Startpakken for Åpne og inkluderende organisasjoner er utgitt av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner i forbindelse med prosjektet Åpen og inkluderende. Startpakken viser og forklarer redskaper som organisasjonene kan bruke for å sette i gang aktiviteter for å bli mer åpne og inkluderende. Startpakken er i fire deler. Del en er en inspirasjonsdel som forhåpentligvis gir deg lyst til å jobbe med dette. Del to er en artikkelsamling som forteller om erfaringene til seks organisasjoner som har jobbet med ulike inkluderingsprosjekter. Del tre er redskaper for åpenhet, inkludering og mangfold, mens del fire gir deg kunnskap og fakta om temaet. Tilsammen skal startpakken kunne gi deg og din organisasjon en god start på arbeidet med å bli en åpen og inkluderende organisasjon. Redaktør og prosjektleder: Kristian Fjellanger ISBN: 82-91909-20-2 ISBN: 978-82-91909-20-2 Tekst: Kristian Fjellanger, Monica Sydgård, Stine Frimann, Rakel Polden, Unni Irmelin Kvam (tilsette i LNU), LNUs arbeidsgruppe Nord/Sør og Are Kalvø. Tusen takk til Hildegunn Brattvåg for gode råd og veiledning. Foto: Unni Irmelin Kvam, Ida Steilnes (LNU) og Sissel Larsen Grafisk design: Grafisk form Copyright: Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner (LNU) 2. Opplag, 1000 eksemplarer Utgitt desember 2007 Flisa Trykkeri Startpakken for åpen og inkluderende er gitt ut med støtte fra Europarådets ungdomskampanje All Different All Equal.
Innhold 5 INNLEDNING 5 Klar,ferdig skynd deg langsomt 6 Det handler om å spørre 6 Hvorfor skal vår organisasjon jobbe med dette? 8 Kunsten å vere neger 9 Åpen og inkluderende på alle plan 11 Kjære barne- og ungdomsorganisasjoner 12 PILOTORGANISASJONER 13 Høyre, venstre, høyre, venstre trommevirvel 16 Opp alle jordens bundne trelle 19 Ei sak på liv og død 20 Telt, termos og tur 23 Baptistar på sporet 25 Alle dansar seg glade i Bergen 28 Tre konkrete grep 34 ÅPENHET 50 INKLUDERING 51 De geniale ideene 56 Sortere, prioritere hvordan vil vi ha det? 58 Før vi skrider til verket 60 Har du lært noe var dette nyttig? 62 Morsomt med mangfold 64 VERDT Å VITE 64 Begrepsavklaring 66 Innvandring til Norge og innvandrere i Norge 67 Verdens flyktninger og flyktninger i Norge 69 Etniske minoriteter og deltakelse 72 Aktuelle organisasjoner og ressurssenter 74 Litteratur og kilder 30 METODER FOR ÅPENHET OG INKLUDERING 30 Redskaper for åpenhet, inkludering og mangfold 31 Bruksanvisning 32 Forslag til kursopplegg 3
4
Klar, ferdig skynd deg langsomt Du står på startstreken, rundt deg hoier og skriker folk alle øynene er rettet mot deg. Du går ned i startposisjon stemningen er til å ta og føle på. Du er nervøs hvordan du gjør det du nå skal gjøre, betyr mye for mange. Startmannen ber deltakerne om å gjøre seg klare og starten går. Og du begynner å skynde deg langsomt. Med denne startpakken inviterer LNU deg og din organisasjon til å være med på noe stort, som kanskje sakte og litt etter litt, kan endre organisasjonen din, lokalmiljøet ditt og om en ser stort på det hele verden. Alle organisasjonene som er medlem hos LNU er enige om at LNU skal legge til rette for og koordinere prosjektet åpen og inkluderende, et prosjekt som har som mål at organisasjonene i Norge skal bli åpne og inkluderende arenaer der mangfold er et hurraord. En ser gjennom forskning at ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge i svært liten grad deltar i organisasjonslivet, og en ser samtidig at samfunnsengasjementet er like stort hos alle. Dette er en utfordring for organisasjonene så her må vi brette opp ermene. Startpakken er ingen mirakeloppskrift på hvordan akkurat din organisasjon skal jobbe med inkludering. Det som er viktig er å lytte, informere og invitere til deltakelse for alle i aktivitetene dere jobber med. Du er med dette invitert til å innta startposisjon. Christoffer Grønstad Leder Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner 5
Oppdagelse består av å se hva alle har sett og tenke hva ingen har tenkt. Albert von Szent-Gyorgy Innledning 6 DET HANDLER OM Å SPØRRE Befolkningen i Norge endrer seg. I fremtiden vil andelen av barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn utgjøre opp mot en femtedel av alle barn og unge i Norge. Både barn, unge og foreldregenerasjonen med etnisk minoritetsbakgrunn, har ofte liten eller ingen kunnskap om den norske organisasjonstradisjonen, en sterk tradisjon som mange oppfatter som en naturlig del av samfunnet. Undersøkelser som gjort av FAFO (Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon) viser at få ungdommer med etnisk minoritetsbakgrunn er med i en frivillig organisasjon. Hvordan skal vi som frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner klare å rekruttere bredere enn det vi gjør i dag? Det enkleste og mest åpenbare svaret på dette er regelrett å spørre om en vil være med. Gjennom åpen og inkluderende og startpakken ønsker vi at organisasjoner skal lære seg å stille spørsmålet: Har du lyst å være med? Tanketips Hvordan får din organisasjon nye medlemmer? HVORFOR SKAL VÅR ORGANISASJON JOBBE MED DETTE? Når man er engasjert i en frivillig organisasjon har man aldri tid til å kjede seg. Gjennom hele uken er det aktiviteter som skal gjennomføres, sakspapirer som skal skrives, møter som skal holdes, personer som skal snakkes med og når uka er slutt, skal man helst rekke over to ulike helgekurs og en jubileumsfest. Hvorfor skal vår organisasjon jobbe med å bli mer inkluderende i tillegg til alt det andre? Som en landsdekkende organisasjon vil det være viktig å ha en bevissthet rundt det mangfoldet av muligheter som finnes til å gjøre organisasjonen mer åpen og inkluderende. Det å rekruttere nye medlemmer med etnisk minoritetsbakgrunn kan være en utfordring, men samtidig vil det på sikt kunne utvikle organisasjonen og gi medlemmene unike opplevelser. Mangfold gir større påvirkningsmuligheter Er det i utgangspunktet en ekstraoppgave å jobbe med å inkludere etniske minoriteter eller bør dette være en naturlig og integrert del av arbeidet i alle organisasjonene i Norge? Det ligger i de fleste barne- og ungdomsorganisasjonenes natur at man ønsker økte medlemstall og større påvirkningsmuligheter. Siden forskningen viser at svært få barn og ungdom med minoritetsbakgrunn deltar i organisasjonslivet, ligger det et stort medlemspotensial i denne gruppen. Med et større mangfold av medlemmer øker også kunnskapen organisasjonene har. Et større mangfold i organisasjonen vil trolig også gi organisasjonen en større påvirkningskraft i samfunnet. Som organisasjon i Norge, får man ofte gjennomslag basert på hvem man representerer. En organisasjon som arbeider for global rettferdighet, vil ha større troverdighet om man har et mangfold av medlemmer, enn om hele medlemsmassen er etnisk norske bygdejenter med nyvunne caffelatte-vaner fra Grünerløkka i Oslo. Vafler og vårruller På et fjernsynsprogram kunne man se at det å jobbe med inkludering av etniske minoriteter i et lokallag, gav resultat som hele laget syntes var spennende. Man kunne blant annet se en eldre dame som gjennom sitt 50 år lange engasjement for barn og unge i bygda hadde stekt omtrent 192 000 vaffelplater servert med rømme og
