7 Plastring...4 8 Kai...4 9 Sluttkommentar...5 10 Referanser...5 Vedlegg 1: Geoteknisk prosjektering...6 1 Regelverk...6 Geoteknisk kategori...6 Pålitelighetsklasse (CC/CR)...6 Tiltaksklasse i henhold til Plan og bygningsloven (PBL)...6 Kvalitetssystem...6 Prosjekterings- og utførelseskontroll...6 1 Innledning Multiconsult har på oppdrag fra Lurøy kommune utført geotekniske grunnundersøkelser i forbindelse med en sjøfylling i Aldersundet ved Åsnes i Lurøy. Det planlegges også etablering av ei kai utenfor fyllinga. Det planlegges å fylles opp til kote +3 (NN1954) med en helning på 1:1,5. Det er utført beregninger for ett profil der det vurderes å være mest kritisk i forhold til stabilitet. Dette profilet går gjennom den vestlige delen av fyllinga der sjøbunnen er brattest. Plasseringen av profilet er vist på plan, se tegning nr. 417532-RIG-TEG-002. Foreliggende notat er et teknisk beregningsnotat for profil B-B. Grunnlag for dette notatet er grunnundersøkelser presentert i datarapport nr. 417532-RIG-RAP-001. 2 Sikkerhetsnivå Krav til absolutt sikkerhet for oppfyllingen er F 1,25 (i henhold til tabell A.4. i NS-EN-1997-1.2004). 3 Geoteknisk prosjektering Følgende klassifisering av prosjektet er valgt, og er grunngitt i vedlegg 1: - Geoteknisk kategori 2 - Pålitelighetsklasse (CC/RC) 2 - Kontrollklasse «Normal» for prosjektering og utførelse - Tiltaksklasse 2 iht. PBL 4 Materialparametre Tyngdetetthet Målt tyngdetetthet på opptatte prøver er benyttet som grunnlag. For materialer det ikke er målt tyngdetetthet av, er det benyttet erfaringsverdier iht. Statens vegvesens Håndbok V220. Se tegning nr. 417532-RIG-TEG-010 rapport nr. 417532-RIG-RAP-001 for geotekniske data. 417532-RIG-NOT-001 27. januar 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 7
Områdestabilitet Det er ikke påvist sprøbruddmateriale i området. Sjøbunnen i området består av sand og sandige masser, og sjøbunnen utenfor det aktuelle området er relativt flat. Vi vurderer derfor området som ikke skredutsatt. Effektivspenningsparametere Effektivspenningsparameterne for basert på prøveserier og vurdert opp mot erfaringsverdier iht. Statens vegvesen Håndbok V220. Valgte styrkeparametere benyttet ved beregning er angitt i Tabell 1. Valgte materialparametere Benyttede materialparametere ved beregning er angitt i tabellen under, samt på stabilitetsberegningen, se tegning nr. 417532-RIG-TEG-300. Material Tyngdetetthet, γ [kn/m 3 ] Friksjon, tan ϕ k (ϕ k) [-] Attraksjon, a [kpa] Oppfylling sprengstein 19 0,90 (42 ) 3 Sand 19 0,73 (36 ) Sand og grus 19 0,75 (37 ) Tabell 1 - Materialparametere brukt til stabilitetsberegning. Laster I forbindelse med utleggingen av fylling, vil det bli benytte hjullaster eller gravemaskin, samt lastebiler eller dumpere. Det er lagt inn anleggslast på 13 kpa (10 kpa multiplisert med lastfaktor på 1,3) 5 Stabilitetsberegninger Det er utført stabilitetsberegning for planlagt oppfylling. Stabilitetsberegningen er utført ved drenert effektivspenningsanalyse (aϕ-analyse). Stabilitetsberegningene er utført med beregningsprogrammet "GeoSuite Stability", som selv søker etter kritisk glideflate. Beregningsprofil Tolket lagdeling for profil A-A er vist på tegning nr. 417532-RIG-TEG-300. Krav til sikkerhet er γm 1,25. Resultatet fra stabilitetsberegningen er presentert i Tabell 2, og på tegning nr. -300. Tegning nr. 417532- RIG-TEG Analyse Sikkerhetsfaktor F for kritisk skjærflate -300 aϕ 1,29 Tabell 2 - Resultat fra stabilitetsberegning for profil B-B 417532-RIG-NOT-001 27. januar 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 7
