Utkast til handlingsprogram. For Fjell kommune

Like dokumenter
Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2017.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2018.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Revidert nasjonalbudsjett 2019 og kommuneopplegget for 2020

Revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneopplegget for 2018

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2019.

STATSBUDSJETTET 2020 KOMMUNEOPPLEGGET

Revidert nasjonalbudsjett 2018 og kommuneopplegget for 2019

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

Handlingsprogram Vedteke av Kommunestyret

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneopplegget for 2015

Handlingsprogram Vedteken i Kommunestyret

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 23.november 2017.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

I brevet betyr kommunane primærkommunane, det vil seie ikkje kommuneforvaltninga samla.

Revidert nasjonalbudsjett 2013 og kommuneopplegget for 2014

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2017.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17. desember 2015.

Fylkesmannen Hordaland

Tabell B-k. Inntektsgarantiordninga for kommunane 2020

Økonomiplan

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2017.

STATSBUDSJETT Skatt og rammetilskot 2012

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2012: Foreløpig konsekvensvurdering for Bergen kommune

Revidert nasjonalbudsjett 2019 og kommuneproposisjonen 2020

Oversyn over økonomiplanperioden

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 29.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Årsbudsjett Økonomiplan Jfr. Kommuneloven 44 med tilhøyrande forskrifter. Jfr. Kommuneloven 44 med tilhøyrande forskrifter

Handlingsprogram Framlegg til Kommunestyret

Handlingsprogram Vedteke i Kommunestyret

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Budsjettforslag 2019

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep., 0032 Oslo. Høyringssvar - framlegg til nytt inntektssystem for kommunane

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2013, eksklusive ufordelt skjønn.

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2012, eksklusive ufordelt skjønn.

Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Tabellar for kommunane

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Tabellar for kommunane

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2015

BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap. Finansbyråden. Dato: 5. oktober 2010

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Handlingsprogram Innstilling til Kommunestyret

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

KOSTRA NØKKELTALL 2014

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1

KOSTRA NØKKELTALL 2013

Handlingsprogram Vedteke Kommunestyret

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 20.november 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14. desember 2015.

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

Ny kommune 2020 Seniorrådgivar Sissel Hol Ålesund, 14. mars 2017

NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE


NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE

Budsjettguide Kinn. Felles kommunestyremøte

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2012.

VESTNES KOMMUNE. Saksframlegg. Økonomiplan for Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/2844 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato:

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

? Foto: Simen Soltvedt?

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan , vedteke i kommunestyremøte 17. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Tertialrapport 2 tertial 2015

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Netto driftsresultat - % av driftsinnt.

Transkript:

Utkast til handlingsprogram For Fjell kommune 2017-2020 2

Politisk prioriterte mål i perioden 2017-2020 1. Sikra gjennomføring av nytt Sotrasamband, og vegsambanda Sotra nord og Sotra sør. 2. Leggja til rette for utvikling av kommunal infrastruktur, for ein stor del i samarbeid med fylkeskommunen, vegvesenet og FjellVAR og med bruk av eigedomsskatt som del av finansieringa. Eit slikt prosjekt vil vera vegutbetring frå Møvik til Eide. 3. Byggja og setja i drift lokalmedisinsk senter som del av ein framtidsretta helseog omsorgssektor. 4. Førebu og leggja til rette for mogleg kommunesamanslåing i regionen. 5. Styringa av kommunen skal baserast på ein balansert og veldriven økonomi. 6. Vidareutvikla samarbeidet med næringsaktørar, skapa tryggleik for eksisterande arbeidsplassar og leggja til rette for nye etableringar. Arbeide for at det skapast fleire lærlingeplassar i kommunen og næringslivet. Ved nye offentlege kontraktar skal bedrifter som har lærlingar føretrekkjast. 7. Vidareutvikla gode løysingar for busetting, integrering og sysselsetting av flyktningar i fjellsamfunnet. 8. Sikra god rekruttering og god kompetanse i kommunen ved å leggja til rette for fleire heiltidsstillingar og auke grunnbemanninga, i første omgang innan omsorgssektoren. 9. Forbetra livskvaliteten til personar med rusproblem og psykiske utfordringar, gjennom tilrettelagte tenester og bustader. 10. Sikra trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge, der kunnskap, kultur og utvikling står sentralt. Vidare mobilisera befolkninga til å engasjere seg i frivillig arbeid, og vidareutvikla samarbeidet med frivillige lag og organisasjonar. 11. Sikra at elevar oppnår forventa kompetanse i dei grunnleggjande ferdigheitene lesing, skriving og rekning. 12. Arbeidet med kommunedelplan for energi, miljø og klima vert starta opp i 2016. 2

Innleiing Kommuneplanen skal ha ein handlingsdel som viser korleis vedtekne planar skal følgjast opp med tiltak. Kravet om handlingsdel er nedfelt i 11-1 og 11-4 i plan- og bygningslova. Det er vanleg å slå saman kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplanen. I Fjell kommune vert også planstrategien rullert årleg, saman med handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett. Handlingsprogrammet viser kommunen sine prioriteringar av ressursar, planleggings- og samarbeidsoppgåver, og konkretiserer tiltaka som kommunen skal arbeida med i løpet av dei komande fire budsjettåra. Rådmannen rapporterer på status på tiltaka i handlingsprogrammet i årsmeldinga. Handlingsprogram 2017-2020 viser kva administrative tiltak som skal prioriterast i perioden. Det er til saman 57 tiltak i programmet. Dei 20 nye tiltaka er merka med «NY:» og står med raud skrift. Ei oversikt over tiltak som går ut av handlingsprogrammet ligg som vedlegg. Tiltaka er delt inn i ni samfunnstema: Samfunnsutvikling Administrasjons- og organisasjonsutvikling Samferdsle Eigedomsforvalting Helse, sosial og omsorg Barnehage og skule Miljø, klima og beredskap Informasjonsteknologi Kultur og friluftsliv 2

Samfunnsutvikling 1. NY: Følgja opp politiske vedtak om kommunereformen. 2. Fremja ny politisk sak om framtidige modellar for utbyggingsavtalar. 3. Vurdera Fjell kommune si etablering i Ågotnes og Straume sentrum, mellom anna ved å leggja til rette for utvikling av offentlege tilbod og ikkje-kommersielle møteplassar i den nye byen. Administrasjons- og organisasjonsutvikling 4. Førebu og følja opp kommunesamanslåing i regionen, med tanke på økonomiske og organisatoriske følgjer. 5. Gjennomføra brukarundersøkingar annakvart år som ein del av kvalitetsutvikling i tenestene. 6. Forsterka samarbeidsprosjekt om førebyggjande helsetiltak for medarbeidarar i kommunen. 7. Fremja ny politisk sak om strategi for handtering av ulovlege tiltak etter plan- og bygningslova. 8. NY: Implementering av 10 Faktor ny medarbeidarundersøking i Fjell Samferdsle 9. Fjell kommune skal bidra aktivt til realisering av vegsystema nord/sør. 10. NY: Sikra samanhengande turveg på Ågotnes 11. NY: Kartlegging av samanhengande gang- og sykkelveg Eigedomsforvalting 12. Leggja fram politiske saker der ein drøftar etterbruk, eventuelt sal, av Ekerhovd skule, Fjell skule, Kårtveit skule, og Misje skule. 13. Planlegging og gradvis gjennomføring av standardheving for dei eldre kommunale barnehagane, Ulveset, Bildøy, Tussatjødna og Straume. Eiga årleg fordelingssak vert fremja. 14. Etablera parkavdeling med ansvar for drift, vedlikehald og utvikling av offentlege uteområde. 15. NY: Setja i gang med samarbeidsprosjekt med Enova om fornybar energi på Bildøy barnehage, Fjell ungdomskule og Bildøyhallen. 0

