Veileder versjon 2.0 08. januar 2009

Veileder versjon 2.0 08. januar 2009

Innhold HISTORIKK... 3 FORORD... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL... 4 1.2 INNFØRING AV NN2000... 4 1.3 PROSJEKTGJENNOMFØRING... 5 1.4 INFORMASJONSMATERIELL... 5 2 NYTTEVERDI AV Å INNFØRE NYTT HØYDESYSTEM... 6 2.1 GEODATA SOM ER HØYDEBESTEMT... 6 2.2 EKSEMPLER PÅ HVORFOR INNFØRE NN2000... 7 3 PROSJEKTBESKRIVELSE... 9 3.1 MILEPÆL 1 NIVELLEMENTSMÅLINGER... 10 3.2 MILEPÆL 2 BEREGNING AV NIVELLEMENTSFASTMERKENETTET... 11 3.3 MILEPÆL 3 NYE HØYDER I LANDSNETTET... 11 3.3.1 Analyse av ellipsoidiske høyder... 11 3.3.2 Beregning av høyder i NN2000... 12 3.3.3 Tilleggsnivellement... 13 3.4 MILEPÆL 4 OVERGANGSPROSJEKT STARTER OPP... 14 3.5 MILEPÆL 5 TRANSFORMASJON AV GEODATA... 15 4 GEOVEKST-MODELLEN... 16 4.1 KORT OM GEOVEKST... 16 4.2 PARTER... 17 4.3 AVTALE... 17 4.4 ØKONOMI... 17 4.4.1 Dekkes over statsoppdraget... 17 4.4.2 Geovekst samfinansiering... 17 5 GJENNOMFØRING I KOMMUNE/FYLKE... 18 5.1 FLYTDIAGRAM... 18 5.2 BESKRIVELSE AV AKTIVITETENE... 19 5.2.1 Kommunale høydesystem... 19 5.2.2 Ellipsoidiske høyder... 20 5.2.3 Tilleggsnivellement... 21 5.2.4 HREF høydereferansemodell... 21 5.2.5 Fellespunkt... 22 5.2.6 Transformasjonsmodell... 22 5.2.7 Kontrollmålinger... 22 5.2.8 Transformasjon og distribusjon... 23 5.2.9 Fremtidige fastmerker... 23 5.2.10 Laserscanning og høydekurver... 23 5.2.11 Metadata... 23 TILLEGG A ORD OG UTTRYKK... 24 TILLEGG B PRAKTISK GJENNOMFØRING... 28 TILLEGG C GEOVEKST EKSEMPELAVTALE... 29 TILLEGG D - FAKTAARK... 30

Historikk Dato Utført av Kort beskrivelse av endring 2006-03-28 SK Geodesi Utgitt dokumentet Strategi for innføring av nytt høgdegrunnlag.doc. 2006-11-15 EUREF-team Utgitt dokumentet Motivasjonsdokument_versjon20061115.doc. 2006-11-29 Geovekst-Forum SK Geodesi orienterer Geovekst-Forum om nytt høydesystem. 2007-02-15 Geovekst-Forum GV-Forum nedsetter en arbeidsgruppe for videre arbeid med innføring av NN2000. 2007-09-13 Arbeidsgruppe 1. møte i arbeidsgruppen. Arbeidsdokument_Innføring_NN2000_v20071018.doc 2007-11-14 Arbeidsgruppe 2. møte i arbeidsgruppen. Arbeidsdokument_Innføring_NN2000_v20071114.doc 2008-02-07 Arbeidsgruppe 3. møte i arbeidsgruppen. Arbeidsdokument_Innføring_NN2000_v20080207.doc 2008-03-11 Geovekst-Forum Orienterer Geovekst-Forum om status i arbeidet. Søknad om finansiell støtte til pilotprosjektene innvilget. 2008-04-11 Arbeidsgruppe 4. møte i arbeidsgruppen. Arbeidsdokument_Innføring_NN2000_v20080411.doc 2008-05-29 Geovekst-Forum Presentasjon for Geovekst-Forum, Veileder_InnføringNN2000_v1_20080529.doc 2008 høst Pilotprosjekt Arbeid i pilotprosjektene i Bergen og Hamar 2009-01-08 Arbeidsgruppe 5. møte i arbeidsgruppen, Veileder_InnføringNN2000_v2_20090108.doc Tabell 1: Logg med de viktigste aktivitetene i arbeidet med veilederen. Forord Geovekst-forum vedtok 29. november 2007 å nedsette en arbeidsgruppe som skal arbeide med innføring av nytt høydesystem i Norge, NN2000. Arbeidsgruppen består av: Asbjørn Eilefsen Vegdirektoratet Kirsti Lysaker Bergen kommune Fred Runar Fjelltveit Statens kartverk Leder Knut Ole Skjefte Hamar kommune Olav Vestøl Statens kartverk Per Christian Bratheim Statens kartverk Øyvind Olafsen Statens kartverk Sekretær Anders Østerås og Trude Iversen Hårstad fra Statens kartverk har fra 2009 erstattet Fred Runar Fjelltveit og Øyvind Olafsen som har gått over i ny jobb. Trond Arve Haakonsen fra Trondheim kommune og Dagny Lysaker fra Statens kartverk har fra samme tidspunkt supplert arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har følgende mandat: Belyse ulike problemstillinger, samt å foreslå arbeidsgang ved innføring av nytt høydesystem. Statens kartverk Geodesi har over tid jobbet med innføring av nytt høydesystem på nasjonalt nivå. Dokumentet Strategi for innføring av nytt høydesystem.doc gir en faglig innføring i dette arbeidet. Denne veileder skal gi anbefalinger for hvordan stedfestet informasjon som er høydebestemt i det gamle høydesystemet NN1954 skal overføres til nytt system, NN2000. For å teste ut metodikk, gjennomføres det pilotprosjekter i kommunene Bergen, Hamar og Ringerike. Erfaringer fra disse prosjektene har gitt viktige bidrag til denne veilederen. Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 3 av 31

