Informasjon om vergemål Primærmedisinsk uke Tvang og makt i helsetjenesten Fredag 28. oktober 2016 Lars Gustavsen fagsjef - vergemål Fylkesmannen i Vestfold
Dagens agenda 10:30-10:35 Innledning og agenda 10:35-11:00 Vergemålsfilm Aldring og helse 11:00-12:00 Generelt om vergemål 12:00-13:00 Lunsj 13:00-14:40 Vergemål i et helseperspektiv
Vergemålsfilm
Vergemålslovgivningen i historiske trekk Dagens vergemålslovgivning stammer fra romerretten Myndighetsalder var regulert i Gulatingsloven fra 8-900- tallet «Vettet i behold og for øvrig hestefør og ølfør» I vikingtiden og middelalderen ble personer med nedsatt funksjonsevne ivaretatt av ens frender Ordningen med overformynderier vokste fram på 16- og 1700- tallet Kong Christian V landslov regulerte umyndighet og forvaltning Fra starten kun påbudt i byene, men etter hvert utførte sorenskriverne overformynderifunksjonen på landet
Mer historikk Overformynderiene ble kommunale i 1859 Lov av 28.09.1857 Her fastsettes mange regler som fortsatt er sentrale i dagens lovverk Kvinner ble først myndige i 1863 Gifte kvinner først i 1888 Umyndiggjørelsesloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927 Utelukkende utformet med henblikk på umyndige personer 1934 - inntatt bestemmelse for hjelpere for sinnssyke og andre sterkt sinnslidende som midlertidig var forhindret til å ivareta sine interesser Først i 1990 fikk hjelpevergeordningen en lenge etterlengtet revisjon av reglene i vergemålsloven fra 1927
Vergemålsreformen bakgrunn og formål Gammelt lovverk med sterkt behov for modernisering FN- konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne Medbestemmelse, individtilpasning og minste inngreps prinsipp Behov for økt rettssikkerhet Økt kvalitet i vergemålsforvaltningen og utøvelsen av vergeoppdraget Behov for økt rettslikhet Behov for fornyelse av regelverket om umyndiggjøring Lovutvalg oppnevnt 2001 og NOU 2004
Litt om ny vergemålslov Ny lov vedtatt 2010, trådte i kraft 01. juli 2013 Erstatter umyndiggjørelsesloven (1898) og vergemålsloven (1927) Omfatter organisatoriske endringer samt materielle endringer for selve vergemålet og forvaltning av midler Både for mindreårige og voksne Gjennomfører Norges forpliktelser til FN- konvensjonen mennesker med nedsatt funksjonsevne Hensynene til medbestemmelse, individtilpasning og minste inngreps prinsipp går som en rød tråd igjennom hele loven Fra umyndiggjøring og hjelpevergemål til individtilpasset vergemål
Ny organisering Fylkesmannen overtok overformynderienes oppgaver 01. juli 2013 og er nå ny vergemålsmyndighet for hele fylket dagens overformynderier ute i kommunene ble lagt ned fra samme dato alle må forholde seg til Fylkesmannen i forhold til spørsmål om vergemål Fylkesmannen oppnevner nye og følger opp eksisterende verger Statens sivilrettsforvaltning (SRF) overtar Fylkesmannens oppgaver og er ny klage- og tilsynsmyndighet Er etablert som en egen avdeling på Hamar
Vergemålslovens oppbygging Kapittel 3 Vergemål for mindreårige Kapittel 4 Vergemål for voksne Kapittel 5 Oppnevning av verger Kapittel 6 Vergens utførelse av vergeoppdraget Kapittel 7 Fylkesmannens forvaltning av finansielle eiendeler Kapittel 8 Saksbehandlingsregler for vergemålsmyndigheten Kapittel 9 Saksbehandlingsreglene for domstolene Kapittel 10 Fremtidsfullmakter m.v.
