FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Deanu gielda/tana kommune Rådhusveien 24 9845 Tana Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 2016/740 10.10.2016 Sak 2016/4167 21.11.2016 Ark 444 Saksbehandler/direkte telefon: Jan Erik Knutsen - 78 95 03 14 Høringsuttalelse til forskrift om snøskuterløyper i Tana kommune Vi viser til brev datert 10. oktober 2016 med høring på forslag om ny forskrift for snøskuterløyper i Tana kommune. Bakgrunnen for saken er at motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag (heretter nasjonal forskrift) ble endret den 19. juni 2015, slik at kommunene nå har adgang til å fastsette forskrift om snøskuterløyper. I løpet av en overgangsperiode på 6 år må kommunen behandle eksiterende løypenett for at det skal være gyldig etter nytt regelverk. Nasjonal forskrift angir hvilke krav som stilles til kommunens saksbehandling og hvilke hensyn som skal tas ved fastsetting av snøskuterløyper. Forvaltningslovens kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og fastsettelse av snøskuterløyper. Videre skal forslag til snøskuterløyper sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven 11-14. Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak jf. nasjonal forskrift 4a og høringspart i saken jf. forvaltningsloven 37. Fylkesmannen har vurdert kommunens forslag opp mot kravene som fremgår av nasjonal forskrift 4a. Støy Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til bolig- og hytteområder. SWECO har gjennomført en støykartlegging for støyømfintlige bygg i kommunen. Rapporten fra SWECO viser at flere boliger og hytter ligger i gul og rød støysone. For rød støysone har kommunen lagt opp til en fartsgrense på 30 km/t som avbøtende tiltak, mens støynivået i gul støysone ansees som akseptable med bakgrunn i at det er enkeltpasseringer som gir støyforstyrrelser. Kommunen har videre lagt til grunn at ferdselen med snøskuter skjer på en tid av året hvor utendørsbruken av eiendommene er relativt begrenset. Grenseverdiene for støy er satt for utendørs støynivå, men grenseverdiene er satt også med tanke på innendørs støy. Fylkesmannen mener derfor at kommunen ikke kan basere sin vurdering med bakgrunn i bruk av uteområder vinterstid. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus 78 95 03 00 78 95 03 70 fmfipostmottak@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/finnmark 9815 VADSØ
Side 2 av 6 Av veilederen for støy går det frem at når det gjelder etablering av traseer ved støyømfintlige bygg, så bør det være et absolutt krav om ikke å etablere løypa nærmere enn de avstandene som fremgår av tabellen for rød støysone. Hvis anbefalte støygrenser overskrides, må dette bemerkes og en omlegging av traseen bør vurderes. Hvis en ikke får til en omlegging bør det settes tidsbegrensing for bruken av løypene, eventuelt om andre støydempende tiltak kan være aktuelle. Fylkesmannen ber kommunen om å merke seg dette, og vurdere omlegging der det er aktuelt. Fylkesmannen forventer at kommunen tar hensyn til innspill fra berørte hus- og hytteeiere. Ved Tana bru foreslås det et par nye traseer i tilknytning til boligfeltene. Disse traseene skal ifølge kommunen fungere som tilførselsløyper til løypa på elva. Etablering av snøskuterløyper så nært boligfeltene gir utfordringer med tanke på støy. I støyvurderingene må det også legges til grunn at det legges opp til at alle skal kjøre fra eget hus. Dette innebærer at det i mange tilfeller vil være snakk om bruk av snøskuter på veg i boligfeltet og annenmanns grunn for å komme seg til løypa. Fylkesmannen finner derfor grunn til å stille spørsmål ved om dette vil løse problemet med ulovlig motorferdsel, og om det å legge til rette for mer motorferdsel i områder som kanskje heller burde forbeholdes lek- og rekreasjon, er en ønsket utvikling for kommunesenteret. Friluftsliv Nasjonal forskrift 4a stiller krav til at kommunen skal utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv i influensområdet. Videre er det krav til å kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Kommunen skal ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv ved etablering av snøskuterløyper. Klima- og miljødepartementet (KLD) understreker at det fortsatt er et viktig nasjonalt mål å skjerme natur- og friluftsinteresser