Spenncon AS STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2002 Virksomhetens art og tilholdssted Spenncon AS er et ledende selskap innen norsk betongelementindustri. Kjernevirksomheten er produksjon av betongelementer til yrkesbygg, boliger samt vei, jernbane og annen anleggsvirksomhet. Innen yrkesbygg og boliger leverer selskapet i hovedsak råbygg, men også varierende grader av ferdigstillelse etter oppdragsgivers ønske. En mindre del av omsetningen består av totalentrepriser. Foruten de rene betongelementene og andre bygningselementer, omfatter leveransene prosjektutvikling, prosjektledelse, konstruksjonsløsninger og montasje. Selskapet har en ledende posisjon som leverandør av råbygg basert på prefabrikerte betongelementer og stål bæresystem. Selskapet produserer også jernbanesviller. Selskapet er landsdekkende, og er organisert med resultatenheter i 3 regioner: Midt-Norge, med produksjonsanlegg i Trondheim, Verdal og Hjørungavåg, Vestlandet med produksjonsanlegg i Bergen og Sandnes, og Østlandet, hvor fabrikken ligger på Hønefoss. Hovedkontoret ligger i Sandvika i Bærum. Omsetningen i 2002 var 747 millioner NOK, og selskapet hadde en gjennomsnittsbemanning på 585 ansatte. Spenncon AS er en del av Consolis OY AB (endret navn fra Addtek International OY AB) som har hovedkontor i Finland og datterselskaper i 11 europeiske land. Konsernet har en samlet omsetning på over 4 milliarder NOK og har ca. 4.900 ansatte. Fortsatt drift Årsregnskapet er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i selskapet anses som godt. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) for å redusere faren for skader og sykdom samt øke trivselsen er gjennomført systematisk gjennom vernerunder, arbeidsmiljømøter og som en naturlig del av den daglige virksomheten. Kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljøet i et bredere perspektiv gis høy prioritet. Utviklingen i sykefravær blir gitt høy oppmerksomhet og er jevnlig på dagsorden i styremøter og andre fora i bedriften som bl.a. tillitsmannsmøter, bedriftsutvalg og lokale arbeidsmiljøutvalg (AMU). Det totale sykefraværet utgjorde 13.082 dager (11.805 i 2001) hvilket tilsvarer 9,5% av den totale arbeidstiden. Av det totale sykefraværet utgjorde langtidsfravær (over 16 dager) 5,8% (4,8% i 2001) og korttidsfravær 3,7% (3,6% i 2001). Selskapet har arbeidet aktivt med nye tiltak for å redusere sykefraværet. Virksomhetene på Hønefoss og Hjørungavåg har etablert avtaler med trygdeetaten om å være inkluderende arbeidslivsbedrifter (IA-avtale). Selskapet har som målsetting at det ikke skal oppstå personskader i noen del av virksomheten. Alle hendelser registreres slik at de kan analyseres med tanke på å forhindre gjentagelser. Alle skader behandles av HMS-organisasjonen og rapporteres videre til lokale AMU. I løpet av året er HMS-avvik og hendelser inkludert i det ordinære avviksbehandlingssystemet. Ved utgangen av desember var H-verdien (antall skader som førte til fravær per million arbeidstimer) 27 (26 i 2001) og antall skader som førte til fravær 25 (24 i 2001).
