Produktstrategi. e-resept V0.95

Like dokumenter
Produktstrategi for nasjonale digitale helseløsninger fokusområder for videre utvikling av e-resept, kjernejournal og helsenorge

E-helse og legemidler

Legemiddelfeltet og Pasientens legemiddelliste

Drømmen om pasientens legemiddelliste

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Multidose i e-resept - ny sentral funksjonalitet for «Legemidler i bruk»-melding i Reseptformidleren. Innherred medisinske forum Caroline Cappelen

ehelse 2018 Pasientens legemiddelliste - etablering i Norge Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Direktoratet for e-helse 17.

E-helse har noen innspill til enkelte av de foreslåtte endringene i reseptformidlerforskriften.

- en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk. Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten

Én innbygger én journal» og status for e-helse

Nasjonal e-helsestrategi

PKO Nettverk Samling 2. november 2017

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

Utvikling og innføring av e-resept

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer?

Felles legemiddelliste. EPJ leverandørmøte

Høringssvar til pasientens legemiddelliste

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør

HØRINGSNOTAT. Helse- og omsorgsdepartementet

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017

Én innbygger én journal, hva skjer for legevakt? Status og utvikling innen e-helse

Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester

Nasjonal e-helsestrategi i Norge. Ole Bryøen 12. oktober 2017

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Legeforeningens fokus på e-helse. Spesialrådgiver og lege Eirik Nikolai Arnesen Oslo Oktober Revolusjonerende teknologi

Kjernejournal. Ehelse Bent A. Larsen

PASIENTENS LEGEMIDDELLISTE

Status utredningen. Én innbygger én journal

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Status e-resept og videre arbeid. HelsIT 29.september 2011 Anne-Lise Härter, Avdelingsdirektør e-resept

Produktstrategi. Kjernejournal v 0.98

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt. Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi

Legemidler og kjernejournal til PLO Sentral forskrivningsmodul med e-resept, kjernejournalportal og pasientens legemiddelliste

Nasjonal e-helsestrategi

Styrende prinsipper for ny bransjeløsning. DIFA Forprosjekt

Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer

«Én innbygger en journal»

Deres referanse Vår referanse Dato 17/ / /CDG

E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon

Agenda Produktstyre e-helsestandarder. 25. mars 2019

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Kjernejournal. Primærmedisinsk uke Bent A Larsen

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

15. januar Christine Bergland

Strategi for Pasientreiser HF

Kontroll av reseptformidleren endelig kontrollrapport

I takt mot samme mål. Samordning av arkitekturpraksis i spesialisthelsetjenesten. Hege Rob Moi, Nasjonal IKT HF KlinIKT,

Strategi for Pasientreiser HF

Overordnet tilbakemelding

Strategi for Pasientreiser HF

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Status, trender innen e-helse, og målbilde Én innbygger én journal

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

En innbygger en journal og helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste

Det vises til HODs høringsbrev om pasientens legemiddelliste av 2. juni 2017 med høringsfrist

Kjernejournal. Ambulanseforum , Rune Røren

Tryggere og enklere med e-resept. Nasjonal innføring av e-resept ved Gunnhild Orten, Helsedirektoratet

Program Felles infrastruktur FIA. Hans Löwe Larsen KS e-helsedag 1. mars 2017

Handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten

Samstemming av legemiddellister i Helse Nord OSO - møte Mo i Rana

Én journal for hele helsetjenesten

Byrådssak 1225 /17. Høringsuttalelse Forskriftsendring - Pasientenes legemiddelliste ESARK

Varsler i FEST. LMK-seminar Aleksander Skøyeneie Legemiddelverket

Elektronisk medisinkort i en samtykkebasert kjernejournal.

Orienteringsmøte til leverandører

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

Felles grunnmur for digitale tjenester. Sikkerhetsinfrastruktur Normkonferansen 2017

Produktstyre e-helsestandarder

Digitalisering av helsetjenesten

Presentasjon Fagdag Digital Samhandling.

