Innspill fra forskningsgruppe Uorganisk nanokjemi og katalyse, Kjemisk Institutt, UiB

Like dokumenter
Masterprogrammet i energi gjeldande frå og med hausten 2016 (oppdatert 17. mars 2016)

Forskningsgruppe Uorganisk materialkjemi 2014

NORSK KJEMISK SELSKAP FAGGRUPPE FOR KATALYSE

Hvordan skape ett senter og felleskaps- og senterfølelse for alle. Unni Olsbye

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer

NORSK KJEMISK SELSKAP

Studieplan for KJEMI

KATALYSESYMPOSIUM 2007 PROGRAM DELTAGERLISTE

NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa..

Studieplan for KJEMI 1

Transnova Konferansen 2014

CATMAT Forskningsutfordringer

Mohamed 144 Amedjkouh 6x6x2x2 Labveileder 144 Tore Hansen 6x6x2x2 Labveileder 216 Jakob Wåhlander 6x6x2x3

CATMAT. Unni Olsbye og Åse Slagtern

NORSK KJEMISK SELSKAP

Mohamed 102 Amedjkouh 17x2x3 Gruppelærer 102 Tore Benneche 17x2x3 Labveileder 216 Brit Paulsen 6x6x2x3 Labveileder 144 Frode Rise 6x6x2x1.

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

NORSK KJEMISK SELSKAP FAGGRUPPE FOR KATALYSE

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway

Fremtidens vannrenseteknologi i andre næringer

Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22.

Bemanningsplan høsten 2018

SAK 18/11 STATUS FAGSTRATEGI JUNI 2011

Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Trygve Helgaker Universitetet i Oslo

KJM Innføring i kjemi. Helen Vikdal Thorbjørnsrud. Forelesningsassistanse SUM 225 Teknisk assistanse Eventuelt Julie Heggelund

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Virkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, Trygve U.

UNIVERSITETET I OSLO

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

BEMANNINGSPLAN H2016 (REVIDERT AUGUST)

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

PROGRAM ALLMØTE 22. APRIL

Sikker lagring av hydrogen

Fremtidens energisystem

Årsrapport 2009 Katalyse og organisk syntetisk kjemi II/ KOSK II( )

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Kjønnsstatistikk Matnat (og UiB)

UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Strategisk plan

NORSK KJEMISK SELSKAP

Skogbasert biodrivstoffproduksjon. Ås Trond Værnes

Forskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012

Nasjonal forskerskole trille ball eller score mål. Nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning

Fornybare energikilder og energilagringssystem basert på nanoteknologi. Faglig-pedagogisk dag, Februar 2018

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt

Energiprogrammet. Norwegian Clean Energy Cluster. Energirike konferansen Energiprogrammet «Norwegian Clean Energy Cluster»

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter. Kay Gastinger Leder NorFab

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

TIL HORISONT 2020 EUROPEISKE ARENAER

- Energiforskning - Forskningsprogrammer

Universitetet i Stavanger

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Det er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen.

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Hvorfor søke eksterne midler?

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

NORSK KJEMISK SELSKAP NORD-NORGE AVDELINGEN ÅRSMELDING Jørn H. Hansen Eldbjørg Heimstad Luca Frediani Leder Nestleder Kasserer

Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

Tromsø:

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Professor Arne Strøm er oppnevnt som administrator for komiteen.

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Innhold. Forord... 11

Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering

Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling

«Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Årsplan 2012 Målsettinger, prioriteringer og tiltak

TIKs strategi: Fem nøkkelspørsmål

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap

Arktisk senter for logistikk (ArcLog)

Ditt navn og hvem du representerer Knut Harg Programstyret NANOMAT

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Transkript:

Innspill fra forskningsgruppe Uorganisk nanokjemi og katalyse, Kjemisk Institutt, UiB Tyngste miljø i eksperimentell nanokjemi ved UiB ( Professorer, Førsteamanuensis). ny fast vitenskapelig ansatt siden! Pascal Dietzel, Professor i uorganisk nanokjemi, medlem programstyret Master i Energi (UiB). Erwan Le Roux, Førsteamanuensis i metallorganisk kjemi og katalyse, Karl Törnroos, Professor i uorganisk strukturkjemi. Fokus på Materials Discovery and Structure-property relationships gjenspeiler programmets tematiske prioriteringer i stor grad. Leting etter og framstilling av nye materialer og fundamental undersøkelse av materialenes egenskaper. Uorganisk og hybridmaterialer, f.eks. nanoporøse materialer, eller annen avanserte funksjonelle materialer. Anvendelsesområder: Gass adsorpsjon og separasjon, deriblant CO fangst og katalytisk omdannelse (miljøteknologi, tema ), Katalyse (grønne og effektive prosesser, tema og ), Energimaterialer (tema ), f.eks. i fotovoltaik, energilagring (batteri, brenselseller), Sensorer.