1 Innledning 1.1 Formål I løpet av våren 2009 har alle kommunene i Norge innført nytt horisontalt datum, EUREF89. Det vil si at all geografisk informasjon er transformert fra NGO1948 til EUREF89. Mye av erfaringene vi har fått gjennom disse prosjektene kan vi dra nytte av, når vi nå skal starte innføring av nytt vertikalt datum, NN2000. Formålet med dette dokumentet er å gi anbefalinger og føringer på hvordan nytt høydesystem skal innføres i Norge. Som vedlegg til denne veileder er det laget et dokument med beskrivelse av de tekniske operasjonene i prosjektet, dette som støtte til prosjektledere og dem som gjennomfører overgangsprosjektene. 1.2 Innføring av NN2000 NN2000 er et felles nordisk vertikalt datum, som er stabilt i overskuelig fremtid. Nullnivå i NN2000 er representert ved en referanseflate (geoiden) som harmonerer med middelvann ved referanseåret. Dette er realisert med fundamentalpunktet Normaal Amsterdams Peil, som også er nyttet ved det europeiske datum EVRF2000. Referanseåret (år 2000) er sentralt for å oppnå entydighet, ettersom landhevingen endrer høydene ulikt rundt i landet. 0.35 For å motvirke dette, blir høydemålinger korrigert til 0.3 referanseåret. Viser til 0.25 standarden Koordinatbaserte 0.2 referansesystem for mer 0.15 informasjon om vertikale datum. 0.1 Med innføring av nytt høydesystem forstår vi at alle fastmerkene i høydenettet blir beregnet i det nye datumet. Videre må all høydebærende geografisk informasjon transformeres fra NN1954 til NN2000. 0.05 0-0.05-0.1-0.15 Figur 1: Kartet illustrerer differansen mellom NN1954 og NN2000. Differansen skyldes i hovedsak landheving og skifte av nullnivå. Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 4 av 31

