Årsrapport 2012 Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer / BIONÆR (2012 2021) Året 2012 BIONÆR startet 1. januar 2012 og representerer en sammenslåing av programmene Natur og Næring og Matprogrammet med de prosjektporteføljene og forpliktelsene som programmene hadde ved utgangen av 2011. BIONÆR representerer også noe mer, med bioøkonomien som et visjonært rammeverk for programmet, også kalt det biobaserte samfunn. Den kunnskapsbaserte bioøkonomien favner all bærekraftig produksjon og bearbeiding av biologiske ressurser til mat, helseformål, fiberprodukter, industrielle produkter og energi. Utfordringene i 2012 har primært vært å etablere et godt fundamentert program i samarbeid mellom styret, administrasjonen, oppdragsgivere og forskningsmiljøene. Dette har lykkes, samtidig som utfordrende utlysninger innenfor kompetansebyggende forskning, med krav om utvidet samarbeid og tverrfaglige konstellasjoner, og ordinært prosjektoppfølgingsarbeid har vært gjennomført. En av BIONÆRs hovedprioriteringer er forskningsmessig oppfølgning av det politiske målet om økt matproduksjon og trygg og sunn mat. Viktige resultater er eksempelvis oppnådd innenfor tomatproduksjon, klimagassutslipp fra jordbruket og nye vegetabilbaserte fôrråvarer til lakseoppdrett. Prosjektene som støttes av BIONÆR, har hatt en høy aktivitet i 2012 og den utadrettede informasjonsvirksomheten er betydelig økt i 2012 i forhold til tidligere. Programmet hadde et disponibelt budsjett for 2012 på 237 mill. kroner, og det ble bevilget midler til 32 prosjekt med oppstart i 2012. Programmets overordnede mål/formål Hovedmål: BIONÆR skal utløse forskning som bidrar til økt, mer lønnsom og bærekraftig produksjon i de biobaserte næringene. Videre skal BIONÆR 1. Styrke og utvikle: o Kunnskap og kompetanse for eksisterende og nye biobaserte næringer og tilhørende forvaltning. o Forskningsbasert innovasjon i mat- og andre biobaserte bedrifter og forvaltning. 2. Stimulere norske kunnskapsmiljøer til internasjonalt forskningssamarbeid. 3. Bidra til verdikjede- og kretsløpstankegang i mat- og andre biobaserte næringer. 4. Øke næringenes og forvaltningens utbytte av kunnskap og kompetanse gjennom nytenkende samspill og kommunikasjon. BIONÆRs ansvarsområder er: o Jordbruks-, skogbruks- og andre naturbaserte verdikjeder. o Sjømat, fra råstoffet tas opp av havet og fram til forbruker.
Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: 236,8 mill. kroner (ordinære tildelinger og overføringer fra 2011) Forbruk i 2012: 231,5 mill. kroner BIONÆRs finansieringskilder i 2012: LMD(147 mill. kroner), FKD (33 mill. kroner), NHD (20 mill. kroner), KD (10 mill. kroner) Antall og type prosjekter i 2012: 203 - Brukerstyrt innovasjonsprosjekt: 43 - Innovasjonsprosjekter for næringslivet: 10 - Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN): 4 - Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB): 65 - Forskerprosjekter: 81 Annen støtte: 1 Arrangementsstøtte: 14 Gjesteforskerstipend: 1 Nettverksstøtte: 1 Kommentarer til tallene Tallene i rammen over er midler og prosjekter finansiert innenfor BIONÆRs ordinære tildelinger fra departementene. En ekstraordinær bevilgning fra NHD på 10 mill. kroner som en del av «tiltakspakke for treforedlingsindustrien» ligger også inne i tallene. I tillegg kommer midler til prosjekter samfinansiert med forskningsmidler fra Jordbruksavtalen (JA) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) (19,5 mill. kroner), Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) (0,3 mill. kroner), Orklafondet (2,2 mill. kroner) og Norsk rikstoto (4 mill. kroner som går til hesteforskning). Et samfinansieringsbidrag for 2012 fra andre programmer i Forskningsrådet (3,6 mill. kroner) kommer også i tillegg. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer BIONÆR representerer i utgangspunktet en sammenslåing av programmene Natur og næring og Matprogrammet med de prosjektporteføljene og forpliktelsene som programmene hadde ved utgangen av 2011. Utfordringene for BIONÆR i 2012 har primært vært å etablere et godt fundamentert program i samarbeid mellom styret, administrasjonen, oppdragsgivere og forskningsmiljøene. Dette har lykkes, samtidig som utfordrende utlysninger innenfor kompetansebyggende forskning, med krav om utvidet samarbeid og tverrfaglige konstellasjoner, og ordinært prosjektoppfølgingsarbeid har vært gjennomført. Det visjonære rammeverket for BIONÆR er den kunnskapsbaserte bioøkonomien, også kalt det biobaserte samfunn. Bioøkonomien favner all bærekraftig produksjon og bearbeiding av biologiske ressurser til mat, helseformål, fiberprodukter, industrielle produkter og energi. Gjennom samarbeid og koordinert innsats mellom BIONÆR og andre programmer og virkemidler i Forskningsrådet, kan nyskapende forskning føre til utnyttelse av nye teknologier og løfte norsk biobasert verdiskaping til betydelig høyere økonomisk avkastning. BIONÆR vil arbeide aktivt for å koordinere sin virksomhet mot andre offentlige virkemidler, blant annet fiskeri-, havbruks-, skogbruks- og landbruksfondene, og mot Innovasjon Norge, som utfyller Forskningsrådet på mange områder. BIONÆR legger til grunn fire overordnede, tverrgående premisser i sitt arbeid: Komplette biologiske kretsløp og hensynet til bærekraft i miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk betydning, skal være gjennomgående. Verdiskaping og markedstenking i norske bionæringer 2