16. NY: Vurdera utbygging og ombygging av Bjorøy skule. 17. NY: Etablera parkeringsplassar på Skålevik skule og Fjell festning. Helse, sosial og omsorg 18. Realisera planen for nytt lokalmedisinsk senter. 19. Planleggja og byggja bustader for personar med store oppfølgingsbehov knytt til rus og psykiatri. 20. Utgreia behov for interkommunalt samarbeid/bustader, for menneske med særlege behov knytt til psykisk helse. 21. Framskaffa sju husvære i bufellesskap for menneske med psykisk liding, i tillegg til vidare utbygging som skildra i kommunedelplan for bustadutvikling. 22. Leggja til rette og sikra bufellesskap med døgnbemanning for unge/vaksne med nedsett funksjonsevne/menneske med utviklingshemming. 23. Etablera fleire omsorgsplassar med heildøgnsbemanning ved Kvednatunet. 24. Etablera akuttplassar for ungdom som ikkje kan bu heime. 25. Utgreia etablering av Demensgrend i Fjell kommune. 26. Etablera eit døgnope aksjonssenter lokalisert i Lokalmedisinsk senter. Aksjonssenteret skal vera ein mottakssentral for tryggleiksalarmar og anna velferdsteknologi, og svara og vidareformidla telefonar frå innbyggjarane i kommunen. Aksjonssenteret skal aktivisera eit breitt nettverk av aktørar, både offentlege, private, pårørande, vener og frivillige, som kan aksjonera for å møta både akutte og langsiktige behov. 27. Etablera oppfylging i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) 28. Samarbeid med NAV, næringsliv og andre om alternative arbeidsplassar for menneske med utviklingshemming og menneske med nedsett funksjonsevne 29. Etablera oppsøkande verksemd for alle innbyggjarar over 75 år for tidleg identifisering av behov, og rettleiing om tiltak. 30. Vidareutvikla «Muligheten» og andre aktivitetsretta tiltak, for å følgja opp aktivitetsplikt for sosialhjelp. 31. Vidareutvikla introduksjonsprogrammet, for å få flyktningar i arbeid tidlegast mogleg. 32. Etablera bustadmodell for vanskelegstilte (frå leige til eige), med gradvis overgang frå å leiga til å eiga bustaden. 1

33. NY: Etablera systematiske tiltak til å nedkjempe radikalisering og valdeleg ekstremisme 34. NY: Etablera Friskliv Fjell som fast tiltak i nært samarbeid med interkommunalt friskliv- og meistringssenter. 35. NY: Etablera øyeblikkelig hjelp senger for rus/psykiatri 36. NY: Utgreia behov for meir fleksible og tilpassa transportordningar for seniorar 37. NY: Etablere ungdomsteam i NAV 38. NY: Etablera marknadsteam i NAV med fokus på arbeid og kontakt ut mot næringslivet. Barnehage og skule 39. Utvikla systematiske språk og leseaktivitetar i barnehagen. Prosjekt i samarbeid med Lesesenteret v/ Universitetet i Stavanger. 40. Oppgradera leikeplassane i kommunale barnehagar. 41. Implementera prosjektet «Trygg i Fjell» i barnehagar og skular. Intensivera tiltak for å førebyggja, avdekkja og handtera mobbing (inkludert digital mobbing), krenkande åtferd og utestenging av barn og ungdom. 42. Forsterka samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv, for å betra læringsutbytte og motverka fråfallet i utdanningsløpet. Implementera «Framtidsskulen i Fjell», eit prosjekt i tråd med nasjonal satsing for den framtidige skulen. 43. Auka bruk av digital undervisningsform i skulane, med særleg vekt på bruk av nettbrett i skulen. 44. NY: Gjennomføra forskingsprosjekt for å styrka laget rundt eleven. Miljøterapeutar i skulen, samhandling med Sintef Styrking av skulehelsetenesta i samarbeid med NIFU Stolt av eige språk (nynorsk prosjekt) i samarbeid med UIB Miljø, klima og beredskap 45. Gjennomføra løysing for naudstraum i prioriterte område. 46. NY: Sikring av demningane i Storavatnet, Knarrevik 47. NY: Utarbeida felles beredskapsplan mot pågåande livssttruande vold i skular og barnehagar Informasjonsteknologi 2

48. Vidareføra satsinga på geografiske informasjonssystem (GIS), med oppdatert kartdata og brukarvenlege løysingar. 49. Etablera digitale tenester og elektronisk kommunikasjonsform som føretrekt kanal mot innbyggjarar og næringsliv (Digitalt førsteval). 50. Leggja til rette for og innføra heilelektronisk arkiv. 51. Utvikla bruken av velferdsteknologi som eit verkty for å auka meistring og eigenomsorg. Kultur og friluftsliv 52. Etablera ungdomsklubb i Ågotnes-området. 53. Starta arbeidet med å leggja til rette for turstiar i Midtmarka, i tillegg til ei universelt utforma turløype og ein friluftsplass ved Fjell festning. 54. NY: Planlegging og etablering av årleg regional MOT-festival 55. NY: Planlegging av gratis sommaraktivitetar for barn og ungdom i Fjell, Sund og Øygarden 56. NY: Gjennomføring av arrangement knytt til Sykkel-VM 57. NY: Vidareutvikla Aktiv Fjell gjennom EU-prosjektet: E-cultura. Digitalisering av verktøy i kultursektoren. 3

Vedlegg: Liste over tiltak som går ut frå handlingsprogrammet Lista under viser tiltak frå handlingsprogrammet 2016-2019 som no går ut. Tiltaka er enten gjennomførte, del av driftsoppgåver eller utgår av anna grunn. På nokre tiltak utgår delar av tiltaket. Tiltak som går ut 1. Følgja opp Byregionsprogrammet (Byreg) i samarbeid med Os, Lindås og Meland. 2. Etablera møtepunkt mellom kommunen og utbyggarar, til dømes frukostseminar. 3. Vera ein aktiv tilretteleggjar for utvikling av gode byog stadskvalitetar. 4. Setja i verk konkurranseutsetjing der det er føremålstenleg i høve til økonomi, leveringsstabilitet og kvalitet. Det skal fortløpande rapporterast til politisk nivå om utviklinga i dette arbeidet. Eventuelt samarbeid med Bergen kommune i høve sakshandsaming skal undersøkjast. 5. Gjennomgå arbeidsprosessar i organisasjonen, med tanke på effektivisering, automatisering og kvalitetsheving. 6. Gjennomføra samarbeids- og utviklingsprosjekt med andre kommunar og andre land. 7. Utvikla samarbeidet med strategiske partnarar innan relevante forskingsmiljø. T.d. samarbeid med Sintef, UiB, HiB, UiS, Iris, Innomed, Innovasjon Norge, KS, RKBU, NIFES, Universitetet i Tromsø, Høgskulen i Hedmark, Stiftelsen Imtec, Implement i Danmark, Center for framtidsforsking i Danmark. 8. Utvikla ny strategisk rekrutteringspolitikk for Fjell kommune. 9. Oppdatera matrikkelen, for å gje innbyggarar og utbyggarar oppdatert informasjon. 10. Fjell kommune skal bidra aktivt i reguleringsarbeidet av nytt Sotrasamband, og vegsystema kring Straume sentrum. 11. Vurdera vidare deltaking i ein ny regional hamneorganisasjon med Bergen kommune som hovudaktør, eller skiping av ein alternativ organisasjon med anna deltaking. 12. Kommunen skal gjennomføra eit optimalt sal av eigedomar med sikte på reduserte låneopptak. Tomt i Status Under arbeid, prosjektperiode 2015-2017 Gjennomført. Næringslivsgruppe, leia av varaordførar etablert. Del av drifta i kommunen Del av drifta i kommunen Del av drifta i kommunen Del av drifta i kommunen Del av drifta i kommunen Satt på vent grunna kommunereformen. Gjennomført. Gjennomført. Gjennomført. Gjennomført. 4

