Manuduksjon i sivilprosess Sivilprosessuelle grunnprinsipper Regler for bevismidler, bevisfremleggelse og bevisbedømmelse 04.12.2012 Senioradvokat Jannecke Tobiassen
Advokatfirmaet Schjødt AS OVERSIKT OVER GJENNOMGANGEN 1 Innledning - sivilprosess 2 Prosessuelle grunnprinsipper 3 Bevismidler - Bevisfremleggelse 4 Bevisforbud og bevisfritak 5 Bevisbedømmelse
1.2 LÆRINGSKRAV GOD KUNNSKAP (1/2) Partsprosessen, med vekt på reglene om kontradiksjon, partsinnsyn og partsdeltakelse samt partenes kontroll over saken Domstolenes organisering og sammensetning, med vekt på reglene om habilitet og uavhengighet Forberedelse og gjennomføring av domstolsbehandlingen, med vekt på disposisjonsprinsippet, forhandlingsprinsippet og fri bevisføring herunder muntlighetsprinsippet og umiddelbarhetsprinsippet, samt domstolens ansvar for sakens opplysning Advokatfirmaet Schjødt AS
1.2 LÆRINGSKRAV GOD KUNNSKAP (2/2) Domstolenes avgjørelser, herunder bevisvurdering, votering og begrunnelse Vilkårene for å ta en sak under realitetsbehandling, herunder reglene om søksmålsgjenstand og rettslig interesse Kumulasjon og partshjelp Overprøving og rettskraft Offentlighet i sivile saker Sivilprosessuell metode, herunder internasjonale rettskilders betydning og Rettsgrunnlaget for det sivilprosessuelle grunnprinsippene Advokatfirmaet Schjødt AS
1.2 INNLEDNING SIVILPROSESS (1/2) Reglene om domstolsbehandling i sivile saker Domstolenes hovedoppgaver kan deles i tre; 1) Løse konkrete tvister mellom offentlige og private parter 2) Sørge for gjennomføring av den materielle rett 3) Sørge for rettsutvikling og rettsavklaring Skillet mellom materielle og prosessuelle regler Materielle regler: rettsregler som fastsetter rettigheter og plikter med mer Prosessuelle regler: regler som bestemmer hvordan man får håndhevet de posisjoner og rettigheter de materielle reglene gir For at en regel skal kunne kalles en rettsregel, er det en forutsetning at den kan håndheves ved søksmål Advokatfirmaet Schjødt AS
1.2 INNLEDNING SIVILPROSESS (2/2) Sivilprosess vs straffeprosess Andre konfliktløsningsmetoder muligheter Forvaltningsklage Domstolsliknende forvaltningsorganer - Trygderetten, markedsrådet og lignende - Konfliktrådet Sivilombudsmannen Private klageorganer anbefalinger - Finansklagenemnda Voldgift Privat mekling Advokatfirmaet Schjødt AS
2. SIVILPROSESSUELLE GRUNNPRINSIPPER Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Schjødt AS 2.1 GRUNNPRINSIPPER (1/3) Formålet med prinsippene i sivilprosessen Sikre betryggende prosesser og materielt riktige avgjørelser, at prosessen er tillittsvekkende og kostnadseffektiv Prosesslovgivningen består (i all hovedsak) av saksbehandlingsregler saksbehandlingsreglene er et utslag av prinsippene I tvisteloven 1-1 fremkommer de mest sentrale hensyn og formål. Disse vil også være viktige hensyn når det etter tvistelovens øvrige regler skal foretas skjønnsmessige vurderinger
2.1 GRUNNPRINSIPPER (2/3) Advokatfirmaet Schjødt AS Tvisteloven 1-1 (1) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene Bestemmelsen tar opp i seg hovedelementene i EMK art 6 (1); Right to a fair trial In the determination of his civil rights and, everyone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time by an independent and impartial tribunal established by law. Judgment shall be pronounced publicly but the press and public may be excluded from all or part of the trial in the interests of morals, public order or national security in a democratic society, where the interests of juveniles or the protection of the private life of the parties so require, or to the extent strictly necessary in the opinion of the court in special circumstances where publicity would prejudice the interests of justice.
