HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201112960-2 Arkivnr. 650 Saksh. Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 10.01.2012 26.01.2012 PRIORITERINGAR FOR KULTURMINNEFORVALTINGA 2012 SAMANDRAG Riksantikvaren sender kvart år eige brev til fylkeskommunane med nasjonale prioriteringar som skal gje grunnlag for handlingsplanar og bidra til å forme politikk og praksis tufta på regionale særtrekk, utfordringar og føremoner. Brev frå Riksantikvaren Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2012 legg grunnlag for politisk handsaming i Hordaland fylkeskommune av dei nasjonale prioriteringane og utforming av særlege regionale satsingar tilpassa Hordaland i 2012. I handsaminga av dei nasjonale prioriteringane for 2012 får tre innsatsområde særleg omtale i saka: kulturminneforvalting, formidling og utvikling, og samarbeid med musea. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet tek Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2012 til etterretning og vil bruke dei nasjonale prioriteringane som grunnlag for å føre vidare ein regionalt tilpassa kulturminnepolitikk for Hordaland i 2012. 2 Fylkesutvalet oppmodar statlege styresmakter til å kostnadsrekne prioriteringane og knyte desse til auka overføringar til regionalforvaltninga frå statsbudsjettet. 3. Fylkesutvalet bed om at det vert satsa særskilt på samarbeid med lokale styresmakter og på styrking av kompetansen i kommunane innanfor kulturminnefeltet. 4. Fylkesutvalet viser til istandsettingsprogrammet for freda bygg i privat eige og bed om at dei statlege løyvingane vert kraftig auka slik at ein kan nå målet om istandsetting av alle bygg før 2020. 5. Fylkesutvalet bed om at administrasjonen legg auka vekt på gjennomføring av tiltak for skjøtsel og vedlikehald av nyare tids kulturminne og arkeologi i 2012. 6. Fylkesutvalet bed om at det vert lagt fram sak om ny fredingsstrategi for Hordaland. 7. Fylkesutvalet ber om at det vert lagt fram sak om kulturminne som ressurs til verdiskaping og at Kultur- og idrettsavdelinga etablerer gode partnarskap, mellom anna innanfor forsking og
utviklingsarbeid. 8. Fylkesutvalet bed om at samarbeidet mellom fylkeskommunen, kommunane og musea vert styrka i tråd med regional plan for museum 2011-2015. Paul M. Nilsen fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkeskultursjef Vedlegg: Riksantikvaren: Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2012 2
FYLKESRÅDMANNEN, 20.12.2011: Bakgrunn for saka: Miljøverndepartementet har delegert ei rekkje nasjonale oppgaver i kulturminneforvaltinga til fylkeskommunane og Sametinget. Dette gjeld forvalting av kulturminneloven og oppfølging av saker etter plan- og bygningsloven. Innan desse fagområda samarbeider regionale kulturminnestyresmakter i fylkeskommunane og Sametinget med Direktoratet for kulturminnevern, Riksantikvaren. St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner er regjeringa sin kulturminnepolitikk med handlingsplan fram mot 2020. Målet med meldinga og tiltaka i handlingsplanen er å stoppe forfall og vidare tap av verdfulle kulturminne. Det vert sett fram strategisk mål og 3 nasjonale resultatmål: Strategisk mål: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. 1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. 2. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. 3. Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen 2020. St.meld. nr. 16 (2004 2005) Ei rekkje bevaringsprogram er sett i verk i samarbeid mellom Riksantikvaren og fylkeskommunane for å nå desse måla dei viktigaste i Hordaland fylkeskommune er istandsettingsprogrammet for freda bygg i privat eige, prosjekt for gjennomgang av fredingssakene og istandsetting av verdskulturminnet Bryggen (Prosjekt Bryggen). Ny Stortingsmelding er under utarbeiding og skal liggja føre i 2012. Meldinga skal gje svar på dei utfordringane som Riksrevisjonen fann i gjennomgang av kulturminneforvaltinga i 2009. Rapporten peiker på mistilhøve mellom ambisiøse nasjonale resultatmål og måloppnåinga. Riksrevisjonen viser til trong for betre samordning av den nasjonale kulturminneforvaltninga med felles målforståing og felles rapporteringssystem. Fylkeskommunane vert sett i ei nøkkelrolle dersom ein skal kunne nå målsettingane på feltet. Riksantikvaren sender kvart år eige brev til fylkeskommunane med nasjonale prioriteringar som skal gje grunnlag for handlingsplanar og bidra til å forme politikk og praksis tufta på regionale særtrekk, utfordringar og føremoner. I prioriteringsbrevet for 2012 legg Riksantikvaren opp til at ein skal følgje opp og føre vidare arbeidet frå 2011. Prioriteringane viser til føringane i statsbudsjettet for 2012 og dei nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging (NF) vedtekne i kongeleg resolusjon av 24.6.2011: Her er kommunane og fylkeskommunen sitt ansvar for kulturminne og kulturmiljø gjort tydeleg. I høve dei nasjonale resultatmåla er strukturen frå 2012 sett opp annleis ved at dei er ført opp i nytt resultatområde, Verdifulle kulturminne og kulturlandskap, i statsbudsjettet, Prop. 1s (2011-2012). Tre mål er dermed blitt fem: 1. Årleg tap av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal ikkje overstige 0,5% innan år 2020. 