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Kjernejournal. IKT Norge , Rune Røren

Kjernejournal for sykepleiere

Forslag til tekst til protokoll EPJ-løftet - takstforhandlinger. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene

Hva er status og hvor vil vi?

Nasjonal e-helsestrategi Felles utfordringer, felles løsninger

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Sak Tema Sakstype. 1/19 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering. 2/19 Henvisning 2.0 i Helse Vest Orientering

Forskningstema Effekter, hemmere og fremmere. Monika Johansen, PhD

Status for noen av «våre» prosjekter

Møte i NUIT Møte 2/2017

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

Hvordan lykkes med Èn innbygger èn journal? ehelse 2019 Rune Simensen Direktør teknologi og e-helse

Kjernejournal. HelsIT , Rune Røren og Torunn Brandt

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Digital fornying i en nasjonal kontekst

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE

Produktstyre e-helsestandarder. 23. oktober 2017

Helseplattformen i Romsdal: Bakgrunn, status, organisering

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

Nasjonal e-helsestrategi

Transkript:

Produktstrategi e-resept V0.95

Innholdsfortegnelse Bakgrunn Nåsituasjon Føringer og drivere Strategi 2017-2020 side side side side 3 7 12 16 Produktstrategi e-resept 2

Bakgrunn

Bakgrunn Om Arbeidet Produktstrategien er en del av Direktoratet for e-helse sin virksomhetsstrategi, og beskriver hvordan e-resept skal utvikles i perioden 2017-2020 Produktstrategien er utviklet parallelt med utvikling av nasjonal e-helsestrategi, som angir retning på nasjonalt nivå. Det har vært jevnlig koordinering av arbeidet. Produktstrategien omhandler hele e-reseptkjeden, men tiltakene i strategien er avgrenset til det som er innenfor direktoratets myndighetsområde. Det er lagt som en forutsetning at produktet til enhver tid skal jobbe mot og følge gjeldende nasjonale standarder Direktoratet vil jobbe opp mot de andre aktørene i kjeden for å få prioritet for nødvendige tiltak innenfor deres ansvarsområder Kjernegruppe: Caroline Cappelen, Finn Jensen, Ervin Reyes, Ingar Dahl, Bent Are Melsom, Kari Jørgensen Utvidet gruppe: Karin S Mortensen, Ole Andreas Bjordal, Jon-Are Bækkelie, Dag Hammer, Sissel Bakken, Espen Stranger Seland, Tore Råmundal, Frode Stette, Kathinka Svane, Fredrik Glorvigen, Anders Ravik, Hilde Lyngstad, Per-Morten Gullberg, Rune Røren Forankringspunkter: E-resept endringsråd, Nasjonal e-helsestrategi, ulike ledermøter i direktoratet, NUFA Fasilitator: Trond Moberg og Ingrid Anette Wulff Produktstrategi e-resept 4

Bakgrunn Om e-resept E-resept for sikrere og bedre legemiddelhåndtering Lege og apotek/bandasjist får tilgang til god oversikt over pasientens gyldige resepter Løsningen er tett integrert i eksisterende arbeidsverktøy God prosess- og beslutningsstøtte for forskrivning av legemidler (FEST) Forenkling av økonomisk oppgjørsløsning mellom apotek og HELFO E-resept er en suksess og en nasjonal komponent for å realisere fremtidens legemiddelinformasjonsløsninger! Nettapotek I oktober 2016 ble nettapotek i e-resept lansert. Løsningen muliggjør at innbygger trygt og enkelt kan handle reseptpliktige varer via internett. E-resept ble innført nasjonalt i 2013 for: Fastleger Avtalespesialister Legevakter Apotek og bandasjist Per desember 2016 har de fleste helseforetak innført e-resept Under innføring Sykehus Kommunal helse- og omsorgstjeneste Tannleger, jordmødre, helsesøstre 2000 Rekvirentvirksomheter 88 % solgte pakninger er basert på e-resepter 24,1 MILL E-resepter årlig 225 000 logger inn på mineresepter.no månedlig

