Hamsun 2009. Rapport. Hamsun 2009. www.hamsun.no

Hamsun 2009 Rapport Hamsun 2009 www.hamsun.no 53

H.K.H. Kronprinsesse Mette Marit har vært beskytter for Hamsun-jubileet i 2009.

Innholdsfortegnelse 1 Oppdrag 6 2 Hamsun 2009 6 3 Nasjonale markeringer 8 3.1 Hamsun.no 8 3.2 Nasjonale markeringer i Oslo, Lom/Vågå, Hamarøy og Grimstad 8 3.2.1 «Sult og suppe»: Oslo, 19. februar 9 3.2.2 «Å Isak! Hamsun på tvers av tida»: Lom/Vågå, 1. august 12 3.2.3 «Gruv ikke for det!»: Hamarøy, 4. august 14 3.2.4 «På gjengrodde stier»: Grimstad, 18. september 16 3.3 Den kompliserte arven seminar om Geir Tveitt og Knut Hamsun 18 3.4 Hamsun på tampen 18 3.5 Amandusfestivalen 18 3.6 Restaurering og nylansering av stumfilmen «Markens Grøde» 18 3.7 Hamsun Samleboks 19 3.8 Internasjonal forskerkonferanse om Hamsun, Universitetet i Oslo 19 3.9 Innkjøp av billedkunst til Hamsun-kommunene og Nasjonalbiblioteket 19 3.10 Markeringer fra det offisielle Norge 19 3.11 Synliggjøring 20 3.11.1 Logo 20 3.11.2 Jubileumsdesign 20 3.11.3 Markeds- og informasjonsarbeid 20 3.11.4 hamsun.no 21 4 Markeringer i Nasjonalbiblioteket 25 4.1 Hamsun-bibliografi 1879 2009: litteratur om Knut Hamsun 25 4.2 Lån av manuskripter og brev med mer til Hamsun-utstilling i Riga 25 4.3 Publikumsarrangementer i Nasjonalbiblioteket 25 4.4 HAMSUNfantasier 27 4.5 «Victoria»: Juni Dahr og Lars Martin Myhre 27 5 Markeringer i Norge oppsummering 28 6 Markeringer utenfor Norge 33 7 Hamsun i skolen 34 8 Økonomiske rammer og ressurser 34 9 Virkninger av Hamsun 2009 35 Vedlegg 1 36 Vedlegg 2 40 Vedlegg 3 44 Foto forside: Scanpix, Birger Bostad og Jan Petter Balavoine. 5

1 Oppdrag Kultur- og kirkedepartementet ga Nasjonalbiblioteket i oppdrag å sørge for at 150-årsjubileet for Knut Hamsuns fødsel skulle markeres på en måte som var verdig Hamsuns nasjonale og internasjonale anerkjennelse som dikter. 2 Hamsun 2009 Den offisielle jubileumsmarkeringen ledet av Nasjonalbiblioteket fikk navnet «Hamsun 2009». Nasjonalbiblioteket har gjennom jubileumsåret søkt å bidra til at den litterære arven etter Knut Hamsun blir tatt vare på, synliggjort og brukt aktivt gjennom å: utbre kunnskap om og engasjement rundt Hamsuns liv og forfatterskap gjøre Hamsuns dikting tilgjengelig for et bredt publikum, spesielt for nye generasjoner synliggjøre Hamsun som inspirator for andre forfattere og kunstnere Den 19. februar åpnet H.M. Dronning Sonja Nasjonalbibliotekets Hamsun-utstilling «kuboaa Knut Hamsuns tidlige forfatterskap», og dermed gikk også startskuddet for det første nasjonale arrangementet «Sult og suppe». I et føykende snøvær forflyttet skuespillere og publikum seg fra Nationaltheatret til St. Olavs plass. Det ble vist en rekke tablåer og publikum fikk servert suppe fra suppestasjoner i Universitetsgaten. Prosjektforum Sammen med Hamsun-kommunene Lom og Vågå, Hamarøy og Grimstad ble det gjennomført et nasjonalt arrangement i hver av kommunene gjennom året, basert på hvert sitt verk av Hamsun. Et prosjektforum ble dannet for å koordinere og forsterke disse arrangementene. I tillegg til representanter for Nasjonalbiblioteket og Hamsun-kommunene bestod forumet av representanter for Hamsun-Selskapet, forskermiljøene og Utenriksdepartementet. Prosjektforumet kom i 2007 fram til følgende fire markeringer: «Sult og suppe»: Oslo, 19. februar «Å Isak! Hamsun på tvers av tida»: Lom/Vågå, 1. august «Gruv ikke for det»: Hamarøy, 4. august «På gjengrodde stier»: Grimstad, 18. september I tillegg til oppgaven med å arrangere fire nasjonale markeringer, har en viktig oppgave for prosjektforumet vært å bidra til samarbeid, der det har vært naturlig å ha felles prioriteringer. Forumet har også initiert egne prosjekter og basert sitt arbeid på å mobilisere, inspirere og informere eksisterende institusjoner og nettverk. Det rådgivende forumet ble ledet av nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein og har i tillegg bestått av følgende representanter: Per Thomas Andersen forskermiljøene Bård Hanem Lom kommune Svein Harberg Grimstad kommune Jan-Folke Sandnes, etterfulgt av Rolf Steffensen fra og med 2008 Hamarøy kommune Per Norstrøm rådgiver ved forfatterjubileer Ola Veigaard Hamsun-Selskapet Marit Vestlie Nasjonalbiblioteket Knut Listerud prosjektforumets sekretær, Nasjonalbiblioteket Utenriksdepartementet har vært representert med Marianne Wimmer som observatør. Prosjektforumet har hatt 15 møter i perioden februar 2007 november 2009. Nasjonalbibliotekets sekretariat for Hamsun 2009 bestod av: Knut Listerud, prosjektkoordinator Marte-Kine Sandengen, prosjektkoordinator Gro Roksand, redaktør for hamsun.no. (Se under punkt 3.1 og 3.11.4.) Birgit Hvoslef Dahl, informasjonsmedarbeider Nasjonalbiblioteket sendte i 2007 ut en generell oppfordring til ca. 250 norske kultur- og opplæringsinstitusjoner om å bidra til å sette søkelyset på Knut Hamsuns litterære produksjon, og hans posisjon i norsk kulturhistorie som forfatter, i forbindelse med 150-årsjubileet for hans fødsel i 2009. Som et av grunnlagene for arbeidet i prosjektforumet ba Nasjonalbiblioteket den enkelte Hamsun-kommune om å opprette en komité for planleggingen av de Hamsunaktiviteter som skulle skje lokalt og regionalt. Komiteene ble ledet av prosjektforumets representant, slik at forumet koordinerte prosjekter der det var naturlig å gjøre lokale og regionale satsninger til en del av det nasjonale. Hver kommune hadde selv ansvar for sin lokale komité. 6

Knut Hamsun i 1895. Bildet er tatt i Lillehammer. Foto: Alvilde Torps eftf. Eier: Nasjonalbiblioteket.