2.1 GRUNNPRINSIPPER (2/3) Advokatfirmaet Schjødt AS Tvisteloven 1-1 (2) angir virkemidlene for å oppnå formålet i første ledd her finner man de sentrale prinsippene dog ikke uttømmende Hvilke prinsipper omtales om grunnleggende? Det kontradiktoriske prinsipp Partsoffentlighets prinsippet Offentlighetsprinsippet Muntlighetsprinsippet Umiddelbarhetsprinsippet Prinsippet om deltakelse av ikke-jurister Disposisjonsprinsippet Forhandlingsprinsippet Prinsippet om fri bevisbedømmelse Proporsjonalitet?
Advokatfirmaet Schjødt AS 2.2 KONTRADIKSJON Begge parter skal høres, før avgjørelse treffes Prinsippet er grunnleggende både i sivilprosess og i straffeprosess Innfortolket i EMK art 6 (1) fair trail Bidrar til materielt riktige avgjørelser Hvordan prinsippet kommer til uttrykk i tvisteloven; Tvl 1-1 (2): mulighet til å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis Tvl 11-3 (3): Retten kan ikke bygge på et faktisk grunnlag parten ikke har hatt mulighet til å uttale seg om Partenes deltakelse i rettsmøter Regler om saksforberedelse og preklusjon
Advokatfirmaet Schjødt AS 2.3 PARTSOFFENTLIGHET Den avgjørelsen retter seg mot, har rett til å gjøre seg kjent med avgjørelsesgrunnlaget Formål: tillitt til systemet, materielt riktige avgjørelser Hvordan prinsippet kommer til uttrykk i tvisteloven: Tvl 14-1 Partene har rett til innsyn hos domstolene i; - Prosesskriv - Rettsbøker, men ikke interne dokumenter - Rettsavgjørelser - Gjøres gjeldende hos den domstolen som har saken til behandling Utgangspunktet er at det part som er rettighetssubjekt etter bestemmelsen Tredje ledd gir innsynsrett til andre med rettslig interesse Knyttet til den enkelte saks dokumenter, tilsvarende vurdering av rettslig interesse
Advokatfirmaet Schjødt AS 2.4 OFFENTLIGHETSPRINSIPPET (1/2) Prinsipp både i sivilprosess og straffeprosess Offentlighet skal skape tillitt og følger av EMK art 6 og SP art 14 (1) Eksempler på hvordan prinsippet kommer til uttrykk i tvisteloven; Rett til innsyn i rettsbøker, protokoller, rettsavgjørelser og sakskostnadsoppgaver med mer, tvl 14-2 Møteoffentlighet, publikum har rett til å være tilstede og rettsmøter er i utgangspunktet åpne for publikum, dl 12 - Unntaksvis kan saken gå for lukkede dører, dl 125 - Kan utelukke enkelte personer, eks bråkmakere, dl 132 Referatoffentlighet som utgangspunkt, dog med begrensninger - Kan begrense adgangen dersom det vil skade saken, blant annet hvis saken går for lukkede dører, dl 125
2.4 OFFENTLIGHETSPRINSIPPET (2/2) Unntak fra offentlighetens innsynsrett: - Tvl 14-3: Unntak fra allmennhetens innsynsrett i rettsbøker og rettsavgjørelser - Tvl 14-4: Unntak fra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter spesielle saker, spesielle hensyn Retten til innsyn inntrer i utgangspunktet etter hvert som dokumentene kommer inn til retten, tvl 14-5 Ved tvist om retten til innsyn treffes rettens avgjørelse ved kjennelse eller beslutning, tvl 14-6 (3) Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Schjødt AS Eksempel Pressen ønsket innsyn i et bilag til et prosesskrift inngitt av motparten etter tvl 14-2 Vi motsatte oss innsyn da dokumentet kunne sies å inneholde bedriftshemmeligheter, tvl 14-4 (3) a) Retten: Pressen gis innsyn. Dokumentene var markert som dokumentert under hovedforhandlingen, tvl 14-2 (2) c, jf 14-5 Tvl 14-6 saksbehandlingen ved tvist om innsyn Avgjørelsen ble fattet som beslutning, ikke kjennelse = feil? Iverksatt umiddelbart