Bakgrunn Historikk Flere stortingsmeldinger lå til grunn for utvikling og innføring av e-resept Opprinnelig formål for løsningen var å ivareta dokumentasjonskravet ved oppgjør mellom Rikstrygdeverket og apotek/bandasjist Utviklingen ble ledet av daværende Sosial- og helsedirektoratet Forskrivningsmodulen ble utviklet for å bidra til raskere innføring samt sikre økt breddingsgrad Nasjonal innføring ble avsluttet i 2013 Multidose var en restanse fra programmet som ble startet opp i 2006 Reseptformidleren 2005 2006-2011 2012-2013 2014-2015 Forprosjekt Rikstrygdeverket E-reseptprogrammet i Shdir Innføring Innføring sykehus Pilot multidose i e-resept - samarbeidsavtale om utvikling av e-resept Pilotering Utvikling av forskrivningsmodul Mine Resepter Fastleger Avtalespesialister Legevakter Apotek, bandasjister Oppstart multidoseprosjekt 2016 Oppstart tilpasninger til kommunal helse- og omsorgstjeneste og tannleger Nettapotek Videre pilotering av multidose Planlegging av prosjekt for utvikling av Pasientens legemiddelliste Produktstrategi e-resept 6

Nåsituasjon

Nåsituasjon Innhold (E-resept) E-resept er en samhandlingsløsning som formidler pasientens resept- og legemiddelopplysninger. Løsningen består av et sett ulike meldinger og systemer som i et samspill håndterer rekvirering og utlevering slik at pasienten får utlevert riktige legemidler. Rekvirent Forskrivning av legemidler med og uten refusjon Forskrivning H-resept Forskrivning av forbruksmateriell og næringsmidler Melding om slettet resept Utleveringsmeldinger Tilbakekalling av resept Søknad og svar på individuell refusjon Felles funksjonalitet Multidose Søknad og svar på legemidler uten markedsføringstillatelse Oversikt over pasientens gyldige resepter Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (FEST) Utleverer Utlevering av legemidler med og uten refusjon Utlevering av H-resept Utlevering av forbruksmateriell og næringsmidler Oppgjørskrav Nettapotek Produktstrategi e-resept 8

Nåsituasjon E-reseptkjeden komponenter og løsninger Produktstrategi e-resept 9

Nåsituasjon Status på målbilde Gjennomført Ikke gjennomført Etablert drift og forvaltning Sluttført nasjonal innføring inkludert sykehus Pilot av multidose i e-resept Innført støtte for H-resept Tilrettelagt for nettapotek Etablert innsynsløsning for innbygger Kartlegging av kvalitet i e-resept Kilde for resept- og legemiddelopplysninger for kjernejournal Nasjonal innføring av multidose i e-resept * Sluttført innføring av ny meldingsversjon Støtte for magistrelle resepter Innføring av e-resept i kommunal helse- og omsorgstjeneste * Innføring av e-resept hos jordmødre, helsesøstre og tannleger * Tiltak for økt kvalitet i forskrivning i e-resept * Felles visning av resept- og legemiddelopplysninger på Helsenorge.no * Forutsetning for «pasientens legemiddelliste» Produktstrategi e-resept 10