3 Nasjonale markeringer 3.1 Hamsun.no Hamsun 2009 Nasjonalbiblioteket har bygd opp et forfatternettsted for Knut Hamsun i forbindelse med jubileet, www.hamsun.no. Nettstedets funksjon har vært todelt: 1) Informasjonskanal for jubileet (arrangementer, aktiviteter og ressurser) 2) Forfatternettsted som skal bidra til jubileets målsetting i og etter jubileet Nettstedet har vært den viktigste informasjonskanalen for jubileumsmarkeringene og en viktig ressurs for alle som har jobbet med Hamsun 2009 og for media og andre interesserte. I tillegg til å fungere som arrangementskalender med den mest komplette oversikten over alt som har foregått i løpet av året, inneholdt nettstedet også store mengder faglige artikler om Hamsun, hans liv og verk, formidling av digitalisert Hamsun-materiale fra Nasjonalbibliotekets samling, og nyskrevne og tidligere publiserte tekster av skjønnlitterære forfattere om Hamsuns forfatterskap. (Se detaljer om nettstedet punkt 3.11.4.) Målgruppe Nettstedet retter seg mot den interesserte allmennhet, og er først og fremst beregnet for nettbrukere som behersker norsk, i Norge og utlandet. (Se for øvrig punkt 6 om UDs rolle, og under punkt 3.11.4 om engelske sider.) 3.2 Nasjonale markeringer i Oslo, Lom/Vågå, Hamarøy og Grimstad For å sikre en kunstnerisk profesjonell produksjon og et overordnet dramaturgisk perspektiv på de nasjonale markeringene, inngikk Nasjonalbiblioteket et samarbeid med Riksteatret i 2008. Riksteatret har på vegne av Nasjonalbiblioteket hatt det kunstneriske ansvaret for de fire nasjonale jubileumsmarkeringenes utforming. Regissør Catrine Telle har vært kunstnerisk leder. Det koordinerende ansvar og ansvaret for synliggjøring av de nasjonale markeringene lå hos Nasjonalbiblioteket. I jevnlige møter gjennom hele planleggings- og gjennomføringsprosessen holdt Riksteatret og Nasjonalbiblioteket hverandre gjensidig orientert. Nedenfor følger en kort beskrivelse av de fire nasjonale markeringene, men se også utdrag fra forestillingene på vedlagte dvd.

3.2.1 «Sult og suppe»: Oslo, 19. februar Åpningsarrangementet for Knut Hamsuns 150-årsjubileum 2009 ble lagt til hovedstaden på forfatterens dødsdag 19. februar. Arrangementet bestod av en offisiell åpning for inviterte gjester i Nasjonalbiblioteket og senere et stort anlagt vandreteater, åpent for alle og gratis, fra Nationaltheatret til St. Olavs plass. Samme dag bidro en rekke institusjoner med egne enkeltmarkeringer. Med H.M. Dronning Sonja, en rekke representanter for det offisielle Norge og flere representanter for Hamsunfamilien til stede i Nasjonalbiblioteket foretok Leif Hamsun, Knut Hamsuns barnebarn, den offisielle jubileumsåpningen ved å rive av det første blad på den hamsunske jubileumskalenderen. Det hele ble rammet inn av en åpningstale fra jubileets leder, nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, og anslag fra gateteatret «Sult og suppe», som Riksteatret presenterte i Oslo sentrum kort tid etterpå. Som avslutning på den offisielle seremonien ble H.M. Dronningen vist rundt i Nasjonalbibliotekets utstilling «k u b o a a Knut Hamsuns tidlige forfatterskap». (Se under punkt 4.3.) Leif Hamsun, Knut Hamsuns barnebarn, åpner jubileumsåret. Foto: Erlend Aas / Scanpix. H.M. Dronning Sonja med henholdsvis nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein og forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland ved sin side i Nasjonalbiblioteket 19. februar. Foto: Erlend Aas / Scanpix. Gjestene i Nasjonalbiblioteket ble tildelt en spesialdesignet trikkebillett med motiv av Hamsun i sporvognsuniform fra Chicago i 1886/1887. Slik kunne gjestene på hamsunsk vis ta seg til Nationaltheatret og den åpne delen av arrangementet «Sult og suppe», som ble avviklet som vandre- og gateteater i Universitetsgaten i Oslo sentrum. Forestillingen ble spilt to ganger, kl. 16.30 og 17.15. 9

Den bærende idé i forestillingen var, som tittelen antyder, utdrag fra Knut Hamsuns gjennombruddsroman Sult (1890), kombinert med suppestasjoner der publikum kunne få gratis suppe å varme seg på underveis. De tekstlige utdragene, utvalgt og bearbeidet av Jesper Halle og Catrine Telle, ble fremført av ti jeg-personer, alle iført det samme karakteristiske Sult-kostymet. Ylajali i Herborg Kråkeviks skikkelse fungerte som en vandrende rød tråd i forestillingen. Langs hele løypa på balkongen på Nationaltheatret, paviljongen i Studenterlunden, i Universtetsgaten, i Gyldendals lokaler, på trappen til Nasjonalgalleriet, ved lysfontenen og på balkongen på St. Olavs plass ble det vist korte tablåer fra det nyskapende litterære univers Knut Hamsun skapte med Sult i 1890. Per Christian Ellefsen leser fra Sult under åpningsarrangementet på Nasjonalbiblioteket. Foto: Erlend Aas / Scanpix. Alle teatrene i Oslo bidro til forestillingen med skuespillere, kostymer, teknikk, garderober eller med utdrag fra egne Hamsun-oppsetninger. Suppen ble servert av Toro. Gjennomføringen av forestillingen var krevende, og Oslo kommune og Oslo politikammer var behjelpelige med snørydding, skilting og vakthold. Et sted mellom 1500 og 2000 publikummere deltok i denne åpningsmarkeringen, og forestillingen fikk bred og positiv omtale i lokal og nasjonal presse og i enkelte utenlandske medier, blant annet New York Times. (Se for øvrig vedlegg 2.) Oslo kommune avsluttet markeringen med en mottakelse i Oslo rådhus for inviterte gjester. Øvrige markeringer i Oslo 19. februar En rekke institusjoner arrangerte egne Hamsun-markeringer denne dagen og bidro således til å skape et variert og bredt jubileumsprogram i hovedstaden 19. februar: Per Christian Ellefsen i Gyldendals lokaler under teatervandringen «Sult og suppe». Foto: Erlend Aas / Scanpix. Ylajali (Herborg Kråkevik) og jeg-personen (Håkon Ramstad) i «Sult og suppe». Foto: Erlend Aas / Scanpix. Norsk filminstitutt viste Henning Carlsens filmatisering av Sult fra 1966 gjennom hele dagen og én visning av Gunnar Sommerfeldts nyrestaurerte filmatisering av Markens grøde fra 1921. Gyldendal Norsk Forlag: I tillegg til å stille sine lokaler til disposisjon for «Sult og suppe», bød Gyldendal på foredrag av Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen i Hamsun-salen umiddelbart etter vandreteatret. Kolloen snakket om Knut Hamsuns problematiske forhold til Oslo. Deichmanske bibliotek åpnet sin Hamsun-lesesirkel 19. februar med Sult. 10

H.M. Dronning Sonja ble vist rundt i utstillingen «k u b o a a Knut Hamsuns tidlige forfatterskap» i anledning åpningsarrangementet for Hamsun-året. Foto: Erlend Aas / Scanpix. En av de ti jeg-personene fra gateteatret «Sult og suppe», her i Axel Auberts skikkelse. Foto: Erlend Aas / Scanpix. «Sult og suppe» fylte Universitetsgaten med publikum. Foto: Erlend Aas / Scanpix. 11