En sten som ligger stille, dreper gresset under seg. syltetøy. Etter et vellykket inkluderingsprosjekt, var ikke vafler lenger spennende, men sammen med noen damer fra Vietnam lagde hun vårruller til alle som ville ha. Hun var fornøyd med å ha lært å lage noe som hun fra før ikke visste hva var. Det å jobbe med inkludering er trolig avgjørende for organisasjonen sin fremtid. Mange organisasjoner opplever det velkjente fenomenet forgubbing*. Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør over 365 000 personer, og består av svært ulike mennesker og grupper. Dette er personer som på samme måte som etnisk norske personer, har svært ulik bakgrunn og kompetanse og som alle har sin plass i organisasjonslivet. Organisasjoner som har lykkes med inkluderingsarbeidet har opplevd en vitalisering og en ny vår. Det å være en åpen og inkluderende organisasjon kan man se på som et bevis på at organisasjonen er en levedyktig organisasjon og som klarer å plukke opp nye impulser. En organisasjon som ikke utvikler seg, vil bli som en museumsorganisasjon, som konserverer i stedet for å utvikle. Samfunnsansvar En sier ofte at de tradisjonelle barne- og ungdomsorganisasjonene er en skole i demokrati. Gjennom å være med i en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon, får en kunnskap og praksis i hvordan demokrati fungerer. Dette er verdifull kunnskap som gir solid ballast både for deltakelse i organisasjonslivet og i samfunnet forøvrig. Forskning viser at det er en sammenheng mellom det å delta i organisasjoner når en er ung, og det å delta på andre demokrati-arenaer, som for eksempel kommunestyre og borettslag, når en blir eldre. En ringerunde til noen borettslag på østkanten i Oslo, viser at styrerepresentantene utelukkende er etnisk norske. Dette til tross for at nærmere 40 prosent av beboerne har etnisk minoritetsbakgrunn. Dersom ikke organisasjonene kommer på banen i forhold til inkludering, vil man kunne oppleve samme ubalanse når neste generasjon skal styre samfunnet. En organisasjon som aktivt jobber med inkludering, er med på å ta sitt samfunnsansvar på alvor, og er med på å skape bedre oppvekstmiljø. Ringvirkningene av dette kan være mange i forhold til lokalmiljøet og til bygging av enkeltmennesker. Mange organisasjoner er også en kanal der barn og unge kan påvirke samfunnet rundt seg. Det er lettere å få gjennomslag for å starte en ungdomsklubb dersom man står sammen enn om man forsøker å få det til alene. Barn og unge har rett til å bli hørt eller å påvirke i saker de blir berørt av, og organisasjonene kan være en mulighet for å drive en slik påvirkning. *Manglende rekruttering av ungdommer som skal drive videre etter de eldre som alltid vet best, når de eldre ikke vil mer. 7
Kunsten å vere neger Dette er nokre grunnleggande råd til deg som er framandkulturell i Norge. Nordmenn liker utlendinger som er eksotiske og sjarmerande. Allereie her støyter utlendingar i Norge på eit problem. Det har seg nemleg slik at svært mange nordmenn synest utlendingar er på sitt desidert mest eksotiske og sjarmerande når dei er utanlands. Dersom vi nordmenn er på utanlandsferie og spaserer inn på ein bar og treffer ein innfødd som kan seie «rumpe» på norsk, så synest vi det er frykteleg søtt og sjarmerande. Ein neger som står og heng i ein bar i Sykkylven og seier «rumpe», blir neppe møtt med den same begeistringa. Det finst fleire eksempel på det same. Vi nordmenn har lett for å tolke det vi opplever i utlandet som eksotisk og sjarmerande, medan vi kallar det noko heilt anna dersom vi opplever nøyaktig det same i Norge. Dersom vi for eksempel ser ein ubarbert tannlaus gammal mann i ein norsk park, så seier vi at vi har sett samfunnets skyggeside. Dersom vi derimot ser ein tannlaus ubarbert gammal mann på ei gresk øy, så påstår vi at vi har funne noko ekte, noko opprinneleg, noko uspolert, og så tek vi bilde av han. Og så viser vi fram bildet til venner som nikkar og synest det er fantastisk sjarmerande. Medan vi utvilsamt ville blitt sett på som litt tussete i kameratflokken dersom vi stolte viste fram album fulle av portrett av tannlause gamle fyllikar frå Bømlo, Stavseng eller Hokksund. Det er også slik at ein gammal mann på ein benk i utlandet er sjarmerande. Ein gammal utlending på en benk i Norge er høgst sannsynleg trygdesnyltar. Vi nordmenn synest det er uhøyrt at ein norsk gatekjøkkeninnehavar berre held ope når det passar han. Vi synest derimot det er så sjarmerande at den lokale tavernaen i Syden berre held ope når det passar innehavaren, fordi innehavaren her heiter Jóse, har stor mage og blunkar til femti år gamle charterdamer som ikkje har blitt blunka til sidan den gongen for tjue år sidan då ektemannen fekk eit rusk i auget. Og så tenker charterdama: «Kvifor kan ikkje norske menn vere litt meir sydlanske av seg?» Men alle veit at den same dama ville blitt alt anna enn smigra dersom ein overvektig innehavar av City Grill & Bistro i Kyrksæterøra hadde blunka til henne. Dersom innehavaren av City Grill & Bistro i Kyrksæterøra på toppen av det heile var ein overvektig utlending, ville ho dessutan gått rett til politiet eller lokalavisa, og stemt Frp ved neste val. Og vi nordmenn synast at Chinatown i San Francisco er fargerik og festleg, men at Grønland i Oslo er ein problembydel med uheldig opphoping av framandkulturelle element. Kva kan så du som er framandkulturell lære av dette? At det er vanskeleg å bli oppfatta som eksotisk og sjarmerande som utlending i Norge, sjølvsagt. Men også at