Bakgrunnsdokument Rullering av Melding om Kystskogbruket

Bakgrunnsdokument Rullering av Melding om Kystskogbruket Felles Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Juli 2014 1

Forord Med hjemmel i det fylkeskommunale ansvar for regional utvikling og et medansvar på landbruksområdet står de 10 fylkeskommunene Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark bak Melding om Kystskogbruket (2008). Gjennom Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram har fylkeskommunene aktivt fulgt opp tiltakene i meldinga. Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med Skognæringa Kyst, fylkesmennene og Statens Landbruksforvaltning, og har gitt gode resultater. Nå ønsker fylkeskommunene å revidere meldinga og arbeidet starter i 2014. Arbeidet planlegges å foregå som en bred prosess hvor alle skognæringskjedene involveres og likeså fylkesmennene m.fl. Som et faglig grunnlag for rulleringsarbeidet har vi fått utarbeidet dette «Bakgrunnsdokumentet» for å gi deltakerne i rulleringsprosessen en lettest mulig tilgang til fag- og statistikkdata for hele kystskogbruket samlet og for hvert enkelt fylke særskilt. Dokumentet er også ment å være et faktavedlegg til den rullerte meldinga. I tillegg til rene statistikkdata har vi også tatt med en oversikt over Kystskogbruket med organisering og oppnådde resultater og til slutt i dokumentet er gjengitt noen hovedkonklusjoner i en rekke utredninger/dokumenter som er utarbeidet i kystskogbrukets regi, eller i kjølvannet av dette arbeidet. Vi takker både Høknesnes as v/mathias Sellæg og Trøndelag forskning og utvikling v/roald Sand for hjelp i utarbeidingen av data og av dokumentet. Skognæringa er en ekstrem langsiktig fornybar næring som består av flere integrerte og komplisert verdikjeder og er derfor helt avhengig av stabile langsiktige målrettede rammevilkår. I en verden hvor rammevilkår generaliseres er det derfor viktig for fylkeskommunene, som vet hvor «skoen trykker» i sine regioner, å være aktive skogpolitiske premissleverandører og pådrivere for å sikre en god utvikling av sine regionale skognæringer. Steinkjer august 2014 Kirsti Haagensli Prosjektleder for rulleringen 2

Innhold Forord... 2 1. Formål og grunnleggende forutsetninger for arbeidet med kystskogbruket... 5 2. Marked for trebaserte produkter... 5 3. Organiseringen i Kystskogbruket... 6 4. Norsk skogpolitikk og kystskogbruket... 7 4.1. Nasjonale strategier for økt avvirkning... 8 4.2. Stortingsmeldinger og statsbudsjetter... 8 4.3. Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig forvaltning av norske skogressurser. Dokument 3:17 (2011-12)... 11 4.4. SKOG22 et nasjonalt skogstrategiarbeid... 12 5. Hva har skjedd i kystskogbruket til nå?... 13 5.1. Melding om Kystskogbruket... 14 5.2. Statusrapport 2008-2012... 16 6. Faktainformasjon om kystskogbruket... 17 6.1. Produksjon og verdiskaping... 17 6.2. Skoglige forhold... 19 6.2.1. Areal- og skogressurser... 19 6.2.2. Virkestilgang og avvirkningsprognoser... 21 6.2.3. Skogreisingsskogen «Den store granhøstingen»... 21 6.2.4. Miljøhensyn... 22 6.2.5. Eiendomsforhold/-struktur... 22 6.3. Virkemidler i skogbruket... 23 6.4. Frøforsyningen i kystskogbruket... 25 6.5. Den offentlige veiledningstjenesten i skogbruket... 25 6.6. Skogstatistikk... 26 6.6.1. Avvirkning... 26 6.6.2. Skogplanting... 27 6.6.3. Ungskogpleie... 28 6.6.4. Skogsveier, tømmerkaier og flaskehalser på off. veinett... 29 7.0. Skog og klima klimaskoger i kystskogbruket... 31 3

7.1. Klimaskoger i kystskogbruket... 32 7.2. Fremmede treslag sitkagran/lutzi... 33 8.0. Fylkesvise faktatall for kystskogbruksfylkene 2 sider pr. fylke... 34 8.1. Vest-Agder... 35 8.2. Rogaland... 37 8.3. Hordaland... 39 8.4. Sogn og Fjordane... 41 8.5. Møre og Romsdal... 43 8.6. Sør-Trøndelag... 45 8.7. Nord-Trøndelag... 47 8.8. Nordland... 49 8.9. Troms... 51 8.10. Finnmark... 53 9.0. Oversikt over meldinger/del- og sluttrapporter m.v. produsert i/om kystskogbruket... 55 4

1. Formål og grunnleggende forutsetninger for arbeidet med kystskogbruket Dette dokumentet skal være en fakta- og statistikksamling for bruk i prosessen med rullering av Melding av Kystskogbruket og som et vedlegg i den rullerte meldinga. Grunnleggende forutsetninger: Arbeide for målrettede virkemidler som møter utfordringene i våre landsdeler og tilsvarende utfordringer i andre landsdeler. Det er ikke ønskelig med særordninger. Gjennom godt nettverkssamarbeid, som omfatter alle verdikjedene, arbeide for felles skogpolitiske mål. Dette skal forsterke medlemmenes tilknytning og arbeid i sine respektive landsdekkende organisasjoner, ikke erstatte. Skognæringa skal samarbeide tett med fylkespolitiske organer, både fylkesvis og samlet i de 10 fylkene. Alle miljøhensyn skal tas, både lovpålagte- og sertifiseringskrav. Miljøarbeidet skjer konkret i skogene og i bedriftene 2. Marked for trebaserte produkter Trevirke brukes i mange ulike produktsammenhenger og forskningen finner stadig nye produkter som skogråstoffet med fordel kan brukes til. I tillegg til at råstoffet er godt egnet, er fornybarheten noe som trolig vil bidra til å øke etterspørselen. Det er derfor all grunn til å anta at det vil bli god avsetning på alt trevirket kystskogbruket kan produsere. I en studie gjennomført av UNECE/FAO (LMDs nyheter 12. mars 2012), fant man at EUlandene vil mangle fra 300-450 mill. m 3 trevirke om 5 til 10 år. Prognosen viser et stort gap mellom forventet etterspørsel og tilgjengelig råstoff. Kystskogbruksområdene har historisk sett forsynt Europa med skogsråstoff og beliggenheten er god i forhold til fortsatt å forsyne Europa med fornybart trevirke/treprodukter. Som etpar høyst realistiske eksempler foregår det nå et aktivt forskningsarbeid i Norge både for å benytte biobrensel som innblanding i flybensin og for å benytte elementer fra trevirke som for til oppdrettslaks. Trevirket kan i teorien erstatt alt oljen brukes til i dag. I dagens marked for tre og treprodukter snakker vi om markedene for de tre verdikjedene, treindustri, treforedling og bioenergi. Nye produkter vil komme som knopper innen disse verdikjedene. Det er viktig å forstå sammenhengen mellom disse kjedene. Alle tre verdikjedene starter i skogen og fra samme tre, idet hvert enkelt tre består av de ulike sortimentene. I tillegg selger de avfall fra egen produksjon til en annen verdikjede, hvorav 5

tilslutt alt vil kunne ende som bioenergi av et eller annet slag. Ved å bruke trevirket som produkter først, beholdes energien i produktet, og kan tas ut når produktet kasseres. I og med at alle produkter, også framtidige, kommer fra samme tre er det viktig for verdiskapingen at alle verdikjeder finnes i samme region. Selv om f.eks. avispapirbransjen taper terreng for tiden, skal det fortsatt produseres mye avispapir i mange år, så det er fortsatt et marked som må regnes med. Som et nytt marked må også skog-klima gis oppmerksomhet fordi skogøkosystemene lagrer store mengder CO2, hvorav det aller meste bindes i trærne gjennom fotosyntesen, og fordi treprodukter kan substituere andre utslippstunge produkter. Kystskogbruket har stort potensiale for å øke sin skogproduksjon og ved økt CO2-binding på høyproduktive markene som i dag gror igjen med kratt (gjengroingsmarker). Krattet blir riktignok skog engang helt av seg selv, men det tar lang tid og det vil være 10 ganger så CO2- effektivt å tilplante deler av disse arealene med kulturskog. Det gir samtidig kvalitetsråstoff som kommende slekter vil ha bruk for. Derfor foreslo Melding om Kystskogbruket (2008) å tilplante inntil 5 mill dekar slike gjengroingsarealer, såkalte klimaskoger. Dette ville binde 8-10 mill tonn CO2 pr. år. Dette omtales nærmere i pkt. 7.0. 3. Organiseringen i Kystskogbruket Siden Melding om Kystskogbruket ble presentert er det arbeidet mye med å bygge opp en nettverksorganisasjon for skognæringa i kystskogbruket. Fylkeskommunene tok initiativet til satsingen. Fylkesmennene støttet opp med faglig bistand og i 2011 greide man å få etablert en felles organisasjon, Skognæringa Kyst SA, for alle næringsaktørene i alle verdikjedene i kystskogbruket. Kystskogbruket er fellesbetegnelsen for alt skognæringspolitisk arbeid i kystskogbruksfylkene. Den helhetlige organiseringen illustreres av figuren nedenfor: 6

