DRI1002 - IKT og informasjonssøking 1. Forelesning uke3 Hovedpunktene i seminaret Oversikt over kurset: Forelesninger/seminarer Øvelser og obligatoriske oppgaver, presentasjon http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri1002/v06/ Vortex-kurs: bruk av emnesiden for innlevering mm HTML-kurs: lage egne hjememsider Meld dere på e-postlista for kurset http://www.afin.uio.no/ Sosialt treff i dag kl 1800 i Frokostkjelleren Krav til studentene Gruppearbeid Gruppearbeidet skal skje i prosjektgrupper av ca 4 studenter og de skal gjennomføre 2 obligatoriske oppgaver, som skal være bestått. Dere skal også kommentere andre oppgaver Presentasjoner Hver gruppe skal presentere sitt arbeid på en forelesning. Presentasjonene er obligatoriske Praktiske øvelser Enkelte av forelesningen omfatter øvelser på PClab Hver gruppe skal ha etablert sin egen nettside. Pensumlitteratur Bøker : Hannemyr : Hva er Internett Bertnes, Faglig Informasjon på Internet. K. 2, 4-8. Braadland, T.: Innføring i informasjonsbehandling,. Kap. 10-14 Liestøl, G.& T. Rasmussen Digitale medier, Kap. 1-5, 9-12, 14. Kompendium Bing, J. Meta-informasjon og Internett: Frem med stigen ( 9 sider). Magma, Fonnes I.: Arkivhåndboken for offentlig forvaltning. Staksrud, E: Ytringsfrihet og sensur på Internett Hansen& Malling : Introduksjon til databaser Hannemyr: Nettverksarkitektur. Annet Fra NOU 1999: 27 «Ytringsfrihed bør finde Sted»: Kap 2/5.4: Om åpenhet Fra NOU 2003: 30 Ny offentlighetslov Kap3: offentlighet og åpenhet Kapittel 17: Innsynsprosessen, Kapittel 18: Nye former for åpenhet Pål A. Bertnes, Pål A. & Halvor Kongshavn. Praktisk rettskildelære. DRI 1002 Kursets hovedtemaer Kursets hovedtemaer Grunnleggende om Internet oppbygning og virkemåte Ytringsfrihet og informasjonsfrihet Informasjonssøking Vurdering og bruk av informasjon, kildekritikk m Internett, makt, demokrati og organisering mm 1
. Sammenhengen mellom temaene i kurset Ytringsfrihet og informasjonsfrihet SENSUR og kontroll Jeg mener at Søking og kildekritikk Makt, organisering, styring og demokrati Oppbygging og virkemåte Hovedpunkter 1. forelesning Introduksjon om Internett Litt om historia - World Wide Web - Prinsipper og arkitektur Om http://norge.no som informasjonskilde og hjelpemiddel for informasjonsøking Organisering i grupper og øvelser Internett Hva er Internett Eller er dette Internett? Et nettverk av ulike lokale og nasjonale nett? Et sett av standard tjenester og protokoller? Et felles kommunikasjonssystem? Et felles informasjonssystem? En felles organisasjon? En markedsplass Et offentlig, demokratisk forum for alle 2
De tekniske delene Historisk oversikt. Hvordan er Internettet bygget opp? Sentrale begrep: Pakkesvitsjing, Kommunikasjonsprotokoller Adressering og Domenenavnsystemet Forskjellige typer tjenester på Internettet. Verdensveven (WWW): Bakgrunn HTML, HTTP, XML, Hva skjer ved et «klikk»? Aktører, roller og styring på Internettet. Litt om sikkerhet og etikk Historiske perspektiver -1 : Utgangspunkter før 1940 Hullkortmaskiner (avanserte tellemaskiner ) Siffermaskiner/analoge maskiner: matematiske beregninger 1940-50 tallet: Utviklingen av datamaskinen Digitaliseringen: Alt kan representeres ved 0 og 1 (tall, tekst, lyd, Formalisering: Alle presise regler uttrykkes på presis form (matematiske/logiske algoritmer) Nye lagringsteknikker Magnetisk, elektronisk, optiske lagringsformer,.. Historiske perspektiver -2 Sentrale trekk ved Internetts utvikling Digitalisering, miniatyrisering og integrasjon Før 1960: Telefon og telegraf Kringkastning (radio og TV) Internett 1960-70 tallet: tidlig Arpanett Utviklingen av kommunikasjonsløsninger: (datapakker: IP&TCP) Utvikling av E-post (SMTP) og filoverføring (FTP) 1980-tallet: Fra Arpanett til Internett IP/TCP blir tatt i bruk og akseptert (etter hvert) 1990-1995: WWW Litt Historie : Tim Bernes Lee: Wais Mosaic -WWW -Netscape HTML, HTTP, XML, OSV.,, Spredning og kommersialisering av nettet (OL 94 på Lillehammer) 1995- Dot.com bølgen elektronisk -handel (Amazon.com ), enorge, egovernment, eeuropa,.. 3
World Wide Web hva er det? Et informasjonssystem? En bok? Et (velorganisert) bibliotek? Et leksikon? Svaret er kanskje både ja og nei det kan framstå som alle disse formene men er egentlig ingen av delene Organisering av informasjon (data) på WWW Noen hovedbegreper: Hjemmeside (home page): Førstesiden (ofte kalt startsiden for et nettsted, (web-site) Eks: http://www.uio.no/, http://www.afin.uio.no/ En hjemmeside identifiseres ved en URL (Unified resource locator) Lenke : peker til et annet dokument Hypertekst : tekst som inneholder lenker til andre dokumenter (*URL er) IP-Adressering og Url re Internett har et felles, globalt adresse-rom, såkalt IP-adresser: 32bits adresse (i dag) Eks. 129.240.178.69 eller, http://www.afin.uio.no/. Dette er adressen til en bestemt datamaskin Denne bruker f eks. i en e-post adresse Noen viktige Url er i kurset og DRI-studier Norge.no Odin.dep.no http://www.ub.uio.no/ujur/instbibl/iri/index.html http://www.ub.uio.no/umn/inf/ http://www.ub.uio.no/uhs/ Nettsider adresseres ved en URL: Uniform Resource Locator : nøyaktig adresse til et dokumentnavn (egentlig fil), f eks. http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri1002/v04/ 4