2. For automatisk freda arkeologiske kulturminne skal årleg tap ikkje overstige 0,5% innan 2020. 3. Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan 2020. 4. Freda bygg, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020. 5. Eit representativt utval automatisk freda arkeologiske kulturminne skal vere sikra innan 2020. 3
Vurdering: Lovpålagte forvaltingsoppgåver (sakshandsaming) etter dei to lovverka er basis for arbeidet i den regionale kulturminneforvaltinga. Hordaland fylkeskommune sitt arbeid med kulturminnevern er dessutan tufta på Fylkesdelplan for kulturminnevern 1999 2010 og politiske vedtak i fylkesting og utval. Den regionale kulturminnepolitikken skal vidareutviklast i ny Regional plan for kultur, som er under utarbeiding, jf Regional planstrategi 2011-2012. Brev frå Riksantikvaren Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2012 legg grunnlag for politisk handsaming i Hordaland fylkeskommune av dei nasjonale prioriteringane, evt. rullering av eigne planar og utforming av særlege regionale satsingar tilpassa Hordaland i 2012. Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2012 er derimot ikkje knytt opp mot justeringar av dei økonomiske rammeoverføringane frå staten til kulturminneforvaltninga i fylkeskommunane. Prioriteringar av tiltak som krevj auka ressursar kan dermed vere utfordrande å få til innanfor eksisterande fylkesbudsjett. Det kan også gjere det vanskelegare å nå ambisiøse mål. Det bør difor som prinsipp vere samsvar mellom målsettingane i prioriteringsbrevet og rammene til kulturminneforvaltinga i regionale organ. Nasjonal samordning er nødvendig, og nasjonale mål kan ikkje nåast utan at dei er forankra i både statlege, fylkeskommunale og kommunale styresmakter sin politikk og verksemder. I dei ulike fylkeskommunane er det likevel tydeleg rom for tilpassingar og utvikling av ulike svar på særeigne regionale utfordringar. Det er difor viktig at dei nasjonale målsettingane ikkje reduserer handlingsrommet for regionale folkevalde organ på kulturminnefeltet særleg gjeld dette utviklingstiltak. Hordaland er eit fylke med særeigne utfordringar som skil oss frå andre deler av landet, til dømes dei sterke demografiske endringane som gjev vekst i Bergensregionen og i kystkommunane. Fylket har også føremoner: verdsarv, sentrale nasjonale kulturminne, eit særmerkt landskap og viktig kystkultur. Vern og utvikling av desse ressursane må speglast i ein regionalt tilpassa kulturminnepolitikk og ikkje berre grunngjevast i statleg politikk. For å strukturere handsaminga av dei nasjonale prioriteringane i 2012 får tre innsatsområde særleg omtale i saka: 1. Kulturminneforvalting, 2. Formidling og utvikling, og 3. Samarbeid med musea. Framlegg til innstilling: Fylkesutvalet tek Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2012 til etterretning og vil bruke dei nasjonale prioriteringane som grunnlag for å føre vidare ein regionalt tilpassa kulturminnepolitikk for Hordaland i 2012. Fylkesutvalet oppmodar statlege styresmakter til å kostnadsrekne prioriteringane og knyte desse til auka overføringar til regionalforvaltninga frå statsbudsjettet. Tema 1: Kulturminneforvalting: Nasjonalt resultatmål 1: Årleg tap av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal ikkje overstige 0,5% innan år 2020. Nasjonalt resultatmål 2: For automatisk freda arkeologiske kulturminne skal årleg tap ikkje overstige 0,5% innan 2020. Riksantikvaren ventar at regionalforvaltinga: følgjer opp kommunane sitt planarbeid med særleg vekt på arbeid med 1) planstrategiar 2) kommunedelplanar for kulturminne som sentralt verkemiddel for kommunane yter rettleiing til dei kommunane som skal i gong med å registrere og verdisetje kulturminne- og kulturmiljø som har lokal verdi. hjelper til med gode landskapsanalysar i kommuneplanlegginga sikrar viktige landskapsverdiar i kommunane, om nødvendig med bruk av motsegn i 4
