Karlstadskogen, Setermoen

Forsvarsbygg Karlstadskogen, Setermoen Ingeniørgeologisk rapport 360 graders bane og stridsskytebane 2014-10-01

Revisjon: J01 Rapport til bruk INLSO INT Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim 2014-10-01 Side 2 av 22

Revisjon: Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Krav til sikkerhet mot skred 6 1.3 Grunnlagsmateriale 6 1.4 Utførte undersøkelser 6 2 Grunnforhold og observasjoner 7 2.1 Områdebeskrivelse 7 2.2 Berggrunn og oppsprekking 7 2.3 Løsmasser og vegetasjon 8 2.4 Aktsomhet mot skred 9 3 Ingeniørgeologisk vurderinger 11 3.1 Vurdering av skredfare 11 3.1.1 Løsmasseskred 11 3.1.2 Snøskred og nedfall av is 11 3.1.3 Steinsprang 11 3.2 Anbefalt PLASSERING AV VEGLINJEn 17 3.3 anvendelse av sprengt masse 18 4 Konklusjon og anbefalinger 20 5 Referanser 21 6 Vedlegg 22 2014-10-01 Side 3 av 22

Revisjon: Sammendrag I forbindelse med utbyggingen av målområdet til en stridsskytebane i Karlstadskogen på Setermoen, har Norconsult AS utført en vurdering av vegtraséen og målområdet med tanke på stabilitet i ur og skredfare fra berghammer. Det er ikke fare for løsmasseskred innenfor det kartlagte området. Reguleringsområdet ligger innenfor aktsomhetsområdet for snøskred og steinsprang i henhold til NVE sine aktsomhetskart. Befaring viser at reguleringsområdet i Karlstadskogen ikke er et typisk snøskredfarlig terreng. Det er gjennomført feltkartlegging med hensikt å vurdere veglinjen med tanke på ur og utløpslengder og blokkstørrelser ved utfall. Det vurderes at det med jevne mellomrom vil gå steinsprang i berghammeren over målområdet og flere objekter er observert i berghammerens toppkant. Rotvelt og rotsprenging utgjør en betydelig drivende mekanisme for nye hendelser. Ura vurderes å ha god fangevne. På grunnlag av denne rapporten er det anbefalt en avgrensing for vegen og målobjektene. Det forventes at det maksimalt vil oppholde seg 1-2 personer i området om gangen for vedlikehold og brøyting. Det vurderes med dette at et eventuelt skred vil ha liten konsekvens. På bakgrunn av dette vurderes tilfredsstillende sikkerhet mot skred å bli oppfylt dersom vegen og målområdet legges utenfor den anbefalte avgrensingen og det felles trær på toppkant av berghammeren. Ytterligere sikringstiltak av potensielt rasfarlige objekt vurderes å ikke være nødvendig. På vinteren anbefales det at berghammeren overvåkes med tanke på dannelse av store isblokker som kan rase ned mot anlegget. 2014-10-01 Side 4 av 22

1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Norconsult AS (NO) er engasjert av Forsvarsbygg for å prosjektere utbyggingen av Setermoen 360 graders bane og stridsskytebane. Målområdet og administrativ veg til målobjektene på stridsskytebanen er planlagt i et området hvor det ligger storsteinsur i foten av en berghammer. Norconsult har i denne forbindelse utført ingeniørgeologisk kartlegging av målområdet til stidsskytebanen for å gi en vurdering av stabiliteten til ura og berghammeren. Denne rapporten gir en beskrivelse av bergmassene i planområdet, vurdering av gjennomførbarheten av planlagt vegtrasé med hensyn til ur og skredfare, samt vurdering av behov for stabilitetssikring. Gjenbruk av bergmassene er også kommentert. Figur 1: Utsnitt av kart over planområdet som viser administrative veger (ref. vegnett fra forprosjekt) til stridsskytebanen og målområdet. Kartlagt område er markert med svart striplet linje. A F (røde merker) henviser til planlagte bevegelige målobjekter. 2014-10-01 Side 5 av 22

