Oppdrag Tema Notat nr. 1120543 Høyskolen i Lillehammer Utfasing av HFKF (R22) 2 - Varmegjenvinning Til Selskap Navn E-post Statsbygg Oddbjørn Evensen Oddbjorn.evensen@statsbygg.no Fra Rambøll VVS Bjørn Setså Bjorn.setsaa@ramboll.no Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 Tlf dir +47 93 24 30 90 www.ramboll.no Dato: 2012.12.10 Vår ref.: BSE 1 Sammendrag/anbefaling I forbindelse med lovpålagt utfasing av R22 må det foretas en del utskiftning/- ombygging av skolens kjøletekniske anlegg. Dette er tidligere vurdert i notat av 13.09.12. I dette notat er det foretatt en vurdering rundt utnyttelse overskuddsvarme til å dekke ventilasjon/oppvarmingsbehov. Det er en del isvannsbehov også ved vinterdrift. Dette behovet dekkes i dag primært av kjølemaskin 35.01 og 35.05. Begge systemene er etablert med varmevekslere for frikjøling, dvs. isvann produseres vha pumpekraft og tørrkjølervifter i perioder hvor utetemperatur er lavere enn ca. + 8-10 o c, dvs. over halvparten av årets timer. Det er vurdert å kjøre kjølemaskinen vinterstid og da benytte kondensatorvarmen til oppvarming av ventilasjonsluft. Her anses ventilasjonsaggregatene 36.04 (stort varmebehov pga. store luftmengder, lang driftstid og dårlig gjenvinner) og 36.17 (kan bidra til noe oppvarming av glassgård) som best egnet. Ny rørtrase fra kjøleteknisk rom til ventilasjonsrom for de omtalte aggregater er kalkulert til kr. 200 000.- eks. mva. Nytt forvarmebatteri i aggregat 35.17 inkl. rørarbeider, automatikk (må også koordineres med automatikk for romoppvarming), el.arbeider er kalkulert til kr. 250 000.- eks. mva. Tilsvarende kostnad for aggregat 36.05 er kr. 200 000.- eks. mva.
Samlet investering dersom kun aggregat 36.17 medtas er kr. 450 000.- eks. mva. Muligbesparelse er kalkulert til 100 000 kwh/år som da kan utgjøre 100 000 kr/år. Det må påregnes noe prosjektering og Pay Back vil være ca. 5 år. Side 2/5 Samlet investering dersom kun aggregat 36.05 medtas er kr. 400 000.- eks. mva. Muligbesparelse er kalkulert til 130 000 kwh/år som da kan utgjøre 130 000 kr/år. Det må påregnes noe prosjektering og Pay Back vil være ca. 4 år. Gevinst og lønnsomhet i prosjektet er avhengig av hvor mange dx systemer som konverteres til isvann. Sparepotensial er høyere og ut fra dette anbefales at begge aggregater tilkobles gjenvinningssystemet. På dagtid prioriteres ventilasjonsoppvarmingen, men det om natten kjøres ut varme til glassgården. Samlet investering vil være ca. kr. 600 000.- eks. mva. Dersom alle dx anleggene erstattes med isvannsbaserte systemer vil sparepotensialet øke til > 200 000 kwh/år og Pay Back vil være 3-4 år. På sikt kan det også være aktuelt å legge inn forvarmebatteri i aggregat 36.04 som dekker kjøkken. Aggregat her har som kantineaggregatet store luftmengder, lang driftstid og dårlig gjenvinner.