3.2.2 «Å Isak! Hamsun på tvers av tida»: Lom/Vågå, 1. august «En roman til min samtid», kalte Knut Hamsun nobelprisromanen Markens grøde (1917). Hamsun hadde med denne boken et uttalt ønske om å påvirke den norske tidsånden. Kunstnerisk leder, Catrine Telle, og regissør for forestillingen, Kjersti Horn, hadde på sin side et ønske om å utforske bokens virkning på vår egen tid mer enn hundre år etter at den ble skrevet. Som utgangspunkt for forestillingen valgte de å invitere forfatterne Herbjørg Wassmo, Gro Dahle, Maria Tryti Vennerød, Hanne Ørstavik og Vigdis Hjorth til å komme med en reaksjon på romanen, sett fra deres perspektiv som skrivende kvinner i 2009. Den andre nasjonale jubileumsforestillingen «Å Isak! Hamsun på tvers av tida» ble vist på Mefjell på Sognefjellet 1. august. Med Fanaråken som kulisse ble de fem nyskrevne tekstene formidlet av skuespillerne Ane Dahl Torp, Liv Bernhoft Osa og Marit Østbye. Tekstene ble rammet inn av Erik Hedins lyddesign og nykomponerte musikk for kor. Koret besto av frivillige kvinner rekruttert fra Gudbrandsdalen og omegn. Hildegunn Hovde var solist og korleder, Kristbjørn Rossehaug var dirigent og Marie Forr Klåppbakken spilte fele. utgangspunktet for forestillingen, ble trykt i et eget teksthefte som ble delt ut gratis til publikum sammen med programmet og et Hamsun-sitteunderlag. Omkring 600 publikummere fant veien opp på Sognefjellet. Forestillingen fikk behørig forhåndsomtale, særlig av Dagbladet og i lokalpressen, og ble anmeldt i Dagbladet og diskutert i Aftenposten i etterkant. (Se for øvrig vedlegg 2.) Lom og Vågå kommuner arrangerte en mottakelse for medvirkende og andre spesielt inviterte gjester i etterkant av forestillingen. «Å Isak!» inngikk i Hamsun-dagene i Lom og Vågå fra 31. juli til 8. august. (Se vedlegg 1). I forbindelse med jubileumsåret restaurerte Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Norsk filminstitutt Henning Sommerfeldts filmatisering av «Markens Grøde» fra 1921. Den nyrestaurerte versjonen ble lansert i Lom samfunnshus 1. august. (Les mer om restaureringen i punkt 3.6.) De fleste som overvar forestillingen, benyttet seg av tilbudet om guidet busstransport opp på fjellet. Dette ble organisert av Lom og Vågå kommuner, og på veien fikk passasjerene formidlet en kombinasjon av Hamsuns lokaltilknytning og generell lokalhistorie. De nyskrevne tekstene som utgjorde 12

Fra forestillingen «Å Isak!» på Sognefjellet 1. august. Foto: Geir Olsen / Scanpix. Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein og ordfører i Lom, Svein Bjørgen, utenfor Lom bibliotek 1. august. Foto: Geir Olsen/Scanpix. Inge Eidsvåg, lektor ved Nansenskolen, holdt foredrag om Hamsuns tvisyn i Markens grøde i Nordalsberget i Lom sentrum. Foto: Geir Olsen/Scanpix. 13

3.2.3 «Gruv ikke for det!»: Hamarøy, 4. august En av de virkelig store begivenhetene i jubileumsåret var åpningen av det lenge planlagte Hamsunsenteret på Hamarøy, tegnet av Steven Holl. Den tredje nasjonale jubileumsmarkeringen ble derfor naturlig lagt til åpningen av det spektakulære bygget på selve 150-årsdagen for Knut Hamsuns fødsel, 4. august 2009. Fordi forestillingen gikk inn i en større sammenheng en åpning med bred nasjonal og internasjonal interesse skulle forestillingen i tillegg til det kunstneriske romme nøkkeloverrekking og en rekke offisielle taler. For Nasjonalbiblioteket og Riksteatret innebar dette samarbeid og koordinering med en rekke lokale og regionale aktører: Nordland fylkeskommune, Hamarøy kommune, Salten Museum og Hamsundagene. Nordlandsromanen Landstrykere (1927) fra August-trilogien var valgt som tematisk ramme for denne tredje markeringen. Catrine Telle, som kunstnerisk leder for jubileumsåret, var selv regissør og la opp til en forestilling som baserte seg på utdrag fra ti allerede etablerte Hamsun-forestillinger og -konserter hovedsakelig fra regionen. Tanken var å vise kunstnerisk variasjon fra regionale aktører inspirert av Hamsuns verk. Et viktig poeng var å gi plass til samiske utøvere. Med en rekke nyskrevne monologer av Jesper Halle fikk Hamsun-karakterene August (Per Kjerstad) og Pauline (Marianne Meløy) jobben med å sy det hele sammen til en helhetlig festforestilling. I alt var over 100 aktører (se vedlagte dvd) i sving under den nesten to timer lange festforestillingen hvor både H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit, kulturminister Trond Giske, arkitekt Steven Holl og en rekke andre prominente gjester var til stede. Arrangementet var lagt opp som en folkefest med et bredt kulturprogram både før og etter jubileumsforestillingen. I dagene etter fulgte dessuten Hamsundagene 2009 med et omfattende litteratur- og kulturprogram. Vi anslår at nærmere 3500 publikummere overvar jubileumsforestillingen de som ikke fikk plass foran scenen kunne følge forestillingen på storskjerm. Interessen fra både den nasjonale og internasjonale pressen var stor. Russisk media var særlig godt representert. Nordland fylkeskommune hadde ansvaret for å koordinere pågangen fra pressen i forhold til arrangementet og bygget generelt, mens Nasjonalbiblioteket håndterte henvendelser som berørte jubileet og jubileumsforestillingen. Pressedekningen var stor både i forkant og etterkant av markeringen. (Se for øvrig vedlegg 2.) I forkant av jubileumsforestillingen holdt Nordland fylkeskommune en mottakelse for inviterte gjester. Les om øvrige jubileumsmarkeringer i Hamarøy i vedlegg 1. 14

Hamsunsenteret på Hamarøy. Foto: Nordland County Council / Tore Schöning Olsen. 15

3.2.4 «På gjengrodde stier»: Grimstad, 18. september Den siste av de fire nasjonale Hamsun-markeringene ble lagt til Grimstad 18. september. Et naturlig utgangspunkt for denne markeringen var På gjengrodde stier (1949). Dette var Knut Hamsuns siste utgivelse, og han skrev den fra Nørholm Knut og Marie Hamsuns hjem utenfor Grimstad fra 1917. Regissør Hilde Andersen og tekstbearbeider Oda Radoor skapte sammen en tekstnær forestilling der Knut Hamsuns egne refleksjoner over sitt liv sto i sentrum. Men Knut Hamsun i Lars Øynos skikkelse forble ikke uimotsagt; hans talestrøm ble brutt opp av sang og korte tablåer fra Agder Vokalensemble og ble kontrastert av musikalsk motstand i form av Kjempeviseslåtten fremført på flygel av Ingfrid Breie Nyhus. Kjempeviseslåtten var Harald Sæveruds bidrag til den norske motstandskampen under annen verdenskrig. Arenaen i seg selv, Fjæreheia friluftsteater, bidro ytterligere til å tematisere annen verdenskrig og nazismen scenen ligger midt i et steinbrudd som ble styrt av tyskerne under krigen. Herfra bestilte Hitler granitt til det storslåtte seiersmonumentet han planla i Nürnberg over Det tredje rikes vekst og erobringer. forestillingen. Fjæreheia Drift sørget for velfungerende infrastruktur og publikumshåndtering. Tematikken fra forestillingen i Fjæreheia om kvelden den 18. september ble fulgt opp dagen etter med en guidet fottur fra gamle Grimstad sykehus, hvor Knut Hamsun satt internert etter krigen i påvente av rettssaken mot ham. Samme dag åpnet Grimstad Kunstforening en utstilling med Hamsun-inspirerte skulpturer og malerier av henholdsvis Nina Sundbye og Ørnulf Opdahl. Utstillingen ble åpnet av fylkesmannen i Aust-Agder, Øystein Djupedal, foran et stort publikum. En visning av «Markens grøde» (Gunnar Sommerfeldt, 1921) i Grimstad Kulturhus rundet av Hamsunprogrammet i Grimstad denne helgen. Både forestillingen, utstillingen og fotturen fikk god forhåndsomtale i Aftenposten, NRK Sørlandet og de store sørlandsavisene. (Se for øvrig vedlegg 2.) Grimstad kommune holdt en mottakelse for inviterte gjester i forkant av forestillingen i Fjæreheia. Les om andre Hamsun-markeringer i Grimstad i 2009 i vedlegg 1. Også denne forestillingen var gratis og alle billettene var reservert halvannen måned før spilledato. Omkring 950 publikummere, herunder flere skoleklasser, overvar 16