nordmenn helst vil velje sjølve når dei har lyst til å oppleve eksotiske utlendingar. Derfor er det viktig at du ikkje er eksotisk og fargerik overalt og heile tida. Du bør for eksempel ikkje vere eksotisk i etasjen over, etter klokka ti om kvelden eller midt under tippekampen. Men når du først skal vere eksotisk, er det viktig at du er skikkeleg eksotisk. Då bør du gjere noko aktivt for å framstå som meir eksotisk enn du faktisk er. Det hjelper å iføre seg fargerike klesplagg eller spele rare instrument, for eksempel trommer med skinn frå gnuens overleppe. Så kan du dikte opp ei historie om at forfedrane dine brukte dette instrumentet for å blidgjere gudane i tørketider. Då kan du kanskje brukast som etnisk innslag i sosiale eller kulturelle samanhengar, eller halde dyre kurs for førtifem år gamle nyskilte damer med opne sinn. Og kven veit? Dersom du er skikkeleg heldig, kan det hende du ein gong i framtida får vere med og spele i bakgrunnen på ei plate utgitt på Kirkelig Kulturverksted. Are Kalvø
Hvis du fortsetter å gjøre det du alltid har gjort, fortsetter du å få det du alltid har fått. Kenneth Blanchard ÅPEN OG INKLUDERENDE PÅ ALLE PLAN Før organisasjonen aktivt går i gang med inkluderende aktiviteter for å nå nye medlemmer, er det viktig å ha en diskusjon rundt temaet i organisasjonen. Diskusjonen kan for eksempel tas på et landsmøte, årsmøte i lokallaget, på en leir, lokallagssamling eller andre arenaer hvor en god del av de aktive medlemmene er samlet. Det beste er om en slik diskusjon foregår på flere plan i organisasjonen. I startfasen er det formålstjenlig å utarbeide et konkret prosjekt, med en definert start- og sluttdato. Inkludering krever ikke bare god vilje, men at man har klare mål og konkrete tiltak for rekruttering. Man kan også med fordel ta en grundig diskusjon om organisasjonen eller gruppens engasjement i forhold til inkludering før prosjektet havner i støpeskjeen. Det viktigste er kanskje at flere får eierforhold og engasjement for prosjektet. Et prosjekt er sårbart hvis bare noen få ildsjeler er engasjert. Hvis ildsjelene for eksempel flytter, får for mye å gjøre, slutter i organisasjonen eller liknende, kan det bli vanskelig å få prosjektet videreført. Dersom prosjektet er bredt basert i organisasjonen, blir prosjektet langt enklere å gjennomføre. Det beste er ofte at både sentralledd og ett eller flere lokallag er engasjert i prosjektet. Det gjør at lokallaget kan støtte seg på sentralleddet i arbeidet, og få praktisk og økonomisk hjelp. Samtidig kan sentralleddet gjennom god kontakt med prosjekt i ett eller flere lokallag samle erfaringer og ideer som kan spres videre til resten av organisasjonen og være til nytte for andre lag. Det er også viktig å få kartlagt en del praktiske sider ved prosjektet, som for eksempel organisasjonens ambisjonsnivå med prosjektet og hvilke verdier og aktivitetsformer det er viktig for organisasjonen å holde på for å beholde sin identitet, og hvilke endringer man kan gjøre for å bli mer inkluderende. Ulike tradisjoner man har i organisasjonen, som for eksempel alkoholkultur eller mange overnattingsturer, kan være forhold man bør se på. Gjennom metodedelen av startpakken kan du finne gode metoder for å vurdere dette. Tanketips Må man og er man villig til å gi slipp på noe for å bli mer inkluderende? Inkludering sentralt Handlekraftige og målrettede organisasjoner er en forutsetning for rekruttering av etniske minoriteter i lokallagene. Det er ikke alltid nok å være politisk korrekt da blir det fort tomme ord. Dersom organisasjonen skal starte arbeidet med å bli en inkluderende organisasjon, er det som sagt viktig å bruke god tid på å forankre dette lokalt, men det er også viktig at organisasjonen på sentralt nivå har en sterk følelse for prosjektet. I en slik oppstartsfase vil det være viktig at man i organisasjonen har en lik oppfatning om at dette er et satsningsområde, og at andre områder gjerne blir nedprioritert en stund. Uansett vil et mål være at inkluderingsarbeidet blir en naturlig og sentral del av driften av organisasjonen. Bruk god tid på å utarbeide planer og mål for arbeidet. Det er viktig at sentralleddet i organisasjonen gjør seg opp en mening om hvilke ressurser en kan og vil legge i dette arbeidet. Det vil også være lurt å lage en plan over hva slags 9
I vår organisasjon arbeider vi ut fra en tanke om at det skal være plass til alle. Derfor ble vi nødt til å diskutere om det var bra å lage egne aktiviteter for etniske minoriteter og å lage selvstendige jenteaktviteter. Det vi ble enige om, er at dersom det er et skritt på veien til å bli en inkluderende organisasjon, kan vi gjøre det i en tidsbegrenset periode. Men det må ikke bli en permanent ordning. støtteapparat man kan tilby til lokallagene enten i egen organisasjon eller gjennom samarbeid med andre. Lokal inkludering Den mest vesentlige rekrutteringskilden barne- og ungdomsorganisasjonene har, er nettverket rundt medlemmene i organisasjonen. Gjennom å snakke om organisasjonen med søsken, venner og personer på jobb eller skole, får organisasjonen nye medlemmer. Mange personer som er medlemmer i frivillige organisasjoner, har et begrenset eller manglende nettverk i forhold til barn og unge i minoritetsmiljøene. Dermed blir den vanligste måten en organisasjon rekrutterer nye medlemmer på lite effektiv i forhold til å rekruttere etniske minoriteter. I det lokale inkluderingsarbeidet må en derfor ha en mer aktiv holdning til dette arbeidet: En må oppsøke nye miljøer og aktivt spørre. Norge har en stor, flott og unik organisasjonsflora. I Norge er det også lovfestet at en har organisasjonsfrihet. Det vil si at de som bor i Norge har frihet til å danne, være med i eller stå utenfor en organisasjon. For mange av oss er det slik at vi fra vi er små deltar i organiserte fritidsaktiviteter som korps og teater, før vi gjerne blir med i en politisk organisasjon i ungdomsårene og avslutter organisasjonskarrieren som styreleder i partilaget eller turlaget. For personer med innvandrerbakgrunn, er ikke en slik organisasjonsfrihet alltid en selvfølge. Enkelte forbinder kanskje organisasjonsliv med deltakelse i en motstandsbevegelse eller risikofylte undergrunnsaktviteter. Andre har ikke noe aktivt forhold til hva det vil si å være med i en organisasjon. Derfor har gjerne foreldre med minoritetsbakgrunn mange spørsmål om organisasjonen. Hva gjør organisasjonen, og hvem styrer det hele? Hvordan skal mitt barn bli med og hvem skal man henvende seg til? Hva koster det? Må man reise bort? Er mitt barn velkomment, og er jeg velkommen for å sikre at barnet mitt har det bra? Slike spørsmål kan virke banale på mange organisasjonsmedlemmer, men slike ubesvarte spørsmål er ofte en grunn til at barn og unge med minoritetsbakgrunn ikke får lov å delta i organisasjonsarbeid ingen foreldre sender barna sine til noe som virker fremmed og kanskje uforståelig. Tanketips Når skjedde det sist at noen bare troppet opp på trappen og spurte om å kunne bli medlem i din organisasjon? 10
Kjære barne- og ungdomsorganisasjoner, Det er en glede for meg å få skrive en hilsen i startpakken for åpne og inkluderende barne- og ungdomsorganisasjoner. Først vil jeg starte med å takke dere alle for den flotte innsatsen dere gjør rundt om i hele landet. Arbeidet i barne- og ungdomsorganisasjonene er svært viktig! Soria Moria-erklæringen er regjeringens samarbeidsplattform, og denne løfter fram de frivillige organisasjonene som viktige aktører i samfunnet. Barne- og ungdomsorganisasjonene er sentrale i arbeidet med å skape gode lokalmiljø og fritidstilbud, og også i samfunnsutviklingen ellers. Nettopp derfor er det så viktig at barne- og ungdomsorganisasjonene er åpne og inkluderende arenaer, der det er rom for alle. Jeg vet at LNU tar denne utfordringen på alvor. Jeg har merket meg resolusjonene fra Barne- og ungdomstinget som understreker at «alle barn og unge skal ha lik rett til å delta i organisasjonene» og at organisasjonene skal være en felles plattform for alle. Dette er flotte og store ord, som forplikter både LNU og organisasjonene. Jeg håper at denne startpakken for åpne og inkluderende organisasjoner vil være et nyttig verktøy for barne- og ungdomsorganisasjonene i arbeidet med å skape større mangfold i organisasjonene. Jeg ser fram til gode resultat! Lykke til med arbeidet framover. Karita Bekkemellem Barne- og likestillingsminister
Pilotorganisasjoner På haustparten 2005 inviterte LNU medlemsorganisasjonane til å vere med på eit pilotprosjekt innanfor LNU sitt profilområde Åpen og inkluderende. Det var stor interesse mellom medlemsorganisasjonane for å delta i prosjektet, og LNU plukka ut seks ulike organisasjonar som ville arbeide med å gjere organisasjonen meir åpen og inkluderande. Det prosjekta hadde til felles var at dei var konkrete og begrensa i tid og omfang. Utover dette var organisasjonane ganske ulike. Dei seks pilotorganisasjonane var: Arbeiderens Ungdomsfylking Noregs Ungdomslag Norske baptisters barne- og ungdomsforbund Norges Speiderforbund Norges Musikkorps Forbund Skeiv Ungdom Alle organisasjonane fekk støtte frå LNU til å gjennomføre prosjekta. Organisasjonane har møtt kvarandre jamnleg for å drøfte utfordringar og lære av kvarande. Erfaringane organisasjonane har tileigna seg vert i denne delen av startpakken presentert gjennom seks ulike artiklar. Prosjekta som vert omtalt i dei ulike artiklane, er prosjekt som har vart i kort tid og nokre er ikkje eingong avslutta. På LNU sine nettsider ungnett.org kan ein følgje prosjekta vidare. Ein har gjennom gjennom arbeidet i pilotorganisasjonane sett at det er tre konkrete grep ein kan gjere for å kome i gang med inkluderingsarbeidet. Desse tre grepa er omtalt i slutten av denne delen av startpakken. 12
HØYRE, VENSTRE, HØYRE, VENSTRE TROMMEVIRVEL ORGANISASJON: NORGES MUSIKKORPS FORBUND Lokallag: 1731 Medlemmer: 69 000 Prosjektnavn: Skolekorps som integreringsarena Målsetninger: Å lære barn om musikk og korpsdrift samt å forberede korps på å ta i mot personer med etnisk minoritetsbakgrunn. Videre vil man at korpsbevegelsen skal gjenspeile det samfunnet vi lever i. Nøkkelord for inkludering: Forståelse, kreativitet og kommunikasjon. Alle barn har behov for et sted man kan lykkes, sier Sissel Larsen energisk, mens hun slår takten med fingrene på bordet. Den brennende engasjerte korpskonsulenten fra Norges Musikkorps forbund er i full gang med å overtale rektor og inspektør på Veitvet barne- og ungdomsskole om å la klarinetter, tromboner og kornetter fylle skoledagene. På rektor sitt kontor på Veitvet skole i Oslo sitter Sissel og informerer skolen om hvordan man kan legge opp prosjektet, hva tidligere erfaring viser av gode resultater og hvordan dette kan virke positivt både for skolehverdagen, resultater når det gjelder skoleprestasjoner og lokalmiljøet generelt. For å riktig forstå hva Sissel snakker om, kan vi ta turen tilbake til Møllergata skole i 2000. Mirakelet på Møllergata Møllergata skolekorps ble stiftet i 1901. Et gammelt og godt korps med andre ord. I 2000 var det ingen som trodde at Møllergata skolekorps noensinne skulle marsjere opp Slottsbakken på 17. mai mer. Men Sissel Larsen skulle bevise det motsatte. Siden 2001 har korpset vært et fast innslag i 17. mai-toget. Nå er de over 50 glade musikanter 8 i trommekorpset, 32 i samspillet og 16 aspiranter som faller litt ut av takten helt bakerst uten instrumenter å klamre seg fast i slik det skal være. En sammensveiset gjeng med bakgrunn fra 19 ulike nasjoner. Gladest av dem alle er Gohar. Du kan se det på ham hvordan han ranker ryggen med et innbitt smil som løser seg opp i et bredt glis når takten sitter og messingblåserne pruster ham i nakken og trommestikkene løftes i triumf. Han begynte i korpset høsten 1995. Det første året var han for liten til å gå i 17. mai-toget. Det andre året var korpset forsvunnet. Han hadde lurt på hvorfor det aldri var noen fellesøvelser. Slo iherdig på øvelsestrommen hjemme mens han ventet og ventet. Da det begynte å nærme seg 17. mai, ringte han til dirigenten: Hva blir det til 17. mai? Hva skal vi gjøre? Nei, jeg skal være sammen med vennene mine, vet du ikke at korpset er oppløst?, var svaret han fikk. Det visste ikke Gohar. Men han ville ikke gi seg. Møtte opp i uniformen sin på skolen 17. mai. Der fikk han gå sammen med Ruseløkka ungdomskorps men uten tromme. Til gjengjeld fikk han legge ned blomster på bysten av William Farre utenfor skolen. 13
