Arvasslia utvidelse** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Lierne Inventør: SRE, JKL Kartblad: 1923 II Dato feltreg.: 15.09.05, UTM: Ø:445926, N:7101877 Areal: 10227 daa H.o.h.: 500-1000moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Det avgrensede området ligger ved riksgrensen mot Sverige, i lisiden mellom Arvassfjellet i vest og Kingen i øst ca 20 km sør for Sørli. Området grenser mot Arvasslia naturreservat i sørvest. Topografi en er rolig med slake skogkledde lisider med overveiende østlig eksposisjon. I nordlig halvdel inngår fl ere store myrpartier. Morenerygger og småkoller, i veksel med mindre bekkerdaler og småmyrer danner en variert småskala topografi, særlig sør for Litlknulen. Gran er klart dominerende treslag i området. Bjørk fi nnes jevnt i hele området med størst tetthet langs myrer og opp mot høyfjellet. På fattige rygger og langs myrkanter inngår noe furu. Vegetasjonen er fattig med dominans av blåbærskog. Stedvis inngår fattig gran-bjørkesumpskog og røsslyng-blokkbærskog. Myrene i området er fattige fastmattemyrer. Området er dominert av eldre naturskog med varierende påvirkningsgrad. Deler av området er tidligere hardt påvirket av gjennomhogster med relativt små mengder gamle trær og lite død ved. Kjerneområdene skiller seg ut med innslag av lite påvirket/urskogsnær granskog med få/ingen synlige hogstspor. Her er det god kontinuitet i kronesjikt og i død ved, noe som gir gode forekomster av krevende gammelskogsarter. Mest interessant er funn av beversagsopp og sprekkjuke på død ved av gran. Med hensyn på mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003), fanger området opp kriteriet; større arealer gammel skog med urskogspreg til en viss grad. Kriteriet oppfylles riktignok kun på en liten andel av arealet og er en begrenset verdi ved området. Ser man området i sammenheng med det tilgrensende Arvasslia naturreservat i vest, kan området defi neres som et såkalt storområde (over 10 000 daa skogdekt areal), som er en viktig generell mangel i dagens skogvern. Samlet sett utgjør områdene et større sammenhengende veiløst skogområde med få moderne inngrep. Slike storområder kan i kraft av sin størrelse huse store og på lang sikt levedyktige populasjoner av mange krevende naturskogsarter. Størrelse må derfor betegnes som en viktig verdi ved området. Området har kjerneområder av høy verdi, samt innslag av regionalt sjeldne rødlistearter. Området styrker og supplerer det eksisterende Arvasslia naturreservat på en god måte. Dominans av lavproduktiv og fattig fjellskog med stedvis hard påvirkningsgrad, er klare negative elementer. Området vurderes på bakgrunn av dette til regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført på ett dagsverk av Sigve Reiso og Jon Klepsland. Feltinnsatsen ble konsentrert om de minst påvirkede lisidene opp mot fjellet i indre deler av befaringsområdet. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet for feltundersøkelsen var optimal med tanke på sopp og karplanter og god også med hensyn på andre organismegrupper. Været hadde ingen betydning for feltarbeidet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Grensene for verneverdig areal er noe redusert i forhold til undersøkelsesområdet. Store deler av undersøkelsesområdets sørøstlige halvdel består av yngre produksjonsskog i mosaikk med triviell og tidligere hardt utnyttet eldre barblandingsskog med minimalt av nøkkelelementer som død ved og gamle trær. Enkelte løvsuksesjoner og fl ekkvis rikere fl ora inngår på mindre areal, men totalt sett er dette arealet ikke vurdert som verneverdig og utelatt. Tidligere undersøkelser Store deler av skogen i det avgrensede området er som hensynsområde eller nøkkelbiotoper (Korbøl A. 2003). Det er registrert 3 nøkkelbiotoper hhv. av typen gammel barskog og løvrik barskog. Det resterende arealet er fi gurert ut som et større naturskogsområde (hensynsområde). Beliggenhet Området ligger ved riksgrensen mot Sverige, i lisiden mellom Arvassfjellet i vest og Kingen i øst ca 20 km sør for Sørli. Området grenser mot Arvasslia naturreservat i sørvest.