Næringa selv er i dag drivkraften i kystskogbruksarbeidet, gjennom Skognæringa Kyst SA og de fylkesvise skognæringsforumene. Arbeidet foregår imidlertid i nært samarbeid med fylkeskommunene og fylkesmennene, både fylkesvis og felles og i tillegg er det nært samarbeid med nasjonale myndigheter og organisasjoner. Skognæringa Kysts prioriterte arbeidsområder er fortiden: Utviklingsstrategi og kommunikasjonsplan Verdiskapingsarbeid - Skogeierpolitkk - Økt avvirkning - Infrastruktur - Produktutvikling og markedstenkning - Bruk av tre (innovasjon) Skog og klima Kunnskapsutvikling og formidling Nettverksbygging/klyngeutvikling (kultur og samarbeid) Påvirke politiske- og forvaltningsmessige forhold. Komm.: Dette brede og langsiktige samarbeidet mellom hele næringa, politikere og forvaltning er unikt i landet, men er nødvendig for å få utløst potensialene i landsdelene. 4. Norsk skogpolitikk og kystskogbruket I bunnen for kystskogbrukets arbeid med skogpolitikken ligger de overordnede målene for norsk skogpolitikk, nedfelt i St.meld nr. 17 (1998-99) Verdiskaping og miljø muligheter i skogbransjen og beskrives på følgende måte: verdiskapingen fra skogbaserte næringer skal økes skogsektoren skal bidra til å løse viktige miljøoppgaver Fylkeskommunene valgte å satse på kystskogbruket fordi kystskogbrukets spesielle utfordringer ikke lenger ble godt nok ivaretatt i den nasjonale skogpolitikken. Utviklingen mot generelle virkemidler forsterket dette og ga etter hvert store negative utslag i skogaktiviteten. Skal kystfylkenes store skogressurser og potensialer utnyttes bedre, både nærings- og klimamessig, må framtidens skogpolitikk innrettes imot kystskogbrukets utfordringer. Selv om den negative trenden er snudd og oppmerksomheten på både potensialer og utfordringer er blitt en helt annen, er det fortsatt et sterkt misforhold mellom utfordringene, skogpolitikken og resultatene. Dette blir derfor også en viktig premiss i rulleringen av Melding om Kystskogbruket. Som faktabakgrunn vises det derfor til noen få sentrale nasjonale rapporter/meldinger som omfatter hele norsk skogbruk, men som allikevel bidrar til å belyse kystskogbrukets plass i bildet. 7

4.1. Nasjonale strategier for økt avvirkning Våren 2005 anmoder et enstemmig Storting Regjeringen om å utarbeide nasjonale strategier for økt avvirkning. Arbeidet ble igangsatt ved at Landbruks og matdepartementet ga Norsk institutt for Skog og landskap i oppdrag å utarbeide en kunnskapsrapport som grunnlag for strategiarbeidet. Instituttet organiserer en relativt bred nasjonal prosess med innspill fra ulike fagmiljøer og verdikjeder og foretar en grundig analyse. Rapporten ble presentert i 2006 og heter «Skogressursene i Norge - Muligheter og aktuelle strategier for økt avvirkning», Rapp. 3/2006. I forhold til skogressursene konkluderer rapporten med følgende: Avvirkningen i Norge kan økes til 15 mill m 3 pr. år uten av det går ut over det biologiske mangfold, men da basert på følgende forutsetninger 1. Økt avvirkning på furu og lauv 2. Økt avvirkning på lavere boniteter og på vanskeligere terreng 3. Økt veibygging i enkelte områder 4. Større fokus på mindre eiendommer Avvirkningsstatistikken viser at det relativt sett avvirkes mer gran enn furu og lauv i forhold til balansekvantumet. Dette har sammenheng med at gran i det vesentlige er på de beste bonitetene, på det lettest tilgjengelige terrenget, og dermed også har gitt best økonomi. Dersom avvirkningen skal øke, må vi derfor relativt sett også øke andelen av furu og lauv. Siden midt på 50-tallet har veiledningsapparatet i skogbruket oppfordret skogeiere til å avvirke på de mest lønnsomme arealene med høy bonitet først for å få god lønnsomhet med gode tømmerkvaliteter og raskt omløp. Dette har medført at det har bygd seg opp en relativt større andel av hogstmoden skog på lavere bonitet og i vanskeligere terreng. Som en konsekvens av punkt 1 og 2 vil det være behov for økt veibygging i enkelte områder for å få tilgang til arealer som i mange år har vært økonomisk ulønnsomme å drive. Dette vil kunne medføre konflikter i forhold til såkalte inngrepsfrie områder. Analyser av avvirkningsnivået viser at mindre eiendommer relativt sett ligger under avvirkningsnivået på større eiendommer. Dette har forårsaket at det her bygger seg opp større andel av eldre skog. For mindre eiendommer medfører det sannsynligvis større utfordringer å motivere til økt avvirkning pga. at skogen har mindre økonomisk betydning for skogeieren, samtidig som det er større utfordringer knyttet til miljørestriksjoner og reduksjoner i tilgjengelig kvantum pga. nærhet til kulturlandskap m.m. For å oppnå økt avvirkning fra disse skogeierne kreves det økt innsats både fra det offentlige og det private veiledningsapparatet. Dette krever igjen økt kunnskap om skogeierne. Komm.: 1. Alle anbefalingene treffer kystskogbrukets utfordringer. 2. Fokus på vanskelig terreng, økt skogsveibygging og aktivitet på de mindre skogeiendommene krever økt offentlig og privat veiledning, 4.2. Stortingsmeldinger og statsbudsjetter I alle statsbudsjetter og stortingsmeldinger om landbruk fra allerede før Melding om Kystskogbruket (2008) ble presentert, er Kystskogbruket omtalt i forhold til de spesielle 8

utfordringene hva gjelder arealtilgjengelighet, vanskelig terreng, skogreising og klimautfordringer. Forslaget om å etablere kystskogbruksmidlene kom i statsbudsjettforslaget for 2008. Kr. 5 mill ble bevilget og det økte til 10 mill kroner i 2009. Denne summen har stått uforandret hvert år til og med 2013, men ble redusert til 5 mill igjen for 2014. For mer info om bruken av kystskogbruksmidlene vises til Statusrapporten 2008-12 og til de årlige rapportene om bruken. Nedenfor klippes inn noen utdrag fra 3 stortingsmeldinger hvor skogbruk og kystskogbruket omtales. Uthevet skrift der kystskogbruket omtales konkret: Stortingsmeldinger Meld.St. nr. 39 (2008-09) Klimautfordringene Landbruk en del av løsningen. Utdrag om skogbruk og kystskogbruket Netto CO2-opptak i norske skoger har de siste årene vært i størrelsesorden 25 32 millioner tonn årlig. Dette tilsvarer omtrent halvparten av de samlede, norske klimagassutslippene. Netto CO2-opptak varierer noe mellom år som følge av blant annet naturlige variasjoner i vekstbetingelser, klimaendringer, skogskjøtsel og hogst. Regjeringen vil legge til grunn en offensiv og helhetlig tilnærming til skogspørsmål i internasjonalt skog- og miljøpolitisk arbeid og ha som utgangspunkt at skog må få en mer sentral plass i framtidige internasjonale regelverk for klimatiltak sørge for at skogforvaltning og bærekraftig skogbruk blir viktigere elementer i norsk bistandspolitikk aktivt styrke innsatsen i arbeidet med gjennomføringen av FNs frivillige avtale for bærekraftig forvaltning av verdens skogressurser sammenstille elementene i skogpolitikken i samsvar med internasjonale retningslinjer for nasjonale skogprogram arbeide for en regional avtale om bærekraftig forvaltning av skogressursene i Europa legge til rette for bærekraftig forvaltning av skogen i Norge, og vurdere tiltak som bidrar til økte klimagevinster forsterke den skogpolitiske virkemiddelbruken med sikte på økt opptak av CO 2 gjennom bærekraftig, aktivt skogbruk, planting, planteforedling og enkelte andre skogtiltak legge til rette for økt trebruk med sikte på varig binding av karbon og miljøgevinster ved at tre erstatter andre og mer klimabelastende materialer prioritere tiltak som har positiv effekt for å motvirke klimaendringene og positiv eller akseptabel effekt for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier styrke miljøhensynene i skogbruket ved å ta i bruk de nye virkemidlene i naturmangfoldloven og skogbrukets virkemidler; blant annet miljøregistreringer, kunnskapsutvikling og Levende skog-standarden, slik at uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet For å kunne gi et bilde av klimaeffekten ved etablering av ny skog har departementet foretatt en beregning med utgangspunkt i etablering av ny skog på en million dekar, det vil si om lag 20 prosent av det arealet rapporten fra Kystskogbruket la til grunn: Dersom det legges til grunn at det kan etableres skog på en million dekar i løpet av om lag 20 år, vil dette bidra til et CO2-opptak i størrelsesorden 2,2 millioner tonn pr. år. Det forutsettes etablering av ny skog på gjengroingsmark med underoptimal tretetthet og mindreverdig virke. Klimaeffekten er beregnet som differanse 9