Av disse var 1 av skadene alvorlig, men arbeidstakeren slipper varige mèn. De mindre alvorlige skadene skyldes i stor grad mangel på personlig oppmerksomhet og/eller brudd på instrukser og bestemmelser. Det har ikke vært hendelser som har medført vesentlige materielle skader eller ødeleggelser. Det ytre miljø Betong er bestandig og behøver ingen giftige konserveringsmidler. Hovedinnsatsfaktorene våre er rene produkter som sand, singel, sement, vann, stål, trematerialer og isolasjon som ikke avgir forurensende stoffer i forbindelse med vår bruk av materialene. Våre armerte betongprodukter i det ferdige bygg er ikke helse- eller miljøskadelige, og ved hjelp av sin vekt og bestandighet er de en god beskytter mot ytre forurensing fra giftige stoffer og støy. Den gode varmelagringskapasiteten i betong bidrar til en vesentlig reduksjon av energiforbruket i bygningen. Våre prefabrikkerte konstruksjoner er lett demonterbare. Komponenter som ikke kan benyttes i nye konstruksjoner kan knuses ned til fyllmasse eller benyttes som tilslag i nye betongelementer. Alt avfall kildesorteres. Herdete betongrester blir knust og brukt som fyllmasse eller som tilslag til betong. Stål, trematerialer, isolasjon og papir blir levert på mottaksanlegg for gjenvinning. Spesialavfall samles forsvarlig og leveres til egne deponi for destruksjon. Slam fra betongproduksjonen er analysert med hensyn til skadelige forbindelser, og mengden av tungmetaller har et så lavt nivå at slammet på grunn av sitt høye kalkinnhold kan brukes som jordforbedringsmiddel. Oppvarming skjer elektrisk og via fjernvarme, og olje brukes bare som erstatning for tilfeldig kraft. Alle oljetanker er kontrollert og i god forfatning. Spenncon arbeider kontinuerlig med å forbedre produksjonsprosessene og montasjearbeidet og på den måten redusere avfallsmengdene til et minimum. Det legges stor vekt på å utvikle miljøriktige produkter slik at disse i produksjonsprosessen, i endelig bruk og ved senere kassering, ikke skal innebære noen form for miljø- og helserisiko. På byggeplassene gjennomfører vi arbeidene ut i fra et rent bygg konsept. Spenncon ble revidert i henhold til miljøstandarden NS-EN 14001 i oktober og miljøsertifikatet forventes utstedt i mars 2003. I tilknytning til sertifiseringsprosessen er det blitt utført en omfattende miljøkartlegging ved samtlige fabrikker. Redegjørelse for årsregnskapet Årsregnskapet med tilhørende noter gir etter styrets oppfatning en tilfredsstillende beskrivelse av selskapets stilling ved årsskiftet. Omsetningen var på 747,1 MNOK (750,6 NOK året før). Driftsresultatet ble 21,1 MNOK, mot 20,1 MNOK i 2001. Årsoverskudd etter beregnet skattekostnad er 15,1 MNOK. Omsetning fra elementproduksjon og jernbanesviller har økt i 2002 i forhold til året før, og svakt mer en den øvrige del av bransjen, mens det har vært redusert salg av totalentrepriser og innkjøpte tjenester. Den markerte bedringen i driftsresultatet skyldes økt volum og lønnsomhet i elementproduksjonen og et høyere volum av jerbanesviller. Driftsresultatet for 2001 var
dessuten preget av flere tapsbringende prosjekter i totalentreprisevirksomheten, og dette er unngått i 2002. Resultatet for 2002 er preget av god aktivitet i første halvår som følge av en god ordrereserve ved inngangen til året, mens nedgang i nybyggingsaktiviteten utover høsten førte til lavere ordreinngang og svakere resultater i siste del av året. Markedsforhold Yrkesbyggmarkedet har totalt sett falt med ca. 4% i forhold til 2001, men det viktige segmentet for kontor- og forretningsbygg har hatt en kraftigere tilbakegang, spesielt i 2. halvår. Dette har ført til redusert ordreinngang for selskapet og for elementbransjen for øvrig. Det er imidlertid store geografiske forskjeller. Oslo og Akershus har hatt en betydelig nedgang, mens det har vært en økende aktivitet i trøndelagsfylkene, med blant oppstart på det nye universitetssykehuset i Trondheim. For boligbyggingen viser foreløpige prognoser en tilbakegang på 7,0% i antall igangsettinger i forhold til året før. Oslo og Akershus viser samlet en tilbakegang på 15% i dette segmentet. Selskapet har i løpet av året ytterligere styrket sin posisjon innen boligbygging. Til tross for en tilbakegang i markedet totalt sett, har selskapet økt sitt produksjonsvolum med ca. 2% i forhold til året før. Salg, kunder, leveranser Oppdragsgivere er entreprenører, bedrifter, offentlige etater og private byggherrer. Selskapet har i løpet av året hatt en rekke store og utfordrende prosjekter både innen yrkesbygg og boligbygging. Noen av de største byggene i løpet av året har vært: Hydro Aluminium Sunndalsøra TMV Odden Lerkendal Stadion Rica Hotel Trondheim Lagerbygg Wenaas Lakseslakteri Pan Fish Fjordtorget Ålesund Brygger Radialen Terrasse Biltema Sandviken Brygge Smart Hotell Badedammen Lervig Maritime Aadnøygården Alnafossen Kontorpark Rolvsrud Park P-hus Lillestrøm Kunsthøgskole Kjørbokollen