er et grunnleggende mål. Tverrfaglighet skal sikre samfunnsrelevansen i kunnskapsbyggingen. For produksjon av mat gjelder i tillegg matsikkerhet og trygg og sunn mat. BIONÆRs ansvarsområde inkluderer mange verdikjeder. Det er valgt fire hovedinnsatsområder for arbeidet med disse verdikjedene: 1. Produksjonsgrunnlag og rammebetingelser, 2. Primærproduksjon, 3. Foredling, markedsføring og forbruker, og 4. Verdiskaping knyttet til tjenester. BIONÆR tar i sitt arbeid inn over seg at samspillet mellom forskning, teknologi og samfunnsutvikling er i endring. For å sikre at forskningsbehov og samfunnsbehov møtes, vil BIONÆR anvende dialogbaserte og fleksible arbeidsformer og bruke kommunikasjon bevisst. BIONÆRs årlige prioriteringer foretas gjennom dialog med forskningsmiljøene og næringene, i lys av løpende forskningspolitiske og andre politiske føringer. Når det gjelder BIONÆRs faglige utfordringer, så er de i stor grad knyttet til de store globale utfordringene; befolkningsutvikling og behov for økt matproduksjon, behov for energi, behov for fornybare råvarer, klimaendringer, tap av biologisk mangfold, migrasjon og med disse utfordringenes projisering og løsninger på nasjonalt nivå. Gjennom innovasjonsprosjekter i næringslivet vil BIONÆR stimulere til økt forskningsinnsats i bedriftene i alle deler av verdikjedene. Den langsiktige forskningen i BIONÆR, både næringsrettet forskning og mer strategisk grunnforskning, organiseres i store, tverrfaglige prosjekter der dette er hensiktsmessig ut fra kapasitet og organisering i det norske forsknings-systemet. I visse tilfeller er det aktuelt å finansiere prosjekter av noe mindre omfang. Aktivt internasjonalt forskningssamarbeid og god arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt er et sentral premiss for å møte de globale utfordringene gjennom bioøkonomien. BIONÆR vil legge stor vekt på dette. Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 203 hvorav 32 startet i 2012. Dr. gradsstipendiater: 42,7 årsverk hvorav 30,4 årsverk utført av kvinner og 9,3 av menn Fullførte dr. grader i 2012: 10 - hvorav 8 kvinner Postdoktorstipendiater: 21,5 årsverk hvorav 12,3 årsverk utført av kvinner og 9,2 av menn Prosjektledere: 132 prosjektledere hvorav 49 kvinner og 82 menn Måltall kvinner 2012-2014 BIONÆR kan rapportere om høy kvinneandel både for prosjektledere (37 %), doktorgradsstipendiater (71 %) og postdoktorstipendiater (57 %). En ser derfor ikke noen grunn til å innføre måltall for denne delen av aktiviteten nå. Når det kommer til kjønnsbalanse knyttet til rollen som prosjektleder, antar vi at den høye kvinnelige stipendiatandelen i 2012 sannsynligvis vil føre til flere kvinnelige prosjektledere i årene framover. 3
Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 243 Publisert artikkel i antologi 78 Publiserte monografier 36 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 847 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, 161 utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 702 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 20 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 12 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 13 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 1 Søkte patenter 3 Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet 2 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 4 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 25 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 6 Resultatindikatorene for 2012 viser at aktivitetene i BIONÆR er på samme nivå som den har vært under Natur og næring og Matprogrammet. Det er en liten nedgang i artikler publisert i antologier. Det mest bemerkelsesverdige er at oppslag i massemedia representerer en nær tredobling av tallene fra 2011. Foredrags- og rapportvirksomheten ser ut til å ligge på et høyt nivå, ca. 4,2 per person når man tar hensyn til prosjektleder og stipendiater som bidragsytere. Antall publiserte artikler i periodika og serier var 243 og representer et gjennomsnitt på 1,2 per år per forsker. Antallet rapporterte patenteringer, lisensiering og igangsetting av nye bedrifter er noe høyere enn for 2011. Det er høyest rapportering av bedrifter som har innført nye/forbedrede metoder. Viktigste aktiviteter i 2012 Etablering av BIONÆR 1. januar 2012 ble Matprogrammet og Natur og næring slått sammen til ett program: BIONÆR bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer. Det er flere grunner til dette: Vektlegging av kunnskapsbasert bioøkonomi som forskningsstrategi i Europa Matvaresektoren og biobaserte næringer står overfor store utfordringer som følge av klimaendringer, befolkningsvekst og dermed behov for økt produksjon av mat, fôr, fiber, fornybar energi og råvarer. Disse utfordringene påvirker også i stor grad forvaltningen av arealene som primærnæringene bruker. Behov for å styrke forholdet til de to næringsfondene (Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter/forskningsmidlene over jordbruksavtalen (FFL/JA)), som til sammen disponerer om lag 300 mill. kroner/år. Legge til rette for store og tverrfaglige prosjekter (biovitenskap, samfunnsvitenskap og økonomi), og mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Etableringen av BIONÆR har preget aktivitetene i 2012, og derfor er det lagt betydelig vekt på å ferdigstille programplanen i tett kontakt med LMD og FKD, næringsorganisasjoner, bedrifter og forskningsmiljøer. Videreføring av et tett samarbeid med FFL/JA har også vært prioritert. 4
I perioden høsten 2011 til våren 2012 har det vært arrangert flere dialogmøter og seminarer for innspill til tematiske satsinger innenfor BIONÆR. Det har vært avholdt ett felles møte mellom styrene i FFL/JA og BIONÆR. For å få på plass programplan og utlysninger innenfor et bredt spekter av tema og med nye samarbeidskonstellasjoner mot andre programmer i Forskningsrådet (BIOTEK2021, HAVBRUK, BIA), har det vært gjennomført seks ordinære styremøter, hvorav ett med tilhørende programplanseminar. I tillegg ble det vært gjennomført et eget programplanseminar. Det bredt anlagte arbeidet som er gjennomført i 2012 med utarbeidelse av programplan og dialogmøter med næring, forvaltning og forskningsmiljøer, har lagt et godt grunnlag for at BIONÆRs ambisiøse mål kan nås. Det er også initiert et arbeid for å utvikle et konkret mål- og resultatstyringssystem og følgeevaluering av BIONÆR. Dette vil kunne bidra til å sikre en god måloppnåelse i programmet. BIONÆR la i sin første utlysning vekt på å prioritere langs to hovedlinjer når det gjelder virkemidler. Det ene var en åpen tilnærming til IPN-prosjekt innenfor grønn og blågrønn sektor hvor næringslivet stod som søker og hvor det ikke er gjort faglige prioriteringer for søknadene. Det andre var å stimulere til etablering av store, tverrfaglige forsker- og KPNprosjekter med krav om tverrinstitusjonelt samarbeid og integrering av samfunnsfaglig forskning. Dette var et nytt