Den aldrende Knut Hamsun i Lars Øynos fortolkning i forestillingen «På gjengrodde stier». Foto: Tor Erik Schrøder/Scanpix. Postkassen ved gamle Grefstads Jernvarehandel i Grimstad, der Hamsun fikk postet sitt brevkort da han satt internert på gamle Grimstad sykehus etter krigen. Foto: Benedikte Berntzen. Agder Vokalensemble med dirigent Tim Harry Blomberg i forestillingen «På gjengrodde stier«. Foto: Tor Erik Schrøder/Scanpix. Sitatpost i vandringen «Hamsuns ruslespor». Foto: Marit Vestlie. 17

3.3 Den kompliserte arven seminar om Geir Tveitt og Knut Hamsun I 2008 ble 100-årsjubileet for den norske komponisten Geir Tveitts fødsel markert. Geir Tveitt var en del av miljøet rundt det nasjonalsosialistiske tidsskriftet Ragnarok og, i likhet med Knut Hamsun, bidro hans holdninger til å komplisere folks tilnærming til kunstnerskapet. I overgangen fra Tveitt- til Hamsun-jubileet, gikk Nasjonalbiblioteket sammen med Hauge-Tveitt-jubileet, Holocaustsenteret og Litteraturhuset om å arrangere et heldagsseminar omkring forholdet mellom kunst og biografi, liv og verk på Litteraturhuset 8. desember 2008. Følgende poster sto på programmet: «Geirr Tveitt. Raseutopi og nyhedenskap» foredrag ved forsker Terje Emberland «Hamsuns arv og vår forvirring» foredrag ved professor Atle Kittang «Liv og verk» Erling Sandmo og Anders Heger i samtale om Tveitts og Hamsuns kunst og livsløp. Kommentator: stipendiat Ragnhild Henden. «Synspunkter på kunstnerisk fortolkning av arven etter Knut Hamsun» foredrag ved Jo Strømgren «Psykologiske (gruppe)prosesser og samfunnsmessige utfordringer i ettertidens møte med Knut Hamsun» foredrag ved psykologspesialist Christian Schlüter Lars Klevstrand om sitt forhold til komponisten. Med musikalske innslag. «Fortellinger om Norge og nordmenn under krigen» foredrag ved forsker Claudia Lenz «Kampen om krigen. Mediebildet av Norge og annen verdenskrig» debatt med Bjørn Westlie (DN, Brageprisvinner med boka Fars krig), Ulf Andenæs (Aftenposten), Helle Aarnes (BT) og Bernt Hagtvet (UiO). Seminaret bidro til å belyse den sentrale problemstillingen fra en rekke ulike perspektiver. Det var omkring 250 publikummere til stede på seminaret, og det fikk en del oppmerksomhet i media både før og etter. 3.4 Hamsun på tampen Nasjonalbiblioteket rundet av de nasjonale jubileumsmarkeringene med et åpent, avsluttende seminar og en utstilling med Hamsun-inspirerte bilder av Håkon Gullvåg i Nasjonalbiblioteket 23. november. Begge arrangementene var åpne for alle og gratis. Programmet ble avsluttet med en takkefest for inviterte samarbeidspartnere og bidragsytere til jubileumsåret. Seminar Seminaret tok opp flere aspekter ved Knut Hamsuns liv og forfatterskap som hadde stått sentralt i jubileumsåret. Programmet besto av følgende innlegg: Lars Frode Larsen, Hamsun-forsker og redaktør for Nye Hamsun Samlede (Gyldendal 2009): «Hamsuns politiske forvandlinger» Joav Melchior, rabbiner, Det mosaiske trossamfunnet i Norge: «Om Hamsun-jubileet» Hans Fredrik Dahl, professor ved Universitetet i Oslo: «og nazismen, når skal vi bli ferdige med den?» Trond Haugen, dr.art. og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket: «Hamsuns stil og spørsmålet om fascisme» Håkon Gullvåg utstilling I etterkant av seminaret åpnet Øystein Djupedal, fylkesmannen i Aust-Agder, en utstilling med Hamsun-inspirerte bilder av Håkon Gullvåg. Utstillingen ble vist i Nasjonalbibliotekets åpningstid fram til 23. desember 2009. 3.5 Amandusfestivalen Amandusfestivalen inviterte i samarbeid med Hamsun 2009 til manuskonkurranse med Knut Hamsuns roman Sult som tema. Alle barn og unge under 20 år kunne delta. Vinnermanuset «Portrett» av Annette Barstad ble filmatisert av studenter på Den norske filmskolen og filmen hadde premiere i forbindelse med Amandusprisen 2009 på Lillehammer. Amandus-showet ble sendt på NRK1 og NRK3 i påsken og ble streamet direkte på NRKs nettsider. Det kom inn 49 bidrag til konkurransen. 3.6 Restaurering og nylansering av stumfilmen «Markens Grøde» (Gunnar Sommerfeldt, 1921) Gunnar Sommerfeldts filmatisering av Markens grøde fra 1921 er en milepæl i norsk filmhistorie, blant annet som første film med originalkomponert musikk. Da Nasjonalbiblioteket overtok ansvaret for filmarkivet og filmrestaurering i 2008, hadde Norsk filminstitutt satt i gang restaurering av stumfilmen «Markens grøde». Filmen hadde lenge vært ansett som tapt, men restaureringen baserte seg på to forskjellige gjenfunne kopier en amerikansk og en nederlandsk. De norske mellomtekstene måtte rekonstrueres og den originale filmmusikken nyinnspilles. Det digitale restaureringsarbeidet ble utført ved laboratoriet til Nordisk Film Post Production i Oslo. Leif Halvorsens originalkomposisjon ble spilt inn av Kringkastings- 18

