På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i Kosovo og Jugoslavia. I dag skal hele På skråss handle om det de sier om denne krigen. Kjære. Jeg blir så redd når jeg ser på TV, for jeg tenker at snart blir det kanskje krig her. Jeg blir så redd for at jeg ikke er sammen med mamma og pappa. Jeg er redd for at pappa skal være med i krigen. Kanskje vi må flykte. Men hvor skal vi flykte da? Broren min kan ikke gå uten at han har krykker. Hvordan skal han flykte? Jeg tenker så mye på det når jeg har lagt meg, og da får jeg ikke sove. Jeg vil ikke snakke med mamma og pappa om det. Jeg tror de er redde, de også. Noen ganger har jeg ikke lyst til å se krigen på krigen i TV. Men jeg gjør det likevel. Da blir jeg redd. Da vil jeg spørre deg. Har du sett på en krig noen gang? Tror du at det blir krig her? Pappa sier at vi er i krigen, for vi er med på å bombe i Jugoslavia. Mattis (10), Trondheim Først vil jeg si til deg at jeg er sikker på at det ikke blir krig her. Ikke på den måten som du tenker på. Det er sant som faren din sier, vi er med i krigen i Jugoslavia fordi vi er med i NATO. Jeg har sett krig på nært hold. Jeg var elleve år da tyske soldater kom til Norge. Byen jeg bodde i ble bombet, så jeg vet hvordan det føles når bombeflyene kommer dundrende over hustakene og bombene hyler når de faller. Jeg ble sendt bort fra moren og faren min, fordi de ville at jeg skulle være trygg. Men jeg ville heller være utrygg sammen med dem. Mange mennesker som jeg kjente ble drept. Mange flyktet til Sverige og England. En av onklene mine ble torturert av Gestapo. Krigsfanger fra Sovjet, Polen og Jugoslavia gikk i lange kolonner på veiene der jeg bodde, noen uten sko på bena. De ble slått og sparket, og de var radmagre og syke fordi de ikke fikk nok mat. Den som har sett slikt på nært hold, tenker: dette må aldri skje igjen. Det neste vi tenker er: hva kan jeg gjøre for at det ikke skal skje igjen? Jeg synes at du skulle slutte å se på krigen i TV. Du har sett nok. Du vet allerede hvor fælt det er. Jeg tror at barn noen ganger forstår ting som voksne har vanskelig for å skjønne, og jeg har lært mye av det barn har sagt og skrevet til meg. Snakk med moren og faren din om det du tenker om krigen. Snakk om det i klassen din. Du vet at når vi er uvenner og uenige, er det galt å gjøre opp ved å slåss. Slik er det med nasjoner også, ikke bare mellom enkeltmennesker. Hjelp Kjære. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. Signe (6), Hamar Søvnløs Natten svøper landskapet inn. Hvordan skal jeg sove? Lyden av fortvilelse lyder i ørene mine. Angsten brer sitt teppe over himmelen. Hvordan kan jeg sove? Lukten av død river i nesen min. Blod og tårer renner utover, og snart er
noen millioner mennesker døde. Jeg ligger helt stille og lytter. Jeg hører barna som gråter, jeg ser kvinnenes tomme blikk og mennenes raseri. Hvordan kan jeg sove? Vil jeg noen gang kunne lukke øynene? Hvorfor lar vi dette skje? Jannike, Asker Krig Slitne mennesker jages som dyr. Når blir det fred? Åse Fredrikke (15), Sandefjord Dumme folk Jeg er veldig trist for krigen i Kosovo og at folk kan være så dumme i hue. Håper det blir fred. Lars Grande, Oslo Feige mennesker Noen skyter mennesker som ikke kan forsvare seg. Noen sitter i et fly høyt oppe og slipper bomber ned på mennesker som de ikke ser. Hvorfor gjør de det? Hvorfor nekter de ikke? De er feige. Thomas (10), Fredrikstad De er feige. De får medaljer. Når folk ikke vil snakke sammen Kjære. Jeg synes det er dumt at Jugoslavia ikke kan slutte fred med seg selv. Nå må NATO gå inn og bombe fordi presidenten ikke vil snakke. Folk dreper hverandre uten ordentlig grunn. NATO har prøvet å forhindre krigen på mange måter, men ingen ting nytter. Derfor må de gå inn og bombe. Det er trist at man må bruke bomber for å få folk til å snakke sammen. Hvilke signaler gir de voksne til oss barn om hvordan man skal løse problemer da? Charlotte A. (11), Nøtterøy Jeg blir redd Til. Jeg har skrevet dette brevet for å bli kjent med deg. Noen ganger tenker jeg på krig. Det er akkurat som om det er krig her. Det er første gang jeg opplever dette. Noen ganger blir jeg redd. Amna Unaza Saeed, Oslo Vi er med Kjære. Har du hørt om alt som skjer i Kosovo? Barn som mister brødrene sine og mammaene og pappaene og hundrevis blir drept. Det dummeste er at Norge er med i krigen. Jonathan, Oslo Frihetens forbannelse