Hvem kan begjære opprettelse av vergemål Hvem kan begjære opprettelse av vergemål personen selv ektefelle/samboer foreldre, nærmeste livsarving eller søsken ens verge dersom man allerede har verge og vergemålet ønskes endret behandlende lege/tilsynslege Lovfestes meldeplikt for institusjoner mv. i forhold til behov for verge Meldeplikten gjelder for institusjon der personen bor ansvarlig for kommunens sosialtjeneste samt helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon
Nærmere om meldeplikten Melding skal sendes Fylkesmannen der meldepliktige etter loven ser at personen kan ha et behov for verge Melding om behov skal begrunnes begrunnelsen skal inneholde beskrivelse av tilstanden til personen som antas å ha et vergebehov en vurdering av på hvilke områder det antas at personen har behov for bistand fra verge en vurdering av hvorvidt det er behov for fratakelse av rettslig handleevne begrunnelsen skal dessuten om mulig inneholde forslag til én eller flere personer som anses å være egnet som verge Meldeplikten gjelder tilsvarende ved behov for endring av eksisterende vergemål
Vilkår for opprettelse av vergemål Må foreligge en sinnslidelse vgml 20 demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred Behov for legeerklæring Samtykke fra personen selv gjelder også i forhold til omfang og mandat samt hvem som skal være verge må vurdere samtykkekompetanse - legeerklæring Må være et konkret vergebehov alternativer til vergemål (legalfullmakt eller fremtidsfullmakt)
Innhold og omfang vgml. 21 Et vedtak om vergemål skal uttrykkelig ta stilling til omfanget av vergemålet mandatet Vergemålet skal skreddersys minste inngreps prinsipp Mandatet styres av personens behov og hva vedkommende samtykker til fremgår av begjæring, samtykkeskjema og melding Utforming av mandat i praksis?
Vergens kompetanse Utgangspunkt - vgml. 32 Foreta rettslige handlinger innenfor mandatet Begrensninger Handlinger som krever fylkesmannens samtykke Kjøp og salg av fast eiendom Gjeldsstiftelse, kausjon og utlån av pmvs midler Gaver og arveforskudd Bruk av kapital PMVs medbestemmelsesrett vurdering av samtykkekompetanse Pmv kan tilbakekalle vergens disposisjoner innenfor avtaleretten Praktisk bistand og spesielt personlige handlinger Samtykke til tvang, inngå ekteskap etc.
Person med verges medbestemmelsesrett Vgml. 20 andre ledd: «Den som settes under vergemål, skal skriftlig samtykke til opprettelsen..» Vgml. 21 første ledd: «Selv foreta rettslig handlinger og råde over sine midler» Vgml. 33 første ledd: «Vergen skal så vidt mulig høre den som er satt under vergemål» Vgml. 48 andre ledd: «..må gi fylkesmannen samtykke til å forvalte midler Vurdering av samtykkekompetanse
Om adgangen til delvis fratakelse av rettslig handleevne: «innebærer en nyskapning i forhold til gjeldende rett, som vil gjøre det mulig å opprette individtilpassede løsninger som ligger mellom dagens alternativer umyndiggjøring og hjelpevergemål. Etter departementets syn er dagens praktisering av hjelpevergemål som en form for «snik-umyndiggjøring» et sterkt argument for en adgang til delvis fratakelse av handleevnen. Etter departementets syn er det rettssikkerhetsmessig betydelig bedre om en person, etter en betryggende prosess, blir fratatt den rettslige handleevnen helt eller delvis, enn om det opprettes vergemål uten fratakelse, hvis vergemålet i realiteten brukes som om personen ikke hadde sin rettslige handleevne i behold.» Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 59
Hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne vgml. 22 Samme krav til sinnslidelser som for ordinære vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne Forutsetter ikke samtykke Kan fratas i økonomiske og personlige forhold skreddersys etter behov minste inngreps prinsipp Vilkår i økonomiske forhold utsetter sin formue eller andre interesser for fare for å bli vesentlig forringet eller at PMV blir utnyttet utilbørlig Vilkår i personlig forhold betydelig fare for at PMV vil handle på en måte som i vesentlig grad kan være egnet til å skade vedkommendes interesser Resthandlingsevnen kan oppnevnes frivillig vergemål ved behov
Saksbehandlingen i saker om fratakelse av rettslig handleevne Besluttes av retten ved dom vgml. 68, jf. 73 Fylkesmannen kan treffe midlertidig vedtak vgml. 61 Fratakelsen skjer umiddelbart og saken må straks oversendes retten Retten kan oppnevne en sakkyndig I praksis en legespesialist Om handlingene er sykdomsmotivert En av meddommerne er også medisinsk fagkyndig vgml. 70 Lagmannsretten er ankeinstans vgml. 73 siste ledd Hvem kan reise sak I praksis de samme som kan begjære frivillig vergemål + Fylkesmann vgml. 69 første ledd Forenklet domstolsbehandling vgml. 69 andre ledd
Helsepersonells forhold til verge og mandat Viktig at helsepersonell setter seg inn i mandatet til vergen vergen kan kun handle på vegne av PMV innenfor mandatet Hvis dere ser at PMV har behov for bistand som ligger utenfor mandatet til vergen må dere melde fra til Fylkesmannen om dette vergen har tilsvarende meldeplikt Eventuelle endringer i mandatet krever nytt enkeltvedtak Viktig å huske på taushetsplikten! det er taushetsplikt for opplysninger om PMV som ligger utenfor mandatet til vergen.
Legeerklæring vgml. 59 Det er et krav i loven at vilkåret om sykdom eller alvorlig svekket helbred må dokumenteres gjennom en legeerklæring Viktig at legen redegjør for sykdomsbildet (ikke bare diagnosen) og om det er et konkret behov for verge Mange legeerklæringer er knappe og lite konkrete i forhold til den vurdering som Fylkesmannen skal foreta Dog er legeerklæringene fra spesialister og sykehjemsleger jevnt over bedre og mer utfyllende, både i forhold til sykdomsbildet og konkret behov for vergemål
Samtykkekompetanse Legen må ta stilling til om personen har samtykkekompetanse Fylkesmannen tar endelig stilling til spørsmålet og legens uttalelse vil her være sentral Spørsmålet er ofte komplisert, spesielt sett i forhold til lovens hovedformål om frivillighet og medbestemmelsesrett Kan være bortfalt helt som følge av langtkommen demens eller annet Loven legger opp til en høy terskel i forhold til manglende samtykkekompetanse
Samtykkekompetanse i vergemålsloven - bakteppe Sentrale prinsipper «en videreføring og tydeliggjøring av det minste middels prinsipp som bærebjelke innen vergemålslovgivningen» «Utgangspunktet på dette området bør være at ethvert individ skal ha rett - i tråd med sine egne evner og forutsetninger - til å forme livet sitt etter egne ønsker og ideer. Det at enkelte mennesker har et større hjelpebehov enn andre, bør i utgangspunktet gi grunnlag for støtte og bistand til å forme eget liv, og ikke til fratakelse av handleevnen. Det minste middels prinsipp innebærer at det ikke skal gripes inn i den enkeltes selvbestemmelsesrett i større utstrekning enn det som i det enkelte tilfellet er nødvendig. Prinsippet skal legges til grunn både ved vurderingen av om det skal opprettes vergemål, om vergemålet skal omfatte økonomiske og/eller personlige forhold, og om vergemålet eventuelt skal suppleres med en hel eller delvis fratakelse av handleevnen.» Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 42
Hva er samtykkekompetanse Evnen til å forstå informasjon som er relevant for en beslutning Samt evnen til å kunne anerkjenne de konsekvenser som rimelig kan forventes av en beslutning