Nåsituasjon Analyse STYRKER Sikker formidling av resepter God forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (FEST) Forskrivningsmodulen tilrettelegger for rask utbredelse av e- resept og gir god prosesstøtte til forskrivning Høyt fokus på pasientsikkerhet og kvalitet Kompetent tverrfaglig miljø SVAKHETER Ikke tydelige kvalitetskrav til leverandører som skal inkluderes i e- reseptkjeden Ressurskrevende prosess for å få på nye aktører Manglende avtaleregulering av ansvarsforhold med tilknyttede aktører Manglende enhetlig prossesstøtte for å sikre god kvalitet i forskrivning MULIGHETER Modning av helsepersonell i deling av informasjon, strukturering og digitalisering Godt utgangspunkt for sentral oversikt over pasientens legemidler Kan gi pasienten bedre muligheter for involvering i egen legemiddelbehandling Gjenbruk av teknisk plattform til andre formål Gjenbruk av data til andre formål - inkludert oversikt over historikk og nasjonal statistikk TRUSLER Kompleks tjenestekjede med mange aktører involvert Små EPJ-leverandører med svake forutsetninger for å være en drivkraft i den elektroniske utviklingen Krevende å få implementert endringer i hele kjeden Dagens regelverk begrenser mulighetene for utvidelse av løsningen Ulik regulering av legemidler i ulike forskrifter begrenser mulighetene for helhetlige løsninger Produktstrategi e-resept 11

Føringer og drivere

Føringer og drivere Ulike politiske arbeid definerer ambisjonsnivået for e-resept Meld.St. nr. 9 (2012-2013) «Én innbygger én journal» Det er en stor utfordring å få oversikt over hvilke legemidler en pasient bruker. Elektroniske verktøy kan bidra til bedre kommunikasjon om legemiddelbruk mellom de ulike aktørene i helsetjenesten. E-reseptløsningen skal videreutvikles med bedre beslutningsstøtte, og for å støtte multidose. Meld.St. nr. 10 (2012 2013) «God kvalitet trygge tjenester» Feil bruk av legemidler er en av de to vanligste årsakene til pasientskader. Samstemte legemiddellister er sentralt for å få oversikt over pasientens legemiddelbruk og sette pasienten i stand til å bruke legemidlene riktig. Meld. St. 28 (2014 2015) «Legemiddelmeldingen Riktig bruk bedre helse» En målsetting med legemiddelpolitikken er å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler. E-resept bidrar til bedre kommunikasjon om resepter og legemiddelbruk. Det er et mål at multidose i e-resept skal innføres. Helsedirektoratet skal utrede hvilke endringer som må iverksettes for å sikre multidose som et godt verktøy i fremtiden. Produktstrategi e-resept 13

Føringer og drivere Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 SÆRLIG RELEVANTE OMRÅDER FØRINGER FOR E-RESEPT Fullføre digitalisering av legemiddelkjeden i helseforetakene og kommunene Dele oppdaterte legemiddelopplysninger gjennom hele pasientforløpet Legemiddelfeltet er satsningsområde i perioden Allerede påbegynte e-helsetiltak skal sluttføres (videre innføring, multidose) Innføring av «Pasientens legemiddelliste» Sikre kvalitet i e-resept som bidrar til at pasienten får rett legemiddel Styrke og videreutvikle nasjonal styring Juridiske og finansielle virkemidler prøves ut Skape en skalerbar og bærekraftig nasjonal leveransekraft Brukerfinansiering er i utprøving og skalering Styrke innførings- og implementeringsapparatet Arbeide for at e-helse og digitalisering inkluderes i utdanning og videreutdanning av helsepersonell Utrede og prøve ut tjenesteprising av e-resept Sikre at e-resept er en del av grunnutdanningen til helsepersonell Produktstrategi e-resept 14

