Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep. 0032 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 2013/02262-56/FD V 15/1477-14 691.2/MABR Oslo, 24.09.2015 3/MAY/SKT/HNB Høring - Forslag til ny lov om verneplikt og tjeneste i forsvaret (Forsvarsloven) Høringssvaret oversendes med forbehold om endelig godkjennelse i LOs sekretariat, 5. oktober d.å. Landsorganisasjonen i Norge (LO) har mottatt ovennevnte høring fra Forsvarsdepartementet 19. juli 2015. Den nye Forsvarsloven slår sammen vernepliktsloven, heimevernloven, forsvarspersonelloven og militærnekterloven. Departementet uttaler at formålet er å gjøre regelverket mer tilgjengelig, oppdatert og tidsmessig relevant. LO støtter denne intensjonen. En sammenslåing av lover med overlappende bestemmelser og bestemmelser innen samme kompetanseområde synes fornuftig. Departementet sier samtidig at det materielle innholdet i de sammenslåtte lovene ikke skal endres vesentlig, men at noen endringer er nødvendige for å kunne gjennomføre arbeidet med sammenslåingen. LO mener imidlertid at noen av endringsforslagene kan få store konsekvenser. Dette utdypes nærmere nedenfor. I forslaget til ny lovtekst forslås det noen steder at forskrifter fastsettes av Kongen eller departement. LO finner ikke en logisk avgrensing av hvilke forhold som fastsettes av Kongen eller departement. LO anser ny lov som så omfattende og viktig at lovens forskrifter må fastsettes av Kongen. LO har først og fremst kommentarer knyttet til de bestemmelsene i forslaget som angår Forsvarspersonelloven (fpl) og Heimevernloven. PERSONELLOVEN Forsvarspersonelloven regulerer flere vesentlige forhold for militært ansatte i Forsvaret. I den sammenheng vil LO påpeke at Forsvarspersonelloven er en relativt ny lov og bør ha begrenset behov for «modernisering».
LO ser imidlertid at Forsvarsdepartementet har gjort betydelige tekstmessige endringer. LO mener at disse vil medføre materielle endringer langt utover det som fremkommer av departementets kommentarer til disse. LO er videre av den oppfatning av flere av endringene i høringsforslaget svekker de ansattes rettigheter. Dette gjør at LO ikke kan støtte flere av de foreslåtte endringene i følgende bestemmelser: 1 Formål Denne bestemmelsen bør også inneholde en formulering om å regulere og sikre rettigheter til vernepliktige og ansatte. 2 Hvem og hva loven gjelder for Dagens fpl inneholder følgende formulering; «Loven gjelder for tilsatt militært personell i Forsvarsdepartementet med underliggende etater, når ikke annet er fastsatt i eller i medhold av denne lov». Hvor det slåes fast at loven gjelder militær tilsatte i alle etater under FD. I det nye forslaget er tilsvarende bestemmelse tatt inn for sivilt personell. Samtidig later de til at formuleringen for militært tilsatte er «falt ut». Det fremstår derfor som nødvendig å presisere at loven fremdeles skal gjelde for alle militært tilsatte i alle etater under FD. 43 Rammer for tilsetning med mer Forslaget synes å gi mer fullmakt til departementet enn hva intensjonen er. Den nye teksten inneholder ikke viktige momenter som at det finnes en særskilt ordning for militært tilsatte, at denne fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke og omfanget av departementets myndigheter, som er innskrenket. LO viser til teksten i Prop. 111 LS 4 tredje og fjerde ledd og mener denne er mer dekkende og må videreføres: «Militært tilsatte plikter å overholde de regler om tilsetting, utdanning, disponering og avansement mv. som er fastsatt i den til enhver tid gjeldende ordningen for militært tilsatte. Ordningen for militært tilsatte fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke. Departementet har instruksjons- og organisasjonsmyndighet og kan utforme nødvendige tilpasninger og regelverk innenfor de overordnede rammene i ordningen for militært tilsatte.» LO legger til grunn at departementet ikke ønsker å foreslå realitetsendring på dette meget prinsipielle punkt, som også har forgrening mot Grunnlovens 25. 44 - Tilsettingsvilkår for militært tilsatte LO viser til at dagens fpl gir hjemmel for fravike tjenestemannsloven for militært tilsatte i nærmere forhold, definert i fpl 4 andre og femte ledd LO viser til at lovforslaget vil svekke tilsettingsvilkårene idet forslaget sier at det skal være anledning å fravike Tjenestemannsloven, på et generelt grunnlag og ikke begrenset til nærmere angitt forhold. LO mener at teksten i Prop. 111 LS 4 ivaretar de tilsatte på en bedre måte med formuleringen «med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov», og at avvikene i forhold til tjenestemannsloven fortsatt begrenses til de avvik som i dag er regulert. Den foreslåtte tekst fremstår derfor å være en vesentlig endring fra dagens lovtekst. 45 Tilsetningsforholdets lengde LO mener at lovforslaget forskutterer en eventuell opphevelse av særaldersgrensen. Teksten i Prop. 111 LS 5 vil være mer dekkende: «Når spesielle forhold gjør det nødvendig, kan departementet forlenge tilsettingsperioden med inntil ett år om gangen for militært tilsatte Side 2 av 5
som har nådd aldersgrensen på 60 år». LO vil presisere at ordningen skal være basert på frivillighet. 45 Tilsetningsforholdets lengde LO viser til at lovforslaget forslår en utvidelse av dagens fpl 4 fjerde ledd, med at «og om de skal kunne forlenges ut over det som følger av tjenestemannsloven.» LO mener at lovforslaget kan gi Forsvaret anledning til å praktisere midlertidig tilsetting på ubegrenset tid, noe som fraviker dagen praksis (bl.a. fireårs regelen) jfr. Tjenestemannslovens bestemmelser, og er betydelig svekkelse av dagens rettigheter. LO mener at teksten i Prop. 111 LS 5 er dekkende: «Departementet gir nærmere regler om varigheten av og om adgangen til å fornye det midlertidige tilsettingsforholdet», og at den foreslåtte tilføyelsen sløyfes. Forslaget er også vesentlig utvidelse av realitetene og ikke en ren språklig oppdatering. 46 Lovforslaget gir minimale rettigheter for den tilsatte ved organisasjonsendringer. LO mener at teksten i Prop 111 LS 7 ivaretar de tilsatte på en bedre måte: «Militært tilsatte plikter å rette seg etter de krav til endringer i tjenesten og forflytninger som måtte bli nødvendig på grunn av organisasjonsendringer i Forsvaret». LO vil også minne om at når Stortinget første gang sluttet seg til den foreslåtte paragrafs annet ledd om mulighet til frabeordring, så uttalte Stortinget at denne bestemmelsen måtte være å anse som en «snever sikkerhetsventil». I forslagets tekst kan det late til at FD legger opp til en annen praktisering av dette leddet. LO anbefaler en betydelig innstramming av forutsetningen, i tråd med Stortingets merknader. HEIMEVERNLOVEN LO vil påpeke at å slå sammen heimevernsloven med de øvrige lovene har prinsipielle implikasjoner for Heimevernet som institusjon og begrep. Heimevernet har siden opprettelsen i 1945 og loven i 1946, hatt en særskilt rolle i Forsvaret. Heimevernets egenart har vært uløselig knyttet til heimevernsloven med bestemmelser som knytter heimevernet til lokalsamfunnet og forsvar av heimtraktene. Egenarten består blant annet i egen lovhjemmel, knytning til lokalsamfunn, rådsstruktur, distriktsstruktur, øvings- og treningsmønster, begrepene heimtrakt og heimevernssoldat, og heimevernets oppdrag. Bidraget til totalforsvarsberedskap ved ulykker og naturkatastrofer, fastslått i lov, har bidratt til å gi både Forsvaret og Heimevernet legitimitet. LO er bekymret at det fremlagte forslaget vil fragmentere særbestemmelsene om heimevernet og gjør det vanskelig å identifisere Heimevernet som institusjon og begrep. LO vil understreke at en sammenstilling av Heimevernet og forsvarsgrenene i en felles lov kan frata Heimevernet identitet og egenart. I ytterste konsekvens vil Heimevernet miste sin legitimitet som heimevern og reduseres til en landmakts kapasitet uten særpreg. Heimevernets historie, tradisjon og kultur blir borte i lovforslaget, og det bør vurderes om egennavnet «Heimevernet» skal videreføres. På bakgrunn av dette mener LO at særbestemmelsene for Heimevernet bør videreføres i en egen lov og med egne forskrifter fastsatt av Kongen. Side 3 av 5
