- Fortrolig Rapport Partikkelspredning fra Jelkremsneset Forfatter Øyvind Knutsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi 20-04-5
Historikk DATO SBESKRIVELSE 20-04-5 2 av!invalid
Innholdsfortegnelse Kort introduksjon til MODS-prosjektet... 4 2 Partikkelspredning fra Jelkremsneset... 4 3 Spredning fra andre lokaliteter i nærheten.... 9 4 Årstidsvariasjoner... 0 5 Diskusjon... BILAG/VEDLEGG [Skriv inn ønsket bilag/vedlegg] 3 av!invalid
Kort introduksjon til MODS-prosjektet MODS-prosjektet var et prosjekt sammen med forvaltningsorganisasjoner og havbruksnæringen der SINTEF Fiskeri og havbruk simulerte strøm og drift av lakselus og virus fra alle innrapporterte lokaliteter for 7 områder langs kysten fra Sunnmøre til Nord-Trøndelag. Denne kyststripen ble dekket av høyoppløselige modeller med 60 m mellom beregningspunktene og inntil 33 vertikale lag. Modellen beregner strøm, temperatur, saltholdighet og overflatehevning i alle punktene. En partikkel slippes ut fra hver lokalitet hver halvtime, og annenhver gang slippes ut en partikkel med en vertikal adferd som etterligner lakselus, mens det ellers slippes ut en partikkel som følger passivt med bevegelsene til vannet og representerer her virus. I spredningsplottene under er begge typer partikler tatt med. I den tidsperioden som her er simulert, 0. januar 6. november 2008, er det sluppet ut nesten 5000 partikler fra hver lokalitet. Totalt summerer dette seg til over 800 000 partikler for alle lokalitetene i området. Hver av partiklene har en levetid på en måned før de taes vekk. I tillegg ble det beregnet influensmatriser for alle lokaliteter, dvs. vi har gjort et estimat av hvor mange partikler fra et anlegg som kom i kontakt med andre anlegg, og dermed har vi kunnet beregne en sannsynlighet for spredning av smittestoffer fra et hvilket som helst anlegg til alle andre anlegg i området. Kontakt i denne sammenhengen er en partikkel som kommer innenfor en radius av ca 500 m fra en lokalitet. I sum ble dette et stort datamateriale som vi fant mest hensiktsmessig å kommunisere til deltakerne i MODSprosjektet vha en nettside der store deler av resultatene er presentert. Denne siden er www.mods.sinmod.no og presenterer en del info om prosjektet fritt tilgjengelig, men som krever innlogging for å se strømkart og influensmatriser. 2 Partikkelspredning fra Jelkremsneset I denne rapporten har vi sett nærmere på partikkelspredning fra lokaliteten Jelkremsneset. Figur og 2 viser hvor alle lokalitetene er plassert. Figur 3 viser plassering av Jelkremsneset i forhold til påviste forekomster av koraller og sjøtrær i nærheten. I Figur 4 vises spredingsfordelinger fra alle lokalitetene. Figur. Enkel oversikt over lokalitetene som ble simulert for Nordmøre i MODS-prosjektet. 4 av!invalid
Figur 2. Oversikt over modellområdet med bunndyp og alle de simulerte lokalitetene avmerket. 5 av!invalid
Figur 3. Kartutsnitt fra Jelkremsneset og lokalitetene med sjøtrær og korallrev. Bergsøya til høyre i figuren og Gjemnes nede til venstre. Sundet i mellom heter Gjemnessundet. 6 av!invalid
Partikkelspredning vises på figurene under. Det som da vises er hvor mange partikler som har vært innom en rute på 60 x 60 m, summert opp over hele tiden simuleringen har gått. Dvs. at en partikkel telles en gang om den passerer gjennom ruten på en time, men hvis den bruker lengre tid på å passere så telles den en gang for hver time den er tilstede i ruten. Teoretisk sett kan man ha en rute med kun en partikkel som blir liggende der i lang tid og dermed gir en høy verdi for partikler i den ruten, men det er ikke en særlig sannsynlig situasjon. Verdiene på fargeskalaen er ikke viktig her, for den er selvsagt avhengig av hvor mange partikler som slippes ut i simuleringene. Derimot er graderingen mellom lav og høy forekomst av partikler det essensielle. Alle figurene bruker hele tidsserien med simulering, som går fra 0/ til 6/ for 2008, bortsett fra årstidvariasjonene som er vist i Figur 7. Figur 4. Partikkelspredning fra alle de 56 innrapporterte lokalitetene i MODS-prosjektet. Fargeskaleringen er ikke lik som de resterende figurene, for å få frem nyansene i fjordene i tilfellet med utslipp fra alle lokalitetene. 7 av!invalid