14 Slik gjentok historien seg. I 1998, i 1999, i 2000. Gohar øvde på skarptrommen hjemme, møtte opp i uniform på 17. mai, la ned blomster og marsjerte sammen med Ruseløkka janitsjar. Det var jo litt kjedelig å øve alene. Hører jo ikke noe annet enn tromma mi. Høsten 2000 ble korpset satt i gang igjen. Gohar gikk i 7. klasse og trodde aldri det ble noe korps på ham. Men da han en dag kom for å spørre når han skulle hente lillebroren på skolen, fikk han meldingen: Er du klar for å bli leder i Møllergata skoles trommekorps. Vi skal starte trommeorkester, ved siden av det ordinære samspillet. Da ble han glad. Kjempeglad. Trommende glad. Det sprengte seg på. Endelig. Jeg husker Gohar som et eneste strålende smil, sier Sissel. Hun er ildsjelen bak musikk-underet i Møllergata og de andre skolene. Sissel syntes det var for galt at ikke landets eldste skolekorps, korpset der alt startet, skulle spille i 100- årsjubileumet for skolekorpsene i Norge. Så hun troppet opp på kontoret til rektor Pål Syrrist og spurte om han synes det var greit at hun tok tak i skolekorpset og bygget det opp igjen: Vi skal gjøre det på en ny måte. På en slik måte som aldri har vært gjort før. Jeg vil vise at vi kan få et korps på bena til 17. mai. 17. mai er jeg så glad i Rektor var med på notene, gammel korpsmusiker som han var. Men han trakk nok litt på smilebåndet av at det skulle spille i 17. mai-toget allerede året etter. Så han la vekk brevet han var i ferd med å sende for å få korpset slettet fra Brønnøysundregisteret. Så en høstdag trillet kornett-tonene oppetter de gule bygningene på Møllergata skole. Der satt Sissel midt i skolegården. Ungene strømmet på og lurte på hva dette var. Det skal skje noe spennende her i høst. Flere av dere skal få lov til å spille i korps. Neste gang hun kom, fikk de bli med opp i de nedstøvede lokalene til skolekorpset. Der lå instrumentene fremme som de ble forlatt etter siste øvelse. De fikk prøve alt fra slagverk til trombone. Ungene fikk med lapper hjem, og det meldte seg så mange at de måtte foreta loddtrekning. Folk sa til meg at det ikke nytter å drive korps på en sentrumsskole eller på en skole hvor de fleste elevene har innvandrerbakgrunn. Jeg ville vise dem at det går an, man må se mulighetene isteden for begrensningene, sier Sissel Larsen. Du må gjøre det på en annen måte, og skolen må trekkes mer med enn vanlig er. Så på Møllergata er korpset blitt en del av musikkundervisningen. Barna øver delvis i skoletiden eller like etter. Det viktigste er å synliggjøre korpset. Gjøre ungene stolte av det. Skape selvtillit. Lære dem å mestre det enkle og så gå videre derfra. Skal et korps bli bra, må det tidlig vises frem både med konserter og samspill. Det nytter ikke å gjemme det på loftet til det er blitt bra nok. Det handler om å finne riktig repertoar, det handler om å gi muligheten. Da Ruseløkka ungdomskorps en drøy måned før 17. mai lurte på hva det ble til, måtte rektor ta seg en dags tenkepause. Vi klarer oss selv i år, svarte han og det ble spesielt og rørende for mange å se korpset marsjere på 17. mai. Landets første skolekorps ble i 2001 nok engang en banebryter. Det ble landets første multietniske skolekorps, ett
skolekorps som viste at det gikk an, og som ble det første som gjenspeiler vårt etniske mangfold, satt inn i en gammel norsk tradisjon. Møllergata blir nok ikke korpset med de retteste geleddene. Men det blir det mest fargerike, og det med de stolteste ryggene, sier Sissel Larsen tydelig stolt over barna. Nå har Sissel og Norges Musikkorps forbund utvidet prosjektet. Nå er hun snart engasjert i alle skolene langs ruten til t-banelinje 5 til Vestli øst i Oslo. Det er ikke mange korps som har medlemmer med minoritetsbakgrunn eller som har klare strategier for hvordan man skal få flere medlemmer, sier Larsen. Derfor vil hun nå holde kurs for kollegaer og korps over hele landet. Man må brenne for å få det til, man må ville det, sier Larsen entusiastisk. Man må også tørre å la ambisjonsnivået falle litt. Det er ikke sikkert at alle åttendedelsnotene er det viktigste til å begynne med, sier Larsen. Nytt mirakel underveis Tilbake på Veitvet skole har både rektor og inspektør latt seg inspirere av Sissel Larsen sin presentasjon og nok en skole er klar til å blåse nytt liv i skolekorpset. Hver uke fremover kommer Sissel til skolen og underviser en klasse som fremover vil bli stammen i Veitvet skolekorps. En lærer ved skolen får ansvar for å administrere korpset som en motytelse. Sammen avtaler de også at første konsert med korpset blir 10. juni på skoleplassen. Sissel har sin helt egen måte å få elevenes oppmerksomhet når det hele skal starte. En av taktikkene er at hun setter seg ned på en benk i skolegården, finner frem kornetten og tryller frem de vakreste toner. Har med seg noen instrumenter ut, og lar barna prøve. I løpet av få minutter står det mange elever rundt meg og er nysgjerrige på hva jeg driver med og da har man passert det første hinderet, avslutter Sissel Larsen. INKLUDERINGSTIPS Man må ta seg god til å forklare og fortelle til barn og foreldre hva aktiviteten går ut på. Man må finne innfallsporter for informasjon man ikke vanligvis ikke bruker. Oppslag i oppgangene i nærområde, skolen og nærbutikken. Man må ikke miste motet dersom man mislykkes første gang. Fokusere på at aktiviteten kan være en sosial arena også for foreldrene. Ha et klart fokus på at man skal lære noe gjennom å delta i aktiviteten. Man må se mulighetene isteden for begrensningene. 15
16 OPP ALLE JORDENS BUNDNE TRELLE ORGANISASJON: ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKING Lokallag: 120 Medlemmer: 7178 Prosjektnavn: Åpen og inkluderende Målsetninger: Målsetjinga med prosjektet er å gjere AUF ein meir inkluderande organisasjon slik at me representerer ein større bredde, og på den måten lagar betre politikk. Nøkkelord for inkludering: Toleranse, rekruttering og informasjon. På eit lite kontor på Noregs mest kjende torg, Youngstorget, finn ein Arbeiderenes Ungdomsfylking i Akershus. Som alle andre kontor i barne- og ungdomsorganisasjonane er dette òg eit kontor fullt av sjel og med mykje historie i veggane. AUF er ein organisasjon som allereie har eit stort mangfold i medlemsmassen, så her er hovudutfordringa å få eit større mangfold i styre og stell. Gorm Kjernli (24, leiar) og Lo-Johan Melinder (20) er unge kameratar med eit engasjement for arbeidarrørsla og for å gjere denne rørsla litt meir inkluderande. AUF i Akershus er eit av fylkeslaga til AUF som deltek i prosjektet Åpen og inkluderende som LNU koordinerer. Dette tykkjer Gorm Kjernli er svært spennande. Skal ein jobbe med inkluderingspolitikk, som er ein av dei viktigaste innanrikspolitiske sakene i dag, er det viktig at ein byrjar med å feie for eiga dør, seier han. AUF har på linje med andre barne- og ungdomsorganisasjonar ikkje vore flinke nok til å få med etniske minoritetar i arbeidet i organisasjonen, og dette er eit arbeide me vil ha eit stort fokus på vidare, seier Kjernli engasjert. Då AUF søkte om å bli pilotorganisasjon i Åpen og inkluderande var eit av hovudmåla å få fleire med minoritetsbakgrunn til å stille til posisjonar i lokallagstyrer og fylkesstyrer. De to gutane trur ikkje at ein når måla over natta. Det krev eit langsiktig og aktivt arbeid, seier Lo-Johan som er tilsett som organisasjonssekretær i AUF i Akershus. I andre land har ein eit heilt anna syn på det å vere organisert. I somme land er det forbunde med motstandskamp og er forbode av styresmaktene i landet. Gjerningsmannen var av utanlandsk opprinnelse I media vert det ofte teikna eit negativt bilete av innvandrarar som stel, valdtek og alt anna som ikkje er bra, men slik er det jo ikkje, seier Gorm. Difor er det viktig å sette fokus på å skape eit haldningsendring, meiner dei. Barneog likestillingsminister Karita Bekkemellem seier at ho vil halde fram med eit stort trykk på likestillingspolitikken, trass i at mange meiner me er best i klassen. Bekkemellem har også lova eit stort trykk inkluderingspolitikken. Akershus AUF meiner at ei klar utfordring for inkludering er at det ikkje finst så mange førebilde for minoritetsungdom i til dømes regjering og storting. Med eit langsiktig arbeid for inkludering vil ein på sikt syte for at unge minoritetar har gode førebilde i politikken. Me er ikkje nøgde med samansetjinga av regjeringa sett i eit minoritetsperspektiv, seier Lo-Johan. Når den saka fekk det fokuset den fekk i media, trur eg at dyktige personar med minoritetsbakgrunn faktisk vil vere skeptiske til å ta på seg ei slik oppgåve, då ein kanskje vil
bli sett på som eit minoritetsalibi, held han fram. I Sverige er dei kome mykje lengre enn oss på dette området, og ein finn mange etniske minoritetar i sentrale posisjonar i den svenske regjeringa. Til dømes er Ibrahim Baylans, med bakgrunn frå Tyrkia, utdannings og kulturminister. Det er viktig at dei med anna etnisk bakgrunn enn norsk ikkje berre skal sitte i utval som skal sjå på innvandringspolitikk og norskopplæring for innvandrarar, men at dei på same måte som etnisk norske personer har ein naturleg plass i utval som handsamar andre politiske område. På spørsmål om Noreg er klar for ein muslimsk forsvarsminister, trur Gorm det ville blitt mange reaksjonar. Det ville i alle fall satt inkluderingspolitikken på dagsorden, og kanskje det er slike grep som skal til for å satt ting i perspektiv, men det er viktig å understreke at det er ikkje bakgrunnen til eit menneske som skal avgjere, ein må alltid syte for å ha rett person på rett stad, seier Gorm. Look to Skedsmo AUF er på mange måtar kome langt i inkluderingsarbeidet. Det kan ein tydeleg sjå på AUF sitt lokallag i Skedsmo. Dette lokallaget har ei overvekt av medlemmar som har ein annan etnisk bakgrunn enn norsk. Det at dette lokallaget har ein slik mangfaldig medlemsmasse gjer at lokallaget får eit anna fokus, og jobbar til dømes meir med innvandringspolitikk og innvandrarane sine vilkår enn andre lag i AUF, seier Gorm. Når me hadde årsmøte i Akershus AUF, var jentene med minoritetsbakgrunn svært aktive når ein drøfta aldersgrense på tvangsekteskap, og det er supert, seier Gorm entusiastisk. Leiaren i Skedsmo AUF Samad Rah er ein nøkkel i dette arbeidet, og er også engasjert i fleire andre organisasjonar. Det er ofte sånn at ein vervar venane sine til organisasjonar, og det å ha Samad som leiar i dette lokallaget betyr enormt mykje for rekrutteringa bland etniske minoritetar, seier han. Aktivitetar i prosjektet Akershus AUF har i mange år hatt eit fokus på toleranse og antirasisme. Dette mellom anna med bakgrunn i ei rekkje hendingar på Øvre Romerike, der ei gruppe med framandfiendtlege personar har gjort livet surt for mange ungdommar. AUF i Akershus har akkurat gjennomført årsmøtet sitt, og der vart det bestemt at fylkestyret skal sette ned eit utval som skal arbeide med integreringspolitikken og rekrutteringsarbeid av ungdommar med minoritetsspråkleg bakgrunn. Eit slikt utval vil hjelpe oss med å halde eit bra fokus på dette arbeidet, seier Gorm. Fylkeslaga til AUF i Telemark og Oslo er også med i prosjektet og har ei rekke aktivitetar innanfor dette temaet. Styret i Telemark AUF har vore på besøk hjå Nome statelege mottak for asylsøkarar. Dette i samband med at ein i fylkesstyret har gjennomført ei intern kompetanseheving i samband til forslaget om ny utlendingslov. Dei har også eit samarbeid med Norsk Folkehjelp og skal saman med dei skipe eit menneskebibliotek på vårparten i 2006. Barne og likestillingsdepartementet har i 2006 gjeve ut ein eigen manual for korleis ein skal lage menneskebibliotek. Me vil og prøve å få til eit samarbeid med minoritetsorganisasjonar, som til dømes Det kurdiske ungdomsforbundet, som me allereie er i ganske god kontakt med. Som dei fleste andre organisasjonar er AUF også i startgropa med dette 17
arbeidet, og ein kan vel seie det slik at vegen vert til mens ein går, seier Lo-Johan. Jentene på toppen I Drammensveien har AUF sin leiar Gry Larsen kontor. I tilegg til å være leiar for organisasjonen, er ho politisk rådgjevar i Utanriksdepartementet. Saman med generalsekretær Trine Lie Larsen leier ho organisasjonen. Dei er båe svært nøgde med at AUF er ein av 6 pilotorganisasjonar som deltek i Åpen og inkluderende. Det viktigaste for oss med å delta i dette prosjektet, er å få til ein best mogleg politikk, seier Gry Larsen entusiastisk. Det at AUF skal samle mange ulike menneske er sjølve utgangspunktet for organisasjonen. Dei to fortel at dei tidlegare har hatt fokus på dei som er litt «annleis» i organisasjonen. Mellom anna har det vore jobba med haldningar rundt homofili. AUF skal vere ei støtte når det gjeld å komme ut av skapet, og ein skal ikkje bli møtt med fordommar, slår Trine Lie Larsen fast. Det at organisasjonen også har hatt tydelige homofile førebilete har også vore ei hjelp for mange homofile, held ho fram. Det er nettopp det med bredden som er viktig i forhold til det å skape ein god politikk og skal ein få denne bredden, må ein arbeide for at alle skal føle seg til rette, seier Gry Larsen. Inkludering av etniske minoriteter er et viktig arbeid, ikkje berre i Oslo, men over heile landet, held Gry fram. I hennar eige fylkeslag er det faktisk berre ein medlem med innvandrarbakgrunn. Det å ha aktive medlemmar med minoritetsbakgrunn i distrikta er også viktig for å kunne ha ein best mogleg politikk der ein sjølv bur. AUF sentralt har no vedteke at det skal settast ned eit utval som skal sjå på dette arbeidet fram mot landsmøtet i 2006. Målsetjinga med dette utvalet sitt arbeid er at AUF skal bli den mest inkluderande politiske organisasjonen i løpet av 3 år. Dette arbeidet skal me ha eit tydeleg fokus på og spreie i heile organisasjonen, avsluttar Gry Larsen INKLUDERINGSTIPS Ein må finne ein nøkkelperson som gjev ein veg inn i andre miljø. Ein må ha ei open haldning til nye menneske. Ein må lære å verte kjend med dei nye medlemmane som menneske og ikkje berre som ein av mange. Ein kan ikkje forvente at ting skjer av seg sjølv ein må sjølv ta initiativet. Når ein skal ha møter på kveldstid, er det smart å ta dei på så tidleg tidspunkt som mogleg, det er ikkje alle som får lov til å vere ute seint om kvelden. Ikkje legg opp til at alle aktivitetane skal vere på hytteturar eller andre arenaer der det er naturleg med overnatting. Ikkje alle får lov til å overnatte borte. Mange unge minoritetar jobbar mykje med skulearbeid og hjelper til i familiebedriftene, så ein bør vurdere om ein også kan ha nokre aktivitetar og møte om laurdagsføremiddagane. 18
EI SAK PÅ LIV OG DØD ORGANISASJON: SKEIV UNGDOM Lokallag: 12 Medlemmer: 300 Prosjektnavn: Skeiv Verden Målsetning: Målet er å starte inni og utanfor organisasjonen. Vi vil komme fram til startstreken og gjere oss klare til å springe. Nøkkelord for inkludering: Tillit, kreativitet og evaluering Visste du at heile 39 prosent av homofile med etnisk minoritetsbakgrunn ein eller annan gong i livet vil prøve å ta sjølvmord? Arbeidet vårt er viktig og det hastar, seier ein engasjert leiar i Skeiv Ungdom, Kari Helene Skog. Ein ung organisasjon Skeiv Ungdom er ein ung organisasjon. Med knapt 2 års fartstid er det endå mange ting som skal på plass og barnesjukdomane kjem på rekke og rad. Det er jo slik at det medlemmane våre i utganspunktet har til felles, er at dei er skeive, seier Kari Helene. Og innanfor ordet skeiv ligg homsar, lesber, bifile og transpersonar. Skeiv Ungdom sitt formål er å jobbe for fridom til å vere seg sjølv uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet og at alle skal nyte respekt og aksept, held Kari fram. Vedtektene for den nye organisasjonen har eigen mangfoldsparagraf som seier heilt klart at ein skal jobbe for eit mangfold, i ordets breiaste forstand, når ein skal sette saman styrer og utval i organisasjonen. Førebilete Det er per i dag lite forskningsbasert kunnskap om korleis det er å tilhøre ei etnisk minoritetsgruppe samstundes som ein er lesbisk eller homofil. I nordisk samanheng er det berre gjennomført to mindre undersøkingar. I ein pilotundersøking som er gjort av Bera Moseng hos Nova i 2003 ser ein likevel nokre tendensar. Mange etniske minoritetar med homofil legning vel å leve i skjul i frykt for å verte utstøytt av familien. Personar frå ikkje-vestlige land kan i større grad ha negative haldningar til homofili enn personar frå vestlige land. Særleg i høve til førstegenerasjonsinnvandrarar med homofil legning, som har vakse opp i land med kjønns- og seksualkulturar som er veldig ulik dei kulturane me ser i Noreg, har store problem, då ein ikkje har homofile rollemodellar frå sin eigen kultur. Her opplever ein ofte ein stor kulturkrasj, seier Kari Helene. For unge homofile på veg ut av skapet, er det viktig at ein har rollemodellar ein kan identifisere seg med. Homofil ungdom frå Pakistan vil ikkje nødvendigvis identifisere seg med dei homofile rollemodellane som er i media i dag, heldt Kari Helene fram. Eg håpar at nokon vil stå fram å være eit førebilete for denne gruppa, seier Kari Helene. Prosjektet Skeiv verden set fokus på menn og kvinner med innvandrarbakgrunn som opplever å verte forelska og tiltrekkast av same kjønn. Desse personane vert som ein minoritet i minoriteten og me vil at dei skal få leve gode liv, seier Kari Helene. I løpet av dei første månadene i prosjektet har Skeiv Ungdom skipa fleire ulike møte der homofile med etnisk 19
20 minoritetsbakgrunn kan møtast. Me må ha desse møta på ein nøytral grunn og me kan ikkje annonsere som normalt, seier Kari Helene alvorleg. Det er viktig for deltakarane at ingen utanforståande veit kor og kvifor dei møtast. Skeiv Ungdom har også etablert eit samarbeid med African Youth In Norway rundt dette temaet. Skeiv Ungdom er også med og driftar Homofiles ungdomstelefon som er eit viktig verkty i dette prosjektet. Når ein tek kontakt med denne tenesta, kan ein vere anonym og fortelje akkurat korleis ein har det. Dette er ikkje eit arbeid som er ferdig innan juni neste år, men eg trur og håpar at arbeidet som no vert lagt ned av mange ulike ildsjeler er ei begynning på noko som kan verte riktig bra i framtida, avsluttar Kari Helene Skog. INKLUDERINGSTIPS Det er viktig at ein gir deltakarane ansvar tidleg i prosjektet. Avklar prosjektperiode og ansvarsområde. Forhør deg om kven som er positiv innad i dei miljøa ein ønskjer å nå ut til. Jobb direkte mot desse og få dei med på laget. Haldningsendring tek tid, så ikkje fortvil om det tek lengre tid enn forventa. Berre stå på! TELT, TERMOS OG TUR ORGANISASJON: NORGES SPEIDERFORBUND Lokallag: 600 Medlemmer: 20 000 Prosjektnavn: Åpen og inkluderende Målsetninger: Målet er å skape en speiderbevegelse i Norge som i større grad representerer befolkningssammensetningen for øvrig. Nøkkelord for inkludering: Nytenkning, informasjon, god planlegging Den norske turtradisjonen kan være vanskelig for mange å forstå. Er man helt riktig skrudd sammen om man pakker en sekk på 60 blytunge kilo, går 100 mil før lunsj og sover sammen med mose og maur? Uten tvil, mener Anette Gordner Guldahl som er i full gang med å gjøre skauen mer mangfoldig. Anette Gordner Guldahl er en blid og engasjert jente som nå jobber i en 70 prosent stilling med oslospeidernes inkluderingsprosjekt. Anette er denne dagen på vei til et erfaringsutvekslingsmøte sammen med de andre pilotorganisasjonene, men tok seg tid til en kopp kaffe og en prat om prosjektet. Speideren er ikke oppdelt i sentralledd, fylkesledd og lokallag slik som de fleste andre organisasjonene, forklarer Anette. I speideren opererer vi med speidergrupper, kretser og sentralledd. I Norge finnes det 29 kretser og ca 600 speidergrupper. I Speiderforbundets spede år var det bare gutter som var medlem. Etter hvert begynte jentene også, men det
