OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet Helge Sagen Norsk Marint Datasenter
Et nasjonalt institutt HAVFORSKNINGSINSTITUTTET AVDELING TROMSØ TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN MATRE I Bergen har Havforskningsinstituttet kontorer og laboratorier i flere bygg på Nordnes HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØ FLØDEVIGEN HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN AUSTEVOLL Foto: Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet - Datapolitikk HOVEDPRINSIPP (pr. 15. mai 2007) Havforskningsinstituttets vitenskaplige data er fritt tilgjengelige, til bruk for instituttets egne forskere, nasjonale og internasjonale kollegaer, myndigheter og samfunnet for øvrig, der ikke annet er bestemt. Havforskningsinstituttet skal behandle data i henhold til definerte krav til innsamling, kvalitetssikring, arkivering og videreformidling. Grafikk: Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet - Datapolitikk PRIS POLITIKK GRATIS TILGANG Studenter, forskere og samarbeidspartnere HÅNDTERINGSKOSTNAD ca 5.000,Typisk datauthenting av mindre datasett, grunnbeløp + 1.000,- pr time DATA PRODUKT 20-500.000,Spesifiserer et prosjekt som henter ut data, aggregerer produkt og gir tilgang enten via CD/DVD eller en database på internett Grafikk: Havforskningsinstituttet
Data kilder - Forskningsfartøy bøyer, glidere, SOOP ARGO FLYTERE Temperatur Saltholdighet G.O. SARS BYGGEÅR: 2003 4067 BRT. 77,5 M JOHAN HJORT BYGGEÅR: 1990 1828 BRT. 64,4 M GLIDER Temperatur Saltholdighet Oksygen Klorofyll G.M. DANNEVIG BYGGEÅR: 1979 171 BRT. 27,9 M BØYER Værstasjon Strøm retning/fart Temperatur Saltholdighet HÅKON MOSBY BYGGEÅR: 1980 701 BRT. 47,2 M FERRY BOX Temperatur Saltholdighet Klorofyll DR. FRIDTJOF NANSEN BYGGEÅR: 1993 1444 BRT. 56,8 M EIER: NORAD Foto: Havforskningsinstituttet
Sammensatte datasett MILJØDATA Temperatur, saltholdighet, tetthet, havstrømmer, næringssalt, plankton, forurensning FISKEDATA bestandsovervåkning, rekruttering, vekst, adferd, utbredelse, genetikk BIODIVERSITETSDATA kartlegging av havbunn (MAREANO), biodiversitet (korallrev), introduserte arter Foto: Havforskningsinstituttet
Økosystem tokt i Barentshavet August Oktober 2006
Norsk Marint Datasenter Visjon: NMD skal være det nasjonale knutepunktet for marine data, også for data som ikke samles inn av Havforskningsinstituttet. Ansvar som National Oceanographic Data Centre, NODC siden 1971. 3 HOVEDAKTIVITETER DATASENTER Data katalog - Metadata Langtidslagring av forskningsdata Operasjonell datahåndtering APPLIKASJONSUTVIKLING Database design Kvalitetskontroll Prosjekt spesifikk utvikling Kartklient MAREANO DATA UTLEVERING Søke fasiliteter Karttjenester (WMS) Presentasjon på internett MAREANO portalen Foto: MAREANO
Data utlevering via datakatalog 4-500 datasett/tidsserier www.imr.no/datakatalog
TINDOR The INtegrated Database for Ocean Research Langtidslagring internt Havforskningsinstituttets forskningsdatabase Fiske data Oseanografi data Plankton data Næringssalt data Akustikk data Foto: Havforskningsinstituttet
Operasjonell datahåndtering - daglig oversikt DATA INN Oversikt over data overføringstjenester daglig, ukentlig fra forskningsfartøy, bøyer og eksterne samarbeidspartnere. DATA UT Utvalgte data sendes hver natt videre til Forsvaret og met.no. Foto: MAREANO
Operasjonell datahåndtering (daglig) fartøy, bøyer, flytere
Kyst overvåkning 10-15 dagers intervall I perioden mellom 1935 og 1947 etablerte Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt 8 faste hydrografiske stasjoner fra Lista til Nordkapp. Hensikten var å etablere en langtidsserie for overvåkning av kyst og havklimaet. Foto: Havforskningsinstituttet, Johan Kristiansen
Kyst overvåkning 10-15 dagers intervall
Kyst overvåkning Ferry box Termograf tjenesten På hurtigruteskipene M/S Vesterålen og M/S Lofoten har Havforskningsinstituttet målt temperatur i vannet langs norskekysten siden 1950 på 22 faste steder. Fra 1998 til 2006 målte en temperatur med sensorer. I 2006 ble måleutstyret skiftet ut med ferry box konseptet som leverer temperatur, saltholdighet, oksygen, klorofyll. Foto: Hurtigruten ASA
Kyst overvåkning Ferry box Termograf tjenesten
Faste snitt Klimatologiske snitt
Bøyer Værstasjon- Sjømålinger (temperatur, salt, strøm) Foto: Havforskningsinstituttet
3000 ARGO flytere
Toktoversikt detaljer om dataflyt status kvalitetskontroll
Spesialiserte databaser Næringssalt data
Modell resultater netcdf filer presentert i karttjeneste
Modell resultater netcdf filer presentert i Google Earth
Prosjektspesifikk utvikling DOKIPY NMD deltar i eksterne prosjekter nasjonalt og internasjonalt som f.eks: IPY DOKIPY(Forskningsrå det) EU SeaDataNet (FP6) MyOcean (FP7) Foto: Havforskningsinstituttet, H. Sagen
Prosjektspesifikk utvikling - SeaDataNet NMD deltar i eksterne prosjekter nasjonalt og internasjonalt som f.eks: IPY DOKIPY(Forskningsrå det) EU SeaDataNet (FP6) MyOcean (FP7) Foto: Havforskningsinstituttet, H. Sagen
Prosjektspesifikk kommende utvikling i-nord Kommunikasjon systemer og infrastruktur Observasjonssystemer Grafikk: Havforskningsinstituttet System arkitektur og informasjons forvaltning Produkter og tjenester
Data utlevering - Kart tjenester NMD utvikler og vedlikeholder karttjenester ved bruk av ESRI ArcIMS og MapServer MAREANO portal Fisk utbredelseskart Sjøpattedyr utbredelseskart SONATE - FFI/MRDB art utbredelse ARTSDATABANKEN GBIF data node art lokasjon Foto: Havforskningsinstituttet
Karttjenester - utbredelseskart 50 arter
MAREANO Portal Foto: MAREANO MAREANO prosjektet, Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelser og Statens Kartverk Sjø kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder. Resultater presenteres på www.mareano.no Foto: MAREANO
MAREANO havbunnskartlegging Troms II 104 102 103 108 100 99 98 97 105 96 101 106 107 Grafikk: MAREANO Grafikk: MAREANO Foto: MAREANO Foto: MAREANO
Oppsummering Havforskningsinstituttets data er tilgjengelig for eksterne brukere. Kompleksiteten i datasettene gjør at en ønsker samarbeid istedenfor kun å være en datakilde. Store datamengder og sammensatte datasett gjør at det er tidkrevende arbeid å legge data ut i egnede grensesnitt på internett. Eksterne brukere ønsker seg i stor grad aggregerte data gjerne presentert i et kart eller tilgjengelig via en karttjeneste. OECD prinsippene vil bety tilgang til mer data samtidig som det vil stille krav til samarbeid. Referanse til datakilde er viktig. Foto: MAREANO