Figur 5. Spredning fra Jelkremsneset. Fargeskalaen for denne og neste figur er lik for lettere sammenligning. Størsteparten av partiklene fra denne lokaliteten sprer seg mot nord, mens en mindre del driver innover gjennom Gjemnessundet og Kvernesfjorden. 8 av!invalid
3 Spredning fra andre lokaliteter i nærheten. Figur 6. Øverst: Spredning fra Lundaneset til venstre og Rokset til høyre. Nederst: Spredning fra Kornstad til venstre og Endreset til høyre. Ustlippspunktene er markert med hvit pil. 9 av!invalid
4 Årstidsvariasjoner Figur 7. Variasjoner i spredningen fra Jelkremsneset i forhold til årstid. Øverst til høyre vises 0 januar - 3 mars, til høyre vises april 3 juli, og nederst vises august 6 november. 0 av!invalid
5 Diskusjon Partikkelutslippene er ikke relatert til anleggenes størrelse så store og små anlegg har lik vekt i disse simuleringene. Dette er jo en overforenkling, men i prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre vil vi simulere med reelle utslipp for 20. Dette arbeidet kan ikke gjennomføres før til høsten ettersom vi må ha reell vind, vær og utslipp inn i modellen. Utslippene av disse partiklene er i 2 m dyp, mens partikkelutslipp fra en merd vil være over et dybdeintervall fra nær overflaten til bunnen av merden, med hovedvekt på det nederste nivået. Det vil si at disse partiklene driver litt fortere vekk i disse simuleringene enn det vil gjøre i virkeligheten da strømmen gjerne er sterkere i 2 m dyp enn i 20 m dyp. Disse partiklene vil også være i litt større grad påvirket av vinden i det de slippes ut. Vindfeltet som brukes som input til modellen er fra ECMWF (European Centre for Medium-Range Weather Forecasts). Det er storskala vindfelt som ikke klarer å løse opp lokale fjells påvirkning av vindretning og styrke, og vinden i fjorder blir ikke helt riktig. Dette påvirker naturlig nok partikkeldriften i det øverste laget, men i mindre grad partikkeldriften for et nivå fra bunnen av merden og nedover. Den hydrodynamiske modellen er godt validert over mange år, men vi har lite data for Nordmøre for valideringsformål. I store trekk kan vi uansett si at den er intuitivt riktig i hovedtrekkene i strømbildet, med kyststrømmen som går forbi, dels innenfor og dels utenfor Smøla. Gjennomsnittelig strømretning i Trondheimsleia er nordover, men med motsatt retning i blant som vi også vet forekommer. Den hydrologiske syklusen er med og synlig med at elver setter opp en utstrømming i øvre lag fra fjordene fra vårparten og ut året. Når det gjelder belastning for de markerte lokalitetene med sjøtrær og koraller fra Jelkremsneset, så vil det komme noen partikler over disse stedene. I hovedsak vil utslipp fra Jelkremsneset drive en annen vei, og denne lokaliteten er bedre enn for eksempel Lundaneset og Rokset, men mindre gunstig enn Endreseth. En plassering lengre nordøst langs Bergsøya vil ytterligere redusere partikkeldrift mot sjøtrærne og korallene. Årstidsvariasjonene som vist i Figur 7 indikerer at tidlig på året så vil det være mer spredning innover mot koraller og sjøtrær, mens dette avtar etter hvert, og på slutten av året er det liten grad av partikkeldrift mot disse områdene. Det er viktig å være klar over at disse partiklene som vi her har simulert, synker ikke. Det vil si at disse partiklene vil spres mer enn reelle partikler fra et oppdrettsanlegg. Med en ny simulering med konstant synkehastighet for partiklene ville vi fått mer informasjon om det, men vi finner det rimelig å anta at reduksjonen i spredning ville skjedd fra den nåværende spredningens ytterpunkter. av!invalid
Teknologi for et bedre samfunn www.sintef.no