Advokatfirmaet Schjødt AS 2.5 MUNTLIGHETSPRINSIPPET Både sivil- og straffeprosess bygger på prinsippene om muntlighet og umiddelbarhet Bevisene føres for retten i hovedsak i muntlig form Eksempler på hvordan prinsippet kommer til uttrykk; Tvl 9-14: muntlig hovedforhandling Skriftlighet kan ha sine fordeler Redegjørelse for kompliserte forhold, tvl 9-9 (3) Mange unntak, f.eks; førsteinstans, 9-9 (2) (4) ankebehandling, tvl 29-16 (2)
Advokatfirmaet Schjødt AS 2.6 UMIDDELBARHET Prinsippet ses gjerne i sammenheng med prinsippet om muntlighet Eksempler på hvordan prinsippet kommer til uttrykk; Vitner skal forklare seg for den dømmende rett, tvl 9-14 og 21-9 - Unntak, f.eks bevisopptak - Behandlingen i Høyesterett - Skriftlige erklæringer - unntaksvis Reelle bevis føres direkte for den dømmende rett
Advokatfirmaet Schjødt AS 2.7 DELTAKELSE AV IKKE JURISTER Begge prosessformer, men størst innslag i straffeprosess Legfolk skal utøve dommerfunksjoner Hvordan prinsippet kommer til uttrykk; Meddommere hvis partene eller retten ønsker det, tvl 9-12 Fordeler og ulemper med meddommere Pro: dommer avsagt av vanlige mennesker Con: kan slite med vanskelige faktiske og juridiske problemstillinger med mer
2.8 DISPOSISJONSPRINSIPPET (1/2) Advokatfirmaet Schjødt AS Privatretten forutsetter stor grad av disposisjonsfrihet Det er opp til partene å avgjøre om man vil benytte rettsapparatet Prinsippet gjelder i utgangspunktet for alle sivile saker, også saker hvor partene ikke har fri rådighet, se dog tvl 11-4 Partene kan binde retten gjennom sine prosesshandlinger Tvl 11-2 (1) Retten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken. Avgjørelsen må ligge innenfor rammen av de påstander partene har nedlagt, og retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlag som er påberopt. Påstandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på.
Advokatfirmaet Schjødt AS 2.8 DISPOSISJONSPRINSIPPET (2/2) I utgangspunktet en videreføring av tidligere rett Bestemmelsen må ses i sammenheng med rettens veiledningsplikt, tvl 11-5 Rettens adgang til å drive materiell prosessledelse kan nøytralisere partenes uheldige disposisjoner
Advokatfirmaet Schjødt AS 2.9 FORHANDLINGSPRINSIPPET (1/2) Partene har hovedansvaret for å bringe frem det faktiske grunnlaget retten skal bygge på Må ses i sammenheng med disposisjonsprinsippet Tvl 11-2 (2) Partene har hovedansvaret for å sørge for bevisføring. Retten kan sørge for bevisføring hvis ikke partene motsetter seg dette. Retten er ikke bundet av partenes argumentasjon om bevisspørsmål. Må også ses i sammenheng med prinsippet om fri bevisbedømmelse
Advokatfirmaet Schjødt AS 2.9 FORHANDLINGSPRINSIPPET (2/2) Formålet med prinsippet; Gjelder også ved saker uten fri rådighet over sakens gjenstand men her har retten plikt til å sørge for et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, tvl 21-3 (2) I saker med fri rådighet kan retten supplere bevisførselen, men har ingen rett eller plikt til det. Retten kan ikke sørge for bevisføringen, dersom partene motsetter seg dette.
2.10 FRI BEVISBEDØMMELSE Advokatfirmaet Schjødt AS Utgangspunktet; Partene har rett og plikt til å føre de bevis de ønsker, tvl 21-3 Retten fastsetter det saksforholdet avgjørelsen skal bygge på, tvl 21-2
3. REGLER FOR BEVISMIDLER OG BEVISFREMLEGGELSE Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Schjødt AS 3. 1 INNLEDNING I saker, både med og uten fri rådighet, har partene hovedansvaret for å skaffe til veie det faktiske grunnlaget for rettens avgjørelse, tvl 11-2 (2) 1. punkt Dersom partene har fri rådighet, og er enige om faktum, er det ikke nødvendig med bevisførsel Reglene om bevis gjelder det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken, tvl 21-1 ikke bevis for rettsgrunnsetninger Utgangspunktet disposisjons og forhandlingsprinsippet Partene har rett til å føre de bevis de ønsker, tvl 21-3 Partenes sannhets- og edisjonsplikt, tvl 21-4
Advokatfirmaet Schjødt AS 3.2 SANNHETS- OG EDISJONSPLIKT Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig belyst Partene har plikt til å snakke sant og gi en fullstendig opplysning av saken Tvl 21-4 - Partene Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst Parten skal også opplyse om vitktige bevisparten ikke har hånd om. Plikten gjelder også bevis til støtte for den annen part Tvl 21-5 - Enhver Enhver plikter å gi forklaring om faktiske forhold og gi tilgang til gjenstander som kan utgjøre bevis i en rettssak
Advokatfirmaet Schjødt AS 3.3 BEVISMIDLER (1/2) Bevistilbud; Partene skal opplyse i bevistilbud til retten hvilke bevis de vil føre Bevismidler som uttrykkelig nevnes i tvisteloven; Partsforklaringer Vitneforklaringer Sakkyndige bevis Real bevis Oppregning ikke uttømmende, men de fleste bevismidler vil kunne plasseres innenfor disse kategoriene
Advokatfirmaet Schjødt AS 3.3 BEVISMIDLER (2/2) Partene har rett til å føre de bevismidler de ønsker (tvl 21-3 (1))Dette innebærer at det ikke er noe vilkår for å føre et bevis at det lar seg kategorisere i noen av bevismiddelkategoriene, på den andre siden; Selv om et bevismiddel kan plasseres i en av kategoriene og etter sin art er tillatt, kan det være andre grunner til at beviset må eller kan nektes ført Reglene ikke uttømmende, og det kan tenkes ulovfestede regler om bevisforbud og bevisfritak
Advokatfirmaet Schjødt AS 3.4 PARTSFORKLARINGER (1/2) I praksis viktig bevismiddel Lovens bestemmelser om avhør av parter gjelder tilsvarende for stedfortredere, jf tvl 2-3 (1) Part (eller stedfortreder) har i utgangspunktet møte- og forklaringsplikt, tvl 23-1 og 23-2 Partens møteplikt; Møteplikten ikke geografisk begrenset (i Norge) Dersom en part blir kalt inn med pålegg om personlig møteplikt, regnes uteblivelse som fravær, selv om prosessfullmektig møter, tvl 16-8 (3) Gyldig fravær definert 13-4
Advokatfirmaet Schjødt AS 3.4 PARTSFORKLARINGER (2/2) Partenes forklaringsplikt; Generell plikt til å opplyse saken Plikter å avgi forklaring personlig, direkte for den dømmende rett Forsømmelse av forklaringsplikten kan straffes og ilegges erstatningsansvar, jf dl 210