var først i likestilllingens år 1978 at de to ble slått sammen. Speiderbevegelsen fyller faktisk 100 år neste år og det vil blant annet bli markert ved at Jamboree (internasjonal speiderleir som blir arrangert hvert fjerde år) blir holdt i England på samme sted som det startet for hundre år siden. Det kommer til å bli en heidundrende feiring med ca 40 000 speidere fra hele verden. Det at speiderbevegelsen er en stor internasjonal bevegelse gjør at det er viktig at man klarer å være internasjonal her i Norge også, mener Anette. Vår organisasjon har forankret i vedtektene at vi er en organisasjon som er åpen for alle, men det viser seg at vi ikke når frem til alle grupper av befolkningen. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Vi har som mål å være en organisasjon der medlemmene gjenspeiler befolkningssammensetningen i samfunnet for øvrig, sier hun. Anette kan fortelle at hele prosjektet begynte med at Kampen speidergruppe, som er en av 30 speidergrupper i Oslo, henvendte seg til kretsen for hjelp høsten 2004. Speidergruppen på Kampen ønsket å starte et prosjekt for å inkludere flere barn og unge med minoritetsbakgrunn i speideren. De holder til i Gamle Oslo, en bydel med en stor andel mennesker med annen bakgrunn enn norsk, og speidergruppen ønsker å ha en medlemsmasse som speiler befolkningen i nærmiljøet. Kretsen satte ned en prosjektgruppe bestående av to speiderledere fra Kampen, visekretsleder samt en ansatt koordinator for prosjektet. De fire startet arbeidet med prosjektet ved å delta på et internasjonal erfaringskonferanse for speiderledere som blir kalt The Overture Network, der temaet var mangfold i speiderorganisasjonene. På det møtet bestemte de nordiske speiderne seg for å lage sitt eget nettverk i tillegg. Anette forklarer at noen av de andre nordiske landene har gjort mer på dette området enn det Norge har, og at det dessuten er nyttig å utveksle erfaringer med land som er like og som har de samme utfordringene. Erfaringsutveksling med lignende organisasjoner på tvers av landegrensene kan være svært nyttig fordi man lærer mye av hverandres suksesser og hverandres feil. Anette synes det er veldig positivt at det prosjektet som Kampen begynte på i 2004 har ført til økt fokus rundt temaet i organisasjonen. Nå har Romsås, Bryn, Kalbakken og muslimsk speidergruppe også hengt seg på prosjektet. Det er først og fremst gruppene i Oslo som engasjerer seg mest, men de satser på at det vil føre til at speidergrupper over hele landet vil ta tak i det. Det er viktig at dette blir tatt tak i i gruppene, for det er jo der aktivitet skjer. Fokuset må være at en speidergruppe skal være åpen og inkluderende for alle barn og unge som bor i nærmiljøet. Anette beskriver dagens situasjon som lovende og de har fått mange nye medlemmer det siste året. Vi har ennå ikke fått så mange nye medlemmer fra ikkevestlige land, men har allikevel kommet et stykke på vei til å nå ut til et bredere lag av befolkningen, smiler Anette. En del utfordringer er det jo så klart, sier Anette. Det er viktig å ha en god dialog med foreldrene, kan hende vi må gi informasjon på en annen måte enn vi er vant med. Mange land har en mye sterkere muntlig tradisjon enn vi har i Norge, der viktige beskjeder bør gis muntlig, ikke i form av brev. Det er en del selvfølgeligheter når det gjelder informasjon som gis i forbindelse med speiderarrangementer som for eksempel kan være at man har med seg nok 21
tøyskift, og riktig utetøy når man skal på tur og være ute lenge. En stor utfordring for speideren når det gjelder å være en åpen og inkluderende organisasjon, er tidspunkt og lokaliteten hvor aktivitetene finner sted. Det er mange barn som leser koranen fra tre til seks på ukedagene, da passer det ikke å være på speidermøter klokka seks. Speiderne er også mye utendørs, selv om det er vinter, mørkt og kaldt, og det kan være mange som ser det som direkte helseskadelig, og at man helst bør holde seg inne når det er kaldt og dårlig vær. Speidergruppene har hatt med seg hele skoleklasser på tur, men det viser seg at det er en ganske stor terskel å stille opp på møter. Speidergruppenes erfaringer er at man må fokusere på foreldre, og ikke bare mot barn og unge. Mange foreldre vet kanskje ikke hva speideren er, og er ikke vant med denne måten å organisere fritidsaktiviteter på. Speiderbevegelsen er internasjonal, noe som betyr at mange kan ha erfaringer fra speiding fra sine hjemland som er organisert på en helt annen måte enn her i Norge. Dette er utfordringer vi skal jobbe mer med i tiden fremover, sier Anette. INKLUDERINGSTIPS: Viktig med grundig planleggingsprosess internt før man begynner. Det er lettere å få gjort ting ordentlig og i rett rekkefølge hvis man tar seg tid til å planlegge godt nok på forhånd. Analyse av organisasjonen der man blant annet stiller seg spørsmålet om det er noe ved organisasjonen eller aktiviteten som kan virke ekskluderende. Alle organisasjoner har jo sin helt egen kultur og det er viktig å diskutere om det er noe man kanskje kan forandre på for å få flere til å føle seg velkomne. Det kan være alt fra vanskelig språk på møter til hva slags signaler uniformer gir. Brosjyrer på flere språk. Som sagt er erfaringen at det er viktig å komme i dialog med foreldre. Kan jo være en del foreldre som synes det er vanskelig å lese norsk, så derfor er det kjekt med noe flerspråklig informasjon. Prøv å være litt realistisk når man setter seg mål for prosjektet. Ting tar rett og slett tid. Praktiske aktiviteter. Speideren har hatt gode erfaringer med å vise folk hva de gjør i stedet for å bare ha stands og informasjonsmøter. Det som det har vært mest fokusert på til nå er å bli mer synlig i bydelen. Dermed så blir folk i nærmiljøet bedre kjent med hva speiderne står for og driver med. Det vil forhåpentligvis gjøre det lettere å rekruttere bredere i fremtiden. 22