orkesteret under Frank Strobels ledelse. Dette var første gang Halvorsens komposisjon ble framført i sitt originale format. Premieren på den restaurerte versjonen fant sted i Lom samfunnshus 1. august under Hamsun-uka i Lom/Vågå. Samme dag ble filmen utgitt på dvd av Norsk filminstitutt med mellomtekster på både norsk, engelsk, fransk, tysk, spansk og russisk. Den restaurerte filmen er siden blitt vist en rekke ganger i jubileumsåret, bl.a. utendørs på Akershus festning og i St. Petersburg. 3.7 Hamsun Samleboks I forbindelse med 150-årsjubileet utga Nordisk Film en dvd-boks med seks av de mest kjente Hamsun-filmene. Utgivelsen var et resultat av et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Norsk filminstitutt og Nordisk Film Distribusjon AS, med støtte fra Utenriksdepartementet for teksting til ulike språk. Andre samarbeidspartnere var Pan Vision Norge AS, Sandrew Metronome Norge AS, Henning Carlsen og Film & Kino. Filmene i samleboksen er: Sult (1966). Regi: Henning Carlsen Pan (1995). Regi: Henning Carlsen Telegrafisten (1993). Regi: Erik Gustavson Markens grøde (1921). Regi: Gunnar Sommerfeldt Landstrykere (1989). Regi: Ola Solum Hamsun (1996). Regi: Jan Troell Offisiell lansering av samleboksen ble markert i Lom ved visning av stumfilmen «Markens grøde» i Lom samfunnshus 1. august. 3.8 Internasjonal forskerkonferanse om Hamsun ved Universitetet i Oslo På bakgrunn av initiativ i prosjektforumet for Hamsun 2009 arrangerte Universitetet i Oslo, ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), i slutten av august en stor internasjonal Hamsun-konferanse i Oslo med tittelen «Hamsun 2009 Transgression, worlding and remediation». 85 delegater fra mer enn ti land og tre kontinenter var samlet for å feire, forelese over og utveksle erfaringer knyttet til studiet av Hamsuns forfatterskap, i inn- og utland. Det faglige programmet besto av seks plenumsforelesninger og tre såkalte parallellsesjoner med i alt 12 forelesninger. Konferansen ble et godt vitnesbyrd på status i Hamsunforskningen og de seks plenumsinnleggene især holdt en høy akademisk standard. Det jobbes for at det skal trykkes en publikasjon med utvalgte forelesninger fra seminaret. Konferansen ble gjennomført med faglig og økonomisk støtte fra følgende institusjoner: Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU), Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, Fritt Ord, Oslo kommune, Gyldendal Norsk Forlag, Utenriksdepartementet og Nasjonalbiblioteket i Oslo. 3.9 Innkjøp av billedkunst til Hamsun-kommunene og Nasjonalbiblioteket For å synliggjøre Hamsun som inspirator for andre kunstnere og for å minnes satsningen Hamsun 2009, ble midler fra den nasjonale potten satt av til innkjøp av billedkunst til Hamsunkommunene og Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket ba den enkelte Hamsun-kommune om forslag til innkjøp. I Grimstad kommune valgte de skulpturen «Victoria» av Nina Sundbye. Skulpturen ble finansiert med innsamling fra næringslivet og private personer i Grimstad i tillegg til midler fra Nasjonalbiblioteket. Skulpturen avdukes våren 2010. Lom kommune i samarbeid med Vågå kommune har valgt to verk av Nina Sundbye; skulpturene «Inger og Isak» og «Sult». I tillegg har det blitt gjort innkjøp av to malerier av Karl Erik Harr; «Løytnant Glahn i skogen» og «Glahn og Edvarda». I Hamarøy kommune vil Nasjonalbiblioteket bidra til medfinansiering av et kunstverk. Hamarøy vil i samarbeid med billedkunstner Espen Gangvik realisere et kunstprosjekt lokalisert til Oppeid Presteid i Hamarøy i 2010. Et innkjøp av skulpturen «Sult utmagret skribent» av Nina Sundbye vil bli plassert i Nasjonalbilbioteket. Det vil bli laget plakett til alle kunstverkene som forteller at dette er bidrag fra Hamsun 2009/Nasjonalbiblioteket. 3.10 Markeringer fra det offisielle Norge: Norges Bank: 200-krone minnemynt i sølv lansert 19. februar i Nasjonalbiblioteket i forbindelse med åpningen av Hamsun-året og Nasjonalbibliotekets Hamsun-utstilling Posten: Frimerke med valør 25 kroner, i salg fra 4. august 2009 19

Foto: Einar Haug /SCANPIX 3.11 Synliggjøring Et originalt kalenderblad med Knut Hamsuns egne notater. Under: Eksempler på ulike trykksaker fra jubileumsåret inspirert av kalenderbladene til Hamsun. Design: Anna Aune / Hei! Reklamebyrå Det var i den Tid, jeg gik omkring og sulted i Kristiania, denne forunderlige By, som ingen forlader, før han har faaet Mærker af den Sult og suppe fra Nationaltheatret til St. Olavs plass kl. 16.30 18.00 Invitasjon til På gjengrodde stier 1. august i Lom/Vågå: Å Isak! Se Markens grøde på Sognefjellet. Fem kvinnelige forfatteres nytolkning. regi: kjersti horn/riksteatret 4. august på Hamarøy: Gruv ikke for det La landstrykeren August vise vei i Hamsuns rike ved åpningen av Hamsunsenteret, på Hamsuns bursdag. regi: catrine telle /riksteatret 18. september i Grimstad: På gjengrodde stier Få med deg den poetiske og melodiøse forestillingen i Fjæreheia om Knut Hamsun og om alderdommens ensomme stillhet. regi: hilde andersen/riksteatret og agder teater Alle forestillingene er gratis. Les mer på www.hamsun.no. Nasjonalbiblioteket Henrik Ibsens gate 110 23 27 60 60 hamsun@nb.no www.hamsun.no Planlegg sommeren med Hamsun! En sentral oppgave for Nasjonalbiblioteket som ansvarlig instans for jubileet var å bidra til å skape oppmerksomhet omkring jubileet generelt; herunder de nasjonale markeringene så vel som det mylderet av markeringer som ble arrangert i inn- og utland. I så henseende var nettstedet www.hamsun.no (se også punkt 3.1) et viktig tiltak, men etableringen av en jubileumslogo, en gjenkjennelig jubileumsdesign og, ikke minst, detaljerte markedsplaner for de enkelte nasjonale markeringene, bidro også til å synliggjøre innholdet i jubileet. 3.11.1 Logo Logoen for Hamsun 2009 ble utviklet av kommunikasjonsbyrået Gazette, valgt etter anbud fra tre byråer. Det ble vektlagt at logoen skulle kommunisere litterær glede og aktualitet og at den kunne tilpasses ulike behov og bruksområder. Profilen måtte skille seg klart fra andre Hamsun-relaterte institusjoners profil, for slik å kunne etablere seg raskt som noe nytt og samlende. Logoen fikk profil som et bokbånd. Det ble utviklet tre utgaver som ble lagt ut på hamsun.no for nedlastning, sammen med informasjon til arrangører om bruk. Logoen var et samlende symbol for alle arrangører av markeringer som bidro til å feire 150-årsjubileet for Knut Hamsuns fødsel, og som bidro til å nå jubileets mål. (Se punkt 2.) 3.11.2 Jubileumsdesign En av Knut Hamsuns arbeidsmetoder besto i å rable ned ideer, korte bruddstykker, setninger og ord på det han hadde for hånden av papir. Kalenderblad fra utgåtte bordkalendre var i den sammenheng lett tilgjengelig papir å benytte seg av. Slike kalenderblad med Knut Hamsuns håndskrift finnes det derfor mange av i Nasjonalbibliotekets Hamsun-samling. Med utgangspunkt i dette helt sentrale i forfatterskapet, altså selve arbeidsmetoden, skapte Nasjonalbiblioteket i tett samarbeid med Hei! Reklamebyrå et visuelt uttrykk for jubileet, basert på nettopp kalenderblad. Les om Knut Hamsun og 150-årsjubileet på Fjæreheia, Grimstad kl. 20.30 Hvorfor lyver Pippi? Er Nagels historieløshet grunnleggende amerikansk, slik Karl Ove Knausgård hevder? I hvilken Hamsun-roman finner du sitatet «Forelskelse gjør den kloke dum»? Hva skjer i Lom/Vågå, Hamarøy og Grimstad? Nasjonalbiblioteket Henrik Ibsens gate 110 23 27 60 60 hamsun@nb.no www.hamsun.no Nasjonalbiblioteket produserte ulike trykksaker og produkter med jubileumslogoen og kalenderblad-designen, der det var hensiktsmessig: bannere, invitasjoner, annonser, flyveblad, program og plakater for å nevne noe. Materialet ble benyttet i alle de tre Hamsun-kommunene og i Oslo i forbindelse med de nasjonale markeringene. 3.11.3 Markeds- og informasjonsarbeid Nasjonalbiblioteket laget en omfattende plan for det totale informasjonsarbeidet i jubileumsåret med detaljerte planer for hver av de fire nasjonale jubileumsarrangementene. Planene omfattet pressekonferanser, pressehåndtering og pressedekning, annonsering, nyhetsbrev, eksterne kulturkalendre og jubileumseffekter. 20