1.2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Målområdet og administrativ veg i Karlstadskogen vil ved klargjøring av målobjektene, vedlikeholdsarbeid og brøyting om vinteren være oppholdssted for hovedsaklig1-2 personer samtidig. På grunn av den korte eksponeringstiden og fordi det ikke er planlagt kostbare konstruksjoner eller byggverk i målområdet, vurderes konsekvensene ved en eventuell skredhendelse å være liten. Denne rapporten presenterer en anbefalt avgrensning, som gir en begrensing på hvor vegen og målområdet bør plasseres med tanke på ura og for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot skred. Dersom det i senere tid ønskes å sette opp byggverk innen planområdet, for eksempel lagerbygning eller garasje i forbindelse med målområdet, vil sikkerhetskrav gitt i forskrift om tekniske krav til byggverket (TEK10) med hjemmel i Plan- og Bygningsloven bli gjeldende. 1.3 GRUNNLAGSMATERIALE Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelse av denne rapporten: Topografisk kart (1m), DAK Berggrunn- og løsmassekart fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) www.ngu.no Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), www.skrednett.no Skredhendelseskart fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), www.skrednett.no 1.4 UTFØRTE UNDERSØKELSER Denne ingeniørgeologiske vurderingen er basert på observasjoner og registreringer under feltarbeidet i målområdet til stridsskytebanen i Karlstadskogen. Befaringen ble utført til fots 29. og 30. september 2014 av ingeniørgeologene Ingvar Tyssekvam og Inger Lise Sollie. Jimmy Løvø (NO) var også med under det meste av befaringen. Det var rundt 6ºC, regnbyger første dag og sol og skyfri himmel andre dag. Kartleggingen langs uras nedre kant fokuserte på registrering av blokkstørrelser i ura og plassering av veglinje med hensyn til blokkene. Potensielt rasfarlige objekt i berghammeren ble også observert fra avstand. Fra uras toppkant ble sprekkestrukturer i nedre del av berghammeren målt og potensielt ustabile objekter registrert. På grunn av mye vegetasjon og vanskelig framkommelighet enkelte steder. Det ble tatt bilder som er brukt til beskrivelsene i denne rapporten. 2014-10-01 Side 6 av 22

2 Grunnforhold og observasjoner 2.1 OMRÅDEBESKRIVELSE Området som er kartlagt ligger i Karlstadskogen sørøst for Setermoen. Figur 1 viser oversiktsbilde over området tatt fra sør og avgrensing av sørlig del av kartlagt parti (svart striplet firkant). Det planlegges et målområde med bevegelige mål og en administrativ veg i forbindelse med disse. Vegen er planlagt i kanten av ur og inn i skogen langs foten av berghammeren avbildet i Figur 2. Stedvis er veglinjen fra forprosjektet lagt inn i ura. Det er urmateriale langs hele foten av berghammeren, og blokkstørrelsen varierer fra 0,1 m 3 til >100 m 3 ). Berghammeren står steilt. Høydeforskjellen fra uras nedre kant og opp til toppkanten av berghammeren er omtrent 50 meter. Figur 2: Oversiktsbilde over sørlige del av området som er befart og vurdert med hensyn til stabilitetsproblemer i forbindelse med planlagt administrativ veg til stridsskytebanen. Veglinjen fra forprosjektet er planlagt i kanten av ura og går inn i skogen til høyre i bildet. I skogen følger veglinjen urkanten og går stedvis inn i ura. 2.2 BERGGRUNN OG OPPSPREKKING Figur 3 viser berggrunnskartet fra NGU som gjelder for området som er kartlagt. Kartlagt område er merket med svart striplet firkant. Bergarten i området er kartlagt som kalkspatmarmor, dolomittmarmor, granitt og granittisk gneis. Det kan også forventes å være mindre områder med kvartsfyllitt. I felt ble det observert et bergartsskille mellom berghammeren og bergblotningene i skogbunnen. Berghammeren består av forholdsvis kompetent berg av granitt og foliert gneis. Bergblotninger i skogbunnen langs foten av hammeren bestod av berg som var kraftig overflateforvitret, kalkholdig og stedvis skifrig. 2014-10-01 Side 7 av 22