Strukturen på ett nettsted Hvordan organiseres informasjon? URL IP-adresse + fil-adresse Innholdside 1 Innholdside 1.2 Hovedsiden. -------- Innholdside 2. Innholdside 1.2 Innholdside 1.2 Ny nettsted (URL) Ny nettsted (URL) Informasjon er ofte organisert i form av dokumenter (et kapittel, en artikkel, en rapport, brev, avisinnlegg, dvs. et avgrenset stykke tekst.). Dokumenter lagres digitalt i form av filer Et digitalt dokument omfatter tekst og eventuelt bilder, men kan også ha tilknyttet video eller musikk/tale- innslag ved hyperlenker. Ny nettsted (URL) Hvordan representeres dokumenter Hva er HTML Dokumenter har blant annet En identifikasjon (vanligvis navn, kap i en bok, forfatter/dato), Men på Internett ved URL! Innholdet, dvs. teksten vi er interessert i F eks skrevet ved tekstredigeringsprogram : Word, Framemaker, OpenOffice Writer,.. Utseende formatet eller layout, dvs. slik det framstår (presenteres) på skjerm eller papir. Her bruker vi HTML for å bestemme utseende på WWW. Et dokument kan ha ulike typer fysisk representasjon, f eks. skriftlig, nedkopier på mikrofilm, digital på disk, disketter, Cd-rom, Et dokument kan presenteres (visualiseres) på ulike måter: på papir, på skjermen, på film osv.. HTML: Hyper Text Markup Language Et standard språk for å beskrive layout (format) av et dokument for presentasjon HTML-kodene angi hvordan dokumentet skal presenteres: Et HTML-dokument består av 2 deler (nivåer) 1.: Det vi ser på skjermen 2: Kodene i dokumentet (normalt vises de ikke) 5
Hva er HTML- fortsatt Noen grunnleggende HTML-koder: <HTML> <HEAD> <TITLE>Avdeling for forvaltningsinformatikk</title> </HEAD> <BODY>.. <A href="http://www.jus.uio.no/">juridisk FAKULTET</A> </body> </HTML> Hentet fra http://www.afin.uio.no/ Hva er HTTP HTTP: Hyper Text Transfer protocol Et sett av regler for overføring av hypertekst (f eks. HTML-dokumenter) over Internett. Brukes av alle nettlesere. Fra def. Dokumentet: ftp://ftp.isi.edu/in-notes/rfc2616.txt The Hypertext Transfer Protocol (HTTP) is an application-level protocol for distributed, collaborative, hypermedia information systems. It is a generic, stateless, protocol which can be used for many tasks beyond its use for hypertext, such as name servers and distributed object management systems through extension of its request methods, error codes and headers [47]... Litt om Internetts oppbygging Noen sentrale prinsipper Lagdeling : Programmene er delt i vertikale lag som bygger på hverandre, men utveksler data gjennom enkle formater Eks. E-post (SMTP) bygger på TCP, som bygger på IP, Modularisering Funksjoner og tjenester atskilles i programmer som arbeider selvstendig Eks: e-post, filoverføring og WWW er helt adskilte tjenester Minimumsløsninger Hver tjeneste er så enkel som mulig Ulike lag i Internetts arkitektur forenkelt. Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Ende-til-ende utveksling av data Adressering og ruting Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Ende-til-ende utveksling av data, Adressering og ruting 6
Lagene i datakommunikasjonsmodellen og utveksling av ulike former for data Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Ende-til-ende utveksling av data, feilkontroll mm Adressering og ruting Informasjon i form av formatterte data Data i form av nummererte pakker Data i form av en strøm av bits Medium Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Ende-til-ende utveksling av data, feilkontroll mm Adressering og ruting Hva er Internett Et nettverk av ulike lokale og nasjonale nett? JA Et sett av standard tjenester og protokoller? JA Et felles kommunikasjonssystem? JA og nei :det kan også splittes i flere del-sy Ett felles informasjonssystem? NEI Har Internett en felles organisasjon? Ja men med begrenset myndighet Kan man melde seg inn i og ut av Internett??? Internettet - ulike perspektiver Fysisk teknisk utstrekning: En (ubegrenset) samling av datanettverk som er knyttet sammen og kan kommunisere med hverandre Logisk arkitektur Basert på et sett av felles prosedyrer og formater for kommunikasjon (protokoller), inkludert lagdeling og adresseringsregime mm : Akademisk/vitenskapelig og litterært En ubegrenset samling av fagstoff og nettverk for å utveksle tanker, ideer, skriftlige og muntlige ytringer av alle slag Organisatorisk og juridisk rammeverk : Internasjonale, nasjonale og lokale organisasjoner som samarbeider i henhold til felles overenskomster for utvikling og drift/administrasjon, protokoller, tildeling av domenenavn, adresser, rettigheter mm Økonomisk : En global markedsplass Sosial og kulturelt Et kommunikasjonsmedium, (virtuell) møteplass og forum for alle typer ytringer og handlinger (?) Politisk og demokratisk fora men også underlagt kontroll og sensur 7