mellom opptak i granskog og opptak i forvillet gjengroingsmark. Beregningen illustrerer at etablering av ny skog gir en stor, positiv klimaeffekt. Departementet mener således at etablering av ny skog bør være et element i arbeidet for å begrense klimautfordringene, også i Norge. Utformingen og omfanget av etablering av skog på nye arealer må klarlegges i nært samarbeid mellom næringen og skogog miljømyndighetene og i tråd med prinsippene som er trukket opp i kapittel 6.9. Dersom etableringen finner sted på arealer som ikke allerede er definert som skogmark, vil tiltaket i henhold til klimagassregnskapet høre til Kyotoprotokollens Artikkel 3.3; det vil si at klimaeffekten kan innregnes i Norges klimagassregnskap (skogetablering etter 1990). Meld. St. nr. 9 (2011-2012) Landbruks og matpolitikken Et aktivt og lønnsomt skogbruk og konkurransedyktig skogindustri er viktig for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i store deler av landet. Historisk sett har skogen hatt stor betydning, og skogen har viktige funksjoner og oppgaver inn i framtiden. Regjeringen vil: legge til rette for å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål. Hovedmålene i skogpolitikken bygger opp under dette gjennom satsing på økt bruk av trevirke til ulike former for trebruk og til energiformål, og en aktiv utnytting av skogen i nærings- og klimasammenheng. Kystfylkene har nærmere halvparten av den hogstmodne skogen i Norge, men står bare for rundt en femtedel av avvirkningen. Kystregionen avvirker om lag 30 pst. og innlandsregionen om lag 75 pst. av beregnet balansekvantum i de respektive områdene. Med bakgrunn i dette, har kystfylkene størst potensial for økt avvirkning på mellomlang sikt. Samtidig har disse fylkene svært gode forutsetninger for å kunne øke skogproduksjonen. Kystskogbruket har særskilte utfordringer knyttet til bl.a. eiendomsstruktur, med mange små eiendommer, mindre tradisjoner for aktivt skogbruk, vanskelig tilgjengelige skogressurser grunnet lav skogsveidekning og krevende terreng, utfordrende offentlig infrastruktur, samt lite utbygd industri. Med bakgrunn i dette, har skogbruket i kyststrøkene over tid fått tildelt en relativt større andel av de ordinære tilskuddsmidlene enn øvrige regioner. I tillegg, ble det i 2008 etablert en særskilt bevilgning til Kystskogbruket, som omfatter fylkene Rogaland til Finnmark (Vest-Agder fra og med 2009). Regjeringen vil videreføre dette tiltaket i en overgangsfase for å legge til rette for at de betydelige skogressursene i disse fylkene kan bidra til mer lønnsomt skogbruk og økt verdiskaping lokalt, regionalt og til samfunnets beste. Meld.St. nr. 21 (2011-12) Norsk klimapolitikk I tråd med klimaforliket er den norske klimapolitikken innrettet mot følgende overordnede mål. Innenfor Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode, vil Norge overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng. Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030. 10

Regjeringen vil: Øke det produktive skogarealet gjennom redusert avskoging og skogforringelse og gjennom en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer. Som en del av dette, vil regjeringen presentere en strategi for økt skogplanting. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette. Kommunene bør gjennom arealplanleggingen søke å redusere avskogingen. Opprettholde eller øke karbonlagret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk blant annet gjennom styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog samt å styrke skogvernet. Utrede en ordning med frivillige klimatiltak og samarbeidsavtaler med grunneiere om etablering av klimaskoger. Bedre insentivene til uttak av råstoff fra skogen til bioenergi, med særlig vekt på skogsavfall (GROT) slik at blant annet tiltak med kort tilbakebetalingstid for CO 2 prioriteres. Bidra til økt karbonopptak gjennom målrettet gjødsling av skog. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette. Komm.: 1. De skogpolitiske målsettingene fra 1999 står fast. 2. Kystskogbruket har fått en tydelig plass i den nasjonale skogpolitikken. 3. Skogbruk som klimaverktøy er klart formulert i skogpolitikken. 4.3. Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig forvaltning av norske skogressurser. Dokument 3:17 (2011-12) Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og virkemidler sikrer en bærekraftig forvaltning og legger til rette for økt avvirkning av skogressursene. Undersøkelsen har hovedsakelig tatt utgangspunkt i tiårsperioden 2001 2011, men data fra 2012 er inkludert i den utstrekning det har vært mulig. Riksrevisjonen illustrerer, i fig. nedenfor, gammelskogtilstanden i skogene i Norge, Sverige og Finland, hvilket også illustrerer godt de store skogpolitiske forskjellene mellom landene: Uttaket av skogsvirke gjennom avvirkning utgjør i Norge i 37 prosent av tilveksten. Utnyttelsesgraden er om lag dobbelt så høy i Sverige og Finland. I perioden 2005 2010 var den årlige volumøkningen i Norge om lag 2,1 prosent, mens den i Sverige og Finland var henholdsvis 0,17 og 0,24 prosent. Lav avvirkning i forhold til tilveksten har ført til at Norge har mye hogstmoden skog sammenlignet med Sverige og Finland. Kartet under viser prosentandel av arealet med hogstmoden skog i henholdsvis Norge, Sverige og Finland. Mørke farger viser høy andel hogstmodent areal. Kart: Prosentandel av arealet med hogstmoden skog i Norge, Sverige og Finland: 11

Målene for skogpolitikken om bærekraftig forvaltning og økt avvirkning har ligget relativt fast i tiårsperioden 2001 2011, men det har i de senere år vært lagt mer vekt på skogens betydning i klimasammenheng. Det blir særlig framhevet i St.meld. nr. 39 (2008 2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen og i Meld. St. 9 (2011 2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Riksrevisjonens funn og anbefalinger er følgende: Funn Anbefalinger Kravet i skogbruksloven om tilfredsstillende foryngelse etter hogst etterleves ikke fullt ut. Det er mangelfull kontroll og oppfølging av miljøkrav i lov og forskrift Skogeier har behov for mer informasjon og veiledning. Utviklingen i avvirkningsnivå er ikke i samsvar med Stortingets mål om økt avvirkning. Riksrevisjonen anbefaler at Landbruks- og matdepartementet i arbeidet med å utvikle forvaltningen av skogressursene vurderer å videreføre og styrke iverksatte tiltak som skal sikre en bedre kontroll med oppfølging av foryngelsesplikten. Riksrevisjonen anbefaler at Landbruks- og matdepartementet styrker kontrollen og oppfølgingen av miljø kravene i lov og forskrift for å sikre bedre etterlevelse av kravene i bærekraftforskriften. Riksrevisjonen anbefaler at Landbruks- og matdepartementet i arbeidet med å utvikle forvaltningen av skogressursene: vurderer å gjøre skogeier bedre kjent med eksisterende virkemidler og deres ansvar på miljøområdet, og bedre tilgjengeligheten til miljøinformasjon gjennomfører en mer systematisk sammenstilling av informasjon om hvordan viktige miljømessige hensyn blir ivaretatt i skogbruket Riksrevisjonen anbefaler at Landbruks- og matdepartementet: bedrer tilgjengeligheten til skogressursene gjennom infrastrukturtiltak for å stimulere til økt avvirkning og fornyelse finne ut om det kan utformes andre virkemidler mot primærskogbruket, som stimuleringsprogram, utarbeidelse av handlingsprogram eller et system for å vurdere den samlede effekten av skogsfond og tilskudd for å medvirke til økt måloppnåelse i samarbeid med Miljøverndepartementet ser på mulighetene for en bedre samordning i praktiseringen av sentrale virkemidler i skogpolitikken Komm.: 1. Relativt sett langt mer hogstmoden skog i Norge enn i Sverige og Finland. 2. Riksrevisjonen mener de skogpolitiske målene ikke er fulgt opp godt nok. 3. Riksrevisjonens anbefalinger treffer særlig kystskogbruksutfordringer, det være seg foryngelsesplikten, informasjon og veiledning til skogeiere og arealtilgjengelighet/infrastruktur. 4.4. SKOG22 et nasjonalt skogstrategiarbeid Minner innledningsvis om forskningsanalysen «En verdiskapende skog- og trenæring» (BI rapp. nr. 6. 2001) som det er vist til i Melding om Kystskogbruket pkt. 3.1 og hvor hovedutfordringene for næringa beskrives å være lavt kompetansenivå, isolasjon, ikke markedsorientert nok, behov for internasjonalisering og mer innovasjon. 12