Naturgrunnlag Topografi Området har en rolig topografi med slake skogkledde lisider med overveiende østlig eksposisjon. I nordlig halvdel inngår fl ere store myrpartier. Morenerygger og småkoller, i veksel med mindre bekkerdaler og småmyrer danner en variert småskala topografi, særlig sør for Litlknulen. Geologi Bergrunnen i området er dominert av ryolitt, ryodacitt og dacitt. Et tynt og stedvis grovt morenedekke dominerer. På enkelte rygger og langs bekker fi nnes framstikkende, nakent berg (NGU 2006 a, b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 40% (ca 4120daa) alpin 60% (ca 6180daa). Området ligger i nordboreal og lavalpin vegetasjonssone (Moen 1998). Økologisk variasjon Området varierer noe over fuktighetsgradienten. Særlig er dette synelig i de små bekkesøkkene og småkollene i området rundt kjerneområdene. Her veksler det raskt mellom tørre furukoller til fuktige gran-bjørkeskoger. Vegetasjonen er ellers fattig og topografi en varierer i liten grad. Vegetasjon og treslagsfordeling Gran er klart dominerende treslag i området. Bjørk fi nnes jevnt i hele området med størst tetthet langs myrer og opp mot høyfjellet. På fattige rygger og langs myrkanter inngår noe furu. Rogn og einer inngår spredt i busksjikt. Blåbærskog er dominerende vegetasjonstype, med et relativt stort innslag fattig gran-bjørkesumpskog og røsslyng-blokkbærskog. I enkelte lisider fi nnes mindre felter med noe mer produktiv småbregneskog med spredte innslag av høgstauder. Myrene i området er fattige fastmattemyrer med bla.a blåtopp, rome, myrull, hvitlyng, molte bjønnsjegg og molte. Skogstruktur og påvirkning Området er dominert av eldre naturskog i sen optimalfase og aldersfase. Skogen blir gradvis mer småvokst og glissen opp mot tregrensa i vest. Store deler av området er tidligere relativt hardt påvirket av plukk- og gjennomhogster. Hogstpåvirkningen er størst i nedre, mest produktive delene av lisiden. Granskogen i disse områdene er typisk glissen fl ersjiktet fjellskog, med lite død ved og få virkelig gamle trær. I større partier kan død ved være helt fraværende. Snittdimensjonene ligger på 25-35 cm og få trær er over 150 år. I en stripe opp mot høyfjellet, samt innenfor de avgrensede kjerneområdene er skogstrukturen bedre utviklet og hogstsporene færre. Her fi nnes bedre kontinuitet i død ved og spredt med gamle og enkelte grove trær på rundt 70 cm. Spesielt skiller sumpskogen i kjerneområde Litlknulen Ø seg ut med urskogsnær granskog med meget få/ingen synlige hogstspor. Her er kontinuiteten i død ved ubrutt og fl ere gamle sturende trær rundt 250-300 år inngår. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Arvasslia utvidelse. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 2 Sør-Dalbekken S Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:446800, N:7101080 BMVERDI: B Hoh: 550-570 moh Areal: 139,6daa Flatt til svakt nordøst skrånende terreng med eldre blåbærgranskog. Foruten gran er det ca 10% bjørk og litt rogn. Lokaliteten grenser til ca 20 år gammel hogstfl ate i sør. Ellers avgrenses lokaliteten av myrer og lågboniterte bergrygger. Tredekningen varierer en del innen avgrensingen fra spredt tresetting til sluttet, kompakt skog. Arealet skiller seg ut ved gjennomsnittlig høyere trealder, høyere øvre trealder og bedre spredning i død ved på råteklasser og dimensjoner. Sjiktning og alderspredning varierer noe men er overveiende god. Øvre trealder er i overkant 200 år. Det fi nnes partier med død ved i alle nedbrytningsstadier selv om dødved profi len alltid er skjev i retning yngre klasser. Største diameter ved brysthøyde ble notert til 70 cm for en nydød gadd. Det ble dokumentert en rekke signal- og rødlistearter for gammel grannatursskog i kjerneområdet, herunder harekjuke (DC) som betraktes som en bedre indikatorart. Lokaliteten er forholdsvs liten i utstrekning og har en klimatisk sett relativt marginal beliggenhet. Selv om det ikke var synlige spor etter hogst er det en rekke indirekte bevis for utnyttelse fra gammelt av. Lokaliteten er likevel helt klart regionalt viktig. 1 Litlknulen SØ Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: 530-580 moh Areal: 129,7daa Svakt østhellende sumpsøkk langs bekk med partier av urskogsnær granskog med meget få/ingen synlige hogstspor. Vegetasjonen er dominert av fattig gran-bjørkesumpskog og blåbærgranskog. Skogen er tydelig gammel med mange gamle og sturende grantrær, trolig fl ere rundt 250-300 år. Det fi nnes en god del bjørk i undersjikt (ca 10 %). Kontinuiteten i død ved er ubrutt og området har stor tetthet av krevende gammelskogsarter. Området er vurdert som nasjonalt verneverdig (A).