Føringer og drivere Pågående og planlagte tiltak 1. FIA programmet Felles legemiddelliste Prosjektet utreder og legger til rette for utvikling av løsning for pasientens legemiddelliste basert på eksisterende løsninger. E-resept og Forskrivningsmodulen er sentrale komponenter, og det er behov for et tett samarbeid mellom prosjektet og e-resept for å sikre måloppnåelse. 2. EPJ-løftet En rekke prosjekter i EPJ-løftet har direkte påvirkning på e-resept som løsning eller legemiddelfunksjonalitet i EPJ. Eksempelvis Multidose i e-resept, Kvalitet i RF, Handlingsplan mot antibiotikaresistens. E-resept må være godt koordinert med aktivitetene i EPJ-løftet. 3. Pasientsikkerhetsprogrammet Program i Hdir hvor særlig tiltakene som går på legemiddelsamstemming er svært relevante. Det er viktig at budskap og tiltak i dette programmet er koordinert med forvaltning og utvikling av e-resept. 4. Innføring av elektronisk kurve i RHF Dersom man skal sikre helhetlige arbeidsprosesser for helsepersonell, vil innføring av elektroniske kurver i helseforetakene ha direkte påvirkning på e- reseptløsningen. Standarder, teknisk og funksjonell støtte må sees i sammenheng. 5. DIFA (Digital fornyelse i apotekbransjen) Apotekbransjen samarbeider om utvikling av en ny digitale bransjeløsning som støtter integrasjon og samhandling med offentlige tjenester og løsninger, som kjernejournal, e-resept, oppgjør og journalføring. Bransjesystemet skal bl.a. håndtere alt som har med ekspedering av reseptlegemidler å gjøre, og vil ha direkte påvirkning på e-reseptløsningen. 6. Helseplattformen i Midt-Norge Ny løsning for sykehusregionen, med mulig felles løsning med regionens kommuner. Det vil fortsatt være behov for e-resept. Regionen benytter i dag Forskrivningsmodulen. Arbeidet i Midt-Norge vil legge føringer for det nasjonale arbeidet med en innbygger, en journal. 7. En innbygger, en journal Utredingen anbefaler felles nasjonal løsning som målbilde og utviklingsretning, med start i kommunale helse- og omsorgstjenester. Videre forvaltning av e-resept må sees i sammenheng med dette arbeidet. 8. Helsenorge.no Flytting av Mine Resepter til Helsenorge-plattformen er i gang. Innbyggerportalen for innsyn i Reseptformidleren vil dermed videre ivaretas her. 9. Helsekort for gravide og helsekort for asylsøkere Nye løsninger med behov for tilgjengeliggjøring av informasjon om legemidler må sees i sammenheng med eksisterende tiltak på dette feltet. Det vil være uheldig om vi lager ytterligere flere kilde til legemiddelinformasjon for helsepersonell uten å tilrettelegge for gode arbeidsprosesser. 10.Internasjonalt arbeid og arbeid med utvikling av standarder (eksempelvis IDMP) Internasjonalt arbeid og standardutvikling vil påvirke og legge føringer, blant annet hvis vi skal samhandle elektronisk på tvers av landegrensene. Produktstrategi e-resept 15

Strategi 2017-2020 E-resept

Strategi 2017-2020 E-resept skal være... Pålitelig Enkel E-resept skal alltid være tilgjengelig, og skal alltid vise pasientens gyldige resepter og gjeldende legemiddelliste. E-resept gjør hverdagen enklere for innbyggere og helsepersonell. E-resept tilrettelegger for god beslutningsstøtte og forskrivning tett integrert i aktuelt fagsystem. E-resept sikrer at pasienten får utlevert sine legemidler uavhengig av hvilket apotek eller bandasjist som oppsøkes. Nyttig Trygt Forskrivere får beslutningsstøtte, og kan se gjeldende forskrivning i sammenheng med pasientens gyldige resepter. Pasienten får god oversikt over gyldige resepter via helsenorge.no. Utleverere og helseforvaltningen får forenklet oppgjør og administrasjon. E-resept bidrar til økt pasientsikkerhet ved å gi helsepersonell rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasientens resepter og gjeldende legemiddelliste. E-resept ivaretar pasientens personvern og beskytter opplysninger fra uautorisert tilgang, samtidig som korrekte og oppdaterte opplysninger er tilgjengelige for de som har tjenstlige behov. Produktstrategi e-resept 17

Strategi 2017-2020 Alternative retninger som er vurdert A B C Basis forvaltning Videreføre dagens fokus på drift og forvaltning av RF og e-reseptkjeden. Én autoritativ kilde til pasientens legemiddelopplysninger E-resept skal være sentral kilde til pasientens legemiddelopplysninger for helsepersonell. Sentral transaksjonsløsning E-reseptløsningen utvides til å inkludere andre typer varer som per i dag ikke er reseptbelagte, og skal være en altinn"-løsning for bestilling av slike varer. Produktstrategi e-resept 18

Strategi 2017-2020 Vurdering av de ulike alternativene Basis forvaltning Sentral transaksjonsløsning Én autoritativ kilde til pasientens legemiddelopplysninger A B C Beskrivelse Videreføre dagens utviklingsretning, med forvaltning og drift uten større endringer. Det inkluderer blant annet å realisere dagens planer for innføring av nye leverandører og multidose. Avhengigheter og konsekvenser Løpende forvaltning og samarbeid med tilknyttede aktører, med spesielt fokus på utestående utvikling hos EPJ-leverandørene Ingen endret strategisk retning for å sikre måloppnåelse Økonomi Noe økte drifts- og forvaltningskostnader Beskrivelse E-resept videreutvikles til å fylle rollen som kilde til pasientens legemiddelopplysninger, og blir et nav for samhandling om pasientens legemiddelbehandling. Det legges til rette for helhetlige arbeidsprosesser som bidrar til økt pasientsikkerhet. Avhengigheter og konsekvenser Økt avhengighet av ytterligere utvikling av tilknyttede systemer Økt avhengighet av endringstakt hos andre aktører Økt koordinering på tvers av initiativer på legemiddelfeltet Behov for regelverksendringer Økonomi Kostnader til nyutvikling og prosjekter Økte drifts- og forvaltningskostnader Beskrivelse E-resept videreutvikles til en "altinn"-løsning for rekvirering og refusjon av varer som ikke er reseptbelagte, og bidrar til digitalisering og effektivisering i sektoren. Det gjelder blant annet ulike behandlingshjelpemidler finansiert av helseforetakene, NAV/Hjelpemiddelsentralene eller bidragsordningen. Avhengigheter og konsekvenser Økt kompleksitet både når det gjelder aktører, varer og pengestrømmer Vurdere behov for regelverksendringer Økt bemanningsbehov og krav til kompetanse Økonomi Kostnader til nyutvikling og prosjekter Effektivisering i sektoren og NAV Økte drifts- og forvaltningskostnader Produktstrategi e-resept 19

Strategi 2017-2020 Anbefalt strategisk retning B Én autoritativ kilde til pasientens legemiddelopplysninger Begrunnelse Det er en stor utfordring at helsepersonell ikke har oversikt over pasientens legemiddelliste Strategi 2017-2020 E-resept skal være sentral kilde til pasientens legemiddelopplysninger for helsepersonell Legemiddelfeltet er et særlig viktig satsningsområde for kommende periode E-resept er en sentral løsning i arbeidet med å etablere pasientens legemiddelliste Det er behov for å ferdigstille allerede påbegynte tiltak som Multidose i e-resept, for å oppnå økt gevinst i form av økt pasientsikkerhet Samlet oversikt over pasientens legemidler gir økt pasientsikkerhet gjennom redusert risiko for feil legemiddelbruk og økt kvalitet i behandlingen Produktstrategi e-resept 20

Strategi 2017-2020 Overordnet strategi e-resept VISJON B Én autoritativ kilde til pasientens legemiddelopplysninger E-resept skal være sentral kilde til pasientens legemiddelopplysninger for helsepersonell Trygg og sikker formidling av legemiddelopplysninger STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER 1 STRATEGISK INITIATIV Høy kvalitet i e-reseptkjeden 1. Sikre korrekt bruk av e-resept 2. Revidere gjeldende e-resept dokumentasjon 3. Sikre kvalitet i eksisterende fagsystemer i kjeden (inkl forskrivningsstøtte) 4. Sikre kvalitet i innhold i forskrivningsstøtte (FEST) 5. Revidere eksisterende personvernmekanismer i e- reseptløsningen 2 Ta ut potensialet i e-reseptløsningen 1. Utvikle og innføre løsning for multidose i e-resept 2. Utrede og utvikle en felles nasjonal forskrivningskomponent 3. Bidra til innføring av «pasientens legemiddelliste» 4. Sikre økt anvendelse av løsningen (redusere andel papirresepter) 5. Bidra i arbeidet med neste generasjons systemer i apotek 3 Tydeliggjøre ansvar og myndighetsrolle 1. Tydeliggjøre e-helses ansvar og myndighetsrolle for e- resept 2. Opprette og inngå samarbeidsavtaler med aktørene i e-reseptkjeden 3. Bidra i arbeidet med nødvendig regelverksutvikling for å ivareta visjonen for e-resept MISJON Sammen skal vi skape gode løsninger for innbygger og helsepersonell ved å formidle en oppdatert og korrekt oversikt over pasientens resepter og legemiddelliste VERDIER Pålitelig Enkelt Nyttig 6. Tett samarbeid med sektoren og relevante faginstanser Trygt Produktstrategi e-resept 21

Strategi 2017-2020 Gjennomgang strategisk fokusområde 1 Høy kvalitet i e-reseptkjeden 1. Sikre korrekt bruk av e-resept Formidle kunnskap og innsikt til helsepersonell omkring korrekt bruk av e-resept på relevante arenaer Påse at grunnutdanningen for helsepersonell inkluderer opplæring i elektronisk forskrivning og samhandling omkring pasientens legemiddelopplysninger, i tråd med beste praksis for bruk av e-reseptløsningen Tydeliggjøre og legge til rette for at EPJ-leverandørene kan ta sitt ansvar for opplæring 2. Revidere gjeldende e-reseptdokumentasjon Sikre at kravene som stilles er entydige og bidrar til økt kvalitet i e-reseptfunksjonaliteten fra ende til ende Tilgjengeliggjøre oppdatert dokumentasjon på en hensiktsmessig måte 3. Sikre kvalitet i eksisterende fagsystemer i kjeden (inkl. forskrivningsstøtte) Gjennomføre forvaltningstester av eksisterende systemer i kjeden for å sikre økt kvalitet basert på reviderte krav Stille krav om regelmessig revisjon og/eller selvdeklarering i samarbeidsavtalene, og følge opp etterlevelse 4. Kvalitetssikre innhold i forskrivningsstøtte (FEST) Sikre at SLV sørger for at innholdet i FEST er oppdatert og ihht beste praksis 5. Revidere eksisterende personvernmekanismer i e-reseptløsningen Sikre at e-resept tilfredsstiller personvernforordningen Gå gjennom etterlevelse/bruk av personvernmekanismene i e-resept - foreslå og iverksette forbedringer i juridisk rammeverk, implementasjon og løsning 6. Tett samarbeid med sektoren og relevante faginstanser Gjennomføre gode prosesser og samarbeid med sektoren som sikrer at sluttbrukers behov blir ivaretatt Produktstrategi e-resept 22

Strategi 2017-2020 Gjennomgang strategisk fokusområde 2 Ta ut potensialet i e-reseptløsningen 1. Utvikle og innføre løsning for multidose i e-resept Legge til rette for at fastlege-epj, samt nye aktører i e-reseptkjeden, utvikler og innfører støtte for multidose i e-resept Viktig tiltak i arbeidet med «pasientens legemiddelliste» 2. Utrede og innføre felles nasjonal forskrivningskomponent Utrede muligheter for å etablere en felles nasjonal komponent for forskrivning og kommunikasjon med Reseptformidleren Tiltaket skal understøtte behovet for helhetlige og sømløse arbeidsprosesser med fokus på kvalitet i pasientens legemiddelbehandling Tiltaket vil gjøre det enklere for leverandørene å tilby gode legemiddelmoduler gjennom sine EPJ 3. Bidra til innføring av «pasientens legemiddelliste» 4. Sikre økt anvendelse av løsningen (redusere andel papirresepter) Innføring hos nye aktører, med hovedfokus på kommunal helse- og omsorgstjeneste Økt bruk hos eksisterende aktører, eksempelvis legevakt og avtalespesialister Viktig tiltak i arbeidet med pasientens legemiddelliste 5. Bidra i arbeidet med neste generasjons systemer i apotek Revidere eksisterende e-reseptkrav til utleverersystemer Sikre at nye løsninger bidrar til økt kvalitet i verdikjeden Produktstrategi e-resept 23

Strategi 2017-2020 Gjennomgang strategisk fokusområde Tydeliggjøre 3 ansvar og 1. Tydeliggjøre e-helses ansvar- og myndighetsrolle myndighets rolle Definere hvilket ansvar som ligger i rollen som databehandlingsansvarlig Definere hvilket ansvar som ligger i myndighetsrollen Sørge for at aktørene etterlever krav om å ta i bruk nye meldingsversjoner 2. Opprette og inngå samarbeidsavtaler med e-reseptaktørene i kjeden Gjensidig forutsigbarhet på krav, rutiner og beste praksis i forvaltning 3. Bidra i arbeidet med nødvendig regelverksutvikling for å ivareta visjonen for e- resept Særlig relevant mtp «Pasientens legemiddelliste» Produktstrategi e-resept 24

Strategi 2017-2020 Anbefalt veikart 2017 2018* 2019-2020* 1 Høy kvalitet i e- reseptkjeden Gjennomføre tiltak i "Kvalitet i e-resept" Gjennomføre dokumentasjonsprosjekt Etablere dialog med SLV ifht kvalitetshevende tiltak i FEST Kartlegge tiltak som følge av personvernforordningen Gjennomføre tiltak i "Kvalitet i e-resept" Gjennomføre revisjoner og/eller følge opp selvdeklarering av eksisterende systemer i e- reseptkjeden iht inngåtte samarbeidsavtaler Sikre at kvalitetshevende tiltak i FEST blir iverksatt Iverksette tiltak som følge av personvernforordningen Gjennomføre tiltak i "Kvalitet i e-resept" Sikre etterlevelse av krav til test og kvalitetssikring i samarbeidsavtaler 2 Ta ut potensialet i e-reseptløsningen Utvikle, teste og pilotere multidose i e-resept Tilpasse forskrivningsmodulen til «pasientens legemiddelliste» Utprøvning av e-resept i kommunal helse- og omsorgstjeneste og hos tannleger Utrede nasjonal forskrivningskomponent Utvikle, teste og pilotere multidose i e-resept Tilpasse e-resept til «pasientens legemiddelliste» Innføring av e-resept i kommunal helse- og omsorgstjeneste og hos tannleger Kvalitetssikre kravspesifikasjoner til neste generasjons systemer i apotek Spesifisere og utvikle felles nasjonal forskrivningskomponent Nasjonal innføring av multidose i e-resept Innføring av e-resept i kommunal helseog omsorgstjeneste og hos tannleger Pilotere og innføre felles nasjonal forskrivningskomponent 3 Tydeliggjøre ansvar- og myndighetsrolle Avklare e-helses rolle som databehandlingsansvarlig for RF og myndighetsrollen for forvaltning av e-resept Inngå samarbeidsavtaler med e-reseptaktørene Fjerne støtte for v2.4 i RF Revidere eksisterende samarbeidsavtaler Annet Utrede «endret gyldighetstid på antibiotikaresepter» Forprosjekt tjenestebasert adressering i e-resept Utvikle og teste magistrelle resepter Utvikle og innføre tiltak for tjenestebasert adressering Innføre støtte for magistrelle resepter i kjeden *Initiativer fra og med 2018 avhenger av finansiering der aktiviteten ikke Produktstrategi e-resept 25 dekkes av gjeldende forvaltningsbudsjett