3.4 VITNEFORKLARINGER (1/2) Advokatfirmaet Schjødt AS Forklaringer fra andre enn parter, stedfortredere eller sakkyndige, tvl kap 24, jf kap 23 og 25 Vitner skal forklare seg om faktiske forhold, ikke foreta sakkyndige vurderinger eller uttale seg om rettsspørsmål Fremkommer forutsetningsvis av tvl 24-1 (1) og 11-3 Vitner har i utgangspunktet møte og forklaringsplikt Vitners møteplikt; Vitne har plikt til å møte når det har mottatt innkalling i henhold til tvl 13-3, jf tvl 24-1, hvis de oppholder seg i Norge da de mottok innkallingen Kan hentes, straffes og ilegges erstatningsansvar ved uteblivelse (dvs uten gyldig fravær)
Advokatfirmaet Schjødt AS 4.4 VITNEFORKLARINGER (2/2) Forklaring avgis i utgangspunktet for den dømmende rett Krav på dekning av utgifter, jf vitne- og sakkyndiggodtgjørelsesloven Gjennomføringen av vitneforklaringer, tvl 24-9, jf 24-6 til 24-8
Advokatfirmaet Schjødt AS 3.5 SAKKYNDIGE BEVIS Tvl 25-1: «en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken Sakkyndighet på flere måter: Rettsoppnevnte sakkyndige, tvl 25-2 flg Skal i utgangspunktet avgi skriftlig erklæring og plikter å møte og avgi forklaring Sakkyndige vitner, tvl 25-6 Kan følge forhandlingene i sin helhet og tillates å stille spørsmål til parter og vitner Fagkyndige meddommere, tvl 9-2
Advokatfirmaet Schjødt AS 3.6 REALBEVIS Definert i tvl 26-1; «Realbevis er personer og gjenstander hvor personen eller dens egenskaper, tilstand eller innhold, inneholder informasjon som kan ha betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken» Skiller ikke mellom dokumentbevis og reelle bevismidler Omfattes også av partenes sannhets- og edisjonsplikt Tvl 26-4; personer plikter å stille seg selv til rådighet forutsatt at det ikke er krenkende eller en uforholdsmessig belastning Tvl 26-5; plikt til å stille gjenstander o.l. til rådighet kan nektes dersom det anses uforholsmessig Begjæring om bevistilgang tvist om bevistilgang, tvl 26-6 26-8
3.7 UTENRETTSLIGE FORKLARINGER ELLER VURDERINGER Advokatfirmaet Schjødt AS Begrenset mulighet til å fremlegge utenrettslige forklaringer, jf tvl 21-9 og 21-12 (2) Utslag av muntlighets- og bevisumiddelbarhetsprinsippet Sikter til fremstillinger som er avgitt eller utarbeidet utenfor rettsmøtet Gjelder alle former for forklarende, beskrivende, vurderende utsagn «i saken», sml tidligere tvml 197 «avgitt i anledning saken» Omfatter ikke hjelpedokumenter (reguleres av tvl 9-14 (2) Kan fremlegges hvis partene er enige
4. BEVISFORBUD OG BEVISFRITAK Advokatfirmaet Schjødt AS
4.1 BEVISFRITAK- OG BEVISFORBUDREGLER Advokatfirmaet Schjødt AS Bevisforbud Dersom det foreligger forbud mot bevisførsel om det forholdet vitnet skal forklare seg om, skal retten nekte å høre forklaringen selv om vedkommende er villig til å forklare seg Bevisfritak Den som har har plikt til å gi bevistilgang, kan nekte eller av retten fristas fra denne Bevisforbuds- og fritaksreglene gjelder i utgangspunktet for alle typer bevismidler, men vil i praksis vil problemstillingen ofte være knyttet til avgivelse av vitneforklaringer
Advokatfirmaet Schjødt AS 4.2 YRKESMESSIG TAUSHETSPLIKT (1/2) Yrkesmessig taushetsplikt, tvl 22-5 Retten kan ikke uten samtykkefra den som har krav på hemmelighold, motta forklaring om forhold som er betrodd nærmere bestemte grupper av yrkesutøvere «i deres stilling» Formål: man skal kunne oppsøke proffesjonell behandling, uten å risikere at opplysningene gis videre Helsepersjonell har i nærmere avgrensede tilfeller plikt til å gi melding overfor sosial- og barneverntjenesten, jf helsepersonelloven 32 (m.fl.) Positiv angivelse av de aktuelle yrkesgruppene