virkemiddel for å prøve å styrke forskning og innovasjon på tvers av tradisjonelle verdikjeder med tanke blant annet på nye produkter og kryssutnyttelse av råstoff. BIONÆR har videreført arbeidet med møteplassarenaer med ulike aktører involvert, blant annet dialogmøter, kunnskapsstatusarrangementer og temaseminarer. På det europeiske nivå er det nedlagt mye arbeid innenfor to JPI-er og flere ERA-nett med tanke på å styrke forskningssamarbeidet innenfor ulike sentrale verdikjeder. Det ligger store utfordringer i å øke forskningsmiljøenes internasjonalisering gjennom deltagelse i JPI-er og ERA, som vil være et meget godt utgangspunkt for ytterlige internasjonalt samarbeid også utover Europa. Innenfor hesteforskningen er det nordiske samarbeidet som ble formalisert i 2009, drevet videre i 2012 med godt resultat. BIONÆRs administrasjon arbeider også innenfor nordiske nettverk, som NKJ (Nordisk komité for jordbruks- og matforskning) og SNS (Samarbeidsnemden for nordisk skogforskning), og bidrar til å utforme felles nordiske strategier for prosjektutlysninger og evalueringer. På trebrukssiden fortsetter samarbeidet med Innovasjon Norges «Trebasert innovasjonsprogram» både for møtearenaer og faglige prioriteringer. I tillegg til stor innsats på programetableringen, har det vært lagt ned betydelig arbeid i å videreføre forpliktelsene fra Natur og næring og Matprogrammet. Faglige resultater og funn som refereres i årsrapporten, er fra prosjekter initiert i Natur og næring og Matprogrammet. Forskningsfaglige aktiviteter 1. Produksjonsgrunnlag og rammebetingelser BIONÆRs første hovedinnsatsområde viderefører blant annet programmet Natur og nærings ansvar for forskning innenfor ressurs- og arealforvaltning, nærings- og handelpolitikk innenfor jordbruk-, skogbruk-, sjømat og andre naturbaserte næringer. Det dekker også markedsforskning. Innenfor dette hovedinnsatsområdet ble oppstartsåret til BIONÆR preget av Natur og nærings siste utlysning for 2012 som var rettet mot ressurs- og arealbruksutfordringer, næringspolitikk og rammebetingelser i et internasjonalt perspektiv. I 2012 ble det derfor startet opp seks forskerprosjekter innenfor dette innsatsområdet. 5
Nærings- og handelspolitikk Tre nye prosjekter hadde tematikk knyttet til handelspolitikk, handelsbarrierer som ikke er forankret i tariffavtaler, matsikkerhet og rammebetingelser for primærnæringene, og i politikernes og allmennhetens preferanser når det gjelder landbruks- og jordbrukspolitikk. Ressurs- og arealforvaltning På dette området ble det satt i gang tre prosjekter; ett om sosioøkonomiske, kulturelle aspekter og arealbruk knyttet til reindrift og det tradisjonelle norske jordbruket, ett om ressurs- og arealbruk i skjæringspunktet fiskerier, friluftsliv og reiseliv, og ett prosjekt om laksens overlevelse, atferd og velferd i lys av den framvoksende trenden fang og slipp innenfor fritidsfiske. 2. Primærproduksjon Innenfor primærproduksjon ligger ansvaret for forskning på økt matproduksjon, matsikkerhet og økt verdiskaping. Området dekker jordbruk, fôr, skog- og husdyrproduksjon. Økt produksjon vil kreve opprettholdelse og videreutvikling av grunnleggende kunnskap for å oppnå mer produktiv, ressurseffektiv og robust produksjon av mat og andre biobaserte produkter. Jord og planter I 2012 lyste BIONÆR ut midler til ett stort prosjekt (10 mill. kroner pr. år) med tema agronomi. Hovedtyngden av prosjektet skulle ligge innenfor agronomi, med åpning for å strekke enkelte aktiviteter utover i verdikjeden. Utlysningen la til rette for tverrfaglig og tverrinstitusjonelt samarbeid, og er den største satsingen på å gjenoppbygge agronomisk forskning på mange år. Grunnlag for utlysningen var «Kunnskapsstatus Bedre agronomi» (2010) og «Klimastrategi Jordbruk» (2011), i tillegg til gjentatte innspill fra forskningsmiljøene via dialogarenaer og møteplasser. Det kom inn to søknader på temaet, som etter faglige og administrative evaluereringer ble besluttet samlet i én felles søknad. Revidert søknad forventes klar tidlig i 2013 med mulig prosjektoppstart første kvartal 2013. I tillegg har det vært stor aktivitet i alle de øvrige prosjektene i BIONÆRs portefølje på fagområdene Jord og planter. Som eksempel kan nevnes at de prosjektene som ble startet etter den første rene klimautlysningen i 2008 (i regi av Matprogrammet), ble avsluttet i 2012 med viktige resultater for næring og forvaltning. Flere gode IPN-søknader ble også innvilget i 2012 innenfor disse fagområdene. Husdyr BIONÆRs prosjektportefølje innenfor husdyrfeltet har en forholdsvis stor faglig bredde og dekker viktig kompetansebyggingen på denne sektoren. Etter utlysning av IPN-prosjekter i 2012 er det satt i gang ett stort IPN-prosjekt innenfor ny metodikk for kostnadseffektiv gjennomføring av genomisk seleksjon i norske avlsprogram for melkeku, gris, laks og planter. Et bredt konsortium står bak prosjektet. Det er også startet opp et IPN-prosjekt innenfor inseminering for økt kullstørrelse i svinekjøttproduksjonen. I samarbeid med FFL/JA ble det gjennomført et arbeid med en kunnskapsstatus for husdyrforskning. Rapporten, som ble utarbeidet av Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB, sammen med NVH, VI, Bioforsk og HiNT, ble ferdigstilt i november etter et høringsmøte med innspill fra relevante aktører fra FoU og næringsliv. Rapporten er benyttet som underlag for utlysning av midler i 2013. Skogbruk To bioenergiprosjekter ble startet opp i 2012. Det ene var et prosjekt i WoodWisdom Era-Netsamarbeidet innenfor temaet «competing uses of forest land», hvor effekten av økt etterspørsel etter energivirke fra skog vil underkastes markedsmessige analyser. UMB er norsk deltager. Et spørsmål som skal belyses, er hvordan økt etterspørsel av energivirke kan påvirke tilgangen på 6