Vi er vante til å kalle høydene i NN1954 for ortometriske, selv om de strengt faglig sett ikke er det. I NN2000 får vi normalhøyder, ikke ortometriske høyder. Forskjellen mellom dem har kanskje kun akademisk interesse, men vi vil i dette dokumentet likevel bruke betegnelsen normalhøyde. Termen normal viser til normaltyngden, - det konvensjonsbestemte normerte tyngdefeltet, som er benyttet ved omregning fra geopotensial til høydeverdi. Spesielt interesserte henvises igjen til standarden Koordinatbaserte referansesystem. 1.3 Prosjektgjennomføring Innføring av NN2000 på nasjonalt nivå er utført av Statens kartverk, og finansiert over statsoppdraget. På dette nivå blir NN2000 realisert gjennom et høydenett bestående av ca. 20 000 nivellementsfastmerker. Dette ble ferdig beregnet i 2008. Deretter vil ca. 11 000 fastmerker i Landsnettet bli beregnet i NN2000. Dette vil kreve en del tilleggsnivellement som blir utført av Statens kartverk, og blir samfinansiert gjennom Geovekst-modellen. På kommunalt nivå vil innføring av NN2000 bli organisert etter vanlige prinsipper innen Geovekst, der fylkeskartkontorene ved Statens kartverk normalt vil være prosjektleder. Målsetningen her er å overføre all geografisk informasjon som er høydebestemt til nytt høydesystem. Overgangen bør skje fylkesvis dersom dette er mulig. Det er ønskelig å samkjøre fylkene, slik at innføringsperioden skjer mest mulig samlet for hele landet. Tillegg B gir en teknisk beskrivelse av de ulike aktivitetene i overgangsprosjektene. 1.4 Informasjonsmateriell Det er laget et faktaark om NN2000 som gir en lett framstilling av innføringen, hva dette innebærer, hva det krever, og hvorfor vi gjør det. Målgruppen er primært ledelsen hos Geovekstpartene, spesielt i kommunene. Prosjektet vil kreve ressurser (samfinansiering), og faktaarket kan derfor være til støtte når prosjektet skal selges inn i budsjettprosessene. Faktaarket er også generelt nyttig for innbyggere og næringsliv. Mer om faktaarket finner du i tillegg D. Videre er det opprettet en egen web-side med generell informasjon, status, ofte stilte spørsmål etc. Se mer på www.statkart.no/nn2000. Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 5 av 31

2 Nytteverdi av å innføre nytt høydesystem NN1954 er et høydesystem med betydelige mangler og svakheter. Viser til notatene Strategi for innføring av nytt høgdegrunnlag.doc for grundigere dokumentasjon (www.statkart.no/nn2000). Høydebestemmelse i dag blir i veldig stor grad basert på satellittbaserte målemetoder og høydereferansemodell. For å kunne utnytte ny måleteknologi, er det nødvendig å skifte til et homogent høydesystem. De viktigste årsakene er: Gylden anledning til å rydde opp i kommunale høydenett som kan være feilaktige og ha dårlig tilknytning til nasjonale høydenett. Homogene høydenett er en forutsetning for effektiv utnyttelse av RTK-systemer. Ny teknologi som f. eks. flybåren laserscanning, stiller store krav til høydegrunnlaget. 3D-data blir mer vanlig, stiller høye krav til høydegrunnlaget. 2.1 Geodata som er høydebestemt Konsekvensene av å innføre nytt høydesystem er at datasett med høydebestemte objekter må transformeres til NN2000. Datafangstmetodene varierer, men det meste er enten basert på fotogrammetrisk konstruerte data, eller landmålte data. I tillegg er laserscanning i dag blitt dominerende datafangstmetode for etablering av terrengdata. Mange datasett er ikke høydebestemt (eks. plandata, temadata og kartdata i mindre målestokker), og blir derfor ikke berørt av at vi innfører nytt høydesystem. For de fleste kommunene vil følgende basis datasett bli berørt: Fotogrammetrisk konstruerte kartdata (FKB): terrengdata, bygg, anlegg, veg, bane, vann, ledning, vann/avløp. Landmålte data: fastmerker (polygonpunkt), grensepunkt (eiendom), terrengprofil, bygg, annlegg, veg, vann/avløp, prosjekteringsdata. Laserscanning: terrengdata. Nøyaktigheten de ulike metodene gir varierer, tabellen under gir et anslag på hva vi kan forvente av stedfestingsnøyaktighet for de ulike datafangstmetodene. Datafangst Metode Stedfestingsnøyaktighet høyde Landmåling Nivellering < 1 cm Landmåling Totalstasjon 2-3 cm Landmåling Satellittbasert (RTK) 3-5 cm Laserscanning Flybåren sensor 5-10 cm Fotogrammetrisk Analog kamera (1:6000) FKB-A 20 cm (klasse 2 - veldefinert detalj) Fotogrammetrisk Analog kamera (1:8000) FKB-B 25 cm (klasse 2 - veldefinert detalj) Fotogrammetrisk Analog kamera (1:15000) FKB-C 60 cm (klasse 3 - uskarp detalj) Fotogrammetrisk Digital sensor Ukjent (foreløpig for lite erfaring) Tabell 2: Ulike datafangstmetoder med antatt stedfestingsnøyaktighet i høyde (forutsetter normale måleforhold). Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 6 av 31

2.2 Eksempler på hvorfor innføre NN2000 Generelt: Alle brukere av høydeinformasjon - får mulighet til å arbeide i et nytt homