Uttalelse til varsel om oppstart - forskrift om rasting på islagte vann - Porsanger kommune

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Porsanger kommune Rådhuset 9712 Lakselv Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 2017/ Sak 2017/ Ark 444 Saksbehandler/direkte telefon: Anders Tandberg Uttalelse til varsel om oppstart - forskrift om rasting på islagte vann - Porsanger kommune Vi viser til brev fra Porsanger kommune datert 6. oktober 2017 med varsel om oppstart for forskrift om rasting på islagte vann. Bakgrunnen for saken er at motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag (heretter nasjonal forskrift) ble endret den 19. juni 2015, slik at kommunene nå har adgang til å fastsette forskrift om snøskuterløyper. For Nord-Troms og Finnmark sin del innebærer lovendringen at kommunene innenfor en overgangsperiode på seks år må behandle eksisterende løyper etter nytt regelverk. I åpne løyper i Nord-Troms og Finnmark har det vært akseptert en sone for rasting på inntil 300 meter fra merkestikkene. Det er åpnet for at denne praksisen kan videreføres dersom den enkelte kommune ønsker det. I Nord-Troms og Finnmark kan kommunene i bestemmelsene også tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste, uavhengig av avstand fra løypa. Dette følger av nasjonal forskrift 4a andre ledd. Kommunen kan allikevel ikke åpne for fri kjøring på hele vannet. Det vil følgelig være de samme prinsippene som gjelder for rasting på islagte vann som i løypene for øvrig. Dette betyr bl.a. at det kun er kjøring i rett linje ut fra løypa som kan aksepteres. Nasjonal forskrift angir hvilke krav som stilles til kommunens saksbehandling og hvilke hensyn som skal tas ved fastsetting av snøskuterløyper. Forvaltningslovens kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og fastsettelse av snøskuterløyper. Videre skal forslag til snøskuterløyper sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak jf. nasjonal forskrift 4a og høringspart i saken jf. forvaltningsloven 37. Per i dag er det kun Alta kommune som har utarbeidet en tilsvarende forskrift for kjøring ut av løype for rasting på islagte vann. Vi anbefaler at kommunen tilstreber å høste av de erfaringer som Alta kommune har gjort seg i denne prosessen, særlig med henblikk på utredning og prosesskrav. Fylkesmannen er i utgangspunktet skeptisk til at kommunene fastsetter forskrift om rasting på islagte vann før de fastsetter forskrift for hele løypenettet. Dette da forskrift om rasting vil Postadresse: Telefon: Sikker melding: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ Org.nr:

2 Side 2 av 7 kunne legge føringer for den kommende prosessen med forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter. Vi ber derfor Porsanger kommune om å vurdere å fastsette forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter med bestemmelser om rasting i stedet for den påbegynte prosessen med forskrift om rasting på islagte vann. Prosess På miljøkommune.no har Miljødirektoratet gitt veiledning om krav til bl.a. utredning og prosess ved fastsetting av snøskuterløyper etter 4a. Se: Vi ber om at denne veilederen brukes aktivt i den videre prosessen. Krav til prosess ved fastsetting av snøskuterløyper følger av nasjonal forskrift 4a tredje ledd. Det er kravene i forvaltningsloven kap VII som gjelder når kommunen skal utarbeide og vedta snøskuterløyper med bestemmelser, herunder også forskrift om rasting hjemlet i nasjonal forskrift 4a. De grunnleggende kravene i forvaltningsloven om utredning, varsling, uttalelse, formkrav og kunngjøring skal være oppfylt. I tillegg angir bestemmelsen i nasjonal forskrift 4a tredje ledd prosessregler som går lenger enn forvaltningslovens grunnleggende krav: - Forslaget til snøskuterløyper skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven Kommunen skal kunngjøre vedtaket etter reglene i plan- og bygningsloven fjerde og femte ledd. På miljøkommune.no har Miljødirektoratet laget et skjematisk fremstilling av tips og krav ved fastsetting av kommunale forskrifter: Medvirkning På miljøkommune.no har Miljødirektoratet gitt god veiledning om prosess og medvirkning ved utarbeidelse av kommunal forskrift om snøskuterløyper. Her stå det blant annet følgende: «Det er en forutsetning at berørte interessegrupper som næringsinteresser, herunder reindriftsnæringa, beboerforeninger, grunneiere, turlag og andre friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, velforeninger, hytteforeninger og liknende får komme til orde i beslutningsprosessen» Dette er krav til medvirkning og saksopplysning som følger av forvaltningsloven. Fylkesmannen har fått oversendt følgende postliste for høring av varsel om oppstart: Fylkesmannen i Finnmark, Finnmarkseiendommen, Statens vegvesen Region nord, Porsanger Snøscooterforening, Lakselv Motorklubb, Olderfjord idretts- og bygdelag, Billefjord Idrettslag v/arnulf Thomassen, Porsanger idrettslag, Brenna bygdelag, Brennelv bygdelag, Børselv og Omegn bygdelag, Lakselvdalen bygdelag, Smørfjord bygdelag, IL STIL og Kolvik og omegn bygdelag. Det er svært store mangler ved kommunens høringsprosess, og kommunen oppfyller ikke kravene i forvaltningslovens regler om medvirkning og saksopplysning. Dette kan i neste omgang medføre at vi eller andre påklager vedtaket, noe som vil forsinke gjennomføringen ytterligere. Vi vil derfor liste opp høringsparter som kommunen skal høre. Kommunen plikter selv å høre alle parter som kan tenkes å bli berørt av vedtaket. Listen er derfor ikke uttømmende: Finnmark Fylkeskommune, Sametinget, NVE, Politiet, Reinbeitedistrikt 16, Reinbeitedistrikt 14, Reinbeitedistrikt 14A og Reinbeitedistrikt 17 (fellesbeite øst), berørte miljø- og

3 Side 3 av 7 friluftslivsorganisasjoner (eks. Naturvernforbundet i Finnmark, Naturvernforbundet i Ávjovárri (lokkallag), Finnmark Natur- og Ungdom, Finnmark Friluftsråd, Forum for natur og friluftsliv Finnmark mv.), NJFF Finnmark, Lakselv JFF, Smørfjord JFF, berørte hytteforeninger, berørte hytteeiere, berørte boligeiere, berørte nabokommuner, kraftlag (dersom regulerte vann), Forsvaret og Forsvarsbygg (Garnisonen i Porsanger) mv. Fylkesmannen mener det i tillegg er beklagelig at Nasjonalparkstyret for Stabbursdalen nasjonalpark ikke ble tilskrevet i kommunens høringsbrev. Disse ble tilskrevet på senere tidspunkt og må gis en rimelig frist for medvirkning. Hva gjelder frist for høring av øvrige parter forutsetter vi at kommunen gir disse en rimelig frist, minimum 6 uker. Den frist som ble satt for høring av bla. Fylkesmannen, må anses som for kort. Medvirkning reindriftsinteresser I nasjonal forskrift 4a fjerde ledd heter det at «Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften». Dette er et absolutt krav som ikke kan fravikes. Reindriftsinteressene står derfor i en særstilling ved etablering av snøskuterløyper, og det er derfor en forutsetning av kommunen sikrer reindriftsnæringa et godt opplegg for medvirkning for at forvaltningslovens krav til prosess og saksopplysning skal være oppfylt. Miljødirektoratet har laget en veileder «Planlegging av snøskuterløyper og hensynet til reindriften» datert 20. oktober Veilederen er oversendt kommunen og vi ber om at denne benyttes i det videre arbeidet. Naturmangfoldloven 8-12 Kommunen er jf. naturmangfoldloven 7 pålagt å synliggjøre sine vurderinger av de miljørettslige prinsippene i Det må innhentes kunnskap om hvilke arter som befinner seg i området, og hvilken virkning løyper kan ha på de nevnte artene. Husk at artsinformasjon i kart er unntatt offentligheten for en del arter som anses som sensitive. Kommunen må her kontakte Fylkesmannens miljøvernavdeling for å få tilgang til disse dataene. Se veileder til naturmangfoldloven kap II. Stabbursdalen nasjonalpark Nasjonal forskrift 4a fjerde ledd heter det at «løypene skal ikke legges i verneområder» eller «foreslåtte verneområder». Etter verneforskriften for Stabbursdalen nasjonalpark er motorisert ferdsel forbudt i innen verneområdet. Da det er ikke adgang til å kjøre innenfor Stabbursdalen nasjonalpark, bortfaller «300m-regelen» om rasting dersom vann i nasjonalparken ligger innen 300m fra snøskuterløypa. I dag ligger snøskuterløype nr 14 innenfor vernegrensa for Stabbursdalen nasjonalpark ved vannet Čiekŋalisjávri. Kjøring etter denne løypa vil, ved kryssing av nasjonalparkgrensa, anses som ulovlig kjøring. Det finnes eksempler på at snøskuterløyper tillates i verneforskriften, bl.a. på Varangerhalvøya. Ved utvidelsen av Stabbursdalen nasjonalpark i 2002 ble en skuterløype fjernet fordi det ikke var ønskelig med snøskuterløyper i Stabbursdalen nasjonalpark. Løype 14 ved Čiekŋalisjávri ble imidlertid ikke endret, noe som sannsynligvis skyldes at man aldri oppdaget at løypa går innenfor vernegrensa. Det er en uheldig situasjon at snøskuterløype 14 havnet innenfor vernegrensa ved utvidelse av Stabbursdalen nasjonalpark. Fylkesmannen er kjent med at Čiekŋalisjávri er et populært isfiskevann, og at det er et stort lokalt ønske om å ha en løype i tilknytning til vannet.

4 Side 4 av 7 Samtidig fungerer løype 14 som en tilknytningsløype til løypenettet i Alta, Kautokeino og Karasjok (via løype 12 og 10 i Alta kommune). Et alternativ med omlegging av løypa har ikke vært ønsket fra lokalt hold tidligere, blant annet fordi Čiekŋalisjávri et populært fiskevann. Snøskuterløypa berører kun en liten del av nasjonalparken. Den er like fullt i strid med gjeldende vernebestemmelser. Fylkesmannen er skeptisk til å endre verneforskriften på et slikt grunnlag, da det vil være i strid med Kongelig resolusjon av 20. desember 2002 hvor Miljøverndepartementet skrev at det er en målsetting å holde motorferdsel innenfor nasjonalparken på et lavest mulig nivå og at motorisert fremkomstmiddel skal bare benyttes når transporten er nødvendig. Fylkesmannen har allikevel påbegynt en prosess med sikte på å endre vernegrensa for Stabbursdalen nasjonalpark. Revidert vernegrense vil i forslaget følge grensa for vannet Čiekŋalisjávri slik at løype 14 holdes utenfor vernegrensa. Dette vil uansett ta noe tid å gjennomføre. Vi ber derfor om at kommunen holder de deler av løype 14 som i dag har en uavklart status, utenfor denne forskriftsprosessen. Stabbursdalen landskapsvernområde Nasjonal forskrift 4a fjerde ledd heter det at «løypene skal ikke legges i verneområder» eller «foreslåtte verneområder». Med verneområder menes alle verneområder opprettet etter naturmangfoldloven etter kulturminneloven 29 og 20. Eksisterende snøskuterløyper i verneområder kan likevel videreføres, slik de fremgår av verneforskriftene. I verneforskriften for Stabbursdalen landskapsvernområde heter det at «motorisert ferdsel skjer i samsvar med lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag og forskrifter og vedtak med hjemmel i denne». Det vil derfor være adgang til å videreføre eksisterende snøskuterløype i dette verneområdet ved fastsetting av kommunal forskrift om snøskuterløyper. I tillegg vil adgangen til rasting innen 300m fra løype gjelde også innenfor dette verneområdet. Regler i motorferdselloven om kjøring ut fra snøskuterløype for å raste I brev fra Miljøverndepartementet av 14. oktober 1997 fremgår det at kjøring ut fra åpen snøskuterløype for å raste eller slå leir og lignende kan skje inntil 300 meter rett ut fra løypa (i luftlinje). Av rundskrift T-1/96 til motorferdselloven fremgår det at kjøring langs løypa skal skje innenfor 15 meter på hver side av merkestikkene. Miljøverndepartementet har i brev datert 23. oktober 2006 presisert at 300 meters regelen kun gjelder for rekreasjonsløyper, dvs. snøskuterløyper i Finnmark og Nord-Troms. Denne regelen gjelder imidlertid ikke innen vernegrensen for Stabbursdalen nasjonalpark da verneforskriften ikke åpner for motorisert ferdsel. Reindrift Reindrift er en arealavhengig næring. Naturforhold og reinens behov varierer gjennom året, og dette gjør det nødvendig å flytte reinen mellom ulike beiteområder i de ulike deler av beitesesongen. Reindriftens arealer er reindriftens viktigste ressurs, og i henhold til reindriftsloven 1 er det et nasjonalt ansvar å sikre reindriftens arealer. Dette ansvaret påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene. Snøskuterløyper kan komme i konflikt med hensynet til reindriftsnæringen. Motorisert ferdsel kan medføre forstyrrelser for reinen, herunder påvirke reinens forflytninger og beiteadferd. På vinteren trenger reinen ro for å begrense tapene av energi, protein og mineraler. Det er et absolutt krav i nasjonal forskrift 4a om at snøskuterløypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig ulempe for reindriften. Med særverdiområder medes flyttlei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg for merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunen skal ta hensyn til viktige vinterbeiteområder. Overnevnte føringer fremkommer av Klima- og miljødepartementets merknader til nasjonal forskrift 4a fjerde ledd, og det forutsettes at kommunen følger disse.