Granitt, granittisk gneis Figur 3: Bergrunnskart fra NGU viser at bergartene i målområdet (blå firkant) er henholdsvis kalkspatmarmor, dolomittmarmor, granitt, granittisk gneis og kvartsfyllitt. (NGU, 2014) I berghammeren ble det observert varierende grad av oppsprekking. Mest dominerende var to sprekkesett med steilt fall mot sørøst og mot sør. Disse hovedsprekkesystemene danner mulige glideplan (strøk parallelt med skråningen) og sideavløsning av blokker og bergparti. Et tredje dominerende svakhetsplan er en godt utviklet foliasjon. Foliasjonsorienteringen er varierende, men har generelt fall inn i skråningen og anses derfor å ha mindre betydning som avløsning av ustabiliteter. 2.3 LØSMASSER OG VEGETASJON Terrenget hvor veglinjen er planlagt er terrasseformet og domineres av rygger som er orientert omtrent parallelt med skråningen. Disse ryggene er dekket av bunnvegetasjon og skog. Mål A B, se Figur 1, ligger nær myr, mens mål C- F ligger høyere i terrenget hvor det er skogbunn. I henhold til løsmassekartet fra NGU, Figur 4, er det ikke betydelige mengder løsmasser i planområdet. Dette stemmer med feltobservasjoner, da bergblotninger ble kartlagt i samtlige av ryggene. 2014-10-01 Side 8 av 22

Bart fjell, stedvis tynt dekke Tynn morene Figur 4: Løsmassekart fra NGU viser at det ikke er kartlagt løsmasser i målområdet (svart striplet firkant). (NGU. 2014). 2.4 AKTSOMHET MOT SKRED Som beskrevet på Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin hjemmeside, viser aktsomhetskartene områder der en må utvise aktsomhet for snøskred og steinsprang. På kartene vises potensielle løsne- og utløpsområder, men sier ikke noe om sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe. Kartene er utarbeidet av NGU ved bruk av en høydemodell med oppløsning på 25x25 meter. Løsneområder er definert ut fra gitte helninger på fjellsiden. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeiding av kartene og dermed er effekten av lokale faktorer som f. eks. skog, utførte sikringstiltak o.l. ikke er vurdert. Nøyaktigheten på kartene tilsvarer en målestokk på 1:50 000, som betyr at løsneområder med mindre høydeforskjell enn 20 meter ikke vises. I enkelte tilfeller kan også mindre lokale skråninger med høydeforskjell på mellom 20 til 50 meter falle utenfor kartleggingen. I henhold til aktsomhetskartene, ligger målområdet til stridsskytebanen innenfor aktsomhetsområdet for både steinsprang og snøskred, se Figur 5 A og B. Under befaring ble det registrert steinblokker som bekrefter nyere nedfall, se vedlagt registreringskart fra feltarbeidet (GEO-01). Det ble ikke registrert spor til snøskredaktivitet. 2014-10-01 Side 9 av 22

A B Figur 5: Aktsomhetskart fra NVE viser at målområdet til stridsskytebanen (svart striplet firkant) ligger i utløpsområdet for både A) steinsprang, B) snøskred (NVE, 2014). 2014-10-01 Side 10 av 22