Solheimfeltet, Kårtveit skule, Syltøy skule. 13. Fullføra utviding/ombygging av Ågotnes barnehage, Landro skule og moglegheitsstudie av Bjorøy skule, i påvente av prioritering i investeringsprogrammet. 14. På sikt gjennomføra ein gradvis auke i postane for uføresett og planlagt vedlikehald av bygg, frå om lag 90 kr/m2, til om lag 170 kr/m2. 15. Vurdera Fjell kommune sitt driftsansvar av offentleg regulerte område i Straume sentrum. 16. Utarbeida samarbeidsavtale med Fjell bustadstifting, i tett dialog med stiftinga. 17. Byggja fire bustader i tilknyting til eksisterande psykiatribustader på Blombakkane. 18. Framskaffa bustader utan døgnbemanning for utviklingshemma over 18 år. 19. Etablera bufellesskap for einslege mindreårige flyktningar. 20. Reorganisera og vidareutvikla buoppfølgingstiltak for personar med samansette behov. 21. Oppretta eit utviklingsteam på 3-5 personar for å realisera tiltaka skissert i "Sjef i eige liv". 22. Etablera eit MO-senter (Mottakssenter) på Straume. MO-senteret skal romma: lågterskel helsetiltak, og lågterskel arbeid og aktivitet. 23. Utvikla samarbeidsavtalar med frivillige lag og organisasjonar om lågterskeltilbod til ulike grupper. 24. Utgreia behov for støttekontakt for menneske med demenssjukdom. 25. Utvida dagaktivitetstilbod for menneske med utviklingshemming ved Straume arbeidssenter. 26. Tilby kunnskapsbaserte program for born og unge med psykiske lidingar og andre særlege utfordringar. Evaluera desse i samarbeid med forskarinstitusjonar. 27. Vidareføra pilotprosjektet rask psykisk helsehjelp for vaksne. 28. Tilsetja fastlege i Straume-området, og etablera ytterlegare fastlegeheimlar i takt med befolkningsauka. Oppretta ny legestilling knytt til innbyggarar som er flyktningar og gjenforente, og arbeidsinnvandrarar Gjennomført. Gjennomført. Gjennomført. Gjennomført. Gjennomført. Gjennomført. Gjennomført. Gjennomført. Tenestene på rus, psykiatri og for flyktningar forsterka. Rapport på framtidig organisering lagast. Prosjektet er sett i verk. To personar tilsett. Fleire kjem til etterkvart, i takt med avsetjing til føremålet. Gjennomført. Pkt.om LAR var del av tiltaket i HP 2016-2019, og vert vidareført i HP 2017-2020, se pkt. 27. Gjennomført. Utfordringar knytt til demens vert utgreidd gjennom t.d. eigen landsby og utbygging på Kvednatunet. Spørsmålet om støttekontakt er teke ut av prioriteringsgrunnar. Gjennomført. Gjennomført. Gjennomført. Gjennomført. 5

som ikkje har rett til fastlege på vanlege vilkår. 29. Tilby foreldreprogrammet Dei utrulege åra, til foreldre Del av drifta i kommunen. i barnehagen. 30. Etablera prosjektet Trygg i vatn for barneskulane. Gjennomført. 31. Utvikla omgrepet kunnskapsbyen som ein del av Prosjektet er sett i verk. byutviklinga på Straume. 32. Gjennomføra prøvetaking i forureina område og tilsyn Del av drifta i kommunen. med private og offentlege avlaupsanlegg. 33. Laga eit prosjekt som skal fremja grøn mobilitet, i hovudsak gange, sykkel og kollektiv. Prosjekt i 2016 med tilskotsmidlar frå fylket. Arbeidet vidareførast gjennom Byregionsprogrammet, Sykkel-VM, trafikksikringsplanen og folkehelse og nærmiljøprosjekt. 34. Fornya design og innhald i kommuneportal/heimesider. Gjennomført. 35. Utvikla Opplev Fjell, ein applikasjon for smarttelefon Prosjektet er sett i verk. og nettbrett som formidlar kultur- og friluftsaktivitetar. Prosjektet skal ha særskilt fokus på integrering av flyktningar. 36. Leggja til rette for friluftsliv i strandsona. Del av drifta i kommunen. 37. Arrangera Kultur- og idrettsgalla for regionen. Gjennomført og vidareført som driftsoppgåve. 38. Setja i gang eit pilotprosjekt knytt til kultur og Prosjektet er sett i verk. økonomi. Prosjektet skal sjå på kulturfeltet sine tilskotsmoglegheiter i framtida, crowdfunding, betre e- løysingar knytt til lokale tilskot, og byrlette for frivillige lag og organisasjonar. 39. Etablera kulturvernprosjekt for Krotastova frå Lie, Gjennomført. Brattholmen skule, Høybøen, og kompetansesenter for bygningsvern på Gjerdet. 6

Årsbudsjett 2017 Jfr. Kommuneloven 44 med tilhøyrande forskrifter Økonomiplan 2017-2020 Jfr. Kommuneloven 44 med tilhøyrande forskrifter 7

1. ØKONOMISK STATUS...10 2. STATSBUDSJETTET 2017 - KOMMUNEOPPLEGGET...12 2.1 ENDRINGAR I DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR 2016...12 2.2 REGJERINGA SITT FRAMLEGG FOR BUDSJETTÅRET 2017...12 2.2.1 SAMLA VEKST I FRIE INNTEKTER...13 2.2.2 KOMMUNALT VEDLIKEHALDSTILSKOT SØR- OG VESTLANDET I 2017...14 2.2.3 SKULE...15 2.2.4 HELSE OG OMSORG...15 2.2.5 FRIVILLIGSENTRALER...16 2.2.6 INNTEKTSSYSTEMET I 2017...17 2.2.7 KOMMUNEREFORM...18 3. ØKONOMISKE NØKKELTAL FJELL KOMMUNE...18 3.1 BRUTTO OG NETTO DRIFTSRESULTAT 2012 2015...19 3.2 DISPOSISJONSFOND 2011-2015...19 3.3 UBUNDE INVESTERINGSFOND 2011 2015...19 3.4 LÅNEGJELD 2011-2015...19 3.5 EIGENKAPITALDEL...20 3.6 LANGSIKTIG KAPITALFOND...20 4. KOSTRA ANALYSE...20 4.1 KOSTRA-TAL FOR FJELL KOMMUNE...20 4.2 DEMOGRAFISKE TILHØVE...22 5. ÅRSBUDSJETT DRIFT 2017 FJELL KOMMUNE...26 5.1 INNLEIING...26 5.2 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT...26 Tabellen som følgjer viser ei meir detaljert oversikt over driftsbudsjettet for 2017:...27 5.3 INNTEKTER...28 5.3.1 OVERFØRINGAR MED KRAV TIL MOTYTING...30 5.3.2 FRIE INNTEKTER; RAMMETILSKOT OG SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE...30 5.3.3 ANDRE STATLIGE OVERFØRINGAR...30 5.4 UTGIFTER...30 5.4.1 LØNSUTGIFTER / LØNSOPPGJER...31 5.4.2 SOSIALE UTGIFTER...31 5.4.3 KJØP AV VARER OG TENESTER SOM INNGÅR I TENESTEPRODUKSJON...31 5.4.4 KJØP AV VARER SOM ERSTATTAR TENESTEPRODUKSJON...31 5.4.5 OVERFØRINGAR...31 5.4.6 AVSKRIVINGAR...32 5.4.7 BRUTTO DRIFTSRESULTAT...32 5.5 FINANS...32 5.5.1 RENTEINNTEKTER, UTBYTTE OG EIGARUTTAK...32 5.5.2 RENTEUTGIFTER, PROVISJONAR OG ANDRE FINANSUTGIFTER...32 5.5.3 AVDRAGSUTGIFTER...32 5.6 SEKTORANE...33 5.6.1 RÅDMANNEN 1000...33 5.6.2 RÅDMANNEN 1010...33 5.6.3 STABSFUNKSJONANE...34 5.6.4 SERVICETORGSJEFEN...34 5.6.5 KULTURSJEFEN...34 5.6.6 SKULESJEFEN...34 5.6.7 BARNEHAGESJEFEN...35 8