4.2 YRKESMESSIG TAUSHETSPLIKT (2/2) Vilkår; «betrodd dem» og «i deres stilling» Begrenset til å gjelde opplysninger vedkommende har fått eller innhentet på vegne av den som har søkt hjelp, behandling osv. Forutsetning at vedkommende er kontaktet i anledning sitt yrke Ikke sagt uttrykkelig med plikten bør omfatte råd som er gitt Hvorvidt klienten eller pasienten har ytret ønske om hemmelighold er uten betydning Rt 2006 s 1071 A omfanget av advokats tausetsplikt; «det som er betrodd, blir dermed det advokaten i egenskapav sitt yrke og som ledd i et klientforhold innhenter eller får tilgang til på vegne av klienten» Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Schjødt AS EKSEMPEL 1 Har en part plikt til å fremlegge som bevis en legejournal han selv har innhetet fra sin fastlege? Nei, man kan ikke av partenes forklaringsplikt utlede at de kan pålegges å fremlegge legejournaler eller på annen måte gi opplysninger om forhold de har krav på at legen bevarer taushet om Men, hvis partens helsetilstand er relevant, plikter han å gi en sannferdig og fullstendig redegjørelse for denne, og dersom en part, uten aktverdig grunn nekter å fremlegge den taushets belagte informasjonen, vil dette kunne tillegges betydelig vekt ved bevisvurderingen Rt 2004 s 1668 A
Advokatfirmaet Schjødt AS EKSEMPEL 2 Er opplysninger som er innhentet i forbindelse med f.eks sesjon omfattet av den kallmessige taushetsplikten i tvl 22-5? Har ikke til oppgave å ta i mot pasienter for behandling Skal på vegne av Forsvaret undersøke om man er egnet for tjeneste Legenemnda for flygere har til oppgave å kontrollere om flygerne tilfredsstiller de foreskrevne helsekrav Rt 2004 s 1668 A; de som mottar informasjonen gjør det i funksjon av å være lege
Advokatfirmaet Schjødt AS EKSEMPEL 3 Sak vedrørende gyldigheten av et testament En «forbigått» arving gjør gjeldende at testamentet er ugyldig fordi arvelater var sjelelig svekket og testator var under sterkt press fra ektefellen, jf al 62 og 63 Avdødes legejournaler vil være et sentralt bevis kan den fremlegges? Avdødes samtaler med advokat i frobindelse med utferdigelse av testament sentralt er advokaten bundet av taushetsplikt? Fremleggelse/forklaring bør tillates Helsepersonelloven 24; dersom «vektige grunner taler for det» Advokaters taushetsplikt, Rt 2006 s 633 A angir vurderingsmomenter, «adødes vilje», etterlattes syn mm
4.3 FORBUD MOT BEVISFØRSEL OM STATSHEMMELIGHETER Advokatfirmaet Schjødt AS Tvl 22-1 forbund om å føre bevis av betydning for rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat (1) Det kan ikke føres bevis om noe som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat. (2) Kongen kan samtykke i at beviset føres Kongens beslutning kan ikke overprøves av retten Kongen kan ikke opppheve forbudet hvis hemmelighold er pålagt av Stortinget, da Stortinget er overordnet Kongen (Straffeprosesslovkomiteens innstilling, Oslo 1969)