Regjeringen inviterte høsten 2013 skognæringen til å utvikle en helhetlig nasjonal strategi som skal peke på hvordan skognæringen kan utvikle seg til en bærekraftig og konkurransekraftig næring på kort og lang sikt. Dette omfatter både det næringen selv må gjøre og det myndighetene kan bidra med. Arbeidet er i full gang og skal avsluttes i løpet av 2014. I henhold til mandatet for arbeidet skal SKOG22 gi noen "foreløpige tilrådinger" på kort sikt. De foreløpige tilrådningene fra strategigruppen i SKOG22 tar for seg fagområder som transport og logistikk, skatt og avgifter, miljø og klima, samt forskning og innovasjon og sier følgende: SKOG22/ tema Transport og logistikk Skatter og avgifter Miljø og klima Foreløpig tilrådinger SKOG22 mener det må gjennomføres en helhetlig satsing med øremerket finansiering for å redusere skognæringas transportkostnader. På kort sikt pekes på: - Utbedre flaskehalser med tilhørende finansiering - Vedta 60 tonns vogntog og 24 m vogntoglengde - Modult vogntog må bli permanent. - Forsert satsing på utbygging og utvikling av skogsbilveier, jernbane og kaier er nødvendig SKOG22 mener skatter og avgifter er viktig industrielle og næringsmessige rammebetingelser. For å bidra til økt avvirkning bør følgende vurderes: - Fjern gevinstbeskatning ved salg av eiendom - Innfør kapitalbeskatning på skogsinntekt - Åpne for fondsavsetning for enkeltpersonforetak For videre utvikling av norsk skognæring bør snarest gjennomføres: - Fornyet avtale om el-avgift for industrien 2014 - Utvidelse av avskrivningssatsen på 30% for å gjelde i hele avskrivigsperioden. SKOG22 mener bærekraft og miljø vil stå sentralt i utviklingen av økonomien framover og dette kan skognæringas produkter bidra til. Følgende tiltak pekes på: - Fornybarhet og livsløpsbetraktninger i bygg må vektlegges - Økt påbudt innblandingsprosent av biodrivstoff i trad. drivstoff Forskning og SKOG22 mener økt forskning og invasjon er nødvendig for å fremme omstilling innovasjon og nyskaping som kan styrke konkurransekraften i de skogbaserte næringene. Det må derfor utvikles virkemidler som treffer godt i forhold til skogsektorens særskilte omstillingsutfordringer. Det pekes på: - Kraftig næringsrettet forskningssatsing uten krav om brukerfinansiering. - Støtter Innovasjon Norges forslag om stor ny satsing på skogindustri. Taket for skattetrekk på Skattefunn-ordningen bør fjernes. SKOG22 mener ellers det er viktig med en helhetlig tilnærming til området.. Komm.: 1. De foreløpige anbefalinger treffer kystskogbruksutfordringene, men det står igjen å se doseringen og innrettingen. 5. Hva har skjedd i kystskogbruket til nå? I dette kapitlet gir vi en kort oppsummerende beskrivelse av hva som har skjedd i kystskogbruket i disse årene gjennom å kort omtale Melding om kystskogbruket og Statusrapporten 2008-12. 13

For øvrig, hva gjelder faktainformasjon om ulike tema i kystskogbruket vises det til kap. 9.0 hvor en rekke rapporter er listet opp. Samtidig er det laget et korte sammendrag fra de fleste for å gi et innblikk i konklusjoner/anbefalinger. Her ligger også linker til noen av rapportene. 5.1. Melding om Kystskogbruket Arbeidet ble påbegynt høsten 2006 som et samarbeid mellom 9 fylkeskommuner (Vest-Agder sluttet seg til i 2011) og ble ledet av en politisk styringsgruppe på 5 personer (2 fra Vestlandet 2 fra Trøndelag og 1 fra Nord-Norge). Skogfaglig ansvarlige fra alle fylkesmannsembetene deltok som fagsekretariat. Faglige funn/konstateringer i meldinga: 1. Skogvolum Skogvolumene har øket svært mye i alle 3 landsdeler, men mest på Vestlandet. I løpet av kommende 10- årsperiode vil man kunne begynne å høste skogreisings-skogen for fullt. (Arbeidet med «Nasjonale strategier for økt av-virkning» påviste at en relativt stor del av en nasjonal avvirkningsøkningen må skje i kystskogbruket) 2. Skogtilvekst Skogtilveksten har økt relativt mer enn volumøkningen. Skogreisingsskogen har vokst omtrent dobbelt så raskt som forventet. Likeså har virkeskvaliteten blitt langt bedre idet det oppnås 60 % skurtømmer, mens man forutsatt bare massevirke. 3. Skognæringa er stor Skognæringa (inkl. møbel) er 10. største næringa i kystfylkene målt i samlet produksjonsverdi for skogen og verdikjedene som baseres på trevirke. Grunnlaget er fylkesfordelte nasjonalregnskapstall. 4. Forsømt skogkultur I hele landet har det skjedd en dramatisk reduksjon både i nyplanting og ungskogpleie fra 1997 til 2005. Aller størst reduksjon i kystskogbruksfylkene, hvor det i 2005 ble plantet bare 30 % sammenlignet med 1997 og ungskogpleie ble utført på bare 50 %. Relativt store arealer forblir altså utilplantet og ustelt. Bygg & anlegg Varehandel Jordbruk/næringsmiddel Olje-/gassutvinning, oljeplattf. Oppdrett, fiske, foredling Metall/-industrien Kraft-/vannforsyning Kjemisk industri Hotell & restaurant Skognæringa 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 mrd. kr Prosent 2005-nivå i % av 1997-nivå 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Planting Ungskog Kystfylkene Landet 14

5. Skogsveidekning Skogsveidekningen i kystskogbruksfylkene er bare ca. halvparten av dekningen i landet og bare ca. 40 % av dekningen i innlandsfylkene. For å øke arealtilgjengeligheten må skogsvei-byggingen økes sterkt og kombineres med tømmerkaier og sjøtransport. 6. Vanskelig terreng En stor del av den hogstmodne skogen står i vanskeligere terreng i kystskogbruksfylkene. Det kreves derfor mange flere taubaner for å drive avvirkning i kystskogbruksfylkene. Taubanedrift krever spesialopplæring av mannskaper. Meter pr. hektar 14 12 10 Prosent 8 6 4 2 0 60 50 40 30 20 10 0 Veitetthet i m pr. hektar Relativ andel volum h.kl. V < 20 % 20-32 % 33-49 % >= 50 % Helningsprosent Kyst Innland Hele landet Kyst Innland 7. Små skogeiendommer Eiendomsstrukturen er en betydelig større utfordring i kystskogbruket enn i innlandsskogbruket. 7 % av skogeien-dommene i kystskogbruket har 2900 dekar produktivt skogareal i gjennom-snitt, mot 47 % i innlandsfylkene, mens hele 93 % har 240 dekar i gjennomsnitt mot 53 % i innlandsfylkene. 8. Nedbygget veiledningstjeneste Den offentlige skogfaglige veiledningstjenesten er sterkt nedbygget i kommunene i kystskogbruksfylkene de siste 20 årene. Det er også betydelig reduksjon av skogfaglig personell i fylkemannsembetene. Den aktivt initierende veiledningen og planleggingen er dermed borte. 9. Svak rekruttering Det er meget svak rekruttering til skognæringa og søkningen til skogbruksutdanning er lav. Både veiledning, planlegging, kompetansenivået og rekrutteringen må økes. 15

Meldinga har følgende målsettinger og strategier: Overordnet mål Verdiskapinga i skognæringa i kystfylkene skal fordobles innen 2020 Hovedmål Økt råstofforsyning på kort og lang sikt Høy virkeskvalitet i fremtidsskogen Konkurransedyktig industri, med kundetilpasset verdiskaping Mer bruk av tre og treprodukter - bedre klima Økt fremtidstro Strategier Utvikle næringsklyngen Utvikle en skogeierpolitikk (Den nye skogeieren) Rammebetingelser må målrettes mot utfordringene i kystskogbruket Utvikle nyskaping og markedsarbeidet FoU - veiledning og kompetanse Skognæringa som miljønæring (langsiktig og fornybar) Komm.: 1. Den overordnede målsettingen må tolkes som en stor ambisjon, ikke som et målbart mål. 2. Bør vurdere om mer målbare mål heller bør brukes i rulleringen. 5.2. Statusrapport 2008-2012 Det er laget en rekke del-, prosjekt-, fylkes-, og samlerapporter for oppfølgingsarbeidet av meldinga, men for å få en bedre samlet oversikt over oppfølgingsarbeidet, organiseringen og resultatene ble det i 2012 laget en såkalt Statusrapport 2008-12. I rapporten vurderes resultatene i forhold til de konkrete målsettingene, i forhold til hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og i forhold til tilleggsresultater som man valgte å kalle synergi-, kommunikasjons- og mobiliseringsresultater. Resultatene kan i verbal kortversjon beskrives slik: Statusrapport 2008-12 Sammendrag av resultatene beskrevet i kortversjon Kystskogbruksarbeidet har så langt gitt en rekke viktige resultater som allerede påvirker eller vil påvirke målsettingene i meldinga: Etableringen av kystskogbruksmidlene, er et svært viktig og direkte resultat. Kystskogbrukets utfordringer har fått oppmerksomhet og er omtalt i alle skogpolitiske sammenhenger siden 2008, det være seg stortingsmeldinger og statsbudsjetter. Kystskogbrukets klimabudskap framstår som nasjonens sikreste og mest kostnadseffektive klimatiltak, jfr. Klimameldinga 2012. Kystskogbruket har blitt en skogpolitisk debattarena, hvilket er et viktig trinn på vegen mot å nå målene. Ellers vil fellessatsingen kunne vise til ulike «kommunikasjonsresultater», det være seg synlighet i den offentlige debatten og innpass i nye debattarenaer. Et godt signal 16