Pressekonferanser, pressehåndtering og pressedekning Det ble holdt fem pressekonferanser i Nasjonalbibliotekets regi i forbindelse med det nasjonale jubileumsprogrammet: 14.09.2007: presentasjon av de foreløpige planene i Nasjonalbiblioteket og i de regionale komiteene. 09.10.2008: presentasjon av tidsplan for de nasjonale markeringene, av Riksteatret som kunstnerisk ansvarlig og av den internasjonale satsingen. I tillegg ble logo for jubileumsåret presentert og nettstedet hamsun.no ble lansert. 11.02.2009: presselunsj med blant andre kulturminister Trond Giske og biograf Ingar Sletten Kolloen i Nasjonalbiblioteket. I tillegg til en uformell samtale omkring forfatteren Knut Hamsun, ble det vist smakebiter fra åpningsforestillingen den 19. februar, «Sult og suppe». 19.06.2009: presentasjon av programmet for åpningen av Hamsunsenteret 4. august, med smakebiter fra festforestillingen «Gruv ikke for det!». 15.09.2009: presentasjon av programmet for den siste av de fire nasjonale jubileumsmarkeringene, inkludert det lokale Hamsun-programmet. Pressekonferansen ble holdt i Fjæreheia utenfor Grimstad og ble gjennomført i tett samarbeid med den lokale Hamsun-komiteen. I tillegg til overnevnte pressekonferanser ble det sendt ut og publisert pressemeldinger i forbindelse med arrangementene i Lom/Vågå fra 31. juli til 8. august (se punkt 3.2.2), HAMSUNfantasier (se punkt 4.4), avslutningsseminaret «Hamsun på tampen» (se punkt 3.4) og enkelte andre Hamsun-relaterte hendelser. All informasjon til presse ble gjennom hele året publisert på presserommene på hamsun.no og på nb.no, herunder pressebilder som kunne bestilles i høyoppløselig versjon. Pressemapper til de fire nasjonale markeringene med tekst på norsk og engelsk, samt på russisk for åpningsforestillingen i Oslo, ble publisert på hamsun.no. Sjefredaktører i de nasjonale og regionale mediene ble personlig invitert som gjester til de fire nasjonale markeringene, og alle relevante medier fikk invitasjon til å dekke arrangementene redaksjonelt, samt informasjon om jubileet på e-post, med oppfølging på tlf. for de mest aktuelle mediene. Nyhetsbrev Nasjonalbiblioteket sendte ut elektroniske nyhetsbrev i forkant av de fire nasjonale markeringene og i forbindelse med enkelte andre markeringer i Nasjonalbiblioteket. Også generelle nyhetsbrev for å skape oppmerksomhet om jubileet og nettstedet hamsun.no ble sendt ut. Annonsering Det ble annonsert for de fire nasjonale jubileumsmarkeringene i de største riksavisene, og i relevant lokalog regionalpresse. I tillegg ble det annonsert for hamsun.no i utvalgte aviser, litteraturtidsskrifter og festivalprogram. Etter samtaler med Ruter fikk Hamsun 2009 innvilget gratis plakatplass på 1500 busser og trikker i Oslo-området i forbindelse med jubileumsåpningen i Oslo 19. februar. Hamsun 2009 bekostet produksjonen av plakatene. Ruter har estimert markedsverdien på slik synliggjøring til omkring 150 000 kr. Hamsun.no og eksterne kulturkalendre Relevante eksterne kanaler og kulturkalendre på Internett ble benyttet for markedsføring av arrangementer og utstillinger. Vi kan nevne følgende: Facebook, Underskog, Kulturnett, Inne&Ute-guiden (Dagsavisen), OsloPuls (Aftenposten), VisitOslo, Kulturguiden.no, origo.no. Jubileumseffekter I anledning jubileet produserte Nasjonalbiblioteket og Hamsun 2009 boknett, kopper, buttons, sitteunderlag, postkortdesign (for gratis nedlasting fra hamsun.no), bokmerker. 3.11.4 hamsun.no Domenenavnet hamsun.no Ved en samarbeidsavtale mellom Stiftelsen Nørholm og Nasjonalbiblioteket er bruksretten til domenet www.hamsun.no overdratt til Nasjonalbiblioteket. Samarbeidsavtalen ble inngått høsten 2008, da Nasjonalbiblioteket opprettet forfatternettsstedet for Knut Hamsun i forbindelse med jubileet. Nasjonalbiblioteket overtok i 2009 driftsansvaret for nettstedet Nørholm (www.hamsun. org), og høsten 2009 fikk www.hamsun.org en ny design. Stiftelsen Nørholms nettsider ble opprettet som et ledd i arbeidet med å bevare og formidle Nørholm som minne om Knut og Marie Hamsuns hjem. Samarbeidet mellom Stiftelsen Nørholm og Nasjonalbiblioteket skal ivareta nettstedet Nørholms formål og inngår som en del av Nasjonalbibliotekets arbeid med formidling av Knut Hamsuns liv og verk. Plattform og publiseringsverktøy Nettstedet ble utviklet på Nasjonalbibliotekets plattform. Publiseringsverktøyet er ez Publish, som har åpen kildekode. (Om utvikling av arrangementkalenderen, se «Hva skjer» under punkt 3.11.4.) Design Melkeveien Designkontor AS Redaktør Gro Roksand, Nasjonalbiblioteket Teknisk utvikler Fred Moerman, Nasjonalbiblioteket 21