Research group Prof. Pascal D. C. Dietzel Førsteam. Erwan Le Roux Prof. Karl W. Törnroos Synthesis L L O Si O O O M X n Hybrid inorganic-organic materials o Microporous metal-organic frameworks/coordination polymers o Periodic mesoporous silica o Surface organometallic chemistry Nanoparticles: Metal-supported catalysts Materials for energy applications Graphene based functional materials Single crystal X-ray diffraction Powder X-ray diffraction Spectroscopy Structure Gas adsorption and separation Catalysis Photovoltaics Energy storage Green chemistry Sensors Properties

Advanced materials research at KI. Materials discovery. Characterization. Application oriented research Synthesis, Crystal structure determination, In-situ XRD to investigate dynamic processes. Thermal stability, Porosity: Textural properties (apparent surface area, pore volume, pore size distribution), Host-guest interaction (energetics of gas adsorption). Separation processes, e.g. CO capture and gas purification, Energy materials (photovoltaics, batteries, fuel cells, hydrogen storage), Catalysis, Sensor properties. 5. CPO CPO-.5 9 5 O(total) O(channel) O (coordinating) O5 O O7 O CPO CPO- CPO-7-Mg CPO-7-Ni E-7 E- E-5 E- E-...... p / p... CPO-7-Co CH CPO-7-Mn Argon isotherms at 7K 5 mads / mg g T / C - Mg(dhtp), 77K Ni(dhtp), 77K Co(dhtp), 77K Co(dhtp), 7K Mn(dhtp), 77K Mn(dhtp), 7K E- Ni(dhtp), 7K E-. CO/CH Mg(dhtp), 7K.. p / kpa.. CO/CH + HO CPO-7-Ni CPO-7-Co CPO-7-Mg CPO-7-Mn MOF-7 (Liu et al.)... - -.... nads / mol mol. CO/CH time / min J. G. Vitillo, L. Regli, S. Chavan, G. Ricchiardi, G. Spoto, P. D. C. Dietzel, S. Bordiga, A. Zecchina, J. Am. Chem. Soc.,,. P. D. C. Dietzel, P. A. Georgiev, J. Eckert, R. Blom, T. Straessle, T. Unruh, Chem. Commun.,, 9. H sorption and isosteric heat of adsorption in CPO-7 series P. D. C. Dietzel, Y. Morita, R. Blom, H. Fjellvåg, Angew. Chem. Int. Ed. 5,, 5. P. D. C. Dietzel, R. E. Johnsen, R. Blom, H. Fjellvåg, Chem. Eur. J.,, 9. I/I 9. CO/CH - E-5 Qst / kj mol HO Pore size distribution CO p / kpa rp / nm I/I..5 5 5 CO/CH separation I/I 7 5. I/I. nads / mol g dvp / cm g 5 9 Vads / cm (STP) g m/% water occupancy CO sorption in CPO-7 series at 9K.9 P. D. C. Dietzel, R. E. Johnsen, H. Fjellvåg, S. Bordiga, E. Groppo, S. Chavan, R. Blom, Chem. Commun., 55. P. D. C. Dietzel, V. Besikiotis, R. Blom, J. Mater. Chem. 9, 9, 7.

Anmerkninger om programplanen Vi ser samsvar mellom vårt forskningsfokus vårt og programplanen i mange områder og vi ser fram til å bidra til programmets suksess. Vi gleder oss å se at programplanen gjenkjenne behovet for «langsiktig grunnforskning» (s. ) og at det er fremdeles «et langsiktig behov for å videreutvikle forskningsfeltet og for bygge ny kompetanse» (s. ). Det gjelder også med hensyn til «fremragende forskning skal bygges» (p. ) som vi er også ganske opptatt med. Vi ser også som del av vår oppgave å være behjelpelig i overføring av fremste kunnskap til næringslivet - når interesserte samarbeidspartner finnes og prosjektet skapes et win-win situasjon.

Anmerkninger om programplanen Likevel ser vi at den stort vekt i programplanen på samarbeidsprosjekter med næringslivet er kanskje for stort i noen tilfeller. (Se f.eks. krav på sluttbruker i styrings-/referansegrupper for Forskerprosjekter i utlysningen i Februar.) Man må forhindre at formelle krav ødelegger potensialet for store vitenskapelige gjennombrudd, spesielt på universitetsnivå. Vi gir full støtte til programmets målet «å bygge gode forutsetninger for fremtidens kunnskapsbaserte næringsliv og utfordre den internasjonale kunnskapsfronten» (s. 9). Etter vår mening står universitetene sentralt da (og først i kunnskapens næringskjeden). Vi streber etter å gi studentene et bred og dyp utdanning på høyest nivå som skal gjøre dem i stand å skaper akkurat den fremtidens kunnskapsbaserte næringsliv. Det kreves bla. tilstrekkelige rammebetingelser (f. eks. infrastruktur) og muligheten å gjennomføre forskning på høyest internasjonal nivå som på første blikk kanskje ikke er tilknyttet et umiddelbar næring men har potensial å skape grunnlaget for framtiden. 5