arealplansaker og konsesjonssaker tek aktivt i bruk kulturminne og kulturmiljø som ressursar i by- og tettstadsutviklinga set av pengar til verneverdige bygningar i eigen region vurderer konkrete samarbeidsprosjekt mellom friluftslivs- og kulturminnearbeidet i fylkeskommunen. arbeider med regional utvikling og næringsutvikling med kulturminne som ressurs og premissgivar. følgjer opp prøveprosjektet med dispensasjon i mindre saker fram til evaluering.. hjelper i gjennomføring av foreslått tiltak når strategisk plan om forvalting av arkeologiske kulturminne har vore til godkjenning i Miljøverndepartementet følgjer opp arbeidet med programma for sikring av bergkunst (BERG) og skjøtsel av utvalde arkeologiske kulturminne (BARK) Set seg inn i den nye utgava av Askeladden og tek i bruk tilhøyrande reviderte opplegg for feltiegistrering Utfordringar i Hordaland Hordaland er kjenneteikna av sterk vekst i Bergensregionen og i kystkommunane. Ein stor del av forvaltingssakene i kulturminnevernet er planar og tiltak i desse områda. Fylkeskommunen skal bidra til at kommunane kan skape gode rammer for busetnad og næringsliv. Samstundes bør det etablerast ei berekraftig forvalting av kulturminne og kulturlandskap. Kommunane har det viktigaste ansvaret for planlegging og samordning av interesser, men har ofte liten kompetanse i kulturminnevern. I alle kommunar utanom Bergen skaper manglande kommunal kulturminnekompetanse trong for særlege tiltak for å betre den lokale handteringa av slike saker. Etter førebelse undersøkingar gjort av Hordaland fylkeskommune og Riksantikvaren av SEFRAKregistrerte bygningar (før 1900) ligg årleg tap i Hordaland på minimum 0.4 %. Mørketal saker som ikkje vert handsama av forvaltinga, ikkje vert fanga opp av offentlege register, og ikkje-registrerte kulturminne, gjer at tapsprosenten er upresis. For Hordaland som heilskap er det likevel sannsynleg at ein ikkje er langt frå dei nasjonale måla om tap på maksimalt 0.5 % kvart år. Tap av kulturminne skjer i stor grad i vekstområda ofte der kommunane i liten grad har teke ansvar for å utarbeide kulturminneplanar, der ein ikkje avklarar interessemotsetnader på førehand eller sakene ikkje vert handsama etter gjeldande lovverk. Resultatet vert at eindel lokalsamfunn taper store mengder kulturminne på kort tid, slik ein finn døme på i deler av vekstkommunane. Ein kan også identifisere tap av kulturminneverdiar som er skulda av fråvær av vekst kommunar med folketalsnedgong har særeigne utfordringar når det gjeld forvalting av både kulturminne og kulturlandskap. Attgroing, forfall av landbruksbebyggelse eller nedlegging av industristader er slike døme. I mange av desse kommunane vert kulturminne sett på som ei utfordring. I tråd med nasjonale målsetingar er det derimot ei målsetting at ein i større grad kan gjere kulturminne til ressursar for lokal verdiskaping og samfunnsutvikling. Her må fylkeskommunen stø kommunane sitt utviklingsarbeid saman med lokale kompetansemiljø og leggje til rette for tiltak der kulturminne er premissar i lokale utviklingsprosessar. (sjå kap 2 i saka, Formidling og utvikling). Landskap er i aukande grad del av kulturminnevernet sitt arbeidsfelt. Kommunane er sett i ei nøkkelrolle når det gjeld å balansere omsynet til både utbygging og kulturlandskapsverdiar. Fylkeskommunen skal vere ein støttespelar i det lokale arbeidet for å sikre slik balanse. Samstundes ser ein at kulturminne og landskap er utfordrande interesser å handtere ved gjennomføring av tiltak som er initiert av større statlege verksemder. Kraftlina mellom Sima og Samnanger er eit døme der kulturminneinteressene er sett til sides av statlege organ i strid med nasjonale målsettingar og politiske vedtak i fylkesutval og fylkesting. Ved liknande saker er det avgjerande at Hordaland fylkeskommune framleis sikrar ei truverdig og profesjonell handsaming av kulturminne- og landskapsomsyn. I 2012 vil kraftlinene mellom Kollsnes-Mongstad og Mongstad-Modalen kome til handsaming i fylkeskommunen. 5
God tilgang til register over kulturminne er viktig styringsinformasjon for kommunane og fylkeskommunen. Hordaland fylkeskommune har tidlegare prioritert arbeid med Askeladden (registeret over freda kulturminne), slik at det per dags dato ikkje er etterslep på dette arbeidet. SEFRAK- registeret (nyare tids kulturminne) med skjema er pt ikkje digitalisert, men er tilgjengeleg i Askeladden med basisinformasjon og med kopiar av originaldokumentasjon i kommunane Utfordringar samandrag 1. Kulturminnevern er lite tydeleg som fag- og politikkområde i lokal forvalting grunna lite kompetanse i dei fleste kommunane. 2. Trong for rettleiing slik at plan- og bygningsloven vert meir nytta som lokalt styringsverktøy for kulturminne og kulturlandskap. 3. Manglande kulturminneplanar. 