Nettsiden www.hamsun.no. Skjermdump fra 25.01.2010. Språkkonsulent Bjørn Ivar Fyksen Oversetter til engelsk Lindis Hallan Ressursgruppe Det ble nedsatt en intern ressursgruppe for nettstedet som bistod med råd, materiale og formidling. Lansering Nettstedet ble lansert 9. oktober 2008 som et «work in progress» og har vært i kontinuerlig utvikling i løpet av jubileumsåret. Innhold på hamsun.no i jubileumsåret: Om Hamsun 2009 Informasjon om Nasjonalbibliotekets oppdrag, mål og organisering av arbeidet. Jubileumsåret Informasjon om de fire nasjonale arrangementene, med en samleartikkel og med et undermenypunkt for hvert av de fire stedene (Oslo, Lom/Vågå, Hamarøy og Grimstad) med nasjonale arrangementer, basert på hvert sitt verk (Sult, Markens grøde, Landstrykere og På gjengrodde stier). Her fins også lenker til rapporter med bilder fra de fire arrangementsstedene. (Se også punkt 3.2.) Aktueltsaker Per 15. januar 2010 er 145 aktueltsaker publisert siden lanseringen. Omtale av arrangementer eller engasjementer der Nasjonalbiblioteket og nære samarbeidspartnere har stått bak, er blitt prioritert. På nettstedet har en tilstrebet en spredning både tematisk og geografisk i omtale av aktiviteter og engasjementer. Hamsun-miljøene har blitt invitert til å presentere seg selv; universitetsmiljøene har blitt invitert til å presentere sin Hamsun-forskning og sine Hamsun-aktiviteter; skjønnlitterære forfattere er invitert til å skrive en tekst om Hamsun eller verkene hans. Nytt stoff på nettstedet er som regel blitt presentert som en aktueltsak. Hva skjer? (Arrangementsoversikt/arrangementskalender) Arrangementskalenderen har vært en sentral del av hamsun.no i jubileet. Målet med kalenderen var å samle informasjon om flest mulige Hamsun-markeringer i inn- og utland. Hamsun-miljøer i inn- og utland har blitt oppfordret til å sende informasjon til nettstedet om sine arrangementer. Teknisk løsning: En egen PHP-applikasjon ble brukt til å registrere og vise fram arrangementene. Løsningen som ble valgt, innebar at sekretariatet for Hamsun 2009 registrerte arrangementene selv. Innhenting av informasjon om arrangementer: Hamsun 2009 inviterte kontakter og samarbeidspartnere til å sende inn informasjon, mottok en rekke henvendelser om arrangementer og fulgte opp tips og informasjon i bl.a. aviser. Søkemuligheter: Arrangementsoversikten hadde søkemuligheter på dato (fra og til dato), en uke fram, to uker fram, en måned fram, kategori og fritekst. 22

Tidligere arrangementer kan søkes opp via datofeltene. På grunn av en teknisk feil er noen av de tidligst registrerte arrangementene blitt slettet. Det har ikke vært mulig å fange opp alt av Hamsunmarkeringer i inn- og utland, men det som er registrert, viser både bredde og dybde. (Se punkt 5 for oppsummering av arrangementer i Norge og punkt 6 for arrangementer utenfor Norge.) For presse Informasjon til presse, herunder pressemeldinger, pressemapper for de ulike nasjonale arrangementene, pressebilder som kunne bestilles i høyoppløselig versjon, lenker til nedlastbare logo-varianter for Hamsun 2009. Ressurstorg På ressurstorget kunne enkeltpersoner, grupper, institusjoner og utgivere tilby sine Hamsun-ressurser til dem som var på jakt etter ideer og bidrag til sin Hamsun-feiring. Nettredaksjonen la ut informasjonen; all øvrig kontakt foregikk mellom bestiller og tilbyder. Kategoriene i løpet av jubileumsåret: Foredrag, undervisning. Forestillinger, opplesninger, konserter. Logo for Hamsun 2009. Norges Banks jubileumsmynt. Nye utgivelser bøker, cd-er m.m.: Postens Hamsun-frimerke. Postkort med Hamsun-motiv. Utstillinger. For utenriksstasjonene (se «Utstilling» under punkt 6). Media (newsfeed) Nyheter relatert til Knut Hamsun i jubileumsåret ble presentert på grunnlag av en nyhetsgenerator (Meltwater News); lenker til de siste nettnyheter om Hamsun ble fanget opp automatisk og presentert på forsiden av nettstedet. Redaksjonen foretok daglig sjekk for å fjerne ev. irrelevante lenker. Nyhetene ble automatisk lagret i et nyhetsarkiv som var tilgjengelig fra forsiden til hamsun.no. Arkivet inneholder Hamsun-nyheter fra og med 9. oktober 2008 til og med januar 2010. (Se vedlegg 2 for en kvantitativ analyse av Hamsun-nyheter i papirmedier.) Hamsuns liv og verk Formidling av digitalisert Hamsun-materiale fra Nasjonalbibliotekets samling er sentralt for denne delen av nettstedet. Artikkel til hovedmenypunktet: Hamsuns liv og verk oversikt med årstall Undermenypunktene, slik de vokste fram under jubileet: Nørholm: se under punkt 3.11.4 om samarbeid med Stiftelsen Nørholm om domenenavnet hamsun.no Bibliografi: Den nest største norske personalbibliografi, laget i samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Universitetet i Tromsø, ble lansert oktober 2009 (se punkt 4.1) Oversikt over Hamsuns bøker, utgitt i hans levetid Lenke til Thor M. Andersens bibliografi (TMA) «Nordmenn i Amerika» (litteratur om Hamsun i Amerika) Oversikt over Hamsun-oversettelser (utarbeidet av Gyldendal Agency og NB i mai 2009) Forfattermøter: nyskrevne og tidligere publiserte tekster av skjønnlitterære forfattere om Hamsuns forfatterskap (jf. målsettingen å vise om/hvordan Hamsun har inspirert andre kunstnere) Hamsuns egne tekster: En samleside med lenker til Hamsuns egne tekster, trykte og håndskrevne, fra Nasjonalbibliotekets samling, bl.a.: Hamsuns bøker i fulltekst (de som er klarert via bokhylla.no) Første kapittel av manuskriptet til Landstrykere som blabok Manuskriptet til På gjengrodde stier som blabok (kommentert av håndskriftekspert Sigbjørn Grindheim) Omtale av Livet i Vold, manuskriptet som fantes i tre eksemplarer (konservatorer ved Nasjonalbiblioteket undersøkte og kunne bekrefte i løpet av Hamsunåret at det ene eksemplaret var originalmanuskriptet, som var blitt kopiert via såkalt hektografisk metode) En rekke av Hamsuns notater skrevet på baksiden av kalenderlapper (element som inspirerte jubileumsdesignen les mer om jubileumsdesignen i punkt 3.11.2) Manuskriptet til Hamsuns takketale ved nobelmiddagen 10.12.1920 Bruddstykker og enkeltsider av manuskript Brev skrevet av Hamsun «Hamsun anbefaler»: Hamsuns håndskrift i avisannonser Artikler om Hamsun og forfatterskapet, nyskrevne og tidligere publiserte, mange med bildemateriale fra NBs samling. Hamsun på film: inneholder Filmografi oppdatert i 2009 Omtale av Hamsun-filmer/-filmatiseringer med stillbilder fra filmene Lenker til annet filmmateriale Mannen og forfatterskapet: inneholder bl.a. Bildemateriale fra Nasjonalbibliotekets samling: fotografier, bokplakater etc. Lenke til Hamsun-fotografier i Galleri Nor (Norsk Folkemuseums Wilse-bilder) Artikler om Hamsun og forfatterskapet, nyskrevne og tidligere publiserte, mange med bildemateriale fra NBs samling (inkl. håndskrifter) Manuskripter til noen av foredragene i anledning jubileet Brev til Hamsun Faksimiler av aviser med Hamsun-stoff Hamsun i forskning og utdanning Norges fem relevante universitetsmiljøer ble invitert til å fortelle om Hamsun-forskning og -undervisning, samt aktiviteter knyttet til Hamsun-året. En rapport om Hamsun-aktiviteter fra en høgskole er tatt med her. Oversikt over hoved- og masteroppgaver på Hamsun ved norske universitet/høgskoler, utarbeidet i NB. 23