Grunnen til at jeg skriver til deg, er at jeg så i spalten din at du er sint på Gud fordi han ikke griper inn i Kosovo-konflikten. Jeg lurer på hvordan noen i det hele tatt kan tro på en Gud og si at han er god, når han lar slike ting skje. Som du skjønner er jeg selv ikke kristen. Jeg har ikke noe imot kristne, men jeg kan ikke forstå at noen kan se at tusener av mennesker blir drept eller jaget på flukt, at tusener av barn mister foreldrene sine, og så si at «Gud har sikkert en mening med dette». For hvis han ikke hadde en mening med det, så ville han vel ha grepet inn? Jeg tenkte at jeg ville høre ditt svar på det. Hvordan kan en gud sitte og se på at noen dreper i hans navn, når de fleste religioner har et bud som går utpå at man ikke skal drepe? Jeg klandrer deg ikke for at du kanskje ikke har et svar på dette, men det er en av hovedgrunnene til at jeg ikke er kristen. «Luna» Jeg har ikke noe svar. Jeg har fått en fri vilje. Som alle mennesker må jeg velge - men jeg kan bare velge for ett eneste menneske. Meg selv. Mennesker dreper, jager, piner, bomber i Guds navn. Stakkars Gud. Jeg håper Til. Jeg har tre søsken som er yngre enn meg. Kan jeg få seks 4K-nåler. Jeg håper det blir slutt på krigen i Kosovo. Thao-Nhi (10),Oslo Slutt å bombe Til. Jeg er en gutt på ti år, og jeg har mange venner. Jeg synes at NATO skal slutt å bombe. Ellers har jeg det bra. Stian, Lillehammer De voksne har glemt Jeg synes det skulle være noen barn i regjeringen. Kanskje de kunne fortelle de andre i regjeringen at det er galt å slåss. Barn lærer det på skolen. Vi skal snakke sammen og ikke slå hverandre. Men voksne har glemt det. De vil ikke bare slåss. De vil drepe. Så hvorfor vil de ikke høre på barna? Men hvis vi sier noe, bare ler de. De tror ikke at vi vet noen ting. Kjetil (9), Narvik Du vet det, Kjetil. Jeg håper du husker det når du blir voksen. Bamsen min Kjære! Jeg savner bamsen min, for han er så langt borte. Jeg har hatt ham siden jeg ble født, men jeg ga ham for at de skulle sende ham til Kosovo. Nå får jeg aldri se ham mer. Jeg lurer på hvordan han har det. Jeg lurer på hvem som fikk ham. Jeg tenker på at hun som fikk bamsen min sikkert er glad i ham. Jeg håper hun passer på ham. Jeg håper hun har det bra. Jeg håper at hun har mammaen sin og pappaen sin der. Maia, Bergen
På flukt Vi er på flukt fra Kosovo, vi har ennå langt å gå. Folk som gråter, folk som blør leder folk som dør. Barn og voksen, kvinne, mann på vei gjennom natten til ukjent land. Sebastian og Anders (10), Voksen Jeg fikk vondt Kjære! For ikke lenge siden leste jeg i Aftenposten om ei serbisk jente som hadde flyktet. Hun kom hit uten familien. Jeg fikk veldig vondt av å lese det. Vi kan sitte her trygt og vite at familien har det bra og er trygge der de bor i nabobyen eller litt lenger borte. Her sitter den serbiske jenta og mange andre og har det vondt, og vet ikke om de får se foreldrene sine og søsknene sine igjen. Når jeg er på ferie, savner jeg sengen min etter bare noen dager. Denne jenta og alle de andre som har flyktet, vet ikke om de noen gang kan komme hjem til folket sitt og familien sin. Liten og redd (17) Vi er heldige Hei! Jeg har en kjempefin familie og jeg er glad for det! Når jeg tenker på flyktningene i Kosovo, kommer det frem hvor heldige vi er. Ingrid Strømsheim (11), Ålesund Fri vilje Jeg er så glad,! Noen ganger vet jeg ikke riktig hvorfor jeg er glad. Det virker nesten som verden mest er ond, og jeg forstår ikke hvorfor. Kristendomslærerinnen min klarer ikke engang å svare på hvorfor ondskapen finnes, og det burde jo være et enkelt spørsmål når man er kristen. Det hjelper ikke å svare at gud er allmektig og god, når det er krig i Kosovo og tusenvis av mennesker har det så vondt. At menneskene har fri vilje, betyr ikke at vi behøver å gjøre vonde ting! Men selv om verden er så full av ondskap og sorg, sitter jeg i lille trygge Norge og smiler så alle vennene mine tror det har klikka for meg. Marte Nathalie (15) Ser Gud dårlig?, jeg takker ikke Gud for alt. Selv om jeg har skjønt at han vet om alt som skjer. Av og til så tror jeg at Gud har litt for mye å gjøre, og at han ser dårlig. Noen ganger tenker jeg at vi mennesker kanskje har en del av skylda. Vi er jo ikke roboter for Gud, heller. Jeg er det ikke, i hvert fall. Ingen i hele verden kan overbevise meg om at Gud har en plan! Jeg fryser på ryggen når jeg hører om «Guds plan» og om «Guds vilje». Gud vet hva jeg mener om det. Jeg vet ikke helt om han liker det eller ikke, men vi er venner fremdeles. (Sånn annen hver dag.) Elisabeth, din venn
Jeg skulle ønske Mange er sultne. Mange lider og er syke. Verden er så urettferdig. Vi må bli flinkere til å dele med hverandre. Vi må ikke løse problemene med krig. Alt blir bare verre. Det skaper tragedie og nød. Jeg skulle ønske jeg visste hva jeg kunne gjøre. Michael (12), Grimstad Aftenposten