4.4 FORBUD MOT BEVISFØRSEL OM RETTSFORHANDLINGER OG RETTSAVGJØRELSER Tvl 22-4 (1) Det skal, uten samtykke, ikke føres bevis om innholdet i forklaringer for retten som er underlagt lovpålagt taushetsplikt (2) Det skal ikke føres bevis med opplysninger fra dommere om grunnlaget for avgjørelsen de har truffet (3) Det skal ikke føres bevis for opplysninger som fremkommer under utenrettslig mekling eller rettsmekling Advokatfirmaet Schjødt AS
4.5 FORBUD MOT BEVISFØRSEL OM VANDEL OG TROVERDIGHET Advokatfirmaet Schjødt AS Tvl 22-6 Bevisførsel knyttet til troverdighet og vandel kan tillates dersom det er av vesentlig betydning for avgjørelsen Avveining om beviset skal tillates ført Eksempel; En livsarving angrep gyldigheten av et testamente hvor hans arv var satt ned til 1 mill. Arvelateres angivelige begrunnelse for å sette ned arven var sønnens kriminelle handlinger krevde fremlagt opplysninger om hans kriminelle rulleblad Annet ledd krav til skriftlighet Forbud mot bevisførsel knyttet til løgndetektor, jf Rt 1996 s 1114
Advokatfirmaet Schjødt AS 4.6 BEVISFRITAKSREGLER Kjennnetegnes ved at den som plikter å gi bevistilgang, kan nekte eller fritas Bevisfritaksreglene skiller ikke mellom de enkelte bevismidlene Formål å beskytte den som besitter opplysningene, både parter og vitner Skille mellom absolutte og relative bevisfritaksregler Absolutte fritaksregler; regler som gir en ubetinget rett, på nærmere bestemte vilkår, til å nekte å forklare seg Relative fritaksregler; regler som gir retten adgang til å frita fra forklaringsplikten Vitnet må selv påberope seg fritaksreglen
4.7 BEVISFRITAK FOR NÆRSTÅENDE FOR OPPLYSNINGER SOM ER MEDDELT DEM AV EN PART Tvl 22-8 (1) Persongruppene som omfattes av første ledd ken nekte å gi tilgang til bevis om det som er meddelt dem av parten både forklaringer og realbevis Begrunnet i ønske om å beskytte fortroligheten mellom nære familiemedlemmer, men fritaket gjelder ikke opplysninger fra tredje person eller egne iaktagelser Sml strprl 122 går lengre enn tvl 22-8 (2) Relativt bevisfritak for forlovede og i forsterforhold Advokatfirmaet Schjødt AS
4.8 BEVISFRITAK FOR BELASTENDE PERSONOPPLYSNINGER Advokatfirmaet Schjødt AS Tvl 22-9 Bestemmelsen gir absolutt fritak for opplysninger som kan utsette vitnet selv, eller dets nærstående som kan medføre straffeansvar For opplysninger om vitnet selv en naturlig forlengelse av forbudet mot selvinkriminering i EMK art 6 nr 1 og SP art 14 nr 3 g) Antatt at terskelen for fritak etter bestemmelsen er relativt høy (Schei m.fl. II s 1122, Skoghøy 2012) Relative fritak for bevisplikt i andre fjerde ledd
4.9 BEVISFRITAK FOR DRIFTS- OG FORRETNINGSHEMMELIGHETER (1/2) Advokatfirmaet Schjødt AS Tvl 22-10 En part eller et vitne kan nekte å gi tilgang til bevis som ikke kan gjøres tilgjengelig uten å røpe en forretnings- eller driftshemmelighet Ikke et absolutt fritak kan pålegges å gjøre beviset tilgjengelig dersom retten etter en avveining finner det påkrevd Hemmelighet: for at en opplysning skal kunnne karakteriseres som hemmelighet, må den være så lite kjent utenfor bedriften at det er av konkurransemessig betydning at den bevares hemmelig
4.9 BEVISFRITAK FOR DRIFTS- OG FORRETNINGSHEMMELIGHETER (2/2) Advokatfirmaet Schjødt AS Bedriftshemmelighet: tekniske metoder, kunnskaper, systemer o.l. Forretningshemmelighet: markedsmessige opplysning, andre forhold som har betydning for omstetningen Rt 2009 s 1103 Norwegian SAS hvor Norwegian ble pålagt å fremlegge regnskapsdokumenter for en periode, men ikke andre dokumenter
4.10 TAUSEHETSPLIKT OG LUKKEDE DØRER Tvl 22-12 Dersom vitnet forklarer seg om forhold som omfattes av bevisforbud- og fritaksreglene, kan retten pålegge de tilstedeværende taushetsplikt og bestemme at beviset skal føres med lukkede dører Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Schjødt AS 4.11 BEVISAVSKJÆRING Et bevis som etter sin art er tillatt, kan avskjæres dersom; Det er tilbudt for sent Det er irrelevant eller uvesentlig Det er ervervet på en utilbørlig eller ulovlig måte De fleste bevisavskjæringsreglene tar sikte på å konsentrere rettens behandling av saken, noen tar sikte på å forhindre at saken avgjøres på usikre bevis eller som krenker andre interesser Avgjørelser om bevisavskjæring bør behandles så tidlig som mulig, jf tvl 9-6 (3) Tvist om bevis avgjøres ved kjennelse
5. BEVISBEDØMMELSE Advokatfirmaet Schjødt AS
5.1 BEVISBEDØMMELSEN (1/3) Tvl 21-2 (1) Retten fastsetter ved en «fri» bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på. (2) Bevisvurderingen baseres på det som framkommer om de faktiske forhold i det som skal utgjøre grunnlaget for avgjørelsen. De bevis som føres, er felles for alle parter i saken eller i saker forent til felles behandling. (3) I bevisvurderingen kan retten, uten at det er forhandlet om det, trekke inn faktiske forhold som er erkjent av en part, vitterlige kjensgjerninger og den viten og det erfaringsgrunnlag retten har generelt og på vedkommende fagområde. Hvis slik kunnskap kan være usikker eller omtvistet, gjelder 11-1 tredje ledd. Tvl 11-1 (3) Retten skal ikke bygge på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt anledning til å uttale seg om Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Schjødt AS 5.1 BEVISBEDØMMELSE (2/3) Gir uttrykkelig uttrykk for prinsippet fri bevisbedømmelse «Fri», men ikke uten rammer og normer Prinsippet gjelder uten unntak der det skjer en reell prøving av faktum i saken i motsetning til der retten ikke foretar noen bevisbedømmelse, f.eks. ved fraværsdom, jf 16-10 annet ledd, eller dersom partene er enige om hvilket faktum som skal legges til grunn, jf 9-7
Advokatfirmaet Schjødt AS 5.1 BEVISBEDØMMELSE (3/3) Retten skal redegjøre for den bevisvurdering avgjørelsen bygger på, jf 19-6 Bevis kan ha forskjellig vekt Rt 1998 s 1565 Anne Lene Lie dommen Tidsnærebevis større vekt enn senere forklaringer ved motstrid Forklaringer fra objektive vitner større vekt enn vitner med knytninger til partene Bestemmelsen regulerer ikke beviskravet
5.2 BEVISKRAV Advokatfirmaet Schjødt AS Retten skal bygge på det faktum som etter bevisføringen fremstår som mest sannsynlig - overvektsprinsippet Unntak, der det kreves kvalifisert sannsynlighetsovervekt, kan følge av den aktuelle materiellrettslige regel, se f.eks. Rt 2000 s 199 og Rt 2000 s 845 Krav om større grad av sannsynlighetsovervekt kan også tenkes der bevisuklarhet skyldes at en av partene burde sikret bevis, jf Rt 1991 s 688 og Rt 1976 s 239, eller der en avgjørelse blir særlig belastende for en part dersom et bestemt faktum legges til grunn, jf Rt 1995 s 1641 Det kan ha betydning om handlingen ligger langt tilbake i tid, jf Rt 2007 s 1851
Lykke til! Advokatfirmaet Schjødt AS