mot unødvendig støy og andre belastninger ved motorisert ferdsel. I veilederen til kartlegging av friluftslivsområder pekes det blant annet på at friluftsliv har flere direkte nytteverdier, som bedre helse og økt livskvalitet. Stillhet og ro, i form av fravær av støy, er en viktig kvalitet i et friluftsområde. Tana kommune har gjennomført en kartlegging av friluftslivsområdene i kommunen. Kommunen oppgir ar resultatet vil bli lagt inn i Naturbase i løpet av 2016. Kartmaterialet som er lagt ved høringen er nærmere kommentert under avsnittet om kart. Flere eksisterende løyper berører områder som er avsatt som viktige eller svært viktige friluftslivsområder. Dette er i de fleste tilfeller fiskevann, hvor kommunen legger til grunn at bruken av området forutsetter bruk av snøskuter for transport. Kommunen mener derfor at bruk av eksisterende snøskuterløyper ikke er negativt for de aktuelle friluftslivsområdene. Fylkesmannen har forståelse for kommunens vurdering når det gjelder videreføring av eksisterende løyper. Ved eventuell planlegging av nye løyper må imidlertid kommunen være bevisst på verdien til fiskevann som er tilgjengelige for blant annet folk som går på ski. For løype 6A ved Bonakas skriver kommunen at snøskuterløypa berører et svært viktig friluftsområde som brukes til skiløype. Kommunen mener at konfliktene mellom skuterbruk og skiløyper er små, men de ber om innspill på denne og andre lignende problemstillinger. Fylkesmannen mener på generelt grunnlag at det er uheldig å legge snøskuterløyper i samme område som skiløyper. Verdien av friluftslivsområder reduseres betydelig ved en slik samlokalisering. Det er også et kjent problem med ulovlig snøskuterkjøring i skiløyper som ligger i nærheten av snøskuterløyper. Kommunen bør derfor unngå samlokalisering av snøskuter- og skiløyper. Av merknadene til nasjonal forskrift går det frem at kommunen ikke bør legge snøskuterløyper i blant annet viktige eller svært viktige friluftsområder, jf. Miljødirektoratets
Side 3 av 6 håndbok M98-2013. Kommunen bør også søke å holde store, sammenhengende vinterfriluftsområder frie for snøskuterløyper. I og med at det i all hovedsak er snakk om videreføring av eksisterende løyper, har Fylkesmannen forståelse for at kommunen gjør de vurderinger som er gjort når det gjelder berørte friluftslivsområder. Vi legger imidlertid til grunn at utgangspunktet vil være et helt annet ved etablering av nye løyper. Naturmangfold Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingene skal fremgå av beslutningen. Kommunen er pliktig til å utrede virkningene løypene vil ha for naturmangfoldet og ta hensyn til naturmangfold når løypene legges jf. nasjonal forskrift. Tana kommune opplyser at de i arbeidet med snøskuterløypene har benyttet seg av tilgjengelig informasjon om biologisk mangfold i eksisterende databaser og lokalkunnskap. Det er gjort vurderinger for den enkelte løype og kommunen skriver at den samlede belastning i liten grad vil øke som følge av forskriften, da forslaget kun medfører mindre endringer i løypenettet. Fylkesmannen savner imidlertid en generell vurdering av hvilke konsekvenser motorferdsel kan ha på naturmangfold. Motorferdsel kan gjennom støy og menneskelig aktivitet, medføre forstyrrelser på fugle- og dyrelivet. Av Miljødirektoratets veileder for vurdering av naturmangfold ved planlegging av skuterløyper, går det frem at det er særlig litt større ville dyr og fugler, som kan bli forstyrret av skuterkjøring. Slike arter bruker ofte store områder, og man må derfor vurdere hvor i terrenget skuterløypa skal gå for å ivareta artene på best mulig måte. Videre må kommunen være oppmerksom på at mange arter er ekstra sårbare vinterstid blant annet på grunn av vanskelig mattilgang og kulde. I tillegg reproduserer mange arter på slutten av skutersesongen, dette gjelder først og fremst rovfugler som kan avbryte hekking hvis de blir forstyrret. Det er derfor viktig å legge skutertraseen utenom hekkeplasser for sårbare arter. Videre går det frem av veilederen at kommunen bør ta hensyn til lokalt kjente og særlig gode leveområder for rype. Rasting på islagte vann I nasjonal forskrift 4a andre ledd åpnes det for at «I Finnmark og Nord-Troms kan kommunene i bestemmelsene tillate kjøring ut av løypa på islagte vann for å raste». Det følger av merknadene til forskriften at dette kan skje uavhengig av avstand fra løypa. Det er imidlertid kun kjøring i rett linje ut fra løypa for rasting som kan tillates. Dette er nærmere omtalt på www.miljokommune.no under temaet motorferdsel og fastsetting av snøskuterløyper punkt 9.5. Ved utredning av støy, effekter for friluftsliv, naturmangfold med videre må kommunen ta høyde for de bestemmelser som er gitt om maksimal kjørelengde ut fra løypene. Dette innebærer for eksempel at kommunen må utrede og vurdere virkninger av støy for hele influensområdet rundt de aktuelle vannene. Tana kommune foreslår å åpne opp for å tillate rasting uavhengig av avstand fra løypa på en rekke navngitte vann. I mange tilfeller er store deler av de aktuelle vann allerede tilgjengelig innenfor gjeldende praksis hvor det er tillatt å kjøre 300 meter ut fra løypa i forbindelse med rasting. Fylkesmannen legger derfor til grunn at en utvidet rett til rasting ikke vil medføre nevneverdig store endringer i støybildet for de fleste vann. For noen vann vil imidlertid endringene være relativt store. Dette gjelder for eksempel Bovčča-Geassájávri hvor løypa berører bare en liten del av vannet. I slike tilfeller må
Side 4 av 6 kommunen gjøre en grundig vurdering av om bestemmelser om rasting uavhengig av avstand fra løypa vil virke negativt på friluftsliv, naturmangfold eller for eksempel reindrift. Det er foreslått at rasting skal være tillatt på hele Savvetjávrit. Dette inkluderer flere vann, hvorav to ligger i både Nesseby og Tana kommuner. Forskrift om snøskuterløyper i Tana kommune, kan ikke gi bestemmelser som gjelder i Nesseby kommune. Bestemmelser om rasting på Savvetjávrit må i så fall presiseres i forskriften og brukerne må gjøres oppmerksom på hvilke bestemmelser som gjelder for de ulike vann. Reindrift I nasjonal forskrift står det at løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Dette er utdypet i merknadene til forskriften der det bl.a. står at: «Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften». Med særverdiområder menes blant annet flyttlei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved merke- og slakteanlegg. Kommunen skriver at det har vært gjennomført arbeidsmøter med berørte reinbeitedistrikter. Reindriften i Tana har begrensede vinterbeitearealer, og kommunen legger derfor til grunn at alle disse er viktige for reindrifta. Det er imidlertid kun små endringer av traseene og samlet sett et kortere løypenett som er foreslått. Flere forslag til nye løyper er ikke tatt med av hensyn til reindrifta. Kommunen har også foreslått omlegging av en trasé på løype 3c av hensyn til reindrifta. Det er positivt at kommunen har hatt god dialog med berørte reinbeitedistrikt i prosessen. Sikkerhet Det er et krav i nasjonal forskrift at kommunen skal ta hensyn til sikkerheten for de som kjører og andre. Det er særlig skredfare som er aktuelt, men også kløfter, usikker is og siktforhold mv. Tana kommune har foreslått å kutte ut noen av de eksisterende løypene med bakgrunn i skredfare og usikker is. Dette gjelder løypa i Hanadalen og deler av løypa på Tanaelva. Fylkesmannen mener det er positivt at kommunen tar sikkerhet på alvor og støtter omlegginger eller nedlegging av trasé der det er nødvendig av hensyn til sikkerhet. Kart Løypene skal fastsettes i eget kart som skal utarbeides tidlig i planleggingen og skal inngå i forslaget som sendes på høring. Kartet skal på en entydig og forståelig måte vise hvor løypene skal gå. Kart som viser snøskuterløyper skal også produseres digitalt og tilfredsstille reglene i den nasjonale standarden for geodata (SOSI-standarden). Vedtatte løyper skal tegnes inn i kartet til kommuneplanens arealdel og vises med linjesymbol i gjeldende standard for arealplan (SOSI kode 1164). Fylkesmannen mener at kartene som ligger ved høringen kunne vært mer detaljerte. Det er for eksempel vanskelig å få god oversikt over hvordan friluftslivsområdene berøres, selv om det foreligger detaljerte kart i selve saksdokumentet der kommunen har funnet behov for det. Annet For løype 13 nevnes det i saksdokumentene at det er planer om bru. Her minner vi om at bruer vil kunne regnes som tiltak etter plan- og bygningsloven, og kommunen må vurdere om det enkelte tiltak kan være søknadspliktig.
Side 5 av 6 For løype 5 opplyses det at denne ikke har vært merket slik den er fastsatt i gjeldende forskrift. Vi minner om at Fylkesmannen i 2014 fastsatte endringer i forskriften etter søknad fra kommunen. Løypa skal merkes i tråd med gjeldende forskrift. For øvrig er flere trasealternativer nevnt i forbindelse med løypa, hvorav ett alternativ i følge sakspapirene forutsetter terrenginngrep. Etter nasjonal forskriftene er det ikke tillatt med terrenginngrep i snøskutertraseer. Bestemmelser Det er viktig at bestemmelser i forskriften er entydige og ikke gir rom for tolkninger. Under 4 bokstav d, nevnes det at det skal kjøres med redusert hastighet på enkelte steder. Her må det oppgis nøyaktig hva fartsgrensen skal være. Bokstav b i 4 bør av samme grunn utgå. I 3 har kommunen flere bestemmelser om stenging av løypene av hensyn til reindrift eller andre forhold. Det fremgår av nasjonal forskrift 9 at Fylkesmannen kan innføre midlertidig motorferdselsforbud av hensyn reindrifts- eller viltinteresser. Det skal ikke tas inn lovbestemte krav i lokale forskrifter. Stenginger av rene sikkerhetshensyn tilligger imidlertid kommunen. Under 3 bokstav a, bør det også nevnes at det kun er kjøring på snødekt mark som er tillatt. I 3 bokstav h, er det nevnt at løype 3C bare er åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring, når en annen løype er stengt. I 2014 ble det opprettet en ny trasé (omstikkingsløype sør for Jussávađđa) for løype 14 (Alleknjarg Skálvejávri ). Denne ble etablert av hensyn til reindrifta, og skulle være åpne om våren når hovedløypa er stengt. Fylkesmannen legger til grunn at forutsetningene for dette er de samme fortsatt. Oppsummering I Proposisjon 35 L til motorferdselloven (forslag til Stortinget om lovvedtak) legger Klima- og miljødepartementet til grunn at dersom de eksisterende løyper er ukontroversielle og naturog friluftshensyn mv. allerede er godt utredet og ivaretatt, har kommunene i stor grad gjort de forberedelser som kreves. Kommunen har i all hovedsak gjennomført de utredninger som Fylkesmannen mener er nødvendig for videreføring av eksisterende løyper. Fylkesmannen mener likevel kommunen har en jobb å gjøre når det gjelder støyømfintlig bebyggelse, jf. våre kommentarer under avsnittet om støy. Videre ber vi også kommunen om å gjøre en grundig vurdering av konsekvensene av å åpne opp for rasting på de vann som er foreslått. Vi ber om å bli orientert om kommunens vedtak og ber også om å få oversendt SOSI-fil med vedtatte løyper for innlegging på nettsidene til Nordatlas (www.nordatlas.no). Vi minner om at kommunen må sørge for å publisere fastsatt forskrift i Norsk Lovtidend. Med hilsen Iris Rita Hallen seksjonsleder Jan Erik Knutsen overingeniør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift.
Kopi til: Finnmarkseiendommen Postboks 133 9811 Vadsø Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass 1 9815 Vadsø Side 6 av 6