3 Kvithattfjellet Ø Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: 600-700 moh Areal: 416,7daa Øvre del av østvendt liside med glissen eldre fjellskog med mye bjørk. Blåbærskog er dominerende vegetasjonstype. Enkelte grove gran på 65-70 cm fi nnes stedvis og fl ere trær er tydelig gamle (opp mot 300 år). Noe død ved i alle nedbrytningsstadier fi nnes spredt og det er registrert fl ere signalarter i området. Området skiller seg lite ut fra fjellskogen videre nordover, men har i snitt noe eldre skog og noe mer død ved. Området er tidligere registrert som nøkkelbiotop (Korbøl 2003). Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C). Artsmangfold Området varierer en del i påvirkningsgrad og varierer derfor også mye i artsmangfold. På de mest påvirkede arealene er artsmangfoldet utarmet med kun få enkeltforekomster av krevende signalarter. På areal med kontinuitet i gamle trær og død ved (øvre del av lia mot høyfjellet og kjerneområdene), er derimot artsmangfoldet betydelig rikere med gode tettheter av kravstore naturskogsarter. Mangfoldet av vedboende sopp er rikt med relativt store bestander av naturskogsarter som harekjuke (DC), svartsonekjuke (DC), duftskinn (DC), granrustkjuke (DC), vasskjuke og granstokkjuke. Stedvis inngår også mer krevende og regionalt sjeldne arter som rynkeskinn (DC), beversagsopp (R) og sprekkjuke (V). Sprekkjuke er kjent fra ca. 40 lokaliteter i Norge, nesten bare fra kontinentale strøk på indre Østlandet (Botanisk Museum 2006b). Arten fi nnes hovedsakelig i gammel granskog, gjerne der skogen er gammel og sturende, med saktevoksende og smådimensjonerte trær. Den har spesielle substratkrav i forhold til mange andre naturskogs-kjuker, siden den helst vokser på relativt tynne granlæger etter trær som har vokst svært sakte. Oftest fi nnes den sammen med mange andre sjeldne arter. Arten er ikke tidligere funnet i Nord- Trøndelag, men at arten dukker opp i Lierne er for så vidt ingen overraskelse, med tanke på kommunens kontinentale beliggenhet. Knappenålsfl oraen på gran er relativt fattig til tross for en del gamle trær. Kun et fåtall graner med gråsotbeger ble registrert. Lobarion-samfunnet på løv er også dårlig utviklet med kun enkelttrær (rogn) med noe skrubbenever og lungenever. I fuktige sumpskoger fi nnes sparsomt med hengelav. Sett i sammenheng med Arvasslia naturreservat i vest, er området trolig et viktig leveområde for arealkrevende gammelskogsarter som tretåspett og lavskrike. Hakkemerker etter tretåspett ble observert fl ere steder i området. Tabell: Artsfunn i Arvasslia utvidelse. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Skorpelav Cyphelium inquinans Gråsotbeger 3 1 1 Sopp vedboende Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp 1 1 1 Climacocystis borealis Vasskjuke 14 8 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Cystostereum murrayi Duftskinn DC 26 1 20 1 1 1 3 2 Diplomitoporus crustulinus Sprekk-kjuke V 1 1 Inonotus leporinus Harekjuke DC 5 1 1 1 1 Lentinellus castoreus Beversagsopp R 1 1 1 Leptoporus mollis Kjøttkjuke 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 5 5 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke DC 6 1 3 1 3 2 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC 67 40 1 1 1 1 5 1 1 1 2 1 1 3 1 3 1 3 5 Phlebia centrifuga Rynkeskinn DC 2 Avgrensing og arrondering Arronderingen på området er middels god. Alle de registrerte kjerneområdene og store deler av naturskogen i undersøkelsesområdet er innlemmet i avgrensingsforslaget. Med tanke på nedslagsfelt og landndskapsgradienter er arronderingen dårlig, ved at kun de minst produktive øvre delene av undersøkelsesområdet inkluderes. Grensen er trukket mot hardt påvirket skog, stedvis ren ungskog, videre østover mot Kingen. Mot sør følger grensen riksgrensen og i nord statsalmenningsgrensen. Mot vest følger grensen langs det eksisterende Arvasslia naturreservat i sørlig halvdel. Videre nordover er grensen trukket langs tregrensa. En alternativ grense (stiplet linje) er foreslått mot Flatfjellknulen i nordvest. En slik avgrensning vil øke andel treløst høyfjell betraktelig, samtidig som arronderingen mot Arvasslia naturreservat vil bli bedre og mer helhetlig.
