Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et bredt spekter Behov for godt samarbeid forskning næringsliv forvaltning Økte forskningsrammer som følge av klimaforliket 2009 øremerket tareforskning MARINT: HAV21 Hovedprioritering: Høsting og kultivering av nye marine råvarer Sjømatmeldinga verdens fremste sjømatnasjon «Blå åker, fjordbruk» Langtidsplanen for forskning HAV er et av seks prioriterte tema INTERNASJONALT «Blå vekst», fokus på lavtrofisk marin produksjon og anvendelse av marine råstoffer. Økende fokus på IMTA i EU systemet («look to East»)
Industriell forankring (sett fra Forskningsrådets ståsted) Råvarer til fiskefôr Mangel på fiskemel og oljer > sterk industriell drivkraft Ingredienser/bioaktive stoffer til fôr Råvarer til bioenergi Relativ stort industrielt engasjement i FoU Bioaktive ingredienser Aktive bedrifter -> noe grunnleggende kartlegging/forskning Helsekostprodukter / direkte konsum Fortsatt liten FoU/næringsinvolvering Økende interesse
Forskning på tare med støtte fra Forskningsrådet (fordelt på tematikk) Innvilgede prosjekter i perioden: 2010-2015 Dyrkningsteknologi, høsting og transport 25,1 mill. kr. (+ industripenger) Anvendelse av tare til fôr 34,6 mill. kr. + SFI «Foods of Norway» Prosessteknologi 42,7 mill. kr. (+ industripenger) Nye biomaterialer/enzymatisk prosessering 40,0 mill. kr. Tareøkologi - naturlige bestander 10,6 mill. kr. Fler-arts havbruk (IMTA) 6,0 mill. kr. Total 159 mill. kr. (eks. SkatteFUNN)
Forskning på tare med støtte fra Forskningsrådet (fordelt på programmer) Program Innvilgede prosjekter i perioden: 2010-2015 HAVBRUK Dyrkningsteknologi 3,8 mill. kr. IMTA Anvendelse av tare som substrat til fôr 6,0 mill. kr. 26,6 mill. kr. MAROFF Høsting og transport 11,1 mill. kr. ENERGIX Dyrkningsteknologi 10,2 mill. kr. Prosessteknologi 7,4 mill. kr. HAVKYST Tareøkologi - naturlige bestander - klima 10,6 mill. kr. BIOTEK2021 Nye biomaterialer/enzymatisk prosessering 40,0 mill. kr. BIONÆR Prosessteknologi 35,0 mill. kr. Anvendelse til fôr (direkte til storfe) 8,0 mill. kr. SkatteFUNN Dyrkningsteknologi Ca. 4 mill. kr. (i skattefradrag) Prosessteknologi Ca. 20 mill. kr. ( ------- «------ ) Total 159 mill. kr. (ex SkatteFUNN) I tillegg til senteret: «Foods of Norway» (anvendelse av både cellulose og tareråstoff)
Relevante finansierende program i Forskningsrådet ENERGIX FRIPRO HAVBRUK Algeforskning FORNY BIA Havet og kysten BIONÆR BIOTEK 2021
ENERGIX Dekker all bioenergi verdikjedefokus Biodrivstoff er et sentralt forskningsområde: Råstoff, konvertering, produkt
Havet og kysten «Marinforsk» (2016) Marin økologi og bestandsregulerende faktorer Tare og kråkebollebeiting Hvorfor forsvinner sukkertare Samfunnsøkonomisk rasjonell høsting lite utnyttede arter høsting lavere i næringskjeden Effekter av høsting og annen menneskeskapt aktivitet Klimaeffekter på tarebeltet
BIONÆR Overordnet bioøkonomi-perspektiv Anvendelse av marin og landbasert biomasse (mat, fôr, energi og industrielle produkter) Fokus Bærekraft, kretsløp, restråstoff
BIOTEK2021 Marin bioteknologi Marin bioprospektering Konvertering/bioraffinering av biomasse til anvendbart biobrensel-råstoff (overlapp med ENERGIX) fôr (overlapp med HAVBRUK, BIONÆR) næringsmiddelingredienser materialer ERA-net «MarineBiotech» Seleksjon/videreutvikling av algene Fermenteringsteknologi
HAVBRUK Alle aspekter knyttet til produksjon av tare Multitrofisk havbruk koblet til utslipp fra lakseproduksjonen Anvendelse av alger eller produkter av alger til fiskefôr
Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft Frisk fisk Nordområde Produksjonsbiologi Havbruksteknologi Rekruttering Internasjonalisering Ernæring og fôrråvarer Akvatisk biomasseproduksjon og nye arter i akvakultur Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked Klimaeffekter Avl og genetikk Fiskevelferd og etisk produksjon Sunn og trygg mat Mulighetsrom nye verktøy Genomikk Systembiologi Epigenetikk Modellfisk
Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Fra Foreløpig programplan: Utredningen "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050" hevder at norsk havbruk innen 2050 vil omfatte langt flere arter enn laks med hovedvekt på produksjon av flere lavtrofiske arter. Slike lavtrofiske arter har med få unntak relativt lav kilopris. Det fordrer en industriell produksjon med lave produksjonskostnader per kg. Lavtrofiske arter kan ha en rekke mulige bruksområder, blant annet som råvarer i fiskefôr, kilde til bioenergi og andre industrielle formål som tradisjonelt har vært basert på fossile kilder, og til produkter for humant konsum. Dette er markeder og prosesser som i liten grad er utviklet i dag. Prioriteringer Kunnskap og teknologi for industriell produksjon av lavtrofiske arter og innledende studier for anvendelse av disse
Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Ansvaret for den strategiske satsingen på produksjon av makroalger er lagt til HAVBRUK2 Temaet vil fortsatt være overlappende med flere programmer Programplanutvalget har levert utkast til ny programplan utlysning for 2016, publiseres mai 2015