2 Bakgrunn Høyskolen i Lillehammer har flere isvannsanlegg som benytter HFKF (R22) som kuldemedium. Dette er kuldemedium som av miljømessige hensyn skal fases ut (det er nå forbudt å importere). Det er kun regenerert medium som kan benyttes. Etter 01.01.15 er det forbudt å bruke anlegg med R22. Side 3/5 Kapasiteten er for dårlig både med hensyn på installert effekt og vanndistribusjon. Utskiftning av anleggene planlegges. I denne sammenheng er det foretatt en tidligere vurdering av kjølebehov/-kapasitet og installasjon av varmepumpe, ref. notat fra 13.09.12. I dette notatet er det vurdert utnyttelse av kondensatvarme for de anleggene som har/skal ha vinterdrift. 3 Anbefalt utskiftning av eks. kjølesystemer (fra tidl. notat) Det er 5 stk isvannsanlegg på Høyskolen. Anleggene har ulik oppbygging, kapasitet, installasjonsår og kuldemedier. I tillegg til isvannsanleggene er det Ca. 15 dx anlegg. Isvannsanleggene er som følger (betegnelser fra SD anlegget): Systemnr. Sone Kap. kuldemedium 35.01-03 Generell ventilasjon 900 kw R22 1994 Installasjonsår 35.04 Ventilasjon mm. Sørhove 70 kw R22 1993 35.01 Ventilasjon mm. på Filmskolen 150 kw R407C 2008 35.05 Ventilasjon mm. Filmskolen 70 kw R407C 2003 35.10 Kjøletak/fan coil`er mm. Filmskolen 35.07 Dx systemer (ca. 15 stk) for datarom, tekniske rom o.l. 70 kw R407C* 2003 44 kw R410C Ca. 2000 Det er noen R22 anlegg (primært kjøkken) som er leietager`s ansvar. Pga. utfasing av R22 og manglende kapasitet, distribusjon er det anbefalt nytt «hovedanlegg» som skal dekke alle ventilasjonsanleggene. Fan coil`er, kjølebafler og lignende er foreslått flyttet til et felles anlegg. Det er da foreslått å beholde system 35.01 Filmskolen som vil ha kapasitet til å dekke ovennevnte, samt evt. alle dx anlegg som pr. d.d. er installert. Det vil også være noe reservekapasitet. 35.01 er også det anlegget som er senest installert og således har lengst restlevetid. Det var videre foreslått en utvidet kapasitet av frikjølingsveksler slik at kjøling ved vinterdrift kunne produseres med lavt energibruk.
Side 4/5 4 Utnyttelse av overskuddsvarme I forbindelse med vinterkjøling vil det være mulig å utnytte en del av kondensatorvarmen til oppvarming. Eksisterende kjøling på kjølesystem 35.01 som har vinterdrift og som i dag er tilkoblet systemet utgjør 26 kw. Det er videre forutsatt i tidligere notat at isvannssystemene (fan coil/kjølebafler o.l.) tilhørende 35.05 og 35.10 tilkobles, noe som utgjør h.h.vis 36 kw og 15 kw. Samlet installasjon isvann (fan coil/kjølebafler o.l.) er da 77 kw. Vinterbehov er noe lavere enn dim. behov og vurderes samlet til ca. 50-60 kw, noe som da skulle kunne gi kondensatorvarme på 70-80 KW. Dersom det på sikt installeres flere fan coil`s på ledningen som erstatning for dx systemer vil utnyttbar varme komme opp mot 100 kw (eksisterende tørrkjøler er på 176 kw). Kjølekapasitet på de registrerte dx maskinene er 44 kw. Mulig energibesparelse er selvfølgelig avhengig av hvor mange anlegg som tilkobles dette isvannssystemet. Forsiktig beregning av varmeproduksjon vil kunne være 60 kw 18 t dag 7 d/uke - 30 u/år = 225 000 kwh/år. Isvannsproduksjonen i dag er basert på frikjøling og mulig gevinst reduseres således noe da varmegjenvinning baseres på at kjølemaskiner må være i drift. 4.1 Aktuelle systemer Generell oppvarming av skolen foretas i dag av el. varme, varmtvannsforbruk vil være beskjedent, og det er således kun ventilasjonsanlegg som har vannbåren varme. Ventilasjonsrom for aggregat 36.04-05-06 og 36.17 ligger i nærheten av kjølemaskinrom for 35.01. Kondensatorvarme kan føres hit uten alt for store kostnader. Ledning dimensjoneres for full vannmengde (tilsvarer tørrkjølekapasitet på 176 kw). 4.1.1 Ventilasjonsaggregat 36.17 dekker glassgården Glassgården er gjennomgående sentralt i bygget og det vil være mulig å tilføre en del varme til glassgården via ventilasjonsaggregatet. Glassgården har generelt el. takvarme fordelt på 7 temperatursoner. Varmebehov anslås til ca. 200 kw. Ventilasjonsaggregat har roterende varmegjenvinner og vannbåren varme. Det må legges fra en ledning fra kjøleteknisk rom til ventilasjonsrom. Det må monteres nytt varmebatteri i aggregatet for lavtemperatur (40/35 o c). Det vil være plass i aggregat, men eksisterende batteri må flyttes for å opprettholde inspeksjonsmulighetene. Automatikk for aggregat må tilpasse ny funksjon og det må også foretas forrigling i forhold til eksisterende el. varme i glassgården.