Andre inngrep Nordøst for Jontebengtsatjønna, ved kote 606, ligger en gammel koie med tilhørende sti fra steinbruddet i øst. Vurdering og verdisetting Arvasslia utv. er dominert av eldre naturskog med varierende påvirkningsgrad, representativ for høyereliggende skogareal i kommunen. Deler av området er tidligere hardt påvirket med relativt små mengder gamle trær og lite død ved. Kjerneområdene skiller seg ut med innslag av lite påvirket/urskogsnær granskog med få/ingen synlige hogstspor. Her er det god kontinuitet i kronesjikt og i død ved, noe som gir gode forekomster av krevende gammelskogsarter, særlig innen gruppen vedboende sopp, der fl ere regionalt sjeldne arter er registrert. Med hensyn på mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003), fanger området opp kriteriet; større arealer gammel skog med urskogspreg til en viss grad. Kriteriet oppfylles riktignok kun på en liten andel av arealet og er en begrenset verdi ved området. Ser man området i sammenheng med det tilgrensende Arvasslia naturreservat i vest, kan området defi neres som et såkalt storområde (over 10 000 daa skogdekt areal), som er en viktig generell mangel i dagens skogvern. Samlet sett utgjør områdene et større sammenhengende veiløst skogområde med få moderne inngrep. Slike storområder kan i kraft av sin størrelse huse store og på lang sikt levedyktige populasjoner av mange krevende naturskogsarter. Størrelse må derfor betegnes som en viktig verdi ved området. Området har kjerneområder av høy verdi, samt innslag av regionalt sjeldne rødlistearter. Området styrker og supplerer det eksisterende Arvasslia naturreservat på en god måte. Dominans av lavproduktiv og fattig fjellskog med stedvis hard påvirkningsgrad, er klare negative elementer. Området vurderes på bakgrunn av dette til regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Arvasslia utvidelse. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 2 Sør-Dalbekken S ** ** ** *** * - * * * ** - - ** 1 Litlknulen SØ *** *** *** *** * - * ** 0 ** - - *** 3 Kvithattfjellet Ø ** * ** ** * - * * 0 ** - - * Samlet verdi Totalt for Arvasslia utvidelse ** ** * ** * - * * 0 ** ** ** ** Referanser Botanisk Museum 2006b. The Norwegian Mycological Database (NMD): www.nhm.uio.no/botanisk/bot-mus/sopp/soppdb.htm. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Korbøl A. 2003. Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger og statsallmenninger i Midt-Norge. Delrapport 2. Prevista rapport 3/2003. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/ NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart: www.ngu.no/kart/losmasse/
Arvasslia utvidelse (Lierne, Nord-Trøndelag). Areal 10.227daa, verdi ** 877 knulen 816 618 573 738 slåtten Dalslåtten Daltjønna 724 Lornstjønna 817 744 nordre 563 572 554 Kariplutten 818 Dalbekken 04 567 Arvatnet 570 803 606 Roland- 781 740 Jontebengtsa- 602 brenna 542 03 tjønna 608 703 Arvasslihytta Fiskløysa Litlknulen 530 Arvassåa Rr 182 A Langmyra Arvassfjellet Buvrietjahke 937 544 Skardet 862 757 675 1 2 s 545 502 Dalbekken 461 411 424 02 01 Arvasslia 557 500 Rr 182 Aa 716 392 Gretaplutten 607 Ytter- 7100 Rr 183 Kvithattfjellet 469 langv 783 3 Rr 183 A 392 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder Målestokk 1:38 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Kartgrunnlag N50 Produsert 01.05.2006 Rr 184 7099000mN 441000mE 42 43 44 45 46 47 48 449000mE
Bilder fra området Arvasslia utvidelse Eldre granskog med høy andel bjørk helt sør mot svenskegrensa. Kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland Fjellskog langs myrene nord i området. Foto: Sigve Reiso Fra kjerneområdet Sør-Dalbekken S (kj. omr. 2). Lokaliteten har mye dødved av gran i flere nedbrytningsstadier og relativt god aldersspredning til ca 200 år. Foto: Jon T. Klepsland Urskogsnær sumpskog i kjerneområde 2. Foto: Sigve Reiso