ØVRE SOLBERG -GJENBRUK AV MASSER

Beregnet til: Liv Svare Dokument type Notat Dato 19-06-2015 ØVRE SOLBERG -GJENBRUK AV MASSER

2

3 Ref. G-not-001-1350010552-Øvre Solberg Revisjon Dato 19.06.2015 Utført av Stein Heggstad og Endre Nerhus Øen Kontrollert av Stein Heggstad Godkjent av:stein Heggstad Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 5 1.1 Generelt 5 1.2 Plan 5 1.3 Grunnlagsmateriale 5 1.4 Framgangsmåte 5 2. Geologisk oversikt 6 3. Vurdering av bergmassen 7 4. Konklusjon 9 FIGURLISTE Figur 1 Oversiktskart over området med omriss av planområdet. Bakgrunnskart fra Statens Kartverk.... 5 Figur 2 NGUs berggrunnskart over området.... 6 Figur 3 NGUs løsmassekart over området.... 7 Figur 4 Bergarten kan best beskrives som en grønnskifer.... 8 Figur 5 I overflaten er bergarten stedvis kraftig forvitret.... 8 Figur 6 Fra avstand er det også godt mulig å se foliasjonen i bergarten.... 9

5 1. INNLEDNING 1.1 Generelt Rambøll har blitt bedt om å gi en uttalelse om kvalitet på bergmasser som forventes ved utsprengning av tomter og veger innenfor planområdet vist på Figur 1. Det gjøres oppmerksom på at vi i dette notatet bare gjør en vurdering av anvendbarhet av utsprengt bergmasser ut fra våre visuelle observasjoner av bergskjæringer i nærområdet. Det er ikke utført laboratorieanalyser av bergmasser. Figur 1 Oversiktskart over området med omriss av planområdet. Bakgrunnskart fra Statens Kartverk 1. 1.2 Plan I forbindelse med utsprengning for tomer på eiendommen skal det sprenges ut store volum med bergmasser. Mye vil bli brukt til oppfylling og terrengtilpasning innenfor området, men det er også tenkt å bygge om Ringvålveien med nytt gang- og sykkelfelt mellom Lundåsen og Solberg. På deler av området skal det sprenges relativt dypt, opp til rundt 10-15 meter i området BK3 og BK5 (se grunnlagsmateriale). På de største deler av området ser det ut som relativt grunn sprengning, 0 5 m. 1.3 Grunnlagsmateriale Diverse kart og lengdesnitt over planområdet, oversendt fra prosjektleder Liv Svare ved Heimdal eiendom. 1.4 Framgangsmåte Topografiske kart, geologiske kart og kartmateriale utlevert av oppdragsgiver ble studert før feltbefaring. Under feltbefaring ble blotninger av berget studert, både langs veien (veiskjæringer) men også inne i selve planområdet, der hvor det var mulig å komme til. En vurdering av bergmassen er oppsummert i dette notatet. Befaring ble utført 17.06.2015 av Stein Heggstad og Endre Nerhus Øen, det var på befaringstidspunktet lettskyet og ca. 13 grader. 1 Statens Kartverk WMS på nett: http://status.kartverket.no/tjenester/openwms.py?_ga=1.132883662.1787658464.1421844666# Besøkt: 17.06.2015.

6 2. GEOLOGISK OVERSIKT NGUs berggrunnskart 2 over området, se Figur 2, beskriver bergarten i planområdet som grønnstein og grønnskifer. NGUs løsmassekart 3 over området, se Figur 3, viser at løsmassene som opptrer i planområdet er torv og myr, forvitringsmateriale, samt noe hav- og fjordavsetning. Største delen av området er beskrevet som forvitringsmateriale, altså forvitret grønnstein og grønnskifer. Figur 2 NGUs berggrunnskart over området. 2 NGU berggrunnskart på nett: http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ Besøkt: 17.06.2015 3 NGU løsmassekart på nett: http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ Besøkt: 17.06.2015

7 Figur 3 NGUs løsmassekart over området. 3. VURDERING AV BERGMASSEN Bergarten kan best beskrives som en grønnskifer, se Figur 4. Den er forholdsvis myk og har en fliset opptreden, noe som gir en ugunstig kornform. I overflaten er den stedvis kraftig forvitret, se Figur 5, og foliasjonen («lagdelingen») sees tydelig både på nært holdt, men også fra avstand, se Figur 6. Stedvis har bergarten en mer massiv opptreden, men det er unntaket, i de fleste blotningene er bergarten ikke massiv. Noen mindre kvartsårer ble også observert. Mekanisk forventes den å være svak for nedknusing og med dårlig kornform. Ved økende dybde forventes det at bergarten blir noe bedre, men ikke noe som kan beskrives som kvalitetsmasser, og som kan benyttes høyt oppe i en vegkropp. Det er ventet at bergarten nedknuses mye ved sprengning. Ved utlegg og komprimering vil det lett kunne bli en tett vegkropp, og telefarlig dersom det benyttes mye og konsentrerte masser fra bunn av salvene i samme område (finstoff). Dette er også viktig ved tilbakefylling mot konstruksjoner. Slik vi vurderer det kan massene benyttes til fyllmasser på området og dypt i underbygning til veg, ikke i forsterknings- og bærelag. Som utfylling og kanskje en sortert fraksjon som et nedre forsterkningslag for gang og sykkelveg vil den nok kunne være brukbar, men det vil stille krav om at man ikke har mye finstoff i massene. Nedknust og forvitret bergmasse vil, sammen med jord, danne et næringsrikt dekke som det er lett å vegeterer. Skjæringer og brattkanter innenfor området vil forvitre og over tid gi større og mindre utrasinger. Det må derfor regnes med sikringsarbeider dersom det benyttes åpne skjæringer, samt at det må benyttes grøft inn mot fjellskjæringer.

8 Figur 4 Bergarten kan best beskrives som en grønnskifer. Figur 5 I overflaten er bergarten stedvis kraftig forvitret.

9 Figur 6 Fra avstand er det også godt mulig å se foliasjonen i bergarten. 4. KONKLUSJON Bergarten i planområdet er en grønnskifer og forventes å være svak for mekanisk nedknusing og med dårlig kornform. Det er antatt at bergarten vil ved utlegg og komprimering lett kunne danne en tett vegkropp og kunne bli telefarlig. Dette er også viktig å ta hensyn til ved tilbakefylling mot konstruksjoner. Vi vurderer det slik at massene kan benyttes som fyllmasser på området og dypt i underbygning til vei, men ikke i forsterknings- og bærelag. Forvitring og sprekker vil også gi utfordringer i bratte skjæringer. Utført av: Sidemannskontroll: Stein Heggstad Endre Nerhus Øen Stein Heggstad Ingeniørgeolog Ingeniørgeolog Ingeniørgeolog Avdeling Ingeniørgeologi Avdeling Ingeniørgeologi Avdeling ingeniørgeologi