6 Prosedyre for oppfylling Oppfyllingen av området kan skje med utfylling fra land. Det skal fylles opp i minimum 2 nivå. Første fyllingsnivå skal ha maksimal fyllingshøyde på kote +1,0 (NGO), og andre fyllingsnivå skal være på maksimalt kote +3,0 (NGO). Formålet med to oppfyllingsnivå er at grunnen blir forsterket etter det første fyllingsnivået, slik at det er mindre fare for utrasing når andre fyllingsnivå skal legges ut. I første nivå tillates ikke oppfylling over kote +1,0. Det innebærer at fyllinga vil bli liggende under vann når det er stor flo. Arbeidene må derfor tilpasses tidevannet i perioder med stor flo og vind/bølger. Mellom 1. og 2. fyllingsnivå skal det gå minimum 2 uker. Det innebærer at det bør lages en plan for oppfylling, slik at mest mulig areal blir tilgjengelig for oppfylling på nivå 3 på et tidlig tidspunkt, slik at det ikke blir full stopp i arbeidene ved stor flo eller bølger. Den første oppfyllingen som skal utføres er omfatningsmolo rundt området. Etter at omfatningsmoloen er etablert, kan oppfylling innenfor moloen starte. Omfatningsmoloen er vist på vedlagte tegning 417532-RIG-TEG-002. Av hensyn til stabiliteten, bør foten av fyllinga være minimum 5 m innenfor toppen av marbakken (vurdert som kote -3). En slik innflytting av fyllingsfronten muliggjør dessuten eventuell bygging av kai i området på et senere tidspunkt. Løsmassene under fyllinga består av sand. Massene kan være følsomme for vibrasjoner. Dersom det skal utføres komprimering på fyllinga, må ikke denne komprimeringen utføres nærmere enn 5 m fra fyllingstopp. Fyllinga skal legges ut ved hjelp av hjullaster eller gravemaskin. Det innebærer at lastebilen eller dumperne som frakter massene skal tømme lasset minimum 10 m innenfor fyllingsfronten. Etter at lasset er tømt, skal massen skyves ut over fyllingsfronten med hjullaster eller gravemaskin. Når massene legges ut med hjullaster eller gravemaskin, oppnås bedre blanding av massene og belastningen på sjøbunnen blir mindre. Ved utfylling på sjøen, kan det forekomme små grunnbrudd i de ytterste 2 metrene av fyllinga. Når massene legges ut med maskiner, har maskinfører langt bedre oversikt fra en gravemaskin eller hjullaster som jobber mot fyllingsfronten enn en lastebil eller dumper som må rygge ut mot kanten av fyllinga for å tømme lasset. En hjullaster eller gravemaskin har hjulene/beltene 3-4 m innenfor skuffa, slik at maskinfører ikke vil være i fare dersom det skjer et lite brudd i de ytterste 2 metrene av fyllinga. 7 Plastring Fyllinga må plastres for å unngå erosjon fra bølger. Plastringen må sees i sammenheng med fremtidig bruk av området. For eksempel vil bygging av kai føre til behov for plastring mot propellerosjon dersom det skal gå store båter inntil fyllinga. Dimensjonering av plastringen er ikke inkludert i vår vurdering 8 Kai Lurøy kommune planlegger å bygge kai ytterst på fyllinga. Vi er ikke kjent med hvilke båter som er aktuelle, men har fått informasjon om at det er ønskelig med en seilingsdybde på ca 8 m. 8 m seilingsdybde tilsvarer ca -9,7 på våre tegninger (NGO høydesystem). Aktuelle kaityper kan være: pelekai med sprengsteinsfylling bak, Cellespuntkai eller spuntveggskai. Kaitype må avgjøres ut fra bruken av kaia. Det vil si båttstørrelse, båttype, laster og behov for installasjoner på kaia (kraner), kailaster på kaiplata, kaiareal og kailengde. 417532-RIG-NOT-001 27. januar 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 7