på at budskapet har nådd ut er det at Alf Daniel Moen, styringsgruppas leder, ble tildelt Eidsvoll Værks skogpris 2010 for kommunikasjonsarbeidet. Når det gjelder konkrete resultater i skogene og i bedriftene, dvs. resultater som blir synlige i kommuner og fylker, er det fylker som kan vise til markert aktivitetsøkning og tilskriver dette kystskogbruksarbeidet, mens andre ennå ikke kan vise til det. Økt aktivitet og verdiskaping er nok mer langsiktig og kan vanskelig måles etter så kort tid, men det er all grunn til å forvente resultater i fortsettelsen. Vurderer man arbeidet i forhold til oppfølgingen av prioriterte felles tiltak og påfølgende fylkesvis oppfølging, er det mye som er gjort og som i neste omgang vil slå ut direkte på målsettinger i meldinga. 6. Faktainformasjon om kystskogbruket I det følgende presenteres tall for kystskogbruket. For å synliggjøre kystskogbrukets spesielle utfordringer sammenlignes først og fremst med resten av landet. Dette gjøres fordi kystskogbruket har hovedfokus på fellesutfordringene i kystskogbruket. Dette betyr ikke at alle utfordringene er like i alle de 10 fylkene, men hovedutfordringene er mye godt like. NB! Ved sammenligning av tall med Melding om Kystskogbruket(2008) gjøres oppmerksom på at Vest-Agder kom med i 2011 og må hensyntas. 6.1. Produksjon og verdiskaping Melding om kystskogbruket (2008) viste at skognæringa er en stor næring i kystfylkene. Dette er vanskelig å lese ut av off. statistikk fordi produksjonen er fordelt på mange næringsgrener. I arbeidet med Melding om Kystskogbruket ble produksjons- og verdiskapingsforhold vurdert ut ifra bl.a. rapporten «Skognæringas økonomiske betydning for kystfylkene» av Knut Ingar Western (HINT Arbeidsnotat 221-2007). Analysene bygger på fylkesfordelte nasjonalregnskapstall. Nå er det innhentet nyere tall og gjort nye vurderinger i rapporten «Skognæringas verdiskaping i kystfylkene» av forsker Roald Sand (TFOU, rapp. 2014:13. Det vises til den rapporten. Tabellen nedenfor viser produksjonsverdier inkl. ringvirkninger og kystskogbrukets andel av skognæringsproduksjonen i landet. For å vise en litt lengre utvikling er det hentet tall fra begge rapportene. År Produksjonsverdi inkl. ringvirkn. mill kr. (løpende priser) Kystskogbrukets andel av landets skognæringsproduksjon 2011 20610 33,7 % 2008 20850 31,4 % 2003 15850 28,9 % 1998 16510 28,6 % Sumtallene er summen av sektorene primærskogbruket, trelast og trevare, treforedling + ringvirkninger. Samlet 20,6 mrd. i 2011. I Melding om Kystskogbruket (2008) ble møbel tatt med. Selv om møbelbransjen på ingen måte bare er tre-basert skulle den bidra til å anskueliggjøre ringvirkningene. Siden den gang er ringvirkningene undersøkt nærmere og møbel tas derfor ikke med på samme måten, men den trebaserte delen kommer som en del av 17

ringvirkningene. Dermed slipper man også de store utslag for enkelte «møbelfylker». Møre og Romsdal er for eksempel meget stor på møbel. Av utviklingen ser vi at kystskogbrukets andel av den nasjonale skognæringsproduksjonen øker. Skognæringas andel av landets og kystfylkenes totalproduksjon synker imidlertid. Mens produksjonsverdiene forteller om bransjens økonomiske omfang, skognæringa er fortsatt stor i kystskogfylkene, forteller bruttoproduktet(bruttoprodukt = produksjon produktinnsats) om bransjens verdiskaping. Nedenfor vises Kystskogbrukets bruttoprodukt, andel av landet og endringer over årene 1998, 2003, 2008, 2011. År Bruttoprodukt mill. kr (løpende priser) Kystskogbrukets andel av landets skognæringsprodukt 2011 4823 35,3 % 2008 5200 31,5 % 2003 4512 28,1 % 1998 4912 30,4 % Her framgår at bruttoproduktet for kystskogbruket har vært nokså stabilt i løpende priser, hvilket vil si at det har falt i faste priser. Kystskogbrukets andel av landets skognærings bruttoprodukt har økt klart. I og med at avvirkningen i kystskogbruket har øket mye de siste 2-3 årene vil det trolig slå ut på utviklingen de kommende årene. Store utslag vil det nok ikke gi da mye av tømmeret eksporteres. Det er derfor viktig å sikre konkurransedyktig videreforedling i landsdelene. Det er for øvrig tankevekkende at verdiskapingen målt i prosent er vesentlig høyere innen ringvirkningene enn i bransjens kjernesektorer. De nærmeste årene vil store skogressurser bli hogstmodne og gi muligheter for økt videreforedling og verdiskaping i regionen. Dette er en stor ressurs i nasjonal målestokk, jfr. pkt. 6.2.3. Skognæringa Kyst ønsket å synliggjøre hvordan økt bruk av tre kan gi økt verdiskaping, og muligheter for økt bærekraftig samfunnsutvikling i kystfylkene, og fikk derfor i 2012 utarbeidet en «Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket» (DAMWAD 2013). I rapporten gis det en oversikt over status og utvikling de senere årene og utviklingsmulighetene vurderes for de ulike verdikjedene. Det konkluderes og gis anbefalinger for bedrifter, organisasjoner og myndigheter. «Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket» (DAMWAD 2013) Konklusjoner Avvirkningen kan økes Kystens største skognæring er treindustri (70%), som utsettes for økt utenlandsk konkurranse. Treforedlingsindustrien spiller en nøkkelrolle for samlede hogstinsentiver. Anbefalinger Lite bioenergi pr. i dag. Det er godt mulig å realisere økt verdiskaping i kystfylkenes skogbaserte næringer. Største effekt blir det dersom verdiskapingen i treindustrien øker. En eventuell politikk for dette krever etter vår vurdering at alle aktører har flere tanker i hodet på en gang. Aktørene bør erkjenne at: 1. Kystfylkenes tre skogbaserte næringer er mindre sammenkoblet enn skogbaserte næringer i resten av Norge. Så vel skogeiere, treindustri og 18

treforedlingsindustri baserer seg på til dels betydelig import av råstoff, mens markedene er både nasjonale og til dels internasjonale. 2. Den utenlandske konkurransen og materialkonkurransen er hard og kan bare møtes ved at hver enkelt virksomhet konsentrerer seg om markedsutvikling, produktutvikling og effektivisering av egen drift. 3. Fortsatt markedsutvikling bør ikke begrenses til Norge. Spesielt bør skogeierne langs kysten vurdere langsiktig eksport av sagtømmer, på lik linje med salg til norske sagbruk. 4. En mer effektiv norsk bygg- og anleggssektor vil være viktig for etterspørselen etter produktene fra kystens treindustri. 5. Uavhengig av behovene til treindustrien og treforedling kan avvirkningen langs kysten økes dersom interessene til små skogeiere koordineres bedre. Offentlig veiledning vil være et målrettet tiltak for å styrke lokal koordinering. 6. Transportkostnadene er en særskilt utfordring for skogbruket i mange kystfylker. Utfordringene er av langsiktig karakter og kan begrunne offentlige bidrag. 7. Treforedlingsindustrien er avgjørende for etterspørselen. Dersom lokal etterspørsel etter massevirke blir borte, vil skogeierne oppleve et vesentlig prisfall og det er all grunn til å anta at hogstinsentivene vil falle betydelig. For skogeierne er det viktig å erkjenne den nøkkelrollen store regionale etterspørrere spiller for totaløkonomien til skogbruket. Den samme undersøkelsen viser at effektiviteten må økes, først og fremst i skogbruket, hvor produktivtetsveksten har sunket betydelig siden 2000. Det er grunn til å anta at økt byråkrati, plankrav og manglende infrastruktur bidrar sterkt til den negative utviklingen, og dette utgjør dessuten relativt mer dess mindre skogeiendommene er. Komm.: 1. Potensialene kan utløses, men det må satses bredt og innovativt. 2. Treforedlingsindustrien er et viktig ledd i økonomi og råstoffutnyttelse. 3. Faglig veiledning og koordinering av småskogeiere bør ha offentlig oppmerksomhet. 4. Infrastrukturutfordringene er markante og langsiktige. 5. Effektiviteten må økes, spesielt i skogene. 6.2. Skoglige forhold I det følgende beskrives noen konkrete skoglige forhold. 6.2.1. Areal- og skogressurser Areal- og skogressurser er belyst ganske godt i flere rapporter og presenteres her som samletall. Totalt skogareal, produktivt skogareal, stående volum og tilvekst er vist i tabellen nedenfor: 19