3 Ingeniørgeologisk vurderinger 3.1 VURDERING AV SKREDFARE 3.1.1 Løsmasseskred Bergblotninger er registrert langs hele vegtraséen, og løsmassedekke antas å være relativt grunt i hele området som er kartlagt. Fare for løsmasseskred antas derfor å ikke være reell. 3.1.2 Snøskred og nedfall av is Aktsomhetskartet for snøskred antyder at berghammeren er et potensielt løsneområdet som kan føre til snøskred over vegen og målområdet. Etter befaringen vurderes imidlertid aktsomhetsområdene å ikke være i typisk skredfarlig terreng. Snøskred starter vanligvis i terreng mellom 30 og 60 (Lied & Kristensen, 2003). Berghammeren er steil og for bratt til at det kan samles store mengder snø der. Generelt er helningen på ura innenfor 30-60, men skråningen er for kort til at et stort skred kan utløses. Ura vil i tillegg medføre god heft i bunnen, og det må samles store snømengder for å få en skredfarlig snøpakking. Skogen i ura vil også ha betydelig stabiliserende effekt på snølaget. Ut fra observerte forhold vurderes snøskredfaren å ikke være reell i planområdet. Ved flere lokaliteter i berghammeren ble det observert rennende vann over toppkanten. Dette gjelder særlig i området over målobjekt A, se Figur 1. På vinteren kan dette føre til dannelse av store hengende isparti som kan rase ned mot vegen og målobjektene. Risikoen knyttet til dette vurderes som liten, men det er valgt å nevne dette i rapporten slik at man er oppmerksom på fenomenet. 3.1.3 Steinsprang Under befaringen ble det registrert flere ferske nedfall av steinblokker. Steinblokker fra eldre nedfall ble registrert i terrenget som vegtrasèen er planlagt gjennom, se vedlagt registreringskart (GEO- 01). Steinsprang vurderes med dette som den dimensjonerende skredfaren, og dermed bestemmende når det skal anbefales en avgrensning for hvor vegen og målområdet bør plasseres for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Flere objekt i berghammeren som potensielt kan rase ut og komme ned mot vegen og målområdet ble observert og er vist med lokalitetsnummer i registreringskartet (GEO-01). Lokalitetene er nærmere beskrevet i påfølgende tekst. 2014-10-01 Side 11 av 22

Lokalitet 1 Figur 6: Ved Lokalitet 1 er det observert et risikoobjekt på toppkant i bergveggen. Ved Lokalitet 1 (L1) er det registrert ei blokk på toppkant i berghammeren med et anslått volum > 30 m 3, se Figur 6. Blokka er avløst i underkant og i sidekant av hovedsprekkesystemer. Friksjonen i berget vurderes som god, men stabiliteten til blokka er usikker. Terrenget ut fra bergveggen danner et platå før skråningen går ned mot planlagt veglinje. På platået ligger blokker av samme størrelse som objektet som er observert på toppkant. Avstanden ned til planlagt veglinje er relativt stor. Dette er forhold som gjør at det er rimelig å si at det er liten risiko for at objektet på toppkant skal treffe planområdet. Med dette vurderes det som ikke nødvendig med sikringstiltak så lenge vegen ikke legges lenger opp i skråningen. 2014-10-01 Side 12 av 22

Lokalitet 2 Figur 7: Ved Lokalitet 2 er det observert ei steinblokk som er avløst i en kile dannet av hovedsprekkesystemene i bergveggen. Ved Lokalitet 2 (L2) ses store blokker (>30 m 3 ) som har rast ned, se Figur 7. Hovedsprekkesystemet med strøk parallelt med utstrekningen av berghammeren danner glideplan for flere flak i bergveggen, markert med gule linjer i Figur 7. Konsekvensene knyttet til en eventuell nedrasing av disse vurderes som liten, da ura under har god fangevne. Uthevet i Figur 7 er også et objekt som framkommer i en kile på toppkant av berghammeren. Avstanden ned til veglinjen (ref. forprosjekt) og fangevnen til ura i underkant av objektet vurderes å være så stor at det ikke er nødvendig å låse fast denne blokka. 2014-10-01 Side 13 av 22

