittel 30 i Forurensningsforskrifta. Ved bruk av støyvollar får ingen av bustadane støynivå over støygrensa L den = 55 db under nokon fasar av drifta. Kapittel 30 i Forurensningsforskrifta vert tilfredsstilt under dei føresetnader som er beskrive i rapporten. Utarbeidet av Frode Atterås frode.atteras@kilde.no / 92 40 76 88 Sign. Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Bernt Heggøy Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D www.kilde.no Telefon 47 47 85 00 5700 Voss kilde@kilde.no Telefaks 47 47 85 01 NO 942 878 338 MVA
INNHALD 1. INNLEIING... 4 2. FØRESETNADER OG METODE... 4 3. STØYGRENSER... 5 4. UTREKNA OG VURDERT STØY... 5 REFERANSAR... 6 VEDLEGG... 7 A. Lydtekniske uttrykk... 8 B. Støysonekart... 9 C. Prinsippskisse støyvoll ved knusaren.... 10
Massetak Nedre Spildo, Granvin. Støyvurdering 1. INNLEIING Kilde Akustikk har fått i oppdrag av Granvin Maskinstasjon AS å rekna ut og vurdera støy frå planlagt massedeponi på Nedre Spildo i Granvin kommune til omliggjande bustader. Støyvurderinga baserer seg på tilsendt materiale frå oppdragsgjevar. Støy frå byggjeog anleggsprosessen er ikkje vurdert. Vedlegg A forklarar faguttrykk som er nytta i rapporten. 2. FØRESETNADER OG METODE Førebels reguleringsplan er vist på framsida av rapporten. Reguleringsforslaget tek høgd for eit større deponi, inntil 200000 m 3 anbrakt masse. Føremålet med deponiet er å ta i mot steinmassar frå tunnelanlegg o.l., og nytta steinen til produksjon av pukk og grus for sal i marknaden. Det er foreslått oppfylling opp til kote 75. Knusinga vil føregå oppe i steinfyllinga, og ferdigknuste massar vert transportert ned til området merka produksjonsområde, sjå framsida av rapporten. Her vert massane mellomlagra før dei vert opplasta i lastebilar og transport vekk. Det vil ikkje føregå knusing i produksjonsområdet. På det lågaste vil steinfyllinga kunne koma ned til ca. kote 48. Vedlegg B syner potensielt støyutsette bustader. Like ved steinfyllinga ligg bustad 1. 250-300m vest for fyllinga ligg bustad 2 høgt i terrenget (kote 95). Nærmaste bustad i sørlig retning ligg ca. 150m unna på kote 47. Det vil typisk verta knusing halve året. Inn- og utkøyring av massar vil kunne skje heile året. Maskinparken består normalt av: gravemaskin, hjullastar og knusar. Normal driftstid er kl. 7-15.30 på kvardagar. I periodar vil driftstida kunne vera kl. 7-19, dette er tatt høgde for i rapporten. Støydata og effektiv driftsandel i dei ulike arbeidsfasane er synt i tabell 1. Tala er fastsett på fagleg skjønn etter erfaringar frå andre norske prosjekt 1. Valet er konservativt, det vil seia slik at støyen ikkje skal undervurderast. Maskinutrustninga er forutsett lik dagens utrustning. Tabell 1: Støydata og skjønnsmessig anslått andel drift i driftsperioden for maskinene. Maskin Antatt lydeffekt L WA (db) Effektiv driftsandel i driftsperioden kl 7-19 (%) Gravemaskin 114 70 Hjullastar 114 70 Knusar 122 70 Støyen er utrekna med den standardiserte nordiske metoden for ekstern industristøy 2. Metoden føreset utbreiing som i svak medvind, der lyddempinga frå vegetasjon og terreng er svært avgrensa. Digitalt kartunderlag er i SOSI-format med 1m koter. Rapport 5625-1 Side 4 av 10
Massetak Nedre Spildo, Granvin. Støyvurdering Utrekningane er gjort med berekningsverktyet CadnaA 4.0.135. Det er tatt omsyn til eventuelle refleksjonar frå terrenget. Støyen er utrekna i høgde 4m over terreng, representativt for vindauga i ein låg 2. etasje. 3. STØYGRENSER Ein ny forskrift, kap 30 i Forurensningsforskrifta 3 ( Industriforskrifta ), stiller frå 1.1.2010 krav til støy frå knuseverk, sjå tabell 2. Støykrava er i utgangspunktet dei same som for industri i planretningslinje T-1442 4, men grensene for eventuell drift på kveldstid, på laurdagar og sundagar er 5-10 db strengare. Tabell 2: Grenser for støy frå knuseverk ved bustader, fritidsbustader, mv etter kap 30 i Forurensningsforskrifta. Mest støyutsette fasade. Frittfeltverdiar. Måndag-fredag Kveld måndag-fredag Laurdag Søn-/heilagdagar Natt (kl. 23-07) Natt (kl. 23-07) L den = 55 db L evening = 50 db L den = 50 db L den = 45 db L night = 45 db L AFmax = 60 db L den er her tolka som eit døgnmiddel for dei mest støyande døgna. Med impulsstøy eller reintonelyd er grensa 5dB lågare. Den strengaste grenseverdien vert lagt til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt meir enn 10 hendingar per time. 4. UTREKNA OG VURDERT STØY Den aktuelle drifta vert vurdert som lite impulsprega. Støygrensene vert dermed L den = 55 db på kvardagar. Støy frå opplasting og transport av massar er vurdert som underordna, og ikkje