«Sitater» og «På denne dag» Dynamiske elementer på forsiden av hamsun.no. Hamsunsitatene skifter hver gang man oppdaterer nettsiden, «På denne dag» (hendelse relatert til Hamsun i hans levetid) skifter daglig. Engelske sider Basisinformasjon om jubileet og organiseringen, om de fire nasjonale arrangementene, informasjon og bilder for presse, samt årstallsoversikten over Hamsuns liv og verk ble oversatt til engelsk og lagt ut februar 2009. Oversetter har vært Lindis Hallan. Foruten pressemapper for de nasjonale arrangementene ble et par artikler om Hamsun og forfatterskapet publisert på de engelske sidene i løpet av året. «På denne dag» på www.hamsun.no setter fokus på hendelser relatert til Hamsun i hans levetid. Henvendelser via nettstedet En rekke henvendelser til Hamsun 2009 har kommet via nettstedet fra inn- og utland, fra presse, fra arrangører og fra Hamsun-interesserte lesere. Det har vært spørsmål om forfatteren og forfatterskapet, om høyoppløselige bilder og bruk av logo, spørsmål om midler til /tips til søkeinstanser for å gjennomføre arrangementer, informasjon om kommende eller allerede gjennomførte arrangementer og engasjementer, skoleelever ønsket hjelp til å løse skoleoppgaver om Hamsun. Brukerstatistikk hamsun.no fra Google Analytics Noen nøkkeltall angis her for å vise trender i perioden fra lansering 9. oktober 2008 til og med 31. desember 2009. (Tall i parentes er fra perioden 9. oktober 2008 til 9. januar 2010.) For øvrig vises til grafer i vedlegg 3. Sidevisninger i perioden: 95 087 (96 814). Besøk: 28 344 (28 939) Unike besøkende: 13 487 (13 831) Gjennomsnittlig antatt sider per besøk: 3,35 (3,35) Gjennomsnittlig tid på nettstedet: 4 min. 20 sek. (4 min. 19 sek.) Geografisk fordeling: 28 344 besøk kom fra 83 land/ territorier på samtlige kontinenter; etter Norge er det flest besøk fra Finland, deretter Tyskland, USA, Russland, Danmark. I Norge kom 24 147 besøk via 220 byer/ steder, der Oslo har flest besøk, deretter Trondheim, Bergen, Mo i Rana, Tromsø, Lillehammer. (Se vedlegg 3.) Norges Banks 200-krone minnemynt i sølv utgitt i anledning 150-årsjubileet for Knut Hamsuns fødsel. Riksvåpenet på myntens forside (advers) er utformet av Ingrid A. Rise, formgiver ved Det Norske Myntverket. Hamsun-motivet på myntens bakside (revers) er designet av Enzo Finger. Foto: Norges Bank. 24

4 Markeringer i Nasjonalbiblioteket I tillegg til jubileumsåpningen den 19. februar, samt de andre markeringene av nasjonal karakter (se punkt 3) gjorde Nasjonalbiblioteket følgende: 4.1 Hamsun-bibliografi 1879 2009: litteratur om Knut Hamsun I forbindelse med Hamsun-jubileet utarbeidet Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Universitetsbiblioteket i Tromsø en Hamsun-bibliografi: Hamsun-bibliografi 1879 2009: litteratur om Knut Hamsun. Bibliografien inneholder mer enn 10 000 dokumenter om Knut Hamsuns liv og forfatterskap. Den er tilgjengelig i et nyutviklet søkegrensesnitt fra Nasjonalbibliotekets hjemmesider www.nb.no/bibliografi/hamsun. Hamsun-bibliografien er den første bibliografien som er produsert inne i BIBSYS bibliotekbase. Prosjektet har krevd utvikling og et tett samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og BIBSYS. Alle poster i bibliografien er katalogisert i BIBSYS og er derfor også søkbare samlet og hver for seg i ASK, avansert søk http://ask.bibsys.no/ask/action/stdsearch og ASK2 https://ask.bibsys.no/ask2/html/. Det er direkte tilgang fra bibliografien til alle dokumenter som er digitalisert av Nasjonalbiblioteket eller andre. For dokumenter som ikke er digitalisert er det tilgang til lån og kopibestilling. Bibliografien ble lansert i Nasjonalbibliotekets auditorium 30. oktober 2009. 70 gjester fant veien til arrangementet. Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein ønsket velkommen. Førsteamanuensis Elisabeth Oxfeldt fra Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo, holdt en faglig innledning med tittelen Bibliografi og litteraturvitenskapelig forskning. Deretter fulgte et kunstnerisk innslag: Espen Beranek Holm fremførte Hamsun-teksten «En ganske almindelig flue av middels størrelse» før forskningsbibliotekar Hege Stensrud Høsøien presenterte selve bibliografien. 4.2 Lån av manuskripter og brev med mer til Hamsunutstilling i Riga I mer enn hundre år har det i Latvia vært en sterk interesse for Knut Hamsuns diktning, og i forbindelse med jubileumsåret har det vært en rekke aktiviteter av forskjellige typer der, blant annet en utstilling arrangert av Nasjonalbiblioteket i Latvia. Utstillingen fant sted i Latvias nasjonalmuseum for kunst i perioden 2. oktober til 1. november 2009. I forbindelse med planlegging og befaring har representanter fra Nasjonalbiblioteket i Norge vært i Riga to ganger. Nasjonalbiblioteket i Latvia fikk i tillegg til trykt og digitalt materiale eksempler på Hamsuns originale manuskripter. Det norske nasjonalbiblioteket stilte seg positiv til det, og manuskriptene til Segelfoss by, Landstrykere og tre fragmenter til Markens grøde ble lånt ut, dessuten to brev fra den latviske oversetteren Theodors Lejas-Krumins til Knut Hamsun. I tillegg ble det lånt ut sju førsteutgaver og digitale kopier av fotografier. Den norske regjering ga statsgaranti for utlån av originalmaterialet. Omkostninger i forbindelse med utlånet ble dekket av Nasjonalbiblioteket i Norge. Ellers viste utstillingen latvisk Hamsun-materiale fra 1890- årene til vår tid, blant annet den latviske kunstneren Karlis Padegs illustrasjoner til Hamsuns diktning. Utstillingen ble åpnet av Norges ambassadør til Riga, og med taler bl.a. av den norske og den latviske nasjonalbibliotekaren. 4.3 Publikumsarrangementer i Nasjonalbiblioteket I tillegg til Hamsun-bibliografien og utlån av materialet beskrevet i punkt 4.2 over, arrangerte Nasjonalbiblioteket 21 egne Hamsun-arrangementer i løpet av året, som var åpne for publikum. 19. februar: «Sult og suppe» offisiell jubileumsåpning Se punkt 3.2.1. 19. februar: Lansering av Norges Banks minnemynt Se punkt 3.10. 19. februar 6. juni: «k u b o a a Knut Hamsuns tidlige forfatterskap» Utstillingsåpningen ble lagt til den offisielle åpningen av Hamsun-året 19. februar 2009 (se punkt 3.2.1). Med utstillingen «k u b o a a Knut Hamsuns tidlige forfatterskap» ville Nasjonalbiblioteket forsøke å kretse inn fortryllelsen i Hamsuns litteratur gjennom møter med Hamsuns tekster, foredrag, brev, manuskripter og førsteutgaver fra 1890-tallet. Også verker av andre forfattere, regissører og komponister som lot seg inspirere av Hamsuns verk ble vist. 25