Oppsummering 1300/8 2009 NBJ
1300/8 1. Alternativer til straff 2. Oppsummering Christie Horwitz? Finstad Skjørten? Høigård Resten
Christie Konflikt som eiendom Bilder: landsby i Tanzania og norske domstoler. Tanzania: konflikt mellom tidligere forlovede alle i landsbyen tilstede. 1. Partene midt i rommet. 2. Venner og familie rundt, som deltok. 3. Publikum deltok også, om enn i mindre grad. 4. Dommerne passive. 5. Ingen reportere Norske domstoler: 1. Utenfor allfarvei 2. Innviklet arkitektur 3. Partene deltar ikke 4. Partene representert.
Konflikt som eiendom: Christie Jurister: profesjonelle tyver. Mer viktig: strukturelle tyverier: to former for segmentering: - Segmentering i rom: mindre mellommenneskelig kontakt: roller - Reetablering av kastesamfunnet (ikke klassesamfunnet): sosiale kategorier (alder), mange utenfor arbeidsmarkedet. Sosialt liv mindre personlig ingen kjenner hverandre. Konflikter kvalt i fødselen (mindre ære). Konflikter usynliggjort. - Private - Store maktforskjeller
Problem? Konflikt som eiendom: Christie Høyt industrialiserte samfunn har problemer med å aktivisere sine samfunnsmedlemmer. Konflikter er en mulighet for aktivitet. 1. Offeret taper materielle goder, men først og fremst anledning til å delta i egen sak. 2. Samfunnet taper mulighet for klargjøring av normer. Muligheten for politisk debatt i rettsalen (123). 3. Angstnivå og misforståelser: offeret og samfunnet generelt. 4. Gjerningsmannen taper muligheten til å si unnskyld og å bli tilgitt. Og slipper å møte offeret.
Konflikt som eiendom: Christies modell: nabolagsdomstol. 1: En offerorientert organisasjon trad. avklaring av skyld. 2: Hver detalj granskes, relevant som ikke relevant. Lang prosess. 3: Avgjørelse om straff. 4: Ytelser til gjerningsmannen, dersom det har fremkommet alvorlige mangler i hans situasjon. En domstol av likemenn!
Konflikt som eiendom Virkningshistorie
Finstad Dilemma som feminist og kriminolog: For å støtte kvinners kamp mot Patriarkalsk dominans, slik det viser seg gjennom blant annet sedelighetslovbrudd. Motstander av fengsel og bruk av straff. - Sedelighetsforbrytere ut av fengslene.
Finstad: Sedelighetsforbrytere Sedelighetslovbrudd: Incest Pornografi Utuktig omgang m/u14/16 Voldtekt Utuktig atferd
Finstad Tre viktige tendenser i den registrerte sedelighetskriminaliteten: 1. Øker. 2. Bruken av ubet. fengsel øker. 3. Strengere straffer for seksualisert vold. I tillegg: hjelpetiltakene angripes.
Finstad: Kan vi tenke annerledes? Vil ha rituelle former for skylddeling og reelle erstatningsordninger. - En realistisk utopi : Rettsapparatet: 5 reelle funksjoner som blir ivaretatt. 1. Skyldfordeling. 2. Behov for hevn. 3. Uskadeliggjøring. 4. Styrker erstatningskrav. 5. Synliggjør overgrep.
Finstad: Kan vi tenke annerledes? Kan vi tenke annerledes om hvordan disse funksjonene kan ivaretas? Diskuterer dilemmaer omkring disse 5 punktene. Vil beholde domstolen som rituelt organ for skyldsavsigelse. Vil løse den automatiske forbindelsen mellom skyld og straff (spes. Ubet fengsel). Vil løse forbindelsen mellom straff og erstatning.
Finstad Kommer til å omtale krim som gruppe? Alle stilene til Horwitz representert?
Skjørten En annen som diskuterer problemer forbundet med rettsapparatet i tradisjonelt sett feministers kampsaker: privat vold / vold og seksuelle overgrep i familien. Legalstrategi: Enkeltpersoners, grupper og organisasjoners press mot å påvirke både håndhevelse av eksisterende lovparagrafer, og endringer i lovtekster og strafferammer.
Skjørten Problem med medial fremstilling av problemet: lav gjenkjennelsesverdi fordi mest utbredte tilfellene, når mediene skriver om fyllerør. Viktige dimensjoner: relasjonell avstand og klasse/gjerningsmannens tilknytning til arbeidslivet. Undervurdert i tidlige faser av innsatsen og forskningen. Skjørten fremhever problemer med bruk av legalstrategier i denne type saker. Og advarer mot at kvinnebevegelsen blir lov-og-ordenbevegelser slik man har sett i mange tilfeller av offerorganisering spesielt i USA.
Skjørten Kritikk av rettslige muligheter for håndtering av avvik og overgrep, men lite om alternativer. Overdrivelser, jamfør også Amnestysaken? Kommer også til å snakke om krim som gruppe
2. Oppsummering Høigårds Gategallerier: Hovedpunkter berører alle begrepene?: Ekskludering: - Bruk av strafferett overfor unge grafittimalere. Sosial kontroll: - Stilene til Horwitz? Kombinasjon av den pønale og forsonende stilen i hybridkontroll? - Men også kontrast til bildet av den sosiale kontrollens logikk, med sin positive vektlegging av urbanitet og fremmedhet!? Livsstrategier: viser hvordan det å være med i miljøet er logisk for den enkelte.