Lokalitet 3 Figur 8: Lokalitet 3 refererer til det store bergpartiet til venstre i bildet. Bergpartiet mangler fot og det overflateparallelle sprekkesystemet definerer et potensielt glideplan. Lokalitet 4 er markert med rød firkant, og henviser til et større avløst flak som anses som et risikoobjekt som kan rase ut i retning mot planområdet. Lokalitet 3 (L3) refererer til et bergparti som er kuttet i foten, og ses til venstre i bildet i Figur 8. Hovedsprekkesystemet som har strøk parallelt med utstrekningen av berghammeren danner mulige glideplan med bratt fall ut av bergveggen (50-60 grader). En definert sideavløsning av bergpartiet er ikke observert, og sikringstiltak vurderes derfor som ikke nødvendig. Lokalitet 4 Lokalitet 4 (L4) er markert med rød firkant i Figur 8, og er et stort avløst flak som vurderes å være et risikoobjekt. På grunn av at det potensielle glideplanet er steilt og på grunn av god fangevne i ura under lokaliteten, antas det at flaket ikke vil nå særlig langt ut hvis det raser ut. Siden avstand til vegen er relativt stor, vurderes det derfor å ikke være nødvendig å ta ned eller sikre flaket. 2014-10-01 Side 14 av 22

Lokalitet 5 Figur 9: Ved Lokalitet 5 (L5) ble det observert steinblokker som rives løs på grunn av rotvelt. Risikoobjekt som trigges av rotvelt og rotsprenging ble observert gjentatte ganger i skråningen. Felling av trær på toppkant i skråningen anbefales som et forebyggende sikringstiltak mot framtidig steinsprang. Lokalitet 5 (L5) er avbildet i Figur 9, og viser eksempel på hvordan rotvelt kan være en utløsende faktor for steinsprang. Siden det er god avstand ned til planlagt veg og ura har god fangevne, vurderes å være liten risiko for å treffe vegen. Det anbefales likevel at stabiliteten til disse blokkene undersøkes nærmere med spett og evt. tas ned kontrollert dersom de ligger dårlig. Det er generelt en del trær i skjæringen i det kartlagte området. Steinsprang utløst av rotsprengning eller rotvelt vurderes som en reell risiko ved flere lokaliteter enn den som er omtalt her. I Figur 9 er det også markert og uthevet ei blokk som avløses i en kile. Det forventes at denne vil kunne rase ut, men sannsynligheten for at den vil nå vegen vurderes å være liten og sikringstiltak vurderes som ikke å være nødvendig. 2014-10-01 Side 15 av 22

Lokalitet 6 Figur 10: A) Avløst flak med potensiell fallretning ut av skråningen. Sikringstiltak ikke nødvendig. B) Avløst bergparti med lite støtte i fot. Tilstanden vurderes å ikke være kritisk da en solid voll i steinura under vil ta imot eventuelt utrast materiale. Ved lokalitet 6 (L6) ble det observert et flak som er avløst av en steil baksleppe som gir en sprekkeåpning på ca. 10 cm, se Figur 10A. Dette flaket kan velte ut, men det vurderes som lite sannsynlig at steiner vil sprette ned til vegen. Ved samme lokalitet ses et større bergparti, med anslått volum på omtrent 15 m 3, som er avløst av en steil baksleppe og sideavløsning, se Figur 10B. Foten av bergpartiet er kraftig oppsprukket og gir dårlig støtte. Steinura i underkant av lokaliteten danner naturlige voller som antas å bidra til å fange opp eventuelt framtidig nedfall. Rotsprenging er en drivende faktor for avløsningen, og det anbefales å felle trær for å redusere risikoen for at partiet raser ut. Dersom feller trær og veglinjen justeres slik som anbefalt med tanke på utløpslengde av ura (kap 3.1), vurderes det å ikke være nødvendig med ytterligere sikringstiltak. Lokalitet 7 Ved lokalitet 7 (L7) ble det registrert nyere steinsprangaktivitet, med blokker opp til 0,5m 3. Berghammeren over er bratt og det renner vann. Ura under består av blokker som generelt er i størrelsesorden rundt 0,5m 3. Fangevnen i ura vurderes som god med tanke på senere steinsprangaktivitet. 2014-10-01 Side 16 av 22