4. Ikkje optimal tilgong til digitale register over kulturminne i alle kommunar. Tiltak Betre kommunal kulturminnekompetanse er heilt avgjerande for å nå nasjonale målsettingar, og fylkeskommunen må i 2012 rette meir innsats inn på å styrke den lokale kulturminneforvaltinga. Hordaland fylkeskommune skal vere ein støttespelar og tilby kompetanse som kan utvikle det lokale arbeidet med kulturminne. Meir vekt på verdiskapingsarbeid i kommunane kan også auke forståinga og gje sterkare lokal forankring. Det må utviklast gode lokale strategiar for handsaming av kulturlandskap og kulturminne og der fylkeskommunen bidreg til at kompetansen i kommunane vert betre. Hordaland fylkeskommune skal vere atterhalden med å bruke motsegn til å gripe inn i kommunal planlegging. Motsegn i kulturminnesaker skal berre tilråast der det er openberr konflikt med regionale eller nasjonale kulturminneinteresser. Motsegn frå fylkeskommunen skal brukast som eit verkemiddel til å løyse sakene gjennom dialog. Kulturminneplanar kan vere effektive verktøy for å redusere tap av kulturminne og talet på motsegner frå fylkeskommunen til kommunale tiltak. Utarbeiding av kommunedelplanar for kulturminne bør derfor vere eit sentralt tema når kommunane startar arbeid med planstrategiar i 2012. I samarbeid med kommunane skal det arrangerast kurs og arbeidsseminar for alle kommunane om kulturminneplanlegging i 2012. Det er viktig å utøve jamnleg kontroll av automatisk freda kulturminne i Askeladden, t.d. tilstand og kartfesting. Etter ei vurdering av kommunane i Hordaland vil Bergen, Os, Lindås, Kvinnherad og Øygarden ha prioritet i 2012. Då Askeladden etter ei langvarig satsing av fylkeskommunen er godt oppdatert ligg det potensiale for betre og meir effektiv kommunal sakshandsaming. God tilgong til SEFRAK-materialet er også viktig for kommunane. Digitalisering av skjema og å sikre lik tilgong for alle er eit tiltak som vil bli søkt sett i gong i løpet av 2012. Med gode og lett tilgjengelege register vil Hordaland fylkeskommune bidra til at kommunane sjølv kan gjera vedtak i alle saker som ikkje vedkjem regionale eller nasjonale kulturminneinteresser. For dei automatisk freda kulturminna vil Hordaland fylkeskommune søkje å styrke arbeidet med skjøtsel og sikring (BARK) etter søknad til Riksantikvaren og elles gjennomføre prøveperioden med mynde til å gje dispensasjon til frigjeving i mindre arkeologiske saker, jf vedtak 15.03.11 i sak 21/11 i fylkestinget. Tiltak, samandrag: 1. Arbeide for å heve kompetansen i kommunane innan kulturminnefeltet kurs og seminar i regi av fylkeskommunen og kommunane 2. Betre samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunane redusere motsegnssaker og legge vekt på dialog. 3. Styrkje kommunane sitt arbeid med kulturminneplanar. 4. Leggje til rette for enkel bruk av digitale kulturminneregister i kommunane. 6
Framlegg til instilling: Fylkesutvalet bed om at det vert satsa særskilt på samarbeid med lokale styresmakter og på styrking av kompetansen i kommunane innanfor kulturminnefeltet. Nasjonalt resultatmål 4: Freda bygg, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020. Nasjonalt resultatmål 5: Eit representativt utval automatisk freda arkeologiske kulturminne skal vere sikra innan 2020. Riksantikvaren ventar at regionalforvaltinga sikrar kvaliteten i sakshandsaming, utførd istandsetjing og rapportering alle tiltak som får tilskot skal vere lagt inn i Askeladden med minimum hovudtilstandsgrad før istandsetjing. Tilsegn om tilskot skal følgjast opp med tilsegnbrev og ev. dispensasjonsvedtak som gir tilstrekkeleg detaljert grunnlag for styring av utføringa Istandsetjingstiltaka skal følgjast opp av fylkeskommunane undervegs. Om det ikkje er tilstiekkeleg oppfølgingskapasitet kan 5-15 % av tilskotet brukast til antikvarisk byggjeleiing og dokumentasjon Når tiltak blir fullført skal det leverast økonomisk rapportering og ein enkel rapport med bilete frå det fysiske arbeidet. For å sikre kulturminneforvaltinga sitt grurmlag for vidarerapportering skal fylkeskommunane leggje ny tilstand inn i Askeladden. rapporterer om andre tiltak i bevaringsprogramma Utfordringar i Hordaland Hordaland har omlag 630 freda bygningar frå nyare tid (inkl. pågåande fredingar, vedtaksfreda, forskriftsfreda og mellombels freda. Listeførte kyrkjer er ikkje tekne med). Tilstandsregistreringar gjort av Hordaland fylkeskommune i 2009-10 viser eit omfattande behov for istandsetting og vedlikehald av desse nasjonale kulturminna. Ein stor del av desse bygningane er i privat eige, og det er desse Hordaland fylkeskommune har prioritert i eige istandsettingsprogram. I løpet av dei seinare åra er fleire store prosjekt sett i gong med finansiering frå statsbudsjettet. Døme er Kronstad hovedgård i Bergen og Reperbanen i Sandviken. Istandsettingsprogrammet for freda kulturminne i privat eige og Prosjekt Bryggen har i ei årrekkje