5.6.8 SOSIALSJEFEN...35 5.6.9 NAV...35 5.6.10 HELSESJEFEN...35 5.6.11 OMSORGSSJEFEN...35 5.6.12 PLAN- OG UTBYGGINGSSJEFEN...36 5.6.13 EIGEDOMSSJEFEN...36 6. HOVUDPRIORITERINGAR INVESTERING 2017-2020...36 6.1 INVESTERINGSPROGRAM 2017-2020...37 6.2 KOMMENTARAR TIL EINSKILDE INVESTERINGSPROSJEKT...38 6.2.1 IKT- SJEFEN...38 6.2.2 SERVICETORGSJEFEN...38 6.2.3 OMSORGSSJEFEN...38 6.2.4 PLAN OG UTBYGGINGSSJEFEN...38 6.2.5 EIGEDOM, BYGG OG ANLEGG...39 7. ØKONOMIPLANEN 2017-2020...40 7.1 HOVUDTALA I ØKONOMIPLANEN 2017-2020...41 9

1. Økonomisk status Netto driftsresultat Fjell kommune har betra netto driftsresultat dei siste 4 åra og netto driftsresultatet i 2015 var på + 31,7 mill. Dei siste åra har det vore gjennomført innsparingstiltak i heile organisasjonen som har bidrege til årleg resultatforbetring og positive resultat. I 2016 vart skatteanslaget senka med 30 mill i ved handsaminga av 1. tertial rapport i juni. Utgiftssida vart teke ned med 24,6 mill, herunder lønsavsetjing, opplæring, avsetjing til LMS og redusert kvalifiseringsstønad. Inntektssida vart auka med bruk av eigedomsskatt på 5,4 mill. Status 2. tertial 2016 Status pr. 8 månader i 2016 viser eit netto driftsresultat på om lag minus 11,9 mill før bruk og avsetjing til fond. Rådmannen tek likevel sikte på å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter ved utgangen av året, med ein mogleg pluss med inntekter frå eigedomsskatt og avkastning frå det langsiktige kapitalfondet. Eigenkapital og gjeld Eigenkapiltalgraden (Eigenkapital/Total kapital eks kapitalkonto) har vore stabil dei 4 siste åra og låg på 7,4 % ved utgangen av 2015. Disposisjonsfondet var ved utgangen av 2015 på 108,5 mill, noko som utgjer ei auke på 17,5 mill i høve 2014. Fjell kommune har lånegjeld på om lag 1,4 mrd ved utgangen av 2015 noko som utgjer om lag 58 tusen pr. innbyggjar. Det langsiktige kapitalfondet var på om lag 229 mill ved utgangen av 2015 og det er venta at avkastninga i 2016 vil verte på om lag 8 mill. Likviditet Likviditeten har betra seg sidan 2013 og i 2016 har Fjell kommune ein god likviditet. Noko av likviditeten skriv seg frå låneopptak til investeringsprosjekt. Utviklingstrekk i planperioden Fjell kommune står framfor store utfordringar i åra som kjem, mellom anna som følgje av endra behov i befolkninga. Særleg vil dette gjelde innanfor tenesteområda omsorg, sosial og helse. Endringar i befolkningssamansetninga og eit aukande tal eldre i Fjell kommune i åra som kjem gjer at ein lyt tenke annleis, mellom anna i utformina av tenestene til ulike brukargrupper. For å møte noko av utfordringane er det allereie vedteke å byggje eit Lokal medisinsk senter. Det er ei målsetjing å setje av 10 mill kvart år til bygging lokal medisinsk senter (LMS). Det vart sett av 10 mill til LMS i 2015. I 2016 budsjettet er avsetnaden teke ned til 6 mill, medan det er budsjettert med nye 10 mill i 2017 budsjettet. Fjell kommune har trappa opp innsatsen for å busette og integrere flyktningar dei siste åra. Dette har medført fleire og meir omfattande oppgåver på dei ulike sektorane. Det er venta at realauken i dei frie inntektene (skatt og rammetilskot) vil vere moderat i 4-års perioden, mellom anna som følgje av svak oljepris og strukturelle endringar i olje- oljerelatert næring. I tillegg er det venta relativt svak vekst i verdsøkonomien. 10

11

2. Statsbudsjettet 2017 - Kommuneopplegget 2.1 Endringar i det økonomiske opplegget for 2016 I revidert nasjonalbudsjett var det ein pårekna skatteauke for kommunane i år på 6,4 prosent. Dei pårekna skatteinntektene er no justerte opp med 3,1 mrd. samla for kommunane i landet i høve til nivået i revidert nasjonalbudsjett. Pårekna skatteauke for i år blir med det justert opp frå 6,4 prosent til 8,7 prosent, i høve til faktisk innkomen skatt i 2015. Bakgrunnen for den store skatteveksten i år er i hovudsak at aksjeeigarar har teke ut ekstraordinært stort utbyte for inntektsåret 2015, jamfør skattereforma frå 2016. Den samla pris og kostnadsveksten i kommunane (kostnadsdeflatoren) er uendra frå revidert nasjonalbudsjett, det vil seie 2,6 prosent. Lønsvekst inngår i denne med 2,4 prosent. Løn tel om lag to tredelar av kostnadsdeflatoren. 2.2 Regjeringa sitt framlegg for budsjettåret 2017 Det er rekna med ein nominell skatteauke for kommunane frå 2016 til 2017 med 2,3 prosent. Den relativt låge pårekna skatteveksten frå 2016 til 2017 skuldast den ekstraordinære skatteveksten i 2016. Pårekna skatteinntekter i 2017 byggjer blant anna på pårekna sysselsetjingsvekst (0,7 prosent) og lønsvekst (2,7 prosent). Skatteøyret for kommunane er i 2016 11,8 prosent. Det er i statsbudsjettet lagt opp til at det kommunale skatteøyret blir 11,8 prosent også for 2017. Det er lagt opp til at skattedelen av kommunane sine samla inntekter skal vere om lag 40 prosent også for 2017. Den samla pris og kostnadsveksten i kommunane (kostnadsdeflatoren) er i framlegget 2,5 prosent. Pårekna lønsvekst inngår i deflatoren med 2,7 prosent for 2017 og tel om lag med to tredelar i den samla kostnadsdeflatoren. Pårekna prisvekst på varer og tenester vil inngå i deflatoren med knapt 2,2 prosent. Deflatoren blir nytta til prisjustering av statlege rammetilskot og øyremerka tilskot i statsbudsjettet. Frie inntekter - skatt og rammeoverføring samla Vedlagt tabell syner rammeoverføring og pårekna frie inntekter for 2017. Pårekna skatt og inntektsutjamning i tabell byggjer på kommunane sin reelle skatteinngang i 2015. Når det gjeld dette grunnlaget, er det justert for pårekna skatteutvikling i 2016 og 2017. I berekning av skatteprognose for 2017 er det justert for same endring i prosent i høve til rekneskap 2015 for alle kommunane uavhengig av den lokale utviklinga i kvar kommune etter 2015. Denne skatteprognosen er nytta som grunnlag for pårekna inntektsutjamning. Kommunane må justera for lokale tilhøve knytte til skatteutviklinga. Folketalsutviklinga fram til 01.01. 2017 vil dessutan påverka inntektsutjamninga i rammeoverføring. Veksten i rammeoverføring frå 2016 til 2017 vil variera mellom kommunane. Hovudårsakene er følgjande punkt som påverkar kommunane ulikt: - verknad av omlegginga av inntektssystemet 12

- oppdatering av kostnadsnøklane i utgiftsutjamninga - endra kriteriedata (t.d. talet på eldre) og talet på innbyggjarar samla - endring i fordelinga av skjønstilskot - bortfall av ekstraordinært skjønstilskot frå perioden 2011-2016 - endring i veksttilskot - endring i distriktstilskot. Priskompensasjon frå 2016 til 2017 er innarbeidd i oversynet for dei frie inntektene. 2.2.1 Samla vekst i frie inntekter Det er lagt opp til ein realvekst i dei frie inntektene for kommunane frå 2016 til 2017 med om lag kr. 3,6 mrd. Denne veksten er rekna frå inntektsnivået i år som var lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i dei frie inntektene på kr. 3,6 mrd. er realauke slik at priskompensasjonen frå 2016 til 2017 vil kome som eit tillegg i inntektene. Det er lagt opp til at auken i dei frie inntektene frå 2016 til 2017 skal dekka auka ressursinnsats i kommunane til: 1. Kr. 2,0 mrd. i pårekna meirutgifter som følgje av befolkningsutviklinga, både med omsyn til folkevekst og alderssamansetjing (kr. 2,1 mrd. for heile kommuneforvaltninga). 2. Det er venta at pensjonskostnadene for kommunane vil auke ut over det som blir kompensert gjennom prisjustering av inntektene. For kommunane kan denne realveksten i utgiftene omtrentleg reknast til kr. 0,75 mrd. (kr. 0,85 mrd. for heile kommuneforvaltninga). Auken i pensjonskostnadene skuldast låg avkastning på pensjonsmidlane på grunn av det låge rentenivået. I tillegg er det rekna med auka amortiseringskostnader i 2017 på grunnlag av pårekna premieavvik i 2016. 3. Delar av veksten i dei frie inntektene kan dessutan knytast til følgjande satsingsområde: -Kr. 150 mill. til tidleg innsats i grunnskulen -Kr. 300 mill. til auka satsing innan rusomsorg -Kr. 100 mill. til opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering -Kr. 50 mill. til auka satsing på helsestasjon og skulehelsetenesta. Det er rekna med ein nominell vekst i kommunane sine samla frie inntekter på landsbasis frå 2016 til 2017 med 2,7 prosent. Veksten er rekna i høve til noverande pårekna inntektsnivå i år. Den låge pårekna veksten i frie inntekter frå 2016 til 2017 har samanheng med den ekstraordinære skatten i 2016. Auka rammeoverføring blir gitt for nye oppgåver og omfattar også heilårsverknader i denne samanhengen. Utrekna prosentvekst i dei frie inntektene er korrigerte for oppgåveendringar 13

både for kommunane samla og kvar for seg i vedlagt tabell. Endringar i rammeoverføring i denne samanheng inngår med andre ord ikkje i den utrekna prosentveksten. Dette vil også omfatta innlemming i rammetilskotet av øyremerka tilskot. 2.2.2 Kommunalt vedlikehaldstilskot Sør- og Vestlandet i 2017 I revidert nasjonalbudsjett for 2016 vart det på bakgrunn av auka arbeidsløyse vedteke eit vedlikehaldstilskot til kommunar på Sør- og Vestlandet med kr. 400 mill. Det er for 2017 framlegg om kr. 650 mill. i øyremerka tilskot til vedlikehald og rehabilitering for kommunar på Sør- og Vestlandet. Kr. 400 mill. av tilskotet vil bli fordelt til kommunar som ved utgangen av august 2016 hadde arbeidsløyse over landsgjennomsnittet, det vil seie over 3,1 prosent. Det blir ikkje lagt opp til søknader frå kommunane. Kommunane vil få eit likt tilskot per arbeidslaus person ut over landsgjennomsnittet på 3,1 prosent, per utgangen av august i år. Fordelinga av dei attståande kr. 250 mill. vil bli vurdert nærare over nyttår i lys av den faktiske utviklinga i arbeidsløysa. Det er difor ikkje teke stilling til den konkrete fordelinga av denne delen av ramma. Av ramma på kr. 400 mill. er det, basert på framlegget, gjort følgjande fordeling for kommunane i regionen, til utbetaling i 2017. I kr. 1.000,-: Sund 2.582 Fjell 13.022 Øygarden 3.597 14

2.2.3 Skule Kr. 150 mill. av veksten i dei frie inntektene til kommunane er knytte til ei styrking av arbeidet med tidleg innsats i skulen. Regjeringa vil senda på høyring eit lovframlegg om tidleg innsats. Fagleg svake elevar skal få tilbod om tidsavgrensa intensivopplæring. 2.2.4 Helse og omsorg Opptrappingsplan for rus Det har vore ei opptrapping i løyvingane til rusområdet i perioden 2014-2016. Det er framlegg om ei ytterlegare opptrapping for 2017 med kr. 345 mill. Av dette kjem kr. 300 mill. gjennom ei styrking av dei frie inntektene. Helsestasjon og skulehelseteneste Det er framlegg om ein auke i rammetilskotet på kr. 50 mill. knytt til satsinga på helsestasjon og skulehelsetenesta. For 2017 vil rammetilskotet knytt til føremålet kome opp i samla kr. 734,4 mill., medrekna opptrappinga frå åra før 2017. Midlane blir fordelte mellom kommunane på grunnlag av talet på innbyggjarar i alderen 0-19 år, med eit minstenivå på kr. 100.000,- per kommune. I tillegg er det framlegg om øyremerka tilskot på kr. 101 mill. over Helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjett til kommunar som kan dokumentera at midlane over rammetilskotet er brukt til denne tenesta. Opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering Kr. 100 mill. av veksten i dei frie inntektene er knytt til auka satsing på rehabilitering og habilitering. I tillegg er det framlegg om å øyremerka kr. 100 mill. til opptrappingsplanen, av dette kr. 91 mill. i eit nytt øyremerka stimuleringstilskot for kommunane over Helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjett. Dagtilbod demente Kommunane vil frå 01. januar 2020 få plikt til å tilby dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens. Det er lagt opp til utbygging av tilbodet fram mot år 2020. Det er framlegg om øyremerka tilskot i 2017 på til saman kr. 45 mill. for å leggje til rette for 750 plassar i 2017. Tilskotet utgjer om lag 30 prosent av kostnadene med etablering og drift. Sjukeheimsplassar og omsorgsbustader For 2017 er det framlegg om å gi tilsegn om tilskot for om lag 1800 nye einingar med heildøgns omsorg, fordelte mellom omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Maksimalt berekningsgrunnlag av investering for kvar eining er i 2016 kr. 3.060.000,- (for Bergen kommune er dette kr. 3,5 mill.). Dette grunnlaget blir prisjustert til 2017 - kroner. I 2016 er tilskotssats 55 prosent av godkjent investeringsgrunnlag for sjukeheimsplassar og 45 prosent av godkjent investeringsgrunnlag for omsorgsbustader. Det er lagt opp til dei same tilskotssatsane i 2017 som i 2016. 15