5 Side 5 av 7 Så tidlig som mulig skal kommunen innhente et kunnskapsgrunnlag om reindriftsinteressene gjennom å: sjekke reindriftskart innhente informasjon fra Fylkesmannen om mulige reindriftsinteresser som vil kunne bli berørt kontakte berørte reinbeitedistrikt for å sikre seg utfyllende informasjon om reindriftsinteressene i det aktuelle arealet. Kommunens planlegging av løyper etter nytt regelverk skal skje i samråd med berørte reinbeitedistrikter. Det er viktig å være bevisst at reindriftens arealbruk ikke er statisk, og at endringer i beitetilgang, snøforhold med videre kan medføre store endringer i arealbruk i enkelte år eller over tid. Ved utredning av løypene må det avklares hva som er å anse som normaltilstand, men også ha fleksibilitet til å møte spesielle situasjoner. Vi ber om at kommunen benytter Miljødirektoratets veileder «Planlegging av snøskuterløyper og hensynet til reindriften» av 20. oktober Hensynsreglene i 4a Nasjonal forskrift 4a femte ledd inneholder en rekke hensynsregler om forhold som kommunen plikter å ivareta. Støy Kommunen skal ta «særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet». Kommunen må derfor gjøre konkrete vurderinger av hvilke konsekvenser støy vil ha for friluftslivet samt bolig- og hytteområder som berøres av løypetraséene som skal utredes. Miljødirektoratet har her utarbeidet en støyveileder til bruk ved utredning av støy fra snøskuterløyper. Denne ligger på miljøkommune under Fastsetting av snøskuterløyper pkt 3.1. Veilederen legger opp til en sjablongmessig kartlegging av om foreslåtte løyper berører friluftsområder kartlagt som viktige eller svært viktige eller støyømfintlig bebyggelse som bolig og hytte. Vi gjør oppmerksom på at Miljødirektoratet er under utarbeiding av en ny støyveileder for dette formålet. Friluftsliv Hensyn til friluftslivet er i 4a ilagt spesielt stor vekt ved etablering av snøskuterløyper. Med friluftsliv menes her tradisjonelt, ikke-motorisert friluftsliv og skal være den samme som i Meld. St. 18 ( ) om friluftsliv. I tillegg bør kommunen holde store, sammenhengende vinterfriluftsområder Kommunen skal før forslag om løyper sendes på høring, ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen, jf. 4a sjette ledd. Kartleggingen skal utføres etter Miljødirektoratets håndbok M Naturmangfold Snøskuterløyper er en kilde til forstyrrelse på dyrelivet, og kan med være til stor skade og ulempe for truet naturmangfold. Kommunen plikter derfor å utrede virkningene løypa kan ha for naturmangfoldet der løypene planlegges. Miljødirektoratet har her presisert at plikten til å ta hensyn til naturmangfoldet må anses som brutt dersom løypene med tilhørende rasting legges for nær hekkeplasser, hi, spillplasser eller liknende, slik at det er faring for at hekkingog yngling oppgis, eller gjennom særlig sårbare eller truede botaniske forekomster der skader på vegetasjon eller markdekke kan oppstå ved tynt snødekke. Miljødirektoratet har her utarbeidet en veileder med minimumsavstander for influens for en rekke truede- og sårbare viltarter. Denne ligger på miljøkommune.no.