Hva er samtykkekompetanse Evnen til å forstå informasjon som er relevant for en beslutning Samt evnen til å kunne anerkjenne de konsekvenser som rimelig kan forventes av en beslutning
Hvorfor er samtykkekompetanse vanskelig Begrepet er ikke entydig operasjonalisert/definert «forståelse av hva saken gjelder» - høy terskel Vurderingen medfører bruk av skjønn Ofte ikke et kategorisk enten/eller spørsmål, men grader av samtykkekompetanse Lovverket (vgml./pasientrl.) er relativt sjeldent aktualisert for mange leger Diagnosen alene gir ikke svaret på om vedkommende er samtykkekompetent diagnoseuavhengig Kan variere med sykdomssymptomene psykose, alkohol etc. Problemstillingene varierer fra elementært til kompleks
Når er samtykkevurdering aktuelt i vergemålssammenheng Samtykke ved opprettelse, endring eller avslutning av vergemål vgml. 20 andre ledd, jf. 21 andre og tredje ledd Samtykke ved bytte av verge vgml. 29, jf. 28 første ledd Samtykke ved fylkesmannens forvaltning av midler vgml. 48 Samtykke til ulike disposisjoner som foretas av verge vgml. 33, jf. 21 første ledd annet og tredje punktum fylkesmannens samtykke til viktige disposisjoner Samtykke til at taushetsbelagte opplysninger gjøres kjent for nære pårørende vgml. 46 tredje ledd
Vergemålsloven 33 første og annet ledd «Vergen skal så vidt mulig høre den som er satt under vergemål, før det foretas disposisjoner av større betydning og også når dette ellers fremstår som naturlig. Er den som er satt under vergemål, ikke fratatt den rettslige handleevnen, kan vergen ikke foreta disposisjonen hvis den som er satt under vergemål, motsetter seg det. Dette gjelder likevel ikke hvis han eller hun ikke er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer. Fylkesmannen, eller vergen med fylkesmannens samtykke, kan innhente legeerklæring for å få klargjort om vedkommende er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer.»
Selve vurderingen av samtykkekompetanse Aktuelle spørsmål å stille i forhold til samtykkekompetanse Forstår han/hun den nødvendige informasjonen? Anerkjenner han/hun aktualiteten av informasjonen sett i forhold til egen situasjon? Har personen forståelse for hva beslutningen innebærer? Relaterer han/hun handlingsalternativene til seg selv? Resonnerer og avveier han/hun alternativene på bakgrunn av informasjonen? Kan han/hun uttrykke et valg? Det er neppe et krav om at man foretar objektive og rasjonelle valg
Oppsummering medbestemmelsesrett og samtykkekompetanse Vergemålsloven legger gjennomgående opp til at person med verge i størst mulig grad skal bestemme selv og involveres i beslutningene Personen under vergemål skal selv bestemme over egne valg og økonomi der vedkommende har evne til å forstå handlingene Betyr at vergen må rådføre seg med personen der dette er mulig Vergen kan heller ikke foreta disposisjoner i strid med person med verges vilje Medbestemmelsesretten kan være utfordrende i forhold til samtykkekompetanse I saker hvor det er tvil om samtykkekompetansen innhentes legeerklæring innhentes som oftest av eller på initiativ fra Fylkesmannen
Alternativer til vergemål
Legalfullmakt vgml. 94 Legalfullmakt er et alternativ til vergemål - minste-inngrepsprinsippet Hvem? Nærstående ektefelle/samboer, barn, barnebarn, foreldre Hva? Den nærstående kan utføre praktiske og dagligdagse økonomiske gjøremål, for personen, som gjelder personens bolig og daglige underhold, og betaling av skatter og avgifter og forpliktelser som følger av gyldige låneavtaler Gjelder også nødvendige oppsigelser av betalingsoppdrag som ikke lenger er aktuelle Legalfullmakten lovfester retten for nærstående uten at man har fullmakt eller er oppnevnt som verge Forutsetter at personen selv åpenbart mangler evne til å ivareta sine interesser