Målgruppa for ordninga er personar med behov for heildøgns helse- og omsorgstenester uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskotet kan gå til bygging, kjøp eller utbetring. Regjeringa gjer framlegg om ei gradvis endring i investeringstilskotet slik at det berre blir gitt tilskot til investeringar som aukar det samla talet på plassar i kommunen. Framlegget legg opp til at det ikkje vil bli gitt tilskot til rehabilitering av eksisterande plassar etter ein overgangsperiode. Det blir lagt opp til ei gradvis omlegging slik at det i 2017 vil vere 20 prosent av tilskota som blir reserverte plassar som gir netto vekst i kommunen. For 2018 vil 40 prosent av tilskota bli reservert plassar som gir netto vekst o.s.v. Frå 2021 er det i framlegget lagt opp til å berre gi tilskot til nye plassar. Aktivitetsplikt for mottakarar av sosialhjelp Det er framlegg om ei løyving på kr. 60 mill. i kommunane sitt rammetilskot for meirkostnader som følgje av innføring av aktivitetsplikt for mottakarar av sosialhjelp som er under 30 år. Døgnopphald - hjelp Frå 2017 får kommunane ein plikt til å tilby hjelp med ein gong døgnopphald også for personar med psykisk helse- og rusproblem. Den kommunale plikta skal berre omfatta personar som det for kommunen er mogleg å utgreie, behandla eller yta omsorg til. Det er framlegg om å innlemma kr. 86,5 mill. i kommunane sitt rammetilskot knytt til føremålet. Ressurskrevjande tenester Ordninga med øyremerka tilskot for ressurskrevjande tenester gjeld for tenestemottakarar til og med det året dei blir 67 år. Utbetaling av tilskot til kommunane i 2017 er basert på direkte lønsutgifter i 2016 knytte til tenestemottakarar. Det er lagt opp til følgjande for 2017: - Kompensasjonsgraden blir vidareført med 80 prosent av netto utgifter ut over innslagsnivået. - Innslagsnivået for å få kompensasjon blir auka per brukar frå kr. 1081 mill. til kr. 1157 mill. for netto utgifter i 2016. Det er med dette lagt opp til ein auke i innslagsnivået på kr. 50.000,- utover prisjustering. Det inneber difor ei innstramming i tilskotsordninga. - Kompensasjonen som blir utbetalt frå staten til kommunane i 2017 skal kommunane inntektsføra i sine rekneskap for 2016. Kommunane skal inntektsføra den pårekna kompensasjonen i rekneskapen for det same året som utgiftene har vore. Tilskot for psykisk utviklingshemma (16 år og eldre), som del av rammetilskotet, blir trekt frå nettoutgiftene i berekningsgrunnlaget. Eventuelle øyremerka tilskot blir også trekt frå berekningsgrunnlaget. 2.2.5 Frivilligsentraler Ansvaret for tilskot til frivilligsentralar skal frå 01.01.2017 bli overført til kommunane. Regjeringa gjer framlegg om at tilskot til føremålet blir innlemma i kommunane sitt rammetilskot. 16

Det øyremerka tilskotet frå Kulturdepartementet var i 2016 kr. 127,8 mill., som prisjustert til 2017 blir kr. 131 mill. Dette tilskotet blir i 2017 innlemma i rammetilskotet. I tillegg er det framlegg om å auka løyvinga med kr. 20 mill., slik at samla ramme til fordeling i rammetilskotet blir kr. 151 mill. Det blir lagt opp til at tilskot blir fordelt særskilt innafor rammetilskotet i ein overgangsperiode på fire år. Fordelinga av tilskot for 2017 vil byggje på Kulturdepartementet si fordeling av det øyremerka tilskotet i 2016. 2.2.6 Inntektssystemet i 2017 I Fylkesmannen sitt brev av 23.mai d.å. om kommuneopplegget for 2017 er det gitt opplysningar om inntektssystemet for 2017. Vi viser til informasjon i dette brevet. Vidareføring av noverande inntektssystem frå 2016 til 2017. Det er ikkje lagt opp til endringar i inntektssystemet knytt til: - inntektsutjamning - overgangsordninga INGAR - telletidspunkt Veksttilskot For veksttilskotet er det framlegg om å redusera vekstgrensa for tilskot frå 1,5 prosent til 1,4 prosent. Tilskotssats per innbyggjar ut over vekstgrensa blir kr. 57.191,-. Nytt inntektssystem for kommunane. Det vil vere knytt til: - gradering av basistilskot på grunnlag av strukturverdi - distriktstilskot Sør - Noreg - småkommunetillegg - oppdatering av kostnadsnøklane Basistilskot Det blir lagt opp til at halvdelen av basistilskotet skal vere eit like stort tilskot per kommune. Den andre halvdelen av basistilskotet vil bli gradert etter strukturverdi i høve til grenseverdi. Grenseverdien blir 25,5 km. Det vil seie at ein kommune som har strukturverdi lik eller meir enn 25,5 kilometer vil få fullt basistilskot. Dersom strukturverdien er lågare enn 25,5 km, vil basistilskotet bli mindre enn fullt tilskot. Fullt basistilskot i 2017 vil vere om lag kr. 15 mill. per kommune. Skjønstilskot Fylkesmannen vil senda kommunane grunngjevinga for fordelinga av det ordinære skjønstilskotet for 2017. 17

2.2.7 Kommunereform Tilskot mellomstore kommunar Det vil bli gitt tilskot til mellomstore kommunar der det er gjort nasjonalt vedtak om samanslåing i perioden for kommunereforma. Ny kommune må ha meir enn 9.000 innbyggjarar etter samanslåing og ikkje få storbytilskot. For landet er det ei ramme på 100 mill for 2017, som svarer til andre halvår 2017. I 2018 blir ramma til føremålet, med heilårsverknad, 200 mill. Det er lagt opp til at 60 prosent av ramma skal bli fordelt med ein sats per samanslåing. 40 prosent av ramma skal bli fordelt med ein sats per innbyggjar. Fordelinga vil bli gjort våren 2017. Kompensasjon for redusert basistilskot Kommunar som slår seg saman, og som mellombels får redusert basistilskot i perioden fram til samanslåinga trer i kraft, vil få ein eigen kompensasjon frå og med 2017. Kompensasjon for redusert basistilskot vil bli gitt av ei ramme på kr. 300 mill. av departementet sine skjønsmidlar i 2017. Fordelinga av dette tilskotet mellom kommunane vil bli gjort etter Stortinget si handsaming av kommunereforma våren 2017. Denne kompensasjonsordninga omfattar ikkje endringar i distriktstilskotet og småkommunetillegget. Kompensasjon knytt til reduksjon i basistilskot (kr. 300 mill.) og tilskot mellomstore kommunar (kr. 100 mill.) erstattar ekstraordinært skjønstilskot frå departementet i perioden 2011-2016. Denne kompensasjonen vart gitt til kommunar som tapte mykje på omlegginga i inntektssystemet i 2011. Inndelingstilskot og eingongstilskot Kommunar som slår seg saman vil få erstatta bortfall av basistilskot og eventuelle bortfall av småkommunetilskot/reduksjon distriktstilskot gjennom årlege inndelingstilskot (15 + 5 år), på grunnlag av inntektssystemet og kriteriegrunnlaget for 2016. Inndelingstilskot blir gitt frå og med året når samanslåinga blir sett i verk. Det blir gitt årleg priskompensasjon slik at realverdien blir oppretthalde dei første femten åra. I 2016 er basistilskotet om lag kr. 13,2 mill. per kommune. Vi viser til vårt brev av 19.mai 2015 om kommuneopplegget for 2016 med nærmare informasjon om inndelingstilskot og eingongstilskota (for eingongskostnader og reformtilskot) i samband med kommunesamanslåing. Tilskot for eingongskostnader vil bli utbetalt i 2017 når Stortinget har gjort nasjonalt vedtak om kommunesamanslåing. 3. Økonomiske nøkkeltal Fjell kommune I det følgjande vert det presentert ulike økonomiske tabellar som gjev eit oversyn over Fjell kommune si økonomiske stode. 18