Fylke Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag Nordland, Troms, Finnmark Totalt skogbevokst areal 1000 dekar Prod. Skogareal, 1000 dekar Volum Mill. m 3 u.b. Tilvekst Mill. m 3 /år u.b. 21844* 12 301 147 4,1 17 384 10 543 92 2,6 30 640 14 061 67 1,8 Sum Kystskogbruket 69 868 36 905 306 8,5 Landet 129 395 83 497 801 23,4 Kystskogbrukets andel av landet, % 54 % 44,2 % 38,2 % 36,3 % *Vest-Agders andel er anslått av samletall for Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder. (Kilde: SSB, Landsskogtakseringen 2008-12) Komm: 1. Totalt skogareal (myrer unntatt) har øket mye de senere årene, anslagsvis 15 %. Dette skyldes nok hovedsakelig nedlagt utmarksbeite og gjengroing. Produktivt skogareal har økt med ca. 10 %, av samme grunn. 2. I kystskogbruket er totalt skogareal ca. 1,9 ganger større enn produktivt skogareal, mot ca. 1.5 ganger for hele landet, dvs. det er mye skog som ikke vil bli drevet. 3. Stående volum har økt med vel 30 mill m 3 og tilveksten med ca. 0,7 mill m 3 pr. år (justert for Vest-Agder) i forhold til tallene i Melding om Kystskogbruket (2008). Treslagsfordeling i % av produktivt areal, volum og tilvekst: Fylke/landsdel Volum Mill m 3 u.b. Tilvekst Mill m 3 u.b. gran furu lauv gran furu lauv Vestlandet inkl. Vest- 49 50 48 2,1 0,9 1,1 Agder Trøndelag 57 16 19 1,7 0,3 0,6 Nord-Norge 17 7 43 0,7 0,2 0,9 Sum Kystskogbruket 123 73 110 4,5 1,4 2,6 Treslagsfordeling i 40% 24 % 36% 53% 16% 31% kystskogbruket i % Treslagsfordeling landet i % 46% 30% 24% 55% 23% 22% Komm.: 1. Gran utgjør 40 % av stående volum i kystskogbruket, men hele 53 % av tilveksten. 2. Gran utnytter produksjonspotensialene langt bedre enn furu og lauv på de høyere bonitetene. 20

6.2.2. Virkestilgang og avvirkningsprognoser Alt produktivt areal er ikke tilgjengelig for avvirkning av både økonomiske- og miljøgrunner. Kystskogbruket fikk i 2011 utarbeidet prognoser for framtidig virkestilgang (Rapp. fra Skog og Landskap, nr. 11/2011). Det vises til denne rapporten. I en forenklet oversikt nedenfor er den prognoserte virkestilgangen i en balansekvantumsberegning listet opp landsdelsvis. Vest- Agder, som ikke er medtatt i ovennevnte rapport og er derfor anslått og lagt til Vestlandet. Balanse- Landsdel kvantum mill m 3 /år Nord-Norge 1,2 Trøndelag 2,4 Vestlandet, inkl Vest- 3,6 Agder Sum 7,2 Beregningene viser at ved å forutsette en driftsnetto på + kr. 50,- pr. m 3, faller det fra en god del arealer slik at samlet balansekvantum reduseres til ca. 5 mill m 3 pr. år. I forhold til framtidig kvantum slår det dessuten meget sterkt ut om man legger seg på lavt eller høyt skogkulturnivå. Ved å legge seg på et høyt nivå økes framtidsvolumet med 10 %, mens et lavt nivå, reduserer framtidsvolumet med ca. 30 %. Heri ligger også et klimavalg. Framtidskvantumet kan imidlertid økes vesentlig i hele kysten ved treslagsskifte på gjengroingsområdene. For dette vises til pkt. 7.0. 6.2.3. Skogreisingsskogen «Den store granhøstingen» Balansekvantumsvurderinger er en teoretisk beregning av et jevnt framtidig kvantum, og fanger derfor ikke godt nok opp den ekstraordinære situasjonen i kystskogbruket som i 40- årsperioden 1955-95 skogreiste ca. 3 mill dekar høybonitets mark. Dette medfører at man vil få en tilsvarende periode med spesielt høy avvirkning. Det aller meste av denne skogen, vil neppe kunne overholdes utover sin hogstmodenhetsalder og vil derfor måtte hogges i kommende 40-årsperiode. For å unngå at kvalitetsvirke råtner på rot i denne perioden, som vi nå er i starten av, må det legges an en ekstraordinær høy avvirkning i kommende 40-årsperiode. Dette avvirkningsnivået kan anskueliggjøres med følgende enkle resonnement. Om vi forutsetter at all skogreisingsskogen på slutthogsttidspunktet har en arealbestokning på 50 m 3 pr. dekar i gjennomsnitt vil dette tilsi et totalt avvirkningskvantum på 150 mill m 3 som må avvirkes på 40 år, dvs. ca. 3,75 mill m 3 pr. år bare fra skogreisingsskogen. Er derimot bestokningen 75 m 3 pr. dekar i snitt, som er mer trolig, vil dette gi et årskvantum på 5,6 mill m 3 pr. år. I tillegg kommer den øvrige skogen. Det er en relativt liten del av denne skogen som ikke kan nåes med veibygging, anslagsvis under 10 %. Det er også en liten del av denne skogen som pålegges miljørestriksjoner. Denne enorme fornybare ressursen vil derfor være utnyttbar så å si i sin helhet. 21

Bildet viser et kulturlandskap med skogreisningsfelter beliggende relativt høyt i lia og med gjengrodde arealer mellom feltene og ned mot gårdene. Det tidligere åpne kulturlandskapet er borte som følge av gjengroingen og kulturskogen er nå det viktigste kulturelementet. Bruksnedleggelse er årsaken til denne situasjonen. Komm: Den ekstraordinære situasjonen i kystskogbrukets kommende 40-årsperiode, «Den store granhøstingen», som både er en stor utfordring og mulighet for kystskogbruket og nasjonal skogpolitikk, vil alene kreve avvirkning av ca. 3-5 mill m 3 pr. år i perioden. Dette synliggjøres ikke i en balansekvantumsberegning, men må synliggjøres i skogpolitikken. 6.2.4. Miljøhensyn All avvirkning er i dag underlagt nasjonale miljøforskrifter, mens all avvirkning for salg også må foregå i trå med næringas miljøsertifiseringssystem og «Levende Skog»-standardene. Trekker man derfor fra alle relevante miljørestriksjoner vil det redusere balansekvantumet for kysten, jfr. pkt. 6.2.2, med i gjennomsnitt ca. 12 %, hvorav det aller meste i Nord-Norge og relativt lite på Vestlandet. Trekker man fra de områdene som ikke regnes som økonomisk drivbare og legger seg på et krav på + kr. 50,- pr. m 3 driftsnetto blir denne miljøeffekten mindre i alle landsdelene. Det er imidlertid viktig å være klar på i nye og kommende forhandlinger om miljøstandarder for framtidig skogsdrift i Norge, at kystskogbruksområdene ikke skal belastes sterkere enn andre skogregioner i Norge. Det har vært en tendens til dette. Dette ødelegger i såfall framtidige næringspotensialer i kystskogbruket. Miljøhensyn er hele skognæringas og samfunnets felles ansvar som ikke skal ramme enkeltfylker, -kommuner og skogeiere særskilt. Skal dette gjøres må det foregå gjennom frivillig vern eller ordinære verneprosesser. Komm.: 1. Alle miljøhensyn skal tas i kystskogbruket, jfr. forutsetninger for satsingen. 2. Kystskogbruket skal ta sin rettmessige del av skognæringas og nasjonens fellesansvar for miljøhensyn i skogbruket. 3. Miljøhensyn slår lite ut på balansekvantumet på Vestlandet, men mer i Nord- Norge. 6.2.5. Eiendomsforhold/-struktur Eiendomsstrukturen er en av de største utfordringene i norsk skogbruk. Med fullmekanisert drift og minimal egeninnsats er strukturproblemene blitt vesentlig større. Dette har allikevel ikke fått skogpolitisk oppmerksomhet. Eiendomsstrukturen i kystskogbruket er en større utfordring enn for resten av landet i og med at gjennomsnittseiendommen er enda mindre og i 22