virke til f. eks. cellulose og papirindustrien, med strukturelle følger for blant annet treforedlingsindustrien. Det andre prosjektet undersøker mulighetene for å utnytte aske fra biobrensel til jordforbedrings- og gjødselformål. Dette IPN-prosjektet ledes av Bergene Holm AS og har bred deltagelse fra næring, forskning og forvaltning. Målet er å gjøre det enklere å utnytte aske som restråstoff. Et annet viktig prosjekt som startet opp i 2012, ledet av Norsk institutt for skog og landskap, tar for seg foredling av gran for fremtidsskogen, tilpasset klimaendringer, i balansen mellom genetisk forbedring og genetisk diversitet. Et igangværende prosjekt har stor betydning for forvaltningsstrategi og politikkutforming i forbindelse med klimaoptimal utnyttelse av skog. Prosjektet som ledes av Norsk institutt for skog og landskap, tar for seg blant annet beslutningsgrunnlag rundt valg av hogst eller ikke hogst, skogens klimabidrag og utnyttelse av trevirke til økt bioenergiutnyttelse. Etter utlysningen på store tverrfaglige forskerprosjekter i 2012, starter det i 2013 opp et prosjekt innenfor temaet økt bærekraftig skogutnyttelse. Prosjektet ledes av Norsk institutt for skog og landskog i nært samarbeid med UMB og skogbrukets aktører. Det er en betydelig grad av tverrfaglig samarbeid i prosjektet, og målet er å bidra med økt forskningsbasert kunnskap for økt avvirkning i skogbruket gjennom sikrere og mer effektiv ressurskartlegging, veiplanlegging, avvirkning og hensyntaking til biodiversitet. 3. Foredling, markedsføring og forbruker BIONÆR skal bidra til forskningsbasert innovasjon i eksisterende industri- og foredlingsvirksomhet innenfor mat fra sjø og land, fôrtilvirking, bruk av tre i byggebransjen mm. Videre skal BIONÆR fremme nye verdiskapende utnyttelsesmuligheter basert på biologiske ressurser. Gjennom videre utvikling og utnytting av nye teknologier vil nye bruksområder for bioressursene og restråstoff stå sentralt i realiseringen av bioøkonomien i Norge. Mat Trygg mat Kunnskapsbyggingen innenfor mattrygghet er videreført i 2012. Miljøgifter i marin sektor er undersøkt, og det er også undersøkt om allergi hos mennesker utløst av kveis (larver av rundormer) finnes i Norge. Det pågår også prosjekter om forebygging og overvåking av ulike sykdomsfremkallende bakterier og hvordan hygiene kan redusere eller eliminere dette. I prosjektporteføljen finnes videre et risiko- og syndrombasert overvåkingsprogram for paratuberkulose hos storfe. Innenfor ERA-nettet SAFEFOODERA pågår et prosjekt med norsk deltagelse som undersøker effekter av klimaendringer på naturlige toksiner i plante- og sjømatproduksjon. Mat, helse og velvære BIONÆR har videreført innsatsen innenfor forebyggende helsearbeid for å framskaffe kunnskaper som kan redusere livsstilssykdommer som hjerte-kar lidelser og diabetes. Innsatsen har vært både innenfor prosjekter som undersøker helseeffekter av spesifikke ressurser, f.eks. antarktisk krill, og også innenfor prosjekter som analyserer helseeffekter av mat i et måltidsperspektiv. Det har også vært gjennomført prosjekter som analyserer problemstillinger innenfor mat og helse i et forbrukerperspektiv, med fokus på forbrukernes muligheter og barrierer for å spise mer fisk og grønnsaker. Fra produksjon til forbruker Et stort prosjekt der Nofima og Sintef Fiskeri og havbruk samarbeider, har vært videreført. Det arbeides med avanserte prosess-styringsverktøy som imøtekommer næringsmiddelindustriens behov for å optimalisere råstoff-forbruk, forbedre logistikk, øke lønnsomhet og redusere svinn. I prosjektet tas det sikte på å kunne demonstrere et fungerende og svært rimelig spektrometer. Det er både utviklet meget gode målemetoder ved bruk av FTIR (Fourier transform infrared 7
spectroscopy) og en avbildningsmodul som kan framheve ulike kvaliteter i råstoffet. Dette prosjektet har også ført til utvikling av en lab-skala-test for automatisk sortering av pelagisk fisk basert på vekt og art. Det arbeides nå med å utvikle robotisert trimming av laksefilet, og det planlegges en industriell demo av dette. Det er videre i gang innovasjonsprosjekter innenfor hhv. Shaka-teknologi (varmebehandling ved horisontal risting) og høytrykksprosessering. Et stort prosjekt (ca. 10 mill. kroner årlig fra BIONÆR) med et bioøkonomisk perspektiv CYCLE, som omfatter total utnyttelse av råstoff i matverdikjeden ble innvilget i 2012. Prosjektet vil bli gjennomført i regi av Sintef Fiskeri og havbruk i samarbeid med Nofima, Sintef Teknologi og samfunn, Bioforsk, SIFO, VTT og Universitetet i København. En rekke bedrifter fra landbruksbasert og marin matindustri deltar også. Prosjektet tar sikte på å resultere i anvendbar automatisert teknologi som kan bidra til økt utnyttelse av restråstoff og redusert svinn, der også mattrygghet og bærekraftighet ivaretas. Tremekaniske produkter Det ble arbeidet med utlysning av forskerprosjekter innenfor urbant trebyggeri i 2012. Ett stort prosjekt starter opp i 2013 med ambisjoner om å bidra til økt bruk av tre i urban bebyggelse og hvor det er en betydelig grad av tverrfaglig samarbeid i prosjektet. Et konsortium bestående av bygningsentreprenører, utøvende arkitekter og forskningsmiljøer innenfor bygg, materialkunnskap og arkitektur samarbeider for å utvikle konseptuelle løsninger for 5 til 8 etasjers trebygg i byområder. Arkitektur og designhøyskolen i Oslo leder for første gang et slik stort trebruksprosjekt finansiert av LMD-midler. Et prosjekt ved Norsk Treteknisk Institutt arbeider videre med problemstillinger knyttet til bygging med tre og energieffektivitet, utslipp og helseeffekter knyttet til byggemetode og materialvalg. Innovative biobaserte produkter I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 ble det bevilget 10 mill. kroner fra Næringsog handelsdepartementet som en del av tiltakspakken for treforedlingsindustrien. I samarbeid med programmet BIA ble det lyst ut midler til prosjekter om nye produkter og prosesser basert på tre eller trefiber. Det ble bevilget midler til et mindre prosjekt for å undersøke fiberforsterket kompositt for bestrykning av stolper som et alternativ til giftholdig impregnering. En stor prosjektsøknad for integrert utnyttelse av flis og restråstoff fra trevirke er under revisjon. Det har vært arbeidet med mulige utlysningstemaer og faglige grenseoppganger og samarbeidslinjer mot andre programmer i Forskningsrådet (BIA, HAVBRUK, ENERGIX, BIOTEK2021, NANO2021) med tanke på å stimulere til innovative prosjekter på dette temaet. 4. Verdiskaping knyttet til tjenester Landbruks- og fiskerinæringene forvalter ressurser (bygninger, landskap, utmark, genressurser, kultur, mennesker) av stor betydning for en rekke fellesgoder. BIONÆR har et ansvar for at forvaltningen og videreutviklingen av disse ressursene er forskningsbasert og gjennom det bidrar til å utvikle ny og mangfoldig næringsvirksomhet. Opplevelser og reiseliv Porteføljen av prosjekter om opplevelser og reiseliv fra Natur og næring er videreført med flere prosjekter som studerer problematikk rundt naturbasert reiseliv. Som nevnt under temaet ressurs- og arealforvaltning over, er friluftsliv og reiseliv et tilbakevendende tema i prosjekter som studerer areal- og ressursbruksutfordringer. To av de nye prosjektene i 2012 tar da også opp reiseliv, nærmere bestemt kystfiske av torsk og «fang og slipp» av laks i elver. 8