3.1 Brutto og netto driftsresultat 2012 2015 Brutto driftsresultat gjev uttrykk for resultatet av kjernedrifta, og inkluderar resultata for dei ulike tenesteområda. Brutto driftsresultat viser om kommunen sine løpande inntekter er store nok til å dekke løpande utgifter, før finansområdet. Brutto driftsresultat er driftsinntekter (skatt, rammetilskot, brukarbetaling) minus driftsutgifter (løn, varer og tenester og avskrivingar). Netto driftsresultat viser endeleg resultat inklusive finansområdet. Teknisk Beregningsutvalg (TBU) tilrår at netto driftsresultat bør være minst 1,75 % av driftsinntektene i ein kommune med god økonomi. Då har kommunen nok overskot til å sikre stabilitet i tenestene ved til dømes å avsetje til disposisjonsfond, samt til å dekke uføresette utgifter. For Fjell kommune utgjorde TBU sin anbefaling i 2015 25,7 mill medan faktisk resultat var på 31,7 mill. Tabell 1; Tabellen under viser utviklinga i brutto og netto driftsresultat dei siste 4 åra (tal i heile tusen) Total Volum Rekneskap Budsjett Avvik rekneskap 2012 Brutto driftsresultat 973 13 586-12 613 1 403 601 2013 Brutto driftsresultat 7 860 24 916-17 056 1 470 489 2014 Brutto driftsresultat 15 840 8 739 7 101 1 505 228 2015 Brutto driftsresultat 54 975 28 262 26 713 1 560 664 2012 Netto driftsresultat -14 450 0-14 450 1 403 601 2013 Netto driftsresultat -1 679 16 650-18 329 1 470 489 2014 Netto driftsresultat 10 430-9 250 19 680 1 505 228 2015 Netto driftsresultat 31 658 2 252 29 406 1 560 664 3.2 Disposisjonsfond 2011-2015 Disposisjonsfondet er ein del av eigenkapitalen som kan disponerast både i drifts- og investeringsrekneskapen utan særskilte bindingar. Tabell 2; Tabellen under viser utviklinga i disposisjonsfond dei siste 5 åra (tal i heile tusen). Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap 2011 2012 2013 2014 2015 Disposisjonsfond 131 278 92 074 90 083 91 055 108 565 3.3 Ubunde investeringsfond 2011 2015 Ubunde investeringsfond er ein del av eigenkapitalen som berre kan nyttast i investeringsrekneskapen utan særskilte bindingar. Tabell 3;Tabellen under viser utviklinga i ubundne investeringsfond dei 5 siste åra (tal i heile tusen). Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap 2011 2012 2013 2014 2015 Ubundne Investeringsfond 123 722 104 128 104 128 104 128 104 128 3.4 Lånegjeld 2011-2015 Lånegjelda er ein del av den langsiktige gjelda som det er knytt rente- og avdragskostnader til. Lånegjelda finansierer dei langsiktige investeringane i bygg og anlegg. Tabell 4; Tabellen under viser utviklinga i lånegjeld dei siste 5 åra (tal i heile tusen). Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap 2011 2012 2013 2014 2015 Lånegjeld 1 284 813 1 294 609 1 355 510 1 404 417 1 436 501 Lånegjelda i 2015 utgjorde 97,8 % av driftsinntektene. 19

Tabell 5;Tabellen under viser renteberande gjeld i % av totale inntekter inklusiv finans og totale driftsinntekter dei 5 siste åra (tal i heile tusen). Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap 2011 2012 2013 2014 2015 Lånegjeld 1 284 813 027 1 294 608 591 1 355 509 774 1 404 416 580 1 436 500 576 Driftsinntekter 1 161 679 292 1 265 167 721 1 328 226 005 1 390 377 559 1 468 582 660 Totale inntekter inkl. finans 1 176 672 351 1 294 624 110 1 357 682 393 1 421 720 535 1 483 284 581 Lånegjeld i % av driftsinntekter 110,6 % 102,3 % 102,1 % 101,0 % 97,8 % Lånegjeld i % av tot. Inntekter 109,2 % 100,0 % 99,8 % 98,8 % 96,8 % 3.5 Eigenkapitaldel Eigenkapitaldelen er den frie eigenkapitalen delt på lånegjeld. Eigenkapitaldelen viser ein fallande tendens fram til og med 2014 grunna auka gjeld og reduksjon i eigenkapitalen. Eigenkapitalen igjen har auka i 2015. Tabell 6; Tabellen under viser eigenkapitalgraden dei siste 5 åra (tal i heile tusen). Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap 2011 2012 2013 2014 2015 Eigenkapital (disp.fond og ub.inv.fond) 255 000 196 202 194 211 195 183 212 694 Lånegjeld 1 284 813 1 294 609 1 355 510 1 404 417 1 436 501 EK/Lånegjeld 19,85 % 15,16 % 14,33 % 13,90 % 14,81 % 3.6 Langsiktig kapitalfond Tabellen under viser utviklinga i det langsiktige kapitalfondet og kapitalfondet i % av lånegjeld. Kapitalfondet er dei midlane som er plassert til langsiktig avkastning. Dei består i hovudsak av eigenkapital. Tabellen 7; Tabellen viser langsiktig kapitalfond dei siste 5 åra og kapitalfond i % av lånegjeld (tal i heile tusen). Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap 2011 2012 2013 2014 2015 Langsiktig kapitalfond 275 625 236 366 215 232 226 260 228 938 Kapitalfondet i % av lånegjeld 21,45 % 18,26 % 15,88 % 16,11 % 15,94 % 4. Kostra analyse Nemninga KOSTRA står for kommune- stat rapportering og gjev styringsinformasjon om prioriteringane til kommunal og fylkeskommunal verksemd, dekningsgrad, bruksratar og produktivitet. 4.1 Kostra-tal for Fjell kommune Statistisk Sentralbyrå publiserer i april kvart år tal frå Kostra-rapporteringa for året før. Føremålet med KOSTRA er å gje informasjon om ressursbruk i kommunar og fylkeskommunar. Prinsippet er at tala skal gje eit representativt bilete av ressursbruken i kommunen og gje grunnlag for samanlikning kommunane i mellom. SSB utarbeider kvart år rapportar på utvalde nøkkeltal. Desse viser ressursbruken til kommunen innan sentrale tenesteområder som barnehage, grunnskule, omsorg, helse, barnevern og sosialtenesta (Nav). Tala er rekna ut både pr. innbyggjar (prioritering) og pr. brukar av dei aktuelle tenestene (produktivitet). 20