tillegg er det vesentlig mer teigblanding, i tillegg til at terrengforholdene er vanskeligere. På den andre siden er produksjonspotensialene delvis meget høye. For å rette oppmerksomheten på denne skogpolitiske utfordringen lanserte kystskogbruket begrepet skogeierpolitikk som nå må bli et svært viktig politikkområde. Antall eiendommer iflg. SSB, har dessuten økt svært mye siden Melding om Kystskogbruket, hvor det ble brukt SSB-tall fra 2003. Økningen er nesten 9 %, hvorav økningen i all vesentlig grad kommer i kystskogbruket. Økningen skyldes eiendomsstatistikken og ikke en reell økning i eiendommer. Økningen kommer i de minste størrelsesgruppene og forsterker i noen grad strukturutfordringene. Småeiendommene er ofte sentralt beliggende og har høy produksjonsevne. Tabellen nedenfor viser antall eiendommer fordelt på størrelsesgrupper sammenlignet med landet. Område 25-249 daa Eiendommer i alt 249-499 daa Størrelsesgruppe 500-999 daa 1000-1999 daa 2000-4999 daa 5000-19999 daa 20000- daa 73 311 47 021 13 285 7 972 3 717 1 034 218 64 Kystskogbruket 2012* Landet 2012 129 101 78 363 22 327 15 667 7 981 3 560 975 228 Kystskogbrukets andel av landet 57 % 60 % 59 % 51 % 47 % 29 % 22 % 28 % * Sum kystskogbruket stemmer ikke med summen av antall eiendommer i de fylkesvise oversikter. Dette gjelder samlet 916 eiendommer i fylkene Vest-Agder (86), Sogn og Fjordane(822) og Finnmark(8). Diff. skyldes trolig uavklarte størrelsesgrupper. Komm.: 1. Eiendomsstrukturen er en større utfordring i kystskogbruket enn i resten av landet, men er samtidig en hovedutfordring for norsk skognæring. 2. Strukturutfordringen må løses med nasjonale kort- og langsiktige «grep», kall det gjerne en skogeierpolitikk. 3. Eiendomsoverbyggende samarbeid kan være et slikt skogeierpolitisk grep. 6.3. Virkemidler i skogbruket For å øke aktiviteten i skogbruket i trå med landets målsettinger finnes en rekke virkemidler: Skogrettede virkemidler - Statens Landbruksforvaltning (SLF) De virkemidlene i skogbruket som er rettet mot den enkelte skogeier omfatter: o o o o o Skogfondsordningen Tilskuddsordninger Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Juridiske virkemidler Tiltak som krever godkjenning (for eksempel veibygging) Meldepliktige tiltak (for eksempel bynære skoger) Miljøregistreringer Skogregistrering og skogbruksplanlegging Resultatkontroll for skogbruk og miljø 23

o Informasjon og opplæring Kompetanse og politiske signaler formidles gjennom samlinger regionalt og kommunalt Kommunene har jevnlige informasjonsmøter med næringen Kurs og seminarer I alle saker må skogeier forholde seg til kommunen som er skogbruksmyndighet i første instans. Dette innebærer at kommunen har ansvaret for å behandle saker etter skogbruksloven. Kommunen fører tilsyn med at lovens bestemmelser overholdes. Ingen av disse er spesielle for kystskogbruket. Det er det bare kystskogbruksmidlene som er, jfr. Statusrapporten 2008-12. Alle virkemidlene er i teorien like for hele landet, men pga ulike utfordringer virker spesielt de økonomiske virkemidlene noe forskjellige. For å anskueliggjøre dette vises til skogfondsordningen og tilskuddsordningen Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Den første er en skattefri fondsavsetning (avsatt av tømmersalg) for investeringer i skogene, mens den andre er en ren tilskuddsordning (investeringsstøtte) som bl.a. skal bidra til å oppveie landsdelsforskjeller. SLF s oversikt over bruken av to sentrale økonomiske virkemidler i 2013 Skogfond Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Utnyttelsen av skatteordninger eller støtteordninger avhenger mye av skogeiernes inntektsforhold generelt og næringsinntekten fra skogbruk spesielt. Langsiktige investeringer vil lettere nedprioriteres hvis næringsinntekten utgjør liten del av bruttoinntekten. Næringsinntekten fra skogbruk øker fra 2,8 % av brutto inntekt for den minste eiendomsstørrelsesgruppen (25-99 dekar), 4,6 % for gruppen 250-499 dekar og 12 % for gruppen 2000-4999 dekar. Gjennomsnitt for landet er 6 % av brutto inntekt. Skogeierne i kystskogbruket ligger i de laveste størrelsesgruppene og det er derfor ikke overraskende at direkte støtteordninger er mer motiverende, også sett på bakgrunn av manglende skogbrukstradisjoner. Komm.: 1. Skogfondsordningen virker ikke godt nok i store deler av kystskogbruket og er dessuten lite pedagogiske. Blir relativt lite brukt i kystskogbruket. 2. Investeringsstøtteordninger retter opp regionalt ulike utfordringer, er mer direkte motiverende og slår langt bedre an i kystskogbruket, og generelt til småskogbruket. 24

3. Da næringsinntekten er relativt lav og med synkende tendens i forhold til familieinntekt, bør investeringsvirkemidler for ekstremt langsiktige investeringer være motiverende og lett salgbare. 6.4. Frøforsyningen i kystskogbruket Den langsiktig frøforsyning i kystskogbruket er en utfordring. Både det å skaffe nok og riktig frø, men også å utnytte de betydelige produksjonspotensialet som ligger i å bruke foredlet frø. Av den grunn er det behov for å etablere frøplantasjer for kystskogbruksprovenienser. Egnede arealer, både for frøplantasjer og klonarkiv, er derfor svært viktig. Stikkordsvis må følgende klarlegges i de nærmeste årene: Sette mål for framtidig plantebehov Definere bruksområder for plantemateriale Teste frøkilder Finne arealer for frøplantasjer Dette arbeidet må man ta større ansvar for landsdels-/fylkesvis, både faglig og det å skaffe nødvendige ressurser til å drive arbeidet. Fylkesmennene må ta et spesielt ansvar her, hvilket også fylkesmannsgruppa i kystskogbruket har gjort. Fellesoppgavene må løses i fellesskap og i nært samarbeid med Skogfrøverket. 6.5. Den offentlige veiledningstjenesten i skogbruket Fram til begynnelsen av 90-tallet ble pådriv, faglige veiledningen og planlegging av fellestiltak prioritert høyt og kapasiteten i den offentlige veiledningstjenesten ble bygget opp jevnt og trutt gjennom 80-tallet. Dette var et viktig virkemiddel for økt aktivitet i et skogbruk med mange meget små skogeiendommer. Dette var en rent statlig tjeneste. Sammen med veiledningstjenesten for jordbruk og miljø, ble den overført til kommunene i 1994. Målet med overføringen var å endre tjenesten fra en «sektoretat til en samfunnsetat» som det het. Finansiering av ordningen var før overføringen rent statlig og finansieringen fulgte med til kommunen, først som øremerkede midler, men fra 2004 som del av rammetilskuddet. Etter hvert som kommunene måtte konsentrere seg om lovpålagte oppgaver, gikk det ut over bl.a. faglig næringsveiledning. For jordbrukets del ble derfor den faglige veiledningen tatt over av private tjenesteytere, men dette skjedde ikke i skogbruket. Årsaken er nok igjen eiendomsstrukturen. De små eiendommene betyr lite økonomisk for skogeierne så man kjøper derfor ikke veiledningstjenester. Når det faglig pådrivet fra veiledningstjenesten opphørte, gikk det isteden raskt nedover med aktiviteten, jfr. aktivitetsutviklingen. Relativt mange av stillingene som ble overført består ennå, men er i stor grad blitt tillagt helt andre oppgaver selv om de økonomiske overføringene opprettholdes som en rammetilskuddsordning. I dag utføres i hovedsak forvaltningsoppgaver. Det har samtidig skjedd en årsverksreduksjon i skogfagstillinger på fylkesnivået, men i langt mindre grad enn på kommunenivået. Det vises ellers til omtalen i Melding om Kystskogbruket. 25