Lokalitet 8 Figur 11: Blokk på toppkant av bergvegg ser avløst ut fra avstand. Dersom denne raser ned kan steinmateriale potensielt sprette mot målobjekt A. Lokalitet 8 (L8) refererer til ei tilsynelatende avløst blokk som er observert fra avstand, se Figur 11. Dersom den raser ned kan steinmaterialet sprette inn mot målobjekt A. Dette vurderes imidlertid å ikke være et kritisk objekt, og sikringstiltak vurderes som ikke nødvendig dersom målområdet og vegen legges lenger bort fra ura. 3.2 ANBEFALT PLASSERING AV VEGLINJEN I forprosjektet er store deler av veglinjen lagt slik at det det blir nødvendig å gjøre inngrep i ura. Dette vil innebære å fjerne blokker på størrelser > 100 m 3. Generelt er det ugunstig å gjøre inngrep i ur på grunn av at dette kan utløse uforutsette stabilitetsproblemer, og videre øke faren for utrasing mot anleggsarbeidet og mot anlagt administrativ veg og målområde. Sprenging av blokkmateriale er lite kostnadseffektivt og anbefales ikke dersom det finnes alternativer for å unngå dette. Det anbefales derfor at vegen legges utenfor ura. Det vurderes å være en reell steinsprangfare fra bergveggen og ned mot vegtraséen. Ura under bergveggen er vurdert å ha god fangevne med hensyn til eventuelle nedfall. Tilfredsstillende sikkerheten vurderes å bli oppnådd dersom: 1. Vegen og målområdet legges utenfor ura. 2014-10-01 Side 17 av 22

2. Trær på angitte lokaliteter, se kapittel 3.1 og GEO-01 (vedlegg), felles for å hindre rotvelt og rotsprenging. Dersom punkt 1. og 2. legges til rette for videre prosjektering vurderes det å ikke være nødvendig med ytterligere sikringstiltak. Ut fra registreringer av blokkene som definerer urkanten, er det anbefalt en avgrensing for vegens ytterkant inn mot ura. Denne grensen tar hensyn til stabilitet av ur og skredfare fra berghammeren. I tegning GEO-01 (Vedlegg) er denne grensen avmerket med rosa linje, og det anbefales at vegen og målobjektene legges utenfor grensen. Justeringene som ble diskutert i felt tok utgangspunkt i senterlinjen i veg på tegningene fra forprosjektet siden den var stukket ut i felt, og vurderingene som ble gjort er beskrevet i teksten under: P150-180: God avstand til ur. Blokker på størrelser over 100 m 3 ligger nederst i ura. Planlagt veglinje er tilfredsstillende i forhold til utstrekningen på ura, da den unngår å komme i kontakt med de store blokkene. P180-210: God avstand til ur. Store blokker på over 100 m 3 ligger nær planlagt veg. Planlagt veglinje vurderes å gi tilfredsstillende sikkerhet, men ytterkant definert av senterlinjen vurderes som en sikrere løsning. P210-240: Slakere helning på ura. Blokkstørrelsen er noe mindre en første del av veglinjen, anslått til 30 m3 og mindre. Anbefaler likevel at veglinjen justeres slik at senterlinjen blir ytterkant. P240-300: Blokker med størrelser opp mot 100 m 3 ligger tett inntil planlagt veglinje. Anbefaler at vegen flyttes bort fra ur. Ytterkant definert av senterlinjen vurderes som tilstrekkelig, men helst bør ytterkant legges ytterligere omtrent 5 meter lenger ut enn planlagt senterlinje. P300-330: Ur med mindre blokkstørrelser, generelt mindre enn 6 m 3. Blokk med størrelse på omtrent 0,5 m 3 registrert omtrent 2 meter på nedsiden av planlagt senterlinje ved P330. Anbefaler at veglinjen flyttes lenger bort fra ura, hvor ytterkant definert av senterlinjen vurderes å gi tilfredsstillende sikkerhet. P330-345: Terrenget er relativt flatt og ura er slakere enn ellers i skråningen. Planlagt senterlinje vurderes som tilfredsstillende. P345-420: Det blir nødvendig å sprenge blokker på størrelser opp mot 100 m 3 for å anlegge vegen etter planlagt linje, og det anbefales i stedet at veglinjen legges lenger ut fra ura. Dersom veglinjen justeres slik at senterlinjen definerer ytterkant av veg, vil det fortsatt bli nødvendig å fjerne blokker av størrelse 30-50 m 3. For å unngå å måtte drive i ura må veglinjen justeres slik at ytterkant av vegen legges omtrent 10 meter fra planlagt senterlinje. Ved å flytte veglinjen i dette området lenger bort fra ura kommer man inn i et myrområde. 3.3 ANVENDELSE AV SPRENGT MASSE Ut fra registreringene i felt og NGUs berggrunnskart forventes det at bergmassen som blir tatt ut i hovedsakelig vil bestå av kalkholdig materiale av svært dårlig kvalitet. Kvaliteten av slik bergmasse kan forventes å bli bedre i dybden, men generelt er kalkholdig materiale uansett dårlig egnet både til tekniske formål og som fyllmasser. Den dårlige egnetheten skyldes at slikt materiale forvitrer meget lett. 2014-10-01 Side 18 av 22