6 Side 6 av 7 Bolig- og hytteområder Kommunen må ta hensyn til bolig- og hytteområder ut fra hensynet til sikkerhet, støy og forstyrrelser. Landskap Kommunen bør vurdere synligheten av løypene, og forsøke å unngå å legge disse på åskammer eller på annen måte unødig eksponert i landskapet. Lokaliseringen har her også innvirkning på løypas støypåvirkning på omkringliggende områder. Det er viktig at dette hensynet avveies mot hensynet til sikkerhet, da skredfare ofte er større nede i forsenkninger i terrenget. Kulturminner- og kulturmiljø Kommunen plikter å ta hensyn til kulturminner og kulturmiljø. Her er det henholdsvis Sametinget og Finnmark Fylkeskommune som har myndighet. Sikkerhet Løypene bør ikke legges i skredutsatte områder eller bratt terreng (> 30 grader). Kommunen må her benytte seg av tilgjengelige kartdatabaser, eks. fra NGI, for å unngå en slik lokalisering som vil være til fare for de som kjører og andre. Enkelte terreng som er markert i kart som utløpsområder for skred kan være relativt trygge under normale forhold, men være utsatte under særlige dårlige og ustabile forhold. Dersom løyper unntaksvis legges slik at de krysser steder som kan være skredutsatte under særlig ustabile forhold, kan det være behov for å gjøre snøskuterførere oppmerksom på dette ved å overvåke og varsle, stenge, skilte eller ved å gi generelle advarsler. Kommunene bør involvere personer med snøskredfaglig kompetanse for å vurdere skredsikkerheten for foreslåtte løyper. Kommunen må også ta hensyn til andre lokale forhold som kan representere en fare ved skuterkjøring, for eksempel små brattheng og kløfter, usikker is, vertikal- og horisontal kurvatur, siktforhold, værforhold, påkjøringsfarlige objekter. Utredning Kommunene skal utrede virkningene løypene har for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet. Med influensområdet menes området som blir påvirket av at snøskuterløyper etableres, for eksempel det området som blir påvirket av støy. Det er ikke bare virkningene på friluftsliv og naturmangfold i selve snøskuterløypene som i denne sammenhengen er relevant, men også virkninger for områder utenfor løypene som blir berørt. Kommunen skal før forslag om løyper sendes på høring, ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene der løypene planlegges. De skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Kartleggingen og verdsettingen skal skje med utgangspunkt I Miljødirektoratets veileder M Grunneiersamtykke Løypene kan ikke legges over privat grunn uten samtykke fra grunneier. Bestemmelser om kjøretid Kommunen må ta stilling til om det er tider på døgnet eller dager hvor det ikke skal være tillatt å kjøre. Det samme gjelder om det skal forbys å kjøre på tider av året ut over begrensningen som allerede fremkommer av forskriften. Det kan eksempelvis være aktuelt å stenge enkelte løyper eller deler av visse løyper på visse tider av året av hensyn til rein og reindriften. Kommunen bær gi bestemmelser om at kjøring uansett ikke er tillatt før og etter

7 Side 7 av 7 fastsatte datoer. Det følger av nasjonal forskrift at motorferdsel ikke er tillatt om våren etter 5. mai. Sentrale områder for kalving og flytting skal løypene være stengt om våren etter 25. april. Tidspunkt for åpning og stenging av løypene bør være et diskusjonsmoment i møtet med berørte reinbeitedistrikt. Kart Løypene skal fastsettes i eget kart jf. 4a andre ledd andre punktum, og kartet skal inngå i forslaget som sendes på høring. Kart med løype skal produseres digitalt og tilfredsstille reglene i den nasjonale standarten for geodata (SOSI-standarden). Kartdata skal kunne eksporteres og importeres som SOSI-filer. Etter at forskriften med kart er vedtatt, skal snøskuterløypa tegnes inn i kartet til kommuneplanens arealdel. Løypene skal vises med linjesymbol i gjeldende standard for arealplan. Det forhåndsdefinerte linjesymbolet SOSI kode 1164 skal brukes ved inntegning i kommuneplanens arealdel. Med hilsen Iris Hallen seksjonsleder Anders Tandberg overingeniør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass Vadsø Nasjonalparkforvalter Stabbursdalen nasjonalpark, Karoline Salmila Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu Karasjok / Kárášjohka