Status i dag: Landsdel Vestlandet inkl. Vest- Agder Red. i årsverk fra 1987-2007 Kommunenivå Red. i årsverk fra 2007-2014 Tot. reduksjon i årsverk fra 1987-2014 Ant. årsverk på skogbruk 2014 Red. i årsverk fra 1987-2007 Fylkesmannsembetet Red. i årsverk fra 2007-2014 Tot. reduksjon i årsverk fra 1987-2014 Ant. årsverk på skogbruk 2014-78,5-12,8-91,3 29,7-6,7-1,3-8,0 15,3 Trøndelag -24,9-6,0-30,9 20,1-3,0 1,6-1,4 8,0 Nord-Norge -33,1-3,0-36,1 19,2-8,0-1,6-9,6 6,9 Sum -136,5-21,8-158,3 69,0-17,7-1,3-19,0 30,2 Komm.: 1. Skogeierne kjøper ikke faglig veiledning, bl.a. fordi næringsinntekten er svært lav, bare ca. 6 % av bruttoinntekten. 2. Det finnes knapt faglig veiledningskompetanse tilgjengelig, verken offentlig eller privat, i kystskogbruksfylkene i dag. 3. Forskningsprosjektet «Fra ti til en» foreslår å etablere en ordning med offentlige pådrivere/koordinatorer i alle fylkene. 6.6. Skogstatistikk Det finnes mye mer og mer detaljert statistikk enn det vi kan vise her. Vi begrenser dette derfor til å vise utviklingen på hovedaktivitetene, avvirkning(hogst og framkjøring), skogplanting, ungskogpleie og skogsveibygging. 6.6.1. Avvirkning I tabellen nedenfor gjengis SLF s fylkesvise avvirkningstall for perioden 2002-2013: Fylke Avvirkning for salg 2002-2013. 1000 m 3 industrivirke (SLF) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1008 2009 2010 2011 2012 2013 Vest-Agder 125 132 139 139 136 130 166 158 210 255 243 261 Rogaland 25 32 43 45 59 46 107 80 93 92 83 124 Hordaland 36 37 53 53 51 76 95 89 121 146 171 171 Sogn&Fj. 58 55 64 55 51 47 47 30 39 44 135 149 Møre&Rom 68 65 58 60 63 80 87 80 106 132 184 195 Sør-Tr.lag 213 221 225 267 265 291 286 215 283 260 281 346 Nord-Tr.lag 465 421 394 445 494 472 515 409 448 414 386 502 Nordland 125 113 118 111 127 135 141 123 105 155 167 136 Troms 16,1 8,4 5,3 7,9 6,5 3,8 6 4,7 2,6 3,3 4,2 6,4 Finnmark* - - - - - - - - - - 0,4 5,4 SUM 1131 1084 1099 1183 1253 1281 1450 1189 1408 1501 1655 1896 *Det mangler tall for Finnmark for en del år. Finnmark er dessuten supplert med noen SSB-tall. Det er også endel annen avvirkning i fylkene, som ikke kommer fram i denne samletabellen. Nedenfor et diagram som viser avvirkning på eldre eller yngre skog. Her ser vi at noen av kystskogbruksfylkene avvirker nokså mye yngre skog allerede. Ekstra foruroligende er det at 26

også en del hogstklasse III avvirkes. Det er både produksjons- og klimamessig svært uheldig og privat- og samfunnsøkonomisk et klart tap. Komm.: 1. Avvirkningen øker jevnt og trutt, mest i vest og nord, men den må økes langt mer. 2. Av klima- og produksjonsmessige og privat- og samfunnsøkonomiske årsaker må det ikke hogges ungskog. 6.6.2. Skogplanting I tabellen nedenfor gjengis SLF s fylkesvise skogplanting for perioden 2002-2013. Fylke Skogplanting, areal 2002-2013. Dekar (SLF) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Vest-Agder 3620 1260 1410 1520 2120 1640 2230 2470 1700 2316 3187 3644 Rogaland 1739 570 790 590 980 980 870 1120 1480 1215 1170 1054 Hordaland 171 710 560 490 520 580 970 740 1340 2311 1444 1935 Sogn&Fj. 3288 940 790 630 690 800 1910 760 690 859 548 1669 Møre&Rom 3471 2040 1870 1240 1310 1780 2090 1480 1450 1666 1714 1874 Sør-Tr.lag 11534 6410 7250 5400 8480 9450 11830 10380 8310 9029 9838 9465 Nord-Tr.lag 21921 15160 15890 11280 14770 20150 18930 24380 14730 19782 17739 17092 Nordland 8408 3220 3600 2850 4270 5240 4920 4970 3540 4034 5328 5627 Troms 4566 0 0 20 500 690 1470 1780 1180 1912 2050 1644 Finnmark* 399 - - - - - - - 60 47 44 118 SUM 59117 30301 37160 24020 33640 41310 45220 48080 34480 43171 43062 44122 *Det mangler tall for Finnmark for en del år. Finnmark er dessuten supplert med noen SSB-tall. Iflg. Skog&Landskaps rapp. 11/2011 (Skogressursene langs kysten) er gjennomsnittlig bestokning av arealet som avvirkes i henholdsvis bratt terreng og enklere terreng, ca. 17 m 3 pr. daa. og 13 m 3 pr. daa. På den bakgrunn kan vi anslå årlig snauhogd areal til et sted mellom 75 000 daa og 100 000 daa. Etter dette skulle årlig tilplantet areal vært fordoblet. Her ligger det åpenbart betydelig arealer uplantet. 27

Fylkesmannen i Rogaland har undersøkt dette i sitt fylke og finner ut at 50 % av hogstfeltene ikke tilplantes og av de som tilplantes er det bare 25 % som tilplantes tilfredsstillende. Dette illustreres meget godt i figuren nedenfor hvor avvirkning og planting for alle ti fylkene framstilles i samme diagram: Planting og hogst Ant. planter 40 000 Kystskogbruksfylkene (1980-2013) Ant. kbm. 2 500 000 30 000 Planting Hogst 2 000 000 1 500 000 20 000 1 000 000 10 000 500 000 0 0 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 Av figuren ser vi for eksempel at plantingen falt dramatisk i 2003, når investeringsstøtten falt bort, men selv om støtten ble innført igjen og avvirkningen øker relativt mye følger ikke plantingen etter. Her fungerer ikke skogpolitikken. Komm.: 1. Det plantes alt for lite og det foregår regelrett avskoging. Selv om investeringsstøtten ble gjenninnført fra og med 2006 har det ikke løftet plantingen til gammelt nivå. Her har man åpenbart fått en negativ tilleggseffekt, fordi staten gjennom fjerning av støtten sier at frmtidsinvesteringen skogplanting ikke er like viktig lenger. Skogpolitikkens virkemidler fungerer derfor ikke lenger like godt for planting. Plantingen må dobles. 2. De juridiske virkemidlene synes heller ikke å virke på skogplanting. Når de ikke håndheves mister de også sin styrke. Nye virkemidler må etableres. 6.6.3. Ungskogpleie I tabellen nedenfor gjengis SLF s fylkesvise ungskogpleie for perioden 2002-2013. Fylke Ungskogpleie, areal 2002-2013. Dekar (SLF) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Vest-Agder 10410 2570 11170 10120 6720 10310 10460 7910 6720 6496 9606 9199 Rogaland 3414 320 2890 2270 1720 1630 2160 2490 1850 721 1380 2180 Hordaland 4049 250 1890 1630 1150 1100 910 710 450 635 432 442 Sogn&Fj. 2663 90 1160 900 680 320 500 820 600 459 722 715 Møre&Rom 8747 560 7290 6450 3900 5740 6880 7520 5100 4415 4174 5170 Sør-Tr.lag 14736 1940 7430 7510 7420 7660 7190 12510 9950 10254 12470 8995 Nord-Tr.lag 31541 4120 22420 20170 21130 23070 20810 22070 18990 19428 26607 21344 28

Nordland 14139 1380 8770 7970 6400 5120 5470 7260 5400 4269 6659 3277 Troms 4242 0 2650 2710 1590 1840 1390 1490 1610 1661 1322 1287 Finnmark* 2255 - - - - - - - 93 45 23 - SUM 96196 11230 65670 59730 50710 56790 55770 62780 50763 48383 63395 52609 *Det mangler tall for Finnmark for en del år. Finnmark er dessuten supplert med noen SSB-tall. I forhold til det foryngelsesarealet man ligger på i dag er ungskogpleienivået ikke alt for galt, men i forhold til tidligere tilplantet areal med felter som fortsatt har behov for pleie, og et betydelig etterslep er det fortsatt alt for lavt og bør løftes vesentlig. Komm.: 1. Ungskogpleien er ikke tilstrekkelig, og bør løftes minst 50 %. 2. Virkemidlene synes også her for dårlige. 6.6.4. Skogsveier, tømmerkaier og flaskehalser på off. veinett Skogsveiene gir adkomst til arealene og er sentralnervesystemet i skogbruket. Dette er den største utfordringen for kystskogbruket, jfr. Melding om kystskogbruket. Den helhetlige infrastrukturen er i tillegg avgjørende for at skognæringas transporter skal bli så rimelig som mulig. Da handler det for kystskogbrukets del om skogsbilveier, tømmerkaier og flaskehalser på off. veinett. 6.6.4.1. Skogsbilveier Skogsveier er sentralnervesystemet i skogbruket. Diagrammet(SLF) nedenfor til venstre viser skogsveibyggingen (km) i Norge fra 1951 til 2013. Tallene representerer all nybygging av skogsveier fordelt på bil- og traktorveier. I traktorveiene inngår også vinterbilveier som det har vært lite av de senere årene. De nyeste skogsbilveiene konstrueres for tømmervogntog på 24 m og 60 tonn, og de beste traktorveiene skal tåle de tyngste utkjøringsmaskinene som kan veie 40 tonn. Nybygging av skogsbilveier økte kraftig fra 1951 og frem til toppåret 1968 (1.600 km). Etter dette sank byggeaktiviteten før den på 80-tallet flatet ut til et årlig gjennomsnitt på ca 800 km. Nedgangen fortsatte fra starten på 90-tallet før den igjen flatet ut i 2004. I 2013 ble det bygd 105 km nye skogsbilveier. Den fylkesvise byggeaktiviteten i km vises i høyre diagram (SLF). 29