vore dei viktigaste bygningsvernprosjekta i regi av Hordaland fylkeskommune. Framdrifta i istandsettingsprogramma er avhengig av løyvingane frå statsbudsjettet (kap 1429, post 72) Midlane svarer ikkje til behova. Det er nødvendig med sterk auke i løyvingane til slike tiltak dersom ein skal nå målet om istandsetting til ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020. Eigen sak vert lagt fram til Kultur- og ressursutvalet om fordelinga av desse midlane for 2012. I prosjekta er tiltakshavarane private huseigarar. Dei treng praktisk oppfølging av kulturminnestyresmaktene og tilføring av kompetanse slik at prosjekta vert gjennomført på skikkeleg vis. Oppfølging i alle ledd av istandsettingstiltaka er ei utfordrande oppgåve for fylkeskommunen. Gjennomføring av tiltaka for å nå nasjonale resultatmål er avhengig av at ein utviklar spesialkompetanse hjå planleggjarar og handverkarkarar som førebels berre er tilgjengeleg i mindre nisjemiljø, og inneber tiltak langs heile produksjonslina frå skog til bygg. Omlag 48 000 SEFRAK-registrerte hus (bygde før 1900) i Hordaland gjev særlege utfordringar med omsyn til utvelging av verdfulle enkeltminne eller miljø og sikring av desse. Det er den største gruppa kulturminne med minst midlar til rådvelde. Vern og vøling avheng av eigne fylkeskommunale eller kommunale løyvingar og det er trong for å styrkje dette feltet. Tilgong på rett handverkskompetanse for denne gruppa kulturminne er utfordrande. Det er spesielle utfordringar i fartøyvernet, sjølv om berre ein mindre del av dei flytande kulturminna er freda etter kulturminnelova. Hardanger og Voss museum, avd. Hardanger fartøyvernsenter har gjennom ansvaret som nasjonalt fartøyvernsenter ei særskild føremon i høve utvikling av regional 7
kompetanse på feltet. Eigen sak om fordeling av fylkeskommunale midlar til fartøyvern i 2012 vert lagt fram til handsaming i Kultur- og ressursutvalet. Arkeologiske lokalitetar er dei kulturminna som i minst grad er lagt til rette for skjøtsel og formidling i Hordaland. Her ligg eit stort potensiale for godt arbeid i samarbeid med kommunar, lokalsamfunn, institusjonar, skular og frivillige. Hordaland fylkeskommune vil søkje om statlege midlar frå Riksantikvaren til slike tiltak (BARK-programmet). Utfordringar, samandrag 1. Omfattande behov for istandsetting av freda kulturminne 2. Manglande handverkskompetanse., planleggings- og prosjektleiingskompetanse innan bygningsvern. 3. Manglande ordningar for grunn-, vidare- og etterutdanning i tradisjonelle bygningshandverk. 4. Få verkemiddel for vern og vøling av kulturminne med lokal eller regional verdi. 5. Få sikrings- og tilretteleggingsprosjekt innanfor arkeologi Tiltak Som regional kulturminnestyresmakt har Hordaland fylkeskommune ansvar for å sikre gjennomføringa av programma for sikring og istandsetting. Ansvar gjeld særleg i å utvikle ein regional infrastruktur med kompetanse og økonomi som gjer at det er mogleg for private eigarar å setje i gong store og omfattande skjøtselstiltak. Her kan musea delta som partnarar. Riksantikvaren har ansvar for å gje styringsinformasjon og gode budsjettunderlag til handsaminga av statsbudsjettet i Stortinget slik at finansieringa av istandsettingsprogramma vert meir robust, men fylkeskommunane kan gjere eigne politiske prioriteringar som styrkjar arbeidet. Samandrag 1. Vidareutvikle prosjektkompetansen i kulturminneforvaltinga for betre oppfølging av istandsettingsprogrammet for freda bygg i privat eige og Prosjekt Bryggen. 2. Styrkje handverkskompetansen i byggjenæringa ved å stille eigne midlar til rådvelde for kurs og samlingar og bruke dokumentasjons- og istandsettingsprosjekt som opplæringsarena for handverkarar. Samarbeide med musea på feltet. 3. Etablere regionalt nettverk for bygnings- og fartøyvern og styrkje dei konsoliderte musea som kompetansesentra. 4. Etablere partnarskap med fylkeskommunen, kommunane og musea for å sikre og skjøtte arkeologiske lokalitetar. Framlegg til innstilling: Fylkesutvalet viser til istandsettingsprogrammet for freda bygg i privat eige og bed om at dei statlege løyvingane vert kraftig auka slik at ein kan nå målet om istandsetting av alle bygg før 2020. Fylkesutvalet bed om at administrasjonen legg auka vekt på gjennomføring av tiltak for skjøtsel og vedlikehald av nyare tids kulturminne og arkeologi i 2012. Nasjonalt resultatmål 3: Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan 2020. Riksantikvaren ventar at regionalforvaltinga: deltek i det vidare arbeidet med fredingsstrategien gjennom å gi oversikt over fylkets historie og kva kulturminne som må sikrast for å oppnå eit representativt utval, både med omsyn til kulturminnekategoriar og geografi, med innspel innan 1.6.2012, jf. også brev av 28.9.2011. som hovudregel berre starta nye fredingar når desse sikrar eit auka representativt utval avsluttar pågåande fredingssaker opphevar eller startår ordinær freding for alle mellombelse fredingar. Riksantikvaren vil i løpet av 8