Fremtidsfullmakt vgml. 78-93 Fremtidsfullmakt er et alternativ til vergemål, for den som ønsker å ordne sine forhold selv for en fremtid der man selv ikke er i stand til å treffe egne beslutninger Kan opprettes av en myndig person over 18 år Fullmektigen må ha fylt 18 år og oppdraget er personlig Formkrav tilsvarende testament Kan omfatte personlige og økonomiske forhold spesielle personlige forhold er unntatt, f. eks. stemmegivning ved valg, samtykke til tvang, opprette tilbakekalle testament, inngå ekteskap etc. Fylkesmannen kan stadfeste en fremtidsfullmakt Form for notoritet
Vergemål og bruk av tvang i helsetjenesten
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Avgrenser mot en gjennomgang av kapittelet Viktig i forhold til vergemål: Hol. 9-3 tredje ledd Der verge ikke er oppnevnt skal kommunen begjære oppnevning av verge, dersom dette ikke allerede er begjært av andre med begjæringsrett etter vgml. 56, når det vurderes vedtak om bruk av tvang og makt Dette er en forutsetning for at kommunen kan treffe vedtak om bruk av tvang og makt for psykisk utviklingshemmede Skal fremgå eksplisitt av mandatet til vergen
Samtykke til helsehjelp Pbrl. 4-1 - Hovedregel om samtykke Samtykke fra pasient Informasjon om helsetilstand og innholdet i helsehjelpen Rett til medvirkning, jf. pbrl. 3-1 Pbrl. 4-3 - Hvem som har samtykkekompetanse Personer over 18 år forutsetter samtykkekompetanse Personer mellom 16-18 år forutsetter samtykkekompetanse Pbrl. 4-4 Samtykke på vegne av barn under 16 år Foreldre eller andre med foreldreansvar Oppnevnt verge som omfatter foreldreansvar Foreldre er døde eller inhabile Barnevernstjenesten der omsorgen er fratatt
Pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse Utgangspunkt - Pbrl. 4-6 Lite inngripende karakter avgjøres av den som yter helsehjelp Alvorlig inngrep tilleggsvilkår må anses å være i pasientens interesse og at h-n ville ha gitt tillatelse Nærmeste pårørende skal involveres i prosessen Om ingen er nærmeste pårørende, er det vergen som er nærmeste pårørende Abortloven og steriliseringsloven har vergen en mer fremtredende rolle Dersom pasienten motsetter seg helsehjelp kan helsehjelp ikke gis med mindre det foreligger hjemmel etter pbrl. Kapittel 4A
Om pasienter som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området Pbrl. 4-7 Pasient som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området etter vergemålsloven 22 tredje ledd, skal i så stor utstrekning som mulig selv samtykke til helsehjelp. Dersom dette ikke er mulig, kan vergen samtykke på vegne av pasienten Usikker på behovet når helsepersonell uansett har avgjørelsesmyndighet etter 4-6 Bestemmelsen er problematisk i forhold til menneskerettighetskonvensjonen
Psykisk helsevern og prbl. 4-7 Etter phvl. 2-1 gjelder prbl. Kapittel 4, inklusive 4-7 Likevel omfatter ikke vergemålets innhold (vgml. 21) samtykke til bl.a. «donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament, samtykke til tvang eller kompetansen i andre særlige personlige forhold uten særskilt hjemmel i lov» Vergen kan derfor neppe samtykke til psykisk helsevern dersom pasienten motsetter seg slikt vern. Om pasienten ikke motsetter seg gjelder uansett pbrl. 4-3 femte ledd
Praktiske problemstillinger/diskusjon Pårørendeverger som ikke fungerer Bytte til uavhengige verger Personer som motsetter seg helsehjelp eller nødvendige omsorgstiltak fra kommunen Hvem «eier» problemstillingene - samhandling
Informasjon Vergemålsportalen: www.vergemal.no Fylkesmannens hjemmeside: www.fylkesmannen.no/vestfold/ Vergemål Fylkesmannen i Vestfold sentralbord 33 37 10 00
Takk for oppmerksomheten!