Omsorg og helse Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. I BIONÆRs portefølje er det flere prosjekter som skal framskaffe ny kunnskap om omfang og effekter av Inn på tunet-tilbud. Et prosjekt ved UMB studerer «Grønne tiltak» for mennesker som er ute av arbeidslivet, og effekter av disse tiltakene på helse og arbeidsdeltakelse. Et prosjekt ved Høgskolen i Hedmark skal blant annet undersøke i hvilken grad rehabiliteringsorienterte Inn på tunet-tjenester kan bli et alternativ og et supplement til mer tradisjonelle rehabiliteringstjenester. Begge er samfinansiert med Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Et prosjekt ved Oslo Universitetssykehus under det svensk/norske samarbeidet om forskning på hest, undersøker om terapeutiske behandlingsopplegg med hest kan være en formålstjenlig behandlingsmulighet for ungdom med ulike former for avhengighetsdiagnoser. Helse, miljø og sikkerhet HMS Et prosjekt om status og framtidige utfordringer når det gjelder sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk videreføres. Hovedformålet med prosjektet er å framskaffe ny kunnskap som skal bidra til å redusere antall ulykker i norsk landbruk. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Norsk senter for bygdeforskning, St. Olavs Hospital i Trondheim og International Research Institute of Stavanger (IRIS), og er samfinansiert med Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Familiedyr hund Et prosjekt som kartlegger og identifiserer gener assosiert med kloløsning og en stoffskiftesykdom hos hund begge autoimmune sykdommer videreføres. Prosjektet er et samarbeid mellom NVH og Norsk Kennel Klub. Et prosjekt på kartlegging og identifisering av mutasjonen som forårsaker alvorlige øyesykdom hos Shetland sheepdog videreføres med sikte på å utvikle en gentest. Hvert av prosjektene finansierer én stilling for post.doc.-stipendiat. Svensk/norsk samarbeid om forskning på hest I samarbeidet gjennom Stiftelsen hästforskning finansierer Jordbruksavtalen, Norsk Rikstoto og BIONÆR forskning på hest i 2010-2013. Norsk hestesenter koordinerer den norske deltakelsen, blant annet i forhold til næringsrelevans. Satsingen er på 6 mill. kroner årlig, hvorav BIONÆRs andel utgjør 2 mill. kroner per år. Prosjektene representerer en stor faglig bredde, med temaer innenfor blant annet kvalitet på grovfôr til hest, fruktbarhet i hesteavlen, effekt av hesteassistert terapi for behandling av rusavhengighet hos ungdom, hestens energiforbruk, smertebehandling av hest, og økonomisk vekstpotensial nasjonalt og regionalt innenfor norsk og svensk hestesektor. I 2012 ble det igangsatt tre nye prosjekter med norsk deltakelse; et prosjekt om karkanalenes rolle i leddinfeksjoner hos føll, et om elektrofysiologiske studier av hestens tarmkanal, begge ved NVH, og et prosjekt om termoregulering hos hest ved lave temperaturer ved UMB. Pelsdyr Et prosjekt om sosial og fysisk miljøberikelse for sølvrevvalper effekter av underlag, avvenningsalder og sosial kontakt på valpenes atferd og velferd, videreføres. Prosjektet vil bidra til kunnskap om hvordan oppstallingsmiljøet til valper bør utformes for best å ivareta deres behov, og hvordan disse prosedyrene påvirker pelskvaliteten. Nye forsøksfasiliteter for pelsdyr ved UMB er tatt i bruk ved utgangen av 2012 til de gjenstående forsøkene. Norges pelsdyralslag er prosjektansvarlig. 9
Internasjonalt samarbeid BIONÆR har i 2012 lagt stor vekt på å videreføre det europeiske forskningssamarbeidet, særlig gjennom ERA-nett og JPI-er. BIONÆR har satt av egne budsjettposter til aktuelle ERA-nett og til nordisk samarbeid, og har kanalisert norske finansieringsbehov på relevante fagfelt til disse søknadsmulighetene. ERA-nettverket CORE Organic II CORE Organic II arbeider med forskning innenfor økologisk matproduksjon og forbruk, og det er et samarbeid mellom 22 land. I 2011/12 ble det satt i gang ni nye prosjekter som et resultat av den første felles utlysningen i dette nettverket, to med norsk deltakelse. Ett av prosjektene har norsk koordinator og handler om biologisk bekjempelse av skadedyr i bærproduksjon. Det andre prosjektet med norsk deltakelse ser på metodikk for å dokumentere økologisk mat. I 2012 ble det besluttet å sette i gang to nye prosjekter innenfor temaene planteforedling og markedsforhold, begge med norsk deltakelse. Et mindre antall land, herunder Norge, tok initiativ til en ny utlysning i 2012 om næringsstofftilgang med vekt på fosforkretsløpet. Det er i tillegg blitt arbeidet med en søknad til EU-kommisjonen om en nytt ERA nett; CORE Organic+. ERA-nettverket ANIHWA ANIHWA Animal Health and Welfare startet opp i 2012 og svarer på et behov for tettere internasjonalt samarbeid om forskning for dyrevelferd og -helse. Begrunnelsen ligger i behovet for å bidra til bærekraftig og etisk matproduksjon knyttet til husdyr og fisk. 20 land og mer enn 30 partnere deltar i nettverket. ANIHWA bygger på samarbeidet og erfaringene fra det tidligere ERA-nettet EMIDA, Coordination of European Research on Emerging and Major Infectious Diseases of Livestock, som ble avsluttet ved utgangen av 2011. ANIHWA-nettverket hadde sin første utlysning i 2012, med stor oppslutning fra norske FoU-miljøer. Til ANIHWAs første utlysning med frist i november 2012, kom det inn 115 søknader for ca. 910 mill. kroner fra 657 aktører. Av disse var det norsk deltakelse i 22 