2012 sjølv vurdere å oppheve dei eldste mellombelse fredingane dersom ordinær freding eller oppheving ikkje blir sett i verk av fylkeskommunen avsluttar arbeidet med fredingsgjermomgangen raskast mogeleg i løpet av 2012 der dette enno ikkje er gjennomført Utfordringar Hordaland Hordaland er eit fylke med forholdsvis mange fredingar heimla i kulturminneloven 15. Dei fleste av desse er av eldre dato. Fredingslistene viser likevel ikkje ei breidd og samansetnad som er representativ for historia i fylket. Kystkultur, fartøy, krigsminne, industri og nyare tid er tema som er særleg underrepresenterte. Prosjekt fredingsgjennomgangen er ein gjennomgang av fredingsportefølgjen (saker frå før 2005) i Hordaland og vert gjort av fylkeskommunen i samråd med Riksantikvaren. Prosjektet skal avsluttast i 2012. Det vil likevel eit stort etterslep når det gjeld gjennomgang av eldre, ikkje avslutta fredingssaker. Mange av desse er i Bergen, mellom anna etter forsøksperioden då mynde etter kulturminneloven vart delegert til Bergen kommune (forsøk avslutta 31.12 2007). Desse sakene vart igongsett av Bergen kommune i forsøksperioden, men skal avsluttast av Hordaland fylkeskommune. Grunna auken i saker etter plan- og bygningsloven frå kommunane dei seinare åra er forvaltinga av freda kulturminne eit område som har fått mindre merksemd i fylkeskommunen. I prioriteringsbrevet frå 2012 peiker Riksantikvaren på at fredingssaker som ikkje er følgd opp på mange år i verste fall kan føre til erstatningsansvar for fylkeskommunen. Riksantikvaren oppmodar sterkt til at regionalforvaltinga si bemanning for nyare tids kulturminne vert auka, og at det vert gjort tiltak for å styrke fylkeskommunen si forvalting på fagfeltet. Samandrag 1. Dårleg breidd og utval i fredingsporteføljen i fylket. 2. Etterslep i eldre og uavslutta fredingssaker. Tiltak Prosjekt fredingsgjennomgangen (saker frå før 2005) skal avsluttast i 2012. Nytt prosjekt skal setjast i gang i løpet av 2012 i samarbeid mellom Riksantikvaren og fylkeskommunen for å sikre betre representativitet i dei freda kulturminna i Hordaland. Det er trong for å auke kapasiteten for å slutttføre igongsette fredingssaker og ein bør vurdere å styrkje forvaltingsområdet. Samandrag: 1. Sluttføre Prosjekt fredingsgjennomgangen i løpet av 2012. 2. Starte opp arbeid med ny fredingstrategi som tek sike på å betre representativiteten mellom dei freda kulturminna i Hordaland. 3. Styrkje forvaltinga av freda kulturminne frå nyare tid. Framlegg til innstilling: Fylkesutvalet bed om at det vert lagt fram sak om ny fredingsstrategi for Hordaland. 9
Tema 2: Formidling og utvikling Riksantikvaren ventar at regionalforvaltinga tek aktivt i bruk kulturminne og kulturmiljø som ressursar i by- og tettstadsutviklinga, gjennom mellom anna å hjelpe til i arbeidet med kulturhistorisk stadanalyse (DIVE). Riksantikvaren vil også i 2012 yte hjelp til somme utvalde kommunar... arbeider med regional utvikling og næringsutvikling med kulturminne som ressurs og premissgivar. Jf. NF som poengterer at fylkeskotrmiunar mellom anna legg til grurm eit breitt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklinga, der noverande og nye næringar baserte på lokale natur- og kulturressursar blir vektlagde, og der forvaltinga av kultur-og naturverdiane er berekraftig og varetek naturmangfald og kulturhistoriske verdiar Utfordringar Hordaland Kulturminne og kulturmiljø er ressursar for å utvikle kunnskap, opplevingar og økonomisk verdiskaping. Jf St.meld. nr. 16 (2004 2005): mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. I Hordaland fylkeskommune skal kulturminnevern difor ikkje vere ein aktivitet som berre er sentrert om forvaltingsoppgåvene heimla i lovverka kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Kulturminneforvaltinga skal også leggje til rette slik at ein kan nytte ressursane i lokal og regional samfunnsutvikling og verdiskaping. Hordaland fylkeskommune har gjennom ei årrekkje arbeidd med temaet, jf pilotprosjekta i Miljøverndepartementet sitt program for kulturminnevern og verdiskaping (avslutta 2010), Oddaprosessen og Perler i Nordsjøløypa. Desse prosjekta er avslutta og det er trong for ei vidareføring og utvikling av arbeidet i Hordaland. Fleire lokalsamfunnsprosjekt og reiselivstilbod er døme på område der verdiskaping knytt til kulturminne har utløyst nye verdiar i fylket. På grunn av sterk auke i saksmengd dei seinare åra har kulturminneforvaltinga i fylkeskommunen prioritert strengt og har lite tid til formidling og utviklingsoppgåver. Samstundes kan ein sjå at andre samfunnsektorar løftar fram utviklingsprosessar der kulturminneinteressene i liten grad set premissane og der ein risikerer forbruk av ressursane. Det er førebels heller ikkje satsa mykje på samarbeid med FOU-miljøa på feltet. (Forskings Og Utvikling) som del av kulturminneforvaltinga sitt arbeid. Utfordringar, samandrag 1. På grunn av sterk auke i saksmengd dei seinare åra har kulturminneforvaltinga i fylkeskommunen prioritert strengt og har lite ressursar til formidling og utviklingsoppgåver. 