Bestemmelsene i Heimevernsloven som gjelder verneplikt og tjenesteplikt bør samordnes med og samles i ny lov så langt det er hensiktsmessig. Dersom det likevel besluttes å inkorporere særbestemmelser for Heimevernet i ny lov må særbestemmelsene for Heimevernet samles i et eget kapittel i loven benevnt Heimevernet. Dette vil bidra til å forenkle oversikten over bestemmelser som kun gjelder Heimevernet. I tillegg bør det utarbeides egen forskrift for Heimevernet som fastsettes av Kongen. I det følgende vil LO med utgangspunkt i gjeldende rett, drøfte bestemmelsene i Heimevernsloven mot bestemmelsene i forslaget til ny lovtekst. Hvl 1 Heimevernets identitet er uløselig knyttet til forsvar av heimtraktene. Selv om begrepet heimtraktene ikke kan entydig defineres er begrepene Heimevernet og heimtraktene med å definere Heimevernet også som en lokal ressurs. LO kan ikke se at dette ivaretas i forslaget til ny lov. Forslagets 5 bør videreføre Heimevernslovens bestemmelse i 1 siste punktum «Det skal fortrinnsvis delta i vernet av Heimtrakten». Hvl 3 Begrepet heimevernsoldat er uløselig knyttet til Heimevernet. I forslag til ny lovtekst er begrepet borte. I de sammenhenger der det er naturlig og viser til tjeneste i Heimevernet bør begrepet heimevernssoldat benyttes. Hvl 3 videreføres generelt i lovforslagets 2 og 24. 24 første punktum kan i konsekvens misforstås fordi paragrafen også omhandler tjenesteplikt. Setningen bør eventuelt omformuleres eller strykes. Videre benyttes «personer» i andre punktum. Dette bør endres til «tjenestepliktige. Hvl 4 Paragrafen omhandler plikt til tjeneste i Heimevernet og videreføres i forslagets 6 og 14. Det bør vurderes å ta bort 14 da en anser at innholdet ivaretas av forslagets 16. Hvl 5 Paragrafen omhandler frivillige i Heimevernet og videreføres i forslagets 24. En viser til merknad under Hvl 3. Forslagets tekst mangler presiseringer om personell over tjenestepliktig alder som skriver kontrakt med Heimevernet. Dette medfører ikke styrkedisponering. 24 bør også inneholde begrensninger i forhold til tjenesteplikt i Sivilforsvaret og Politireserven. Hvl 6 Videreføres i 2, 4 og 24. Forslagets 2 første punktum kan misforstås med hensyn på tjenesteplikt for HVU (inngått kontrakt). Hvl 10 Videreføres i forslagets 23. Første punktum i forslaget bestemmer at årlig heimevernstjeneste skal gjennomføres sammenhengende. Hvl 10 har teksten «normalt sammenhengende». For å unngå mistolkning bør ordet «normalt» tilføyes i forslaget første punktum foran «sammenhengende». Forslagets tekst fjerde punktum bestemmer at departementet kan gi forskrift om gjennomføring av årlig heimevernstjeneste og bistand til arrangementer. Formuleringen «..og om bistand til arrangementer.» bør fjernes fra punktet, omformuleres til å omfatte Forsvaret og plasseres i en passende sammenheng. Det er slik at også Forsvarets øvrige avdelinger yter bistand til arrangementer så formuleringen bør ikke begrenses til Heimevernet. Hvl 13 Side 4 av 5
Videreføres i forslagets 17 og 23. Se merknad til Hvl 10. Til forslagets 17: Forslagets tekst er noe uklar med hensyn til hva som skal oppfattes som ordinær tjeneste. Bokstav d) nevner her «offisers-, befals-, og spesialistopplæring». Det fremkommer ikke klart om dette både innebærer Heimevernets interne kurs og eksempelvis etatsutdannelse (befalsskole). Dersom befalsskole er ordinær tjeneste vil tjenesteplikten være oppfylt etter år 2 og personellet er ikke lengre tilgjengelig for Heimevernet. Vi finner det i tillegg kunstig å opprettholde skillet mellom repetisjonstjeneste og heimevernstjeneste som det gjøres under bokstavene b) og c) siden tjenestenes hjemmel i utgangspunktet er den samme. Bokstav c) bør derfor utgå og bokstav b) endre til «repetisjonstjeneste og heimevernstjeneste». Hvl 16 Videreføres i forslagets 18 siste punktum. Siste punktum kan med fordel strykes. I den grad en anser det nødvendig med denne presiseringen kan dette tas inn i forskrift. Hvl 33 Videreføres som del av forslagets 67. En gjør oppmerksom på at bestemmelsen i forslaget er en repetisjon av MIL Strl 35. Det synes unødvendig å repetere bestemmelser i andre lover. En henvisning skulle være tilstrekkelig. Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE Terje Olav Olsson (sign.) Kenneth Sandmo (sign.) Saksbeh.: Marianne Breiland Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur. Side 5 av 5