søknader, representert ved seks forskjellige forskningsmiljøer. BIONÆR bidrar med 4,5 mill. kroner ved denne utlysningen. Beslutning om igangsetting av nye prosjekter tas i løpet av våren 2013. ERA-nettverket SUSFOOD SUSFOOD Sustainable food production and consumption startet i 2011. Hovedtema er forskning på bærekraftig matproduksjon og prosessering, inkludert verdikjeder, miljø, økonomi, distribusjon, forbrukerspørsmål og sosiale aspekter. Nettverket fokuserer på videreforedling av marin og landbruksbasert mat etter råvareleddet og fram til forbruker. Målet er å sikre systematisk, strategisk europeisk samarbeid, å redusere fragmentering av forskningsinnsatsen, få fram synergieffekter og øke innovasjon og konkurransekraft i matsektoren. ERA-nettverket WoodWisdom Net+ BIONÆR representerer Norge i WoodWisdom Net+; Pacing innovation in the Forest-Based sector. Nettverket er en oppfølging av tidligere nettverk, og den fjerde utlysningen ble forberedt i 2012. Utlysningen er offentliggjort, med indikasjon om en øvre ramme på 190 mill. kroner fra 21 deltagende institusjoner i 12 land. Dette inkluderer også et bidrag fra EU på inntil 60 mill. kroner. Med næringslivets bidrag er tilgjengelige midler anslått til ca. 230 mill. kroner. Det er avsatt inntil 12 mill. kroner fra BIONÆR til norsk deltagelse i nettverket, primært rettet mot innovativ bruk av trevirke. Søknadsprosessen avsluttes i november 2013. Nordisk komité for jordbruks- og matforskning (NKJ) Med sin nye strategi fra 2011 har NKJ tatt viktige skritt i strategisk retning i 2012. Et stort arbeid er nedlagt i policydokumentet «The Nordic Bioeconomy Inititative» som NKJ tok initiativ til. Bioøkonomien strekker seg imidlertid utover NKJ faglig sett, og høsten 2012 ble 10
det avholdt et møte på Island med bred nordisk deltakelse der policydokumentet ble diskutert i sin fulle bredde; jordbruk, skogbruk og fisk. Dokumentet ses på som en oppfølging til «Nidaroserklæringen», som oppsummerer Nordisk ministerråds (NMR) møte i Trondheim i juni og beskriver primærnæringene og matindustriens ansvar for grønn vekst. Island ønsker å ta dette inn som et prioritert område i sitt NMR-formannsskap i 2014. JPI HDHL A Healthy Diet for a Healthy Life Norge deltar i denne JPI-en sammen med 19 andre land. I 2012 har BIONÆR vært engasjert i Joint Action 2, Roadmap Initiative for Biomarkers for Nutritional/Health Claims (NutriHeBio). Som ledd i denne har BIONÆR deltatt i en kartlegging der det er meldt inn over 70 relevante pågående norske forskningsprosjekter. Forskningsrådets Folkehelseprogram deltar fra norsk side i Joint Action 1, Determinants of Diet and Physical Activity. JPI FACCE Food security, agriculture and climate change Denne JPI-en har kommet relativt langt og hadde stor aktivitet i 2012. Pilotprosjektet MACSUR startet 1. juni i regi av JPI-en. Dette er en såkalt Knowledge Hub med formål å bringe sammen forskere fra 17 deltakerland, både med tanke på fremragende forskning, kompetansebygging, nettverk og mobilitet. Prosjektet omhandler modellering av klimaendringer innenfor planteproduksjon, husdyrproduksjon og handel/marked. Fra Norge deltar Bioforsk, UMB og NILF. I desember ble den strategiske forskningsagendaen for FACCE lansert, med felles pressemelding i alle deltakerlandene. Norge har også deltatt i arbeidet med en ERA-Net+-søknad om klimasmart landbruk innenfor FACCE. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Administrasjonen brukte mye tid på å etablere BIONÆR som nytt program i 2012, og en av konsekvensene av dette var at arbeid med kommunikasjon og formidling ikke fikk tilstrekkelig oppmerksomhet før mot slutten av året. Da startet arbeidet med en aktivitetsplan for kommunikasjon i 2013. Nødvendige nyheter vedrørende den ordinære programdriften ble lagt ut på BIONÆRs hjemmesider jevnlig gjennom året. I tillegg laget BIONÆR i visse tilfeller korte nyhetssaker med lenker til prosjekter som ble omtalt på institusjonenes eller Statens landbruksforvaltnings hjemmesider. Dette arbeidet vil bli systematisert i framtiden. Til sammen ble det lagt ut 83 nyhetssaker på BIONÆRs hjemmesider i 2012. Det ble sendt ut nyhetsbrev i snitt ca. én gang per uke. Ved utgangen av året hadde BIONÆRs nyhetsbrev drøyt 700 abonnenter. I løpet av senvinteren ble det arrangert sluttkonferanse for begge de to tidligere programmene Natur og næring og Matprogrammet. Arrangementene var åpne for alle interesserte og samlet henholdsvis ca. 40 og ca. 100 deltakere. Begge arrangementene fikk positive tilbakemeldinger. BIONÆR arrangerte flere dialogmøter, alene eller sammen med andre virkemiddelaktører. I forkant av utlysningene ble det arrangert dialogmøter om mat/matindustri, skog/tre og nye muligheter i bioøkonomien. Sammen med FFL/JA ble det arrangert et dialogmøte der forskningsmiljøene og næringen ga generelle innspill til forskningsprioriteringer. I samarbeid mellom FHF og BIONÆR ble det arrangert et dialogmøte om sjømat og helse. Det ble arrangert dialogmøte om den nye programplanen, og et høringsmøte i forbindelse med rapporten om kunnskapsgrunnlaget på husdyr. Det ble også arrangert et seminar med tittelen Landbruk i levende bygder. Administrasjonen har i tillegg deltatt på en rekke eksterne seminarer, workshops og andre arrangementer nasjonalt og internasjonalt i løpet av året. 11