Luftmengden er forholdvis beskjeden og egner seg i utgangspunktet litt dårlig til oppvarming. Ventilasjonsanlegget har pr. d.d. driftstid fra 0700 til 1800, 7 d/uke. Side 5/5 Årlig ventilasjonsbehov til oppvarming er tidligere beregnet til å være ca. 45 000 kwh. Oppvarmingsbehov i glassgården er beregnet til å være ca. 300 000 kwh. Overskuddsvarmen vil kunne dekke ventilasjonsbehovet inkl. det økte behovet som må til pga. økt driftstid (for å utnytte overskuddsvarmen må driftstid for aggregatet økes til kontinuerlig drift i vinterhalvåret). Overskuddsvarmen vil også kunne dekke en del av oppvarmingsbehovet i arealene, men pga. liten spesifikk luftmengde (4,1 m 3 /m 2 o c), stor takhøyde og ventiler som ikke er beregnet for oppvarming vil det være begrensninger i utnyttelsen. Noe bidrag kan forventes og samlet besparelse vurderes til 100 000 kwh/år. Økt forbruk til kjølemaskin er da inkl. (dersom varmegjenvinning ikke er aktuelt vil kjølebehov kunne dekkes av frikjøling i perioden hvor utetemperatur er under +7-8 o c). Ønsket romtemperatur er ca. 15 o c og det kan være en «risiko» for at tiltaket bidrar mer til økt innetemperatur mer enn til energisparing. 4.1.2 Ventilasjonsaggregat 36.05 dekker kantinen. Det er store luftmengder og da det er platevarmegjenvinner er det betydelig energiforbruk her. Driftstiden for dette anlegget er lang (5-21, 7 d/uke). Ventilasjonsaggregat har vannbåren varme. Det må legges fra en ledning fra kjøleteknisk rom til ventilasjonsrom. Det må monteres nytt varmebatteri i aggregatet for lavtemperatur (40/35 o c). Det vil være plass i aggregat, men eksisterende batteri må flyttes for å opprettholde inspeksjonsmulighetene. Automatikk for aggregat må tilpasse ny funksjon. Årlig ventilasjonsbehov til oppvarming vil være ca. 310 000 kwh, forventet reduksjon med gjennomføring av enøk tiltak (behovsstyring) er 20 % slik at varmebehov er rundt 250 000 kwh. Overskuddsvarmen vil ha effektbegrensning slik at hele varmebehov ikke kan dekkes. Det anslås en dekning på 75 % som da utgjør nesten 200 000 kwh/år. Besparelsen vil være mindre da det blir økt forbruk til kjølemaskin (dersom varmegjenvinning ikke er aktuelt vil kjølebehov kunne dekkes av frikjøling i perioden hvor utetemperatur er under +7-8 o c). Stipulert besparelsen er da 130 000 kwh/år. Med vennlig hilsen Bjørn Setså