Produksjonsvolum Total produksjon av betongelementer utgjorde 300.200 tonn, mot 294.100 i 2001. I tillegg ble det produsert 22.250 tonn jernbanesviller ved anlegget på Hønefoss, som er 10.500 tonn mer enn året før. Investeringer Det ble i 2002 investert for i alt 11,3 MNOK. Av dette utgjør ca.10 MNOK investeringer i maskiner og utstyr. Herunder oppgradering av kraner, fornyelse av utstyr til hulldekkproduksjon og former etc. i forbindelse med effektivisering av veggproduksjonen. Bygningsmessige investeringer utgjør ca.1 MNOK. Kapitalstruktur og Balanse Egenkapitalen er 127,4 MNOK ved utgangen av 2002, noe som utgjør en egenkapitalandel på 33,9%. Selskapet har ved årsskiftet ingen rentebærende langsiktig gjeld. Langsiktig gjeld i balansen består av utsatt skatt, pensjonsforpliktelser og garantiavsetninger. Årets tap på fordringer er NOK 161.000,-. Fremtidsutsikter Markedsanalytikerne forventer tilbakegang i nybyggingsmarkedet som helhet også i 2003. Det stiller selskapet overfor store utfordringer. Målet om å bearbeide markedet slik at prefabrikasjon med betongelementer øker som byggemetode står fast. Produksjon av betongelementer skal fortsatt være selskapets kjernevirksomhet og selskapet skal fremstå som ledende innen prefabrikasjon av næringsbygg og boliger. Selskapet skal være i stand til å møte kundekrav om tilleggstjenester som øker kundenes verdiskaping. Det forutsetter forbedret markedskommunikasjon, forbedrede forretningsprosesser, økt kompetanse og kapasitet innen prosjektutvikling og prosjektledelse samt en mer effektiv produksjon. Ny organisasjonsmodell som ble innført i slutten av 2001 har vist seg å være et steg i riktig retning. Denne modellen er videreutviklet gjennom 2002 med mål om ytterligere økt markedsretting og kundefokus. Produksjonsvolumet av jernbanesviller er avhengig av Jernbaneverkets behov. På kort sikt forventes ingen større endringer i råvarepriser og salgspriser. Ordrereserven ved inngangen til 2003 er 231 MNOK, mot 343 MNOK ved forrige årsskifte.
SPENNCON AS RESULTATREGNSKAP (i 1 000 NOK) Note 2 002 2 001 Salgsinntekt 743 677 746 249 Annen driftsinntekt 3 428 4 386 Sum inntekter 2 747 105 750 635 Driftskostnader Varekostnad 398 005 452 650 Lønnskostnader 4 230 542 227 041 Avskrivninger 6 18 169 17 998 Annen driftskostnad 79 323 73 001 Driftsresultat 21 066-20 055 Finansposter Renteinntekter fra konsernselskap 536 449 Annen renteinntekt 547 282 Andre finansinntekter 1 177 1 553 Rentekostnader til konsernselskap -953-1 380 Andre finanskostnader -1 008-657 Netto finansposter 299 247 Resultat før skattekostnader 21 365-19 808 Skattekostnad(-)/skatteinntekt(+) 7-6 221 5 177 Ordinært resultat 15 144-14 631 Disponering av årsresultatet Konsernbidrag - brutto 34 427 778 -herav skatt på konsernbidrag -9 639-218 Annen egenkapital -9 644-15 191 Sum disponering 15 144-14 631
EIENDELER Note 31.12.2002 31.12.2001 ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Tomter, bygninger, fast eiendom 6 127 985 133 101 Maskiner, inventar 6 52 173 53 941 Sum varige driftsmidler 180 158 187 042 Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 92 192 Andre fordringer 7 073 259 Sum finansielle anleggsmidler 7 165 451 Sum anleggsmidler 187 323 187 493 OMLØPSMIDLER Varer 3 20 748 19 789 Fordringer Kundefordringer 10 99 246 167 370 Utført, ikke fakturert arbeid 3 58 488 45 691 Andre fordringer 10 779 821 Sum fordringer 158 513 213 882 Bankinnskudd, kontanter og lignende 12 9 028 27 521 Sum omløpsmidler 188 289 261 192 Sum eiendeler 375 612 448 685
SPENNCON AS NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2002 ( Alle verdier i 1000 NOK ) Note 1 Regnskapsprinsipper Grunnleggende prinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge gjeldende pr 31.12.2002. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom det finner sted en verdiendring som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, er det tatt hensyn til. Inndelingen i segmenter er basert på selskapets interne styrings- og rapporteringsformål, samt på risiko og inntjening. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt Inntekt resultatføres når den er opptjent. For langsiktige tilvirkningskontrakter anvendes løpende inntektsføring. For identifiserte tapsprosjekter, foretas det avsetning for hele det forventede tapet. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift. Kostnadsføringstidspunkt / sammenstilling Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Ved omstrukturering og nedleggelse av virksomhet kostnadsføres samtlige utgifter knyttet til dette på beslutningstidspunktet. Andre driftsinntekter Vesentlige inntekter som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, klassifiseres som andre driftsinntekter. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Dersom den virkelige verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmidlet ned til virkelig verdi. Kostnader forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Kostnader ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over 3 år, samt en kostpris på over kr 15.000.
Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Avskrivningene er klassifisert som ordinære driftskostnader. Varelager Råvarer og ferdigvarer er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggskontrakter Foretakets virksomhet består hovedsakelig i utførelse av entreprenøroppdrag (prosjekter) med varighet fra noen måneder til flere år. For prosjekter anvendes løpende inntektsføring. Dette innebærer at inntektsføringen skjer etter hvert som arbeidet utføres i henhold til fullføringsgraden. Det vil si at opparbeidet andel av prosjektets forventede fortjeneste tas til inntekt. For prosjekter som forventes å gi tap, er hele det forventede tapet kostnadsført. Garantitiden er normalt tre år. Omtvistede krav inntektsføres først når de er avgjort eller er sikre. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet har dekket pensjonsforpliktelser overfor ansatte gjennom kollektiv pensjonsforsikring.. Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv.. Utsatt skatt og skattekostnad Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Visse poster vurderes likevel særskilt, herunder merverdier ved oppkjøp og pensjonsforpliktelser. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Årets skattekostnad består av endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel, sammen med betalbar skatt for inntektsåret korrigert for feil i tidligere års beregninger. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til balansedagens kurs. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden.
SPENNCON AS Note 7 Skatt Midlertidige tidsforskjeller: 2002 2001 Netto 1. Utsatt skatt: Negative: Positive: Negative: Positive: endring: 2002 Anleggsreserve 221 3 601 3 822 Garantier 3 542 3 620-78 Kundefordringer 2 341 2 040 301 Varereserver 250 133 117 Tilvirkningskontrakter 122 396 131 587 9 191 Gevinst og tapskonto 3 754 4 692 938 Sum midlertidige tidsforskjeller 6 354 126 150 5 793 139 880 14 291 Brutto midlertidige resultatforskjeller 6 354 126 150 5 793 139 880 Utligning neg.forskjeller og underskudd -6 354-6 354-5 793-5 793 Netto midlertidige forskjeller e/utligning 0 119 796 0 134 087 14 291 Pensjonsforpliktelser 5 083 7 005-1 922 Opp/nedskrivning anleggsmidler 28 649 28 649 0 Grunnlag utsatt skattefordel/utsatt skatt 5 083 148 445 7 005 162 736 12 369 Utsatt skatt/utsatt skattefordel 1 423 41 565 1 961 45 566 3 463 Netto utsatt skatt 40 142 43 605 2. Betalbar skatt fremkommer slik : 2002 2001 Resultat før skattekostnad 21 364-19 808 Permanente forskjeller 761 1 194 Endring i midlertidige forskjeller 12 369 19 392 Grunnlag betalbar skatt 34 494 778 Betalbar skatt på ordinært resultat 9 658 218 - betalbar skatt på konsernbidrag -9 639-218 Sum betalbar skatt 19 0 3. Årets skattekostnad fremkommer slik : 2002 2001 Betalbar skatt på ordinært resultat 9 658 218 For lite avsatt skatt i fjor 26 35 Utsatt skatt netto endring -3 463-5 430 Årets skattekostnad 6 221-5 177
SPENNCON AS Note 12 Bankinnskudd, kontanter, mm 31.12.2002 31.12.2001 Kortsiktige, tilgjengelige likvider: Bankinnskudd, kontanter 9 028 27 521 Kortsiktige plasseringer innen konsern 0 0 Sum 9 028 27 521 Bankinnskudd som er bundet til betaling av skattetrekk 8 342 7 772 Ubenyttet del av kassekreditt 13 299 0 Note 13 Datterselskap Datterselskap Eierandel Bokført verdi Elematic Engineering AS 100 % 50 Det har ikke vært noen aktivitet i dette selskapet i 2002. Selskapet inngår i underkonsern og er derfor fritatt for konsolidering. Note 14 Nærstående parter Selskapene innen Consolis-konsernet er nærstående parter. De selskap vi har hatt transaksjoner med av betydning i 2002, er følgende : Consolis Oy Ab, Vantaa, Finland Strangbetong AB, Nacka, Sverige Consolis Technology Oy Ab, Finland PCE Engineering Oy Ab, Toijala, Finland hvorav Consolis Oy Ab er morselskapet innen konsernet. Transaksjoner mellom selskapene gjelder tjenester og industrielt utstyr, og prises som transaksjoner mellom uavhengige parter.