I berghammeren er det hovedsakelig granittisk gneis og granitt, og følgelig er dette også den dominerende bergarten i ura. Granitt og granittisk gneis inneholder mye av det sterke mineralet kvarts, og blir generelt ansett som godt egnet både til tekniske formål og som fyllmasser. Kvaliteten på disse bergartstypene kan variere svært mye fra sted til sted. Bergarten i berghammeren i Karlstadskogen er registrert å ha sterkt utpreget foliasjon, noe som innebærer at det kan forventes et høyt glimmerinnhold. Glimmermineraler forvitrer lett og reduserer kvaliteten på bergmassen betydelig med tanke på gjenbruk. For å nærmere bestemme hvor egnet bergmassen er til gjenbruk og eventuelt bruksområde, anbefales det derfor at bergmassekvaliteten testes med for eksempel Los Angeles-test eller Micro Deval eller i et bergmekanisk laboratorium (eks. NTNU/SINTEF). 2014-10-01 Side 19 av 22

4 Konklusjon og anbefalinger For å oppnå mest kostnadseffektiv utbygging av vegen og for å unngå stabilitetsproblemer ved å forstyrre ura, anbefales det at vegen legges utenfor ura. Skredfaren i terrenget over målområdet er reell, hvor flere risikoobjekt er registrert i bergveggen. Ferske nedfall er registrert, og det vurderes at det med jevne mellomrom vil komme til å gå steinsprang i terrenget over planområdet. Fangevnen til ura vurderes å være meget god med tanke på senere nedfall. Felling av trær på toppkant av berghammeren vil redusere steinsprang trigget av rotvelt og rotsprenging. På bakgrunn av feltkartlegging med registrering av utstrekningen av ura og potensielle rasfarlige objekt i berghammeren er det anbefalt en avgrensning for hvor vegen og målområdet bør plasseres. Denne grensen er vist i vedlagt tegning GEO-01. Dersom vegen og målobjektene legges utenfor anbefalt avgrensning vurderes det som ikke nødvendig å låse fast eller fjerne de potensielt rasfarlige objektene som er registrert på toppkant av berghammeren. 2014-10-01 Side 20 av 22

5 Referanser Direktorat for byggkvalitet. (2014). Veiledning om tekniske krav til byggverk. Hentet oktober 03., 2014 fra Byggeregler: http://byggeregler.dibk.no Kommunal- og regionaldepartementet. (2010). Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskirft TEK10). Hentet Januar 20, 2012 fra Lovdata: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100326-0489.html NGU. (2014). Geologiske kartdata fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Hentet 02. oktober 2014 fra www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/ NVE. (2014). Skrednett, aktsomhetskart for steinsprang og snøskred. Hentet 02. oktober 2014 fra www.skrednett.no Lied, K., & Kristensen, K. (2003). Snøskred. Håndbok om snøskred. Vett & Viten AS. 2014-10-01 Side 21 av 22

6 Vedlegg TEGNINGER Tegnings nr. Tegning Målestokk GEO-01 Ingeniørgeologisk registreringskart* 1:500 *Veglinjen i tegningen refererer til veglinjen som var gjeldende i forprosjektet 2014-10-01 Side 22 av 22