9 Sluttkommentar Ved utfylling på sjøen vil konsekvenser av feil kunne bli store. Det er derfor viktig at beskrivelsen ovenfor følges. Før arbeidene startes, må entreprenøren utarbeide en SHA-plan der de ulike kritiske faktorene identifiseres, og det iverksettes tiltak for å unngå uønskede hendelser. 10 Referanser /1/ Multiconsult rapport 417532-RIG-RAP-001 /2/ NVE Retningslinjer 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplaner» /3/ Statens vegvesen Håndbok 016, Geoteknikk i vegbygging, april 2010 Vedlegg 1: Geoteknisk prosjektering Vedlegg 2: 417532-RIG-TEG-002 Vedlegg 4: 417532-RIG-TEG-200 Vedlegg 5: 417532-RIG-TEG-300 417532-RIG-NOT-001 27. januar 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 7
Vedlegg 1: Geoteknisk prosjektering 1 Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder: - NS-EN 1990-1:2002 + NA:2008 (Eurokode 0) - NS-EN 1997-1:2004 + NA:2008 (Eurokode 7) - NS-EN 1998-1:2004 + NA:2008 (Eurokode 8) - NS-EN 1998-5:2004 + NA:2008 (Eurokode 8) Geoteknisk kategori NS-EN 1997-1:2004+NA:2008, Eurokode 7, stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 Krav til prosjektering. Grunnundersøkelsene har ikke påvist sprøbruddmateriale. Områdestabiliteten vurderes som tilfredsstillende. Med bakgrunn i ovennevnte velges krav til prosjektering i henhold til geoteknisk kategori 2, for gravearbeider og sikringstiltak. Dette innebærer at prosjekteringen bør omfatte kvantitative geotekniske data og analyser for å sikre at de grunnleggende kravene blir oppfylt. Pålitelighetsklasse (CC/CR) NS-EN 1990:2002+NA:2008, Eurokode 0, definerer byggverks plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/CR). Konsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B (informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA (informativt), tabell NA. A1 (901). Løsmassene i de øvre lag består fast av sand og grus. Gravearbeider og sikringstiltak kan plasseres i kategorien «Kai- og havneanlegg», og med bakgrunn i ovennevnte vurderes pålitelighetsklasse 2 tilfredsstilt for gravearbeider og sikringstiltak. Tiltaksklasse i henhold til Plan og bygningsloven (PBL) Iht. tabell 2 «Kriterier for tiltaksklasseplassering for prosjektering» i Veiledning om byggesak, utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet, vurderer vi at utbygginga kan plasseres Tiltaksklasse 2 for geotekniske arbeider. Kvalitetssystem NS-EN 1990:2002+NA:2008 krever at ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig, og at dette systemet skal tilfredsstille NS-EN ISO 9000- serien for konstruksjoner i pålitelighetsklasse 4. Vårt system tilfredsstiller sistnevnte, og kravet er dermed også ivaretatt for pålitelighetsklasse 1, 2 og 3. Prosjekterings- og utførelseskontroll NS-EN 1990:2002+NA:2008 gir videre føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførelseskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. I henhold til tabell NA.A1 (901) og NA.A1 (903) settes prosjekterings- og utførelseskontroll av geotekniske arbeider til kontrollklasse N (Normal). 417532-RIG-NOT-001 27. januar 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 7
For prosjektering gjelder dermed at det utføres grunnleggende kontroll (egenkontroll) og intern systematisk kontroll (kollegakontroll). For utførelse innebærer kontrollklasse N (normal) at det skal utføres basis kontroll og intern systematisk kontroll. 417532-RIG-NOT-001 27. januar 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 7