Forskningsrådet arrangerer kurset Innovasjonsledelse og forretningsutvikling for å fremme effekten av brukerstyrte forskningsprosjekter og intern kompetanseoverføring i bedriften, forskningsinstitusjonen og blant partnerne. Ett prosjekt fra BIONÆR deltok på kurset i 2012 med en person fra bedriften og en fra forskningsinstitusjonen i prosjektet. Driftsrelaterte aktiviteter Programstyremøter Det ble avholdt seks ordinære programstyremøter i 2012 med vekt på å etablere BIONÆR som program, og grundige diskusjoner omkring programplanen. Et syvende styremøte (møte 5/12) var et seminar med programplanen som eget diskusjonstema. Styremøte 4/12 gikk over to dager med innlegg og diskusjon omkring bioøkonomien som hovedtema. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Tabellen viser en oversikt over utlysninger i BIONÆR i 2012, søknader, innvilgede prosjekt og habilitetskonflikter. Utlysningsfrist Tema Antall søkn. / støtteverdige søknader 30.05.2012 Sjømat og human helse inntil 45 mill. kroner fra FHF og inntil 9 mill. kroner fra BIONÆR 05.09.2012 Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) for 2013. Felles utlysning med FFL/JA 05.09.2012 Forskerprosjekt og kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) for 2013 05.09.2012 Innovasjonsprosjekter i næringslivet innenfor treforedling og trevirkebasert industri Antall innvilgede prosjekter Antall søknader med inhabilitet / antall inhabile styremedlemmer 5 1 3 / 2 32 / 20 20 10 4 10 / 6 3 1 01.10.2012 Midler til hesteforskning 65 4 Løpende Midler til arrangementsstøtte 16 11 Tabellen viser at det har vært seks utlysninger med bevilgningsvedtak i 2012. Det er registrert habilitetskonflikt på 13 søknader, med henholdsvis to og seks inhabile styremedlemmer i to av utlysningene. Det har ikke vært nødvendig å oppnevne settemedlemmer til søknadsbehandlingene. BIONÆR har også administrert utlysning og evalueringsprosessen av strategiske instituttprogram for Nofima, IPN-satsing på 40 mill. kroner for marint verdiskapingsprogram, og KPNutlysning for FFL/JA. Budsjettmessig ligger dette imidlertid utenfor BIONÆR. Midler til arrangementsstøtte har vært vurdert administrativt etter hvert som søknader er kommet inn. Midlene (0,5 mill. kroner) ble brukt opp mot slutten av året og har fungert etter prinsippet «førstemann til mølla». 12
Høydepunkter, resultater og funn BIONÆR er i 2012 blitt etablert som et stort og flerfaglig program som støtter forskning knyttet til mat- og biobaserte næringer og forvaltning, og med spesiell vekt på tverrfaglige og samfunnsfaglige tilnærminger. Programmets oppmerksomhet om bioøkonomien har medvirket til økt fokus på dette begrepet i norsk landbruk, marin sektor og deler av forvaltningen. De internasjonale føringene fra bioøkonomien innenfor EUs forskningssystem har vært av stor betydning for etablering og forankring av BIONÆR. Rapporterte resultater og resultatindikatorer viser stor aktivitet og et faglig bredt nedslagsfelt for BIONÆRs prosjekter. På overordnet nivå har BIONÆR bidratt til forskning knyttet til sentrale politiske mål for økt matproduksjon og trygg og sunn mat både fra hav og land. Samtidig har viktige forhold knyttet til bruk av skog til CO 2 -lagring, økt utnyttelse av trevirke til byggebransjen og effekter av økt bruk av bioenergi fra landbruket hatt stor plass i prosjektene. Selen og kvikksølv i fisk Fisk kan inneholde metylkvikksølv, og dette er kjent for å være spesielt skadelig under utviklingen av nervesystemet i tidlige faser av fosterutviklingen. Skandaler i Japan og Irak har vist at det kan oppstå store skader på fosteret når mødrene har vært eksponert for kvikksølv via mat. Fisk og annen sjømat er imidlertid rikt på selen, og forskning tyder på at selen motvirker effektene av kvikksølv. Prosjektets hovedmål var å generere kunnskap med relevans for risikovurderinger av kvikksølv i fôr og mat, og å bidra til å øke kunnskap for fastsettelse av øvre grenseverdier i internasjonal lovgivning for kvikksølv i fôr og mat. Ved å tilsette selen i dietten, har forskere ved NIFES funnet at effekten av kvikksølv kan reverseres. Prosjektet som var finansiert av Forskningsrådet og FHF, var et samarbeid mellom Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og National Research Institute of Fisheries Sciences (NRIFS) i Japan. Trygt fôr, trygg og sunn mat Ved NIFES er det også gjennomført et prosjekt hvor formålet var å finne ut hvorvidt laks fôret med ulike planteråvarer endrer sammensetningen av næringsstoffer i fileten, og hvorvidt miljøgifter og soppgifter fra fôret kan spores i fileten. Laksens vekst, fôrutnyttelse, appetitt og overlevelse var minst like god når 100 prosent fiskeolje ble erstattet med 80 prosent rapsolje, alternativt 80 prosent olivenolje i fôret. Laks fôret på soyaolje viste ikke så gode resultater i forhold til bl.a. å tåle håndteringsstress. Prosjektet viste at det er fullt mulig å produsere 1 kg laks ved høy innblanding av vegetabilsk olje og trenge mindre enn 1 kg villfisk som fôr. Denne fôringsstrategien gir dermed en netto produksjon av marint protein. Overføringen av muggsoppgifter fra fôret til laksefileten var veldig lav. Det synes dermed ikke å være noen utfordring for humant konsum om laksefôr inneholder enkelte muggsoppgifter. Prosjektet ble samfinansiering med Havbruksprogrammet. Markedsorientert tomatproduksjon Prosjektet har økt kunnskapen og dokumentasjonen om hvilke tomater konsumentene foretrekker og hvordan tomatkvalitet kan reguleres gjennom produksjon og lagring. Det betyr bedre muligheter til å unngå feilbehandling og dermed bedre kvalitet til forbruker. Prosjektet har vært en unik plattform der produsenter og omsetningsledd har samarbeidet under en nøytral faglig ledelse for å oppnå best mulig kvalitet til forbrukerne. Resultatene fra prosjektet tilsier at Norge nå ligger helt i verdenstoppen når det gjelder tomatavlinger i drivhus. Prosjektet har også ført til mer positiv omtale av norske tomater i massemedia. Prosjektet har videreutviklet Smaksmodellen, som kan brukes for å kvalitetssikre smaken i tomat i hele verdikjeden. Prosjektet har vært ledet av Bioforsk og er samfinansiert med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidlene over Jordbruksavtalen (FFL/JA). 13