Tabellen under viser Fjell kommune samanlikna med kostragruppe 13 (store kommunar, > 20.000 inb., med unnatak av dei 4 største byane i Norge), Hordaland, landet utan Oslo og landet totalt. Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 EKG13 Kostragru EKA12 EAKUO Landet EAK EKA12 1246 Fjell ppe 13 Hordaland uten Oslo Landet Hordaland 2015 2015 2015 2015 2015 2015 Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,7 2,4 2,5 2,2 2,1 2,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,2 2,7 2,9 2,7 2,7 2,9 Frie inntekter i kroner per innbygger 46500 47667 49056 49776 50630 49056 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 197,1 208,7 203,1 213 204,9 203,1 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 13 17,1 11,7 17,8 15,1 11,7 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 51073 47785 51493 54184 44817 51493 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 132785 130402 134667 130793 132420 134667 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 103780 95114 103499 102843 104731 103499 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2147 2095 2218 2381 2348 2218 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 9899 14992 15944 16229 15951 15944 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2235 3437 3377 3241 3619 3377 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 6639 7634 8207 8340 8378 8207 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 3287 3424 3788 4196 3933 3788 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,7 91,5 91,1 91 90,4 91,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 6,7 7,4 7,6 7,9 7,9 7,6 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,9 10 10,1 10,5 10,5 10,1 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,6 8,7 8,5 9,1 9 8,5 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år............ Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 83,3 93,9 93,4 94,7 95 93,4 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 6,2 12,3 14,4 13,2 13,6 14,4 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 3,7.... 3,9 3,9.. Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 2,6 : 4,2 4,8 4,8 4,2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 7 33 29 45 41 29 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 11 19 19 21 21 19 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,38.. 0,71 0,71 0,7 0,71 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 189478 177893 190892 177232 178162 190892 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 116829 97916 109499 106567 105434 109499 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 12,7 15,1 14,9 14,1 14,3 14,9 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 198997 236194 247402 237826 236808 247402 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 1496896 1056164 1002508 1035689 1045132 1002508 Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) 4533 2299 3876 3381 3377 3876 Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) 5152 3284 3485 3784 3781 3485 Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) 1892 2385 2380 2616 2618 2380 Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager 497.. 318 233 234 318 Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager 40.. 45 51 51 45 Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 217925 163667 157600 125104 131295 157600 Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 100 94 94 95 95 94 Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 100-m-beltet langs sjø. Prosent...... 84 84.. Tala over viser mellom anna at skulesektoren i Fjell kommune har høgast ressursbruk pr. elev uavhengig av kven ein samanliknar seg med. 21

Figur: Korrigerte brutto utgifter til grunnskule, skulelokale og skuleskyss pr. elev Figuren syner at Fjell kommune brukar ca. kr. 117.000 pr. elev pr. år medan snitt for Hordaland er kr. 109.000 og Kostragruppe 13 er kr. 98.000. På årsbasis utgjer dette gapet om lag 68 mill i høve Kostragruppe 13. For barnehagesektoren er det ikkje like eintydig, men dei fleste andre ligg lågare enn Fjell. Det er i hovudsak ekstern husleige og overføringar til private barnehagar som forklarer dette. Innan pleie og omsorg har Fjell kommune den lågaste ressursbruken av alle. Det er særleg tenester knytt til pleie og omsorg i heimen som forklarer dei låge tala for Fjell. Også innanfor helse, sosialtenesta og barnevern er ressursbruken gjennomgåande lågare enn andre kommunar. 4.2 Demografiske tilhøve I tillegg til Kostra-tala som viser dei økonomiske tilhøva har Fjell fleire utfordringar knytt til demografiske tilhøve framover. Det eine er den relative nedgangen i innbyggjartal i barnehagealder (0-5 år) og skulealder (6-15 år). For innbyggarar over 67 år er utviklinga stikk motsett. (Sjå figurar) 22

Figur: Prosentvis del av befolkning med alder 6-15 år 2007-2015 23

For skulesektoren tyder dette på ei låg vekst i tenesteproduksjonen totalt i dei næraste åra framover. Dette kan gje rom for innsparing i skulesektoren som kan om fordelast inn mot andre sektorar. Nedgangen i elevtal er størst på Lille-Sotra medan delar av Store-Sotra har vekst. Det er krevjande å justere kapasiteten i den offentlege skulen tilsvarande. Dei trendane som er skissert for skule gjer seg også gjeldande for barnehage, men veksten er noko høgare i di næraste åra. Trafikale tilhøve gjer det vanskelegare å få full utnytting av samla barnehagekapasitet. I tillegg syner det seg at no er det fleire born busett i Fjell som nyttar barnehagar i andre kommunar medan tidlegare var det motsett. Figur: %-vis del av befolkning med alder 0-5 år 2007-2015: I figurane under er det vist faktisk utvikling i ulike aldersgrupper frå 2000 til 2016, vidareført med SSBs framskrivingar frå 2017-2040. 24

For dei eldre ser ein at vekstkurvane er langt brattare enn for den yngre befolkning. 25

5. Årsbudsjett drift 2017 Fjell kommune 5.1 Innleiing I budsjettet for 2017 er aktivitetsnivået frå hausten 2016 vidareført inn i 2017. Lønsoppgjer for 2016 er også innarbeidd med heilårsverknad i 2017 men det er ikkje innarbeid midlar til dekning av lønsoppgjer 2017 (verknad frå 01.05.2017). Det er budsjettert med inntekter frå eigedomsskatt med 5,4 mill for å finansiere sykkel VM med 3 mill og Grunderpark i 2017 med 1 mill. Resteande eigedomsskatt på 1,4 mill er sett av som mindreforbruk i 2017. Det er ikkje budsjettert med avkastning frå det langsiktige kapitalfondet. Det er vidare sett av 10 mill til Lokal medisinsk senter (LMS). Til budsjettseminaret på Panorama la rådmannen fram eit budsjettforslag med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på 2 mill med bruk av bundne fond på 4,5 mill og avsetjing til fond med 10 mill til LMS. Det er dette framlegget til budsjett som vil bli handsama i det vidare arbeidet. Alle samanlikningar er gjort i høve til revidert budsjett 2016. Prisindikatoren for 2017, som er eit vekta snitt av løns- og prisvekst, utgjer 2,5%. Lønsveksten er rekna til 2,7 % i statsbudsjettet. 5.2 Økonomisk oversikt drift Tabellen som følgjer under viser hovudtrekka i driftsbudsjettet for 2016(rev), 2017 og rekneskapen for 2015: Hovudoversikt Budsjett Budsjett Rekneskap 2017 2016 2015 Driftsinntekter -1 606 879 945-1 488 573 000-1 468 582 660 Driftsutgifter 1 578 712 706 1 467 158 000 1 413 608 056 Brutto driftsresultat -28 167 239-21 415 000-54 974 604 Netto finansutgifter 81 665 000 78 415 000 76 171 058 Motpost avskrivninger -61 000 000-55 000 000-52 854 830 Netto driftsresultat -7 502 239 2 000 000-31 658 376 Bruk av avsetjingar -4 500 000-8 000 000-24 524 599 Avsetjingar 10 000 000 6 000 000 38 672 162 Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk -2 002 239 - -17 510 813 26