tatt med i utrekningane. Vedlegg B syner støysonekart, fylgjande er forutsett: Det er minst 50m mellom knusaren og bustad 1. Når knusaren står på kote 48-60: Det må vera ein voll på minst 6m over marknivå til knusaren i ytterkanten av fyllinga for å beskytta bustad 1 og bustader i sørleg retning, sjå figur 1. For å beskytta bustad 2 må enten driftstida reduserast til 8 timar, eller så må det nyttast ein lokal støyvoll som beskrive i vedlegg C. Når knusaren står på kote 61-75: Det må vera ein voll på minst 4m over marknivå til knusaren i ytterkanten av fyllinga for å beskytta bustad 1 og bustader i sørleg retning, sjå figur 1. For å beskytta bustad 2 må enten driftstida reduserast til 8 timar, eller så må det nyttast ein lokal støyvoll som beskrive i vedlegg C. Rapport 5625-1 Side 5 av 10
Massetak Nedre Spildo, Granvin. Støyvurdering Figur 1. Støyvoll (blå linje) for å beskytta bustad 1 og bustader i sørleg retning. Konklusjon Ved bruk av støyvollar får ingen av bustadane støynivå over støygrensa L den = 55 db under nokon fasar av drifta. Kapittel 30 i Forurensningsforskrifta vert tilfredsstilt under dei føresetnader som er beskrive i rapporten. REFERANSAR 1 Skaganeset industriområde støy fra asfaltverk og steinknuseverk, Kilde Akustikk, rapport R1133, 19.3.1999. 2 Environmental noise from industrial plants, General prediction method, report nr 32, Lydteknisk Lab. Lyngby, 1982. 3 Forurensningsforskriftens kapittel 30 om forurensning fra produksjon av pukk grus, sand og singel, Miljøverndepartementet, i kraft fra 1.1.2010. 4 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, 26.1.05. Rapport 5625-1 Side 6 av 10
VEDLEGG
Massetak Nedre Spildo, Granvin. Støyvurdering VEDLEGG A. Lydtekniske uttrykk Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. A-veid lydtrykknivå "Day-Evening- Night" Desibel (db) Ekvivalent lydtrykknivå Fritt felt L den (L ADEN ) A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikk brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. For lydtrykknivå (L) er definisjonen i desibel slik: L = 10 log (P/P 0 ), der P er lydtrykket (Pa) og P 0 referanselydtrykket 0,00002 Pa.( P 0 er - pr. def. - det laveste lydtrykket øret kan oppfatte) L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd berre i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. Lydnivå L A Veid Lydtrykknivå. Angis da med måleenhet dba. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. Lydeffektnivå L w Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på 10-12 W. Når lydeffektnivået er kjent kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. For en lydkilde som står på hard mark og fordeler lyden likt i all retninger, kan lydeffektnivået (L w ) omregnes til lydtrykknivået (L p ) målt i en bestemt avstand (R) ved å bruke uttrykket: L w = L p + 20 log R + 8 db der R = avstand i meter. Ofte brukes A-veid lydeffektnivå, L WA. Lydtrykknivå L p Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på 0.00002 Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen 0.00002 Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Maksimalt lydtrykknivå L max (L Amax ) Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. L max er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas. Støy L 5AF A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz og demper basslyd. Rapport 5625-1 Side 8 av 10
Massetak Nedre Spildo, Granvin. Støyvurdering VEDLEGG B. Støysonekart 6718600 6718500 6718400 6718300 6718200 2 6718000 6717900 6717900 6718000 6718100 1 6718100 6718200 6718300 6718400 6718500 6718600 Støysonekart i 4m høgde over terreng. Kuler i svart/kvit syner potensielt støyutsette bustader. Dette er omhyllingskurver som syner støynivå for dei mest støyutsette plasseringane av maskinene innanfor uttaksområdet. Knusar er støyskjerma, jmf. kapittel 4. 45.3 372700 372800 Rapport 5625-1 372900 373000 Side 373100 9 av 10 373200 373300 > 55.0 db
Massetak Nedre Spildo, Granvin. Støyvurdering VEDLEGG C. Prinsippskisse støyvoll ved knusaren. Prinsippskisse for støyvoll for skjerming av bustad 2 når driftstida overstig 8 timar. Figurane er ikkje i rett skala. Støyvollen mot bustadane skal ha fylgjande eigenskapar: Maksimalt 10m mellom knusaren og støyvollen. Høgde minst 6m over marknivå til knusaren når knusaren står på kote 48-60. Høgde minst 5m over marknivå til knusaren når knusaren står på kote 61-60. Bryte siktlinja mellom knusarane og bustad 2 med minst fem meter i horisontal retning. Vertikalt snitt: maksimalt 10m kote 48-60: minst 6m kote 61-75: minst 5m Horisontalt snitt: minst 5m siktlinje minst 5m Rapport 5625-1 Side 10 av 10