Måling av klimagassutslipp fra norsk landbruk Prosjektet som ble finansiert av Matprogrammets første klimautlysning i 2008 og ledes av UMB, har vært ett av flere prosjekter på dette fagområdet i prosjektperioden. Prosjektet er ett av få som har gjort faktiske målinger av klimagassutslipp i norsk landbruk. Resultatene viser at økt nitrogenutnyttelse i korndyrking kan minke N 2 O-utslipp per enhet høstet nitrogen. Videre har resultatene også vist at både varsom kalking av sur jord, god drenering og redusert jordpakking av overflatejord, kan redusere N 2 O-utslipp i alle dyrkningssystemer. Regionaliserte utslippsmodeller tilsier at CO 2 -utslipp fra dyrket mineraljord er lavere enn antatt. Suksesskriterier for oppdrettsfisk Et prosjekt i regi av Norges Sjømatråd i samarbeid med UiS, Nofima, SNF og internasjonale partnere, har hatt som mål å finne ut hvilke faktorer som har vært avgjørende for å oppnå suksess for noen utvalgte oppdrettsarter. Prosjektet har sett etter fellestrekk for oppdrettsarter som har lykkes, det vil se arter der det har vært betydelig økning i produsert kvantum. Det er funnet fire hovedkriterier som må være oppfylt for at en oppdrettsart skal kunne lykkes, og at mangel på ett kriterium er tilstrekkelig til at en ikke lykkes. Kontroll med produksjonsprosessen er det viktigste punktet som må oppfylles for å lykkes med en oppdrettsart, deretter følger å finne nye kjøpere til den økende produksjonen, miljømessig bærekraft og til slutt et godt forvaltningssystem. Prosjektet har hatt betydelige faglige bidrag både i økonomitidsskrifter og generelle flerfaglige tidsskrifter. Det er så langt publisert 30 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee, inkludert to i det ledende tidsskriftet Science. Økt fokus på bruk av tre som byggemateriale gjenspeiles ved at det i mange år har vært forskningsmessig innsats på dette feltet. Fire prosjekter ble avsluttet i 2012, blant dem prosjektet Fuktinduserte effekter på kapasiteten på skruer og gjengestenger i tømmerkonstruksjoner. Prosjektet har undersøkt fuktspenninger i store tverrsnitt av limtrekonstruksjoner. Fuktendringer er ofte årsak til store spenningsendringer og kan ha negative effekter på trekonstruksjoner. Det er testet flere modeller for beregning av spenninger, og det er etablert en numerisk modell som viser gode resultater. Områdene rundt skruer kan være utsatt for inntrenging av fuktighet. Det har vist seg at selv-borende skruer bare gir lokale fuktinduserte spenninger. Arbeidet som er gjennomført ved NTNU, avdeling for konstruksjonsteknikk, har gitt et viktig bidrag til å videreutvikle europeisk regelverk for prosjektering av store trekonstruksjoner. Innovative byggematerialer av tre Prosjektet har hatt som mål å utvikle innovative byggematerialer i tre for å bidra til å redusere klimabelastninger, blant annet ved å sammenligne estetisk levetid for forbedrede produkter med referanseprodukter. Bordkledninger og terrasseprodukter har vært undersøkt, og prosjektet har vært ledet av Stangeskovene AS med Treteknisk Institutt som forskningspartner. Både kledningsprodusenter og malingsprodusenter har vært involvert i prosjektet, og resultatene gir informasjon om forventet estetisk levetid for ulike produkter og behandlinger, og hvordan den kan påvirkes av skader. Forsøksfelt med langtidseksponering er etablert, og det vil komme resultater fra dette i årene framover. 14
Landbruk og landbrukspolitikk Innenfor temaet næringspolitikk ble det i 2012 avsluttet et prosjekt, ledet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, der landbruket og norsk landbrukspolitikk er studert i en omfattende politisk-økonomisk modell. Et av målene har vært å studere hvordan virkemidler i landbrukspolitikken påvirker og påvirkes av sektorens aktører og institusjoner. Spesifikt har betydningen av de årlige jordbruksforhandlingene og avtaleverket blitt analysert med hensyn til hvordan de påvirker utviklingen av sektoren og samfunnet. Resultatene tyder på at det institusjonelle rundt jordbruket generelt og jordbruksforhandlingene spesielt bidrar til stabilitet i politikken. Fjerning av jordbruksforhandlingene vil trolig bety mer ustabilitet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken. Resultatene belyser en politisk diskusjon mellom dem som vil fjerne eller justere jordbruksforhandlingene, og dem som vil bevare instituttet. Mer og bedre biff fra storfe Bakgrunnen for prosjektet, som er gjennomført av GENO i samarbeid med blant andre Animalia, Nortura, TYR, UMB og Nofima, var underskuddet på storfekjøtt i det norske markedet, og behovet for å bidra til å bedre effektivitet og økonomi i storfekjøttproduksjonen. Prosjektet har bidratt til å utvikle norsk kjøttfeavl videre. De teoretiske og praktiske redskaper som kreves for å drive et effektivt avlsarbeid på kjøttfe, er nå på plass og delvis innført i praksis. Beregning viser en årlig effekt på ca. 50 mill. kroner i økt effektivitet ute hos produsentene som resultat av den økte genetiske foredlingen. Videre har prosjektet bekreftet at det er mulig å benytte Vis-NIR teknologi for å kvalitets-sortere storfekjøtt i mørhetskategorier på slakteriets produksjonslinjer. Dette åpner store markedsmessige muligheter for nye storfekjøttprodukter. Prosjektet er samfinansiert med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Utegangersau i kystlynghei lokal næringsutvikling i et sårbart kulturlandskap Kystlynghei er som naturtype vurdert som truet både nasjonalt og internasjonalt, hovedsakelig som følge av at tradisjonell bruk med beiting og lyngsviing er opphørt. Prosjektet, som er gjennomført av Bioforsk i et bredt samarbeid blant annet med næringsaktører, har frambragt ny kunnskap for en bærekraftig drift og forvaltning i et sårbart kulturlandskap. Resultatene viser at lyngsviinga har vært viktig for å etablere og opprettholde kystlyngheia. Blant annet er røykindusert frøspiring funnet i kystlyngheia. Dette kan tolkes som en evolusjonær tilpasning til et menneskeskapt brannregime. Sviing stopper sekundærsuksesjonen, og fører til fornying av røsslyngen samt til økt variasjon i artssammensetning. Geografi, habitat og alder påvirker vekstraten og vegetasjonssammensetningen etter sviing. Disse forskjellene må det tas hensyn til ved utarbeidelse av skjøtselsplaner. Det er viktig å tilpasse ressursutnyttingen i kystlyngheia til de regionale forskjellene. Nær 800 jordbruksbedrifter har søkt om produksjonstilskudd for utegangersau de siste årene, men de store slakteriene har ikke oppnådd tilfredsstillende lønnsomhet i denne grenen av varestrømmen, og lønnsomheten i hold av utegangersau er blitt mer avhengig av tilskudd. Pleie av kystlynghei er et sterkt argument for utegangersau, og det kan dermed være samfunnsøkonomisk riktig at en større del av utegangerdriften i kystlynghei finansieres via tilskudd. Særlig verdifulle lokaliteter må tas vare på gjennom langsiktige avtaler om drift. Prosjektet er samfinansiert med Forskningsmidler over jordbruksavtalen. 15