2. Andre samfunnsektorar og etatar er bærare av utviklingsprosessar med kulturminne, men der kulturminneinteressene i liten grad set premissane og der ein risikerer forbruk av kulturminne. 3. Lite samarbeid med høgskular og universitet omkring forsking og utvikling. Tiltak Kulturminne bør utviklast som ressursar for lokal samfunnsutvikling og verdiskaping. For å støtte utviklingstiltak som set kulturminneverdiane i sentrum og etablerer berekraftig bruk til beste for lokalsamfunn og næringsliv er det nødvendig at kulturminneforvaltinga set av ressursar til å delta i og etablere nye og sterke tverrsektorielle samarbeid og partnarskap. Dersom kulturminnevern i sterkare grad skal vere ressurs i samfunnsutviklinga, må regional kulturminneforvalting i større grad spreie informasjon om fagfeltet. Sterkare samband med skuleverket, musea og reiselivet i høve formidling kan vere døme på tiltak for å betre kommunikasjonen. Eiga sak vert lagt fram til fylkesutvalet i februar om vidare satsing på feltet. Det er ønskjeleg å samarbeide meir med miljø for forsking og utvikling for å hente inn ny kompetanse i kulturminneforvaltinga. 10
Tiltak, samandrag: 1. Følge av Riksantikvaren sin invitasjon til vidareføring av programmet for kulturminnevern og verdiskaping. Legge fram eigen sak til fylkesutvalet. 2. Samarbeid med FOU-miljø. Framlegg til innstilling: Fylkesutvalet ber om at det vert lagt fram sak om kulturminne som ressurs til verdiskaping og at Kultur- og idrettsavdelinga etablerer gode partnarskap, mellom anna innanfor forsking og utviklingsarbeid. Tema 3: Samarbeid med musea Utfordringar Hordaland: I prioriteringsbrevet for 2012 ser Riksantikvaren positivt på auka bruk av musea som fagleg ressurs for kommunar. Kulturminnevern og musea er sektorar med nære band. I statleg forvalting er ofte avstanden gjort større enn nødvendig gjennom ulik departemental forankring og lite tradisjon for å samarbeide om felles samfunnsoppgåver. Hordaland fylkeskommune har derimot samordna forvaltinga av desse felta mellom anna ved at det administrative ansvaret for både kulturminnevern og museum ligg på same stad i Kultur- og idrettsavdelinga og sakene vert lagt fram for Kultur- og ressursutvalet og fylkesutvalet. Regional plan for museum 2011-2015 (vedteken av fylkestinget 07.06.2011 i sak 34/11) og Stortingsmelding nr 16 (2004-2005) Leve med kulturminne gjev musea høve til å ta ei aktiv rolle i å følgja opp den nye kulturminnepolitikken. Dette er ei viktig oppgåve som støttar opp om musea si rolle som kunnskapsforvaltar og samfunnsutviklar, og utviklar eit felt som ein har erfaringar med i Hordaland, der musea allereie er ei viktig drivkraft i det samla kulturminnevernet. Hordaland har 33 kommunar. Bergen kommune har eigen kulturminnekompetanse (Byantikvaren). Ingen av dei andre kommunane har øyremerkte administrative ressursar til kulturminnevern. I desse kommunane vert feltet anten forvalta som del av kulturverksemda eller den generelle plan- og byggjesaksforvaltinga. For fylkeskommunen som regional kulturminnestyresmakt er dette utfordrande. Det gjev eit sårbart kulturminnevern på lokalt nivå og kan føre til at mange kulturminnesaker vert oversett eller ikkje handsama korrekt i kommunane. Dermed står ein fare for å tape omfattande kulturminneverdiar, særleg i vekstkommunar utan kompetanse. Ein tydeleg konsekvens er at fylkeskommunen må handsame mange lokale enkeltsaker. Med betre kulturminnekompetanse i kommunane kunne mange av desse sakene vore handtert og utvikla på lokalt nivå. Auka kompetanse kunne dessutan ha ført mange saker over frå å vere rein lovheimla forvalting til å bli interessante lokale utviklingsoppgåver anten som bygningsverntiltak, formidling, tilrettelegging til ny bruk eller utviklingsprosjekt i skjæringsfeltet med andre sektorar (jf kulturminnevern og verdiskaping, ny bruk av gamle landbruksbygg, bulyst-ordninga, den kulturelle skulesekken mv). Utfordringar Hordaland Manglande bruk av musea som ressurs for regional kulturminneforvalting (formidling, rådgjeving og prosjektarbeid) og som kompetanseressurs for kommunane. Tiltak Det er ikkje realistisk å forvente at mindre og mellomstore kommunar prioriterer eigne stillingsheimlar til kulturminnespørsmål. Men, erfaringane frå Hordaland peikar på at det er mogeleg å løyse dette problemet. Gjennom ordninga initiert av Hordaland fylkeskommune med å styrkje samarbeidet med musea og etablering av bygningsvernkonsulentar, har ein fått auka kulturminnekompetanse og engasjement i kommunane, i ålmenta og internt i musea. Ordninga styrkjar også fylkeskommunen sitt samla arbeid på dei to felta. Handsaming av arealplansaker tek opp størstedelen av ressursane. Betre samarbeid mellom fylkeskommunen, 11
kommunane og musea kan frigjere ressursar som er effektive nok til å drive skjøtsel, tilrettelegging og sterkare formidling. Tiltak, samandrag: 1. Styrkje ordninga med bygningsvernkonsulentar ved musea slik at ein får dekkja alle kommunar i Hordaland (jf Regional plan for museum 2011-2014). 2. Musea som ressurs for formidlings- istandsettings- og skjøtselstiltak. 3. Musea som ressurs i utviklingsarbeid. Framlegg til innstilling: Fylkesutvalet bed om at samarbeidet mellom fylkeskommunen, kommunane og musea vert styrka i tråd med regional plan for museum 2011-2015. Prosjektarbeid: Ordinær forvalting er hovudtyngda i oppgåvene innanfor kulturminneforvaltinga i Hordaland fylkeskommune. Ein del tema og saksfelt tener på at det vert etablert eigne prosjekt som sikrar gjennomføringa og der ein kan sikre gode samarbeid med andre. Det er eit prinsipp for prosjektarbeid at desse skal vere forankra i forvaltingsoppgåvene og at dei vert gjennomført i partnarskap. Døme på etablerte prosjekt som skal vidareførast i 2012 er: Rekrutteringsordning for arkeologar til feltarbeid Største delen av det arkeologiske feltarbeidet som vert utført ved Hordaland fylkeskommune er av mellombels tilsette arkeologar - den samla feltdelen knytt til fylkeskommunen sine lovpålagte arbeidsoppgåver i høve 9 og 10 i Kulturminneloven var på meir enn 4 årsverk i 2010. Dei aller fleste nyutdanna arkeologar har lite felterfaring, då særskild innan registrering. Hordaland fylkeskommune har difor teikna samarbeidsavtale med Universitetet i Bergen om hospitering for 2. års masterstudentar i arkeologi med tilbod om ei veke på registrering i regi av Hordaland fylkeskommune. Hovudføremålet er å heve studentane sin kompetanse på arkeologisk feltarbeid og sikre enklare tilgong på fagfolk. Avtalen skal evaluerast etter to år. Formidling og skilt Kulturminneløypene for formidling av arkeologiske kulturminne i Fitjar sentrum og ved Halsnøy kloster er døme på prosjekt der Hordaland fylkeskommune, Fitjar og Kvinnherad kommunar og Sunnhordland museum saman har gjennomført ei brei tilrettelegging ferdsel i historielandskapet med opparbeiding av stiar og produksjon av kulturhistoriske skilt. Ny bruk av gamle landbruksbygg og Ny bruk av gamle sjøhus Samarbeidsprosjektet med Fylkesmannen i Hordaland v/landbruksavdelinga, Hordaland fylkeskommune, Bømlo, Stord, Austevoll, Sund og Radøy kommunar, næringsorganisasjonar m.v. er eit prosjekt som skal leggje til rette for auka verdiskaping i tomme landbruksbygg og sjøhus. Tiltaket har fått stønad frå RUP-programmet i 2011 og kan vidareutviklast til eit særmerkt prosjekt for kulturminnevern og verdiskaping. Formidlingsprosjekt Rallarvegen Samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Norsk kulturåd, Ulvik herad, Norsk jernbanemuseum, Rallarmuseet, Visit Rallarvegen mv. Prosjektet er initiert av Hordaland fylkeskommune etter løyving i fylkesutvalet og skal i 2012 utvidast slik at ein også inkluderer Sogn- og fjordane og Buskerud fylkeskommunar og reiselivsnæringa. Internasjonalt samarbeid Som del av samarbeidsavtalen mellom Hordaland fylkeskommune og Region Basse-Normandie har fylkeskommunen initiert samarbeidsprosjekt der Museumssenteret i Hordaland med hjelp frå Sunnhordland museum, Hardanger og Voss museum og Stiftelsen Bryggen og fleire av musea har samarbeidd med franske kompetansemiljø om bruken av tre. Samarbeidet har resultert i utstillingar, workshops og fleire nye prosjekt. Vandreutstilling vert sendt rundt i Hordaland i 2012-2013. 12
Coast Alive og Craft International er andre internasjonale prosjekt (EU-prosjekt) der Hordaland fylkeskommune v/ Kultur- og idrettsavdelinga er lead-partner og som dels grip inn i kulturminnefeltet. Kulturminneplan for Hardangervidda. På vegne av Hordaland, Buskerud og Telemark fylkeskommunar skal Hordaland fylkeskommune lage forvaltingsplan for kulturminne i nasjonalparken i 2012. Prosjektet vert gjennomført i samråd med fylkeskommunar, fylkesmenn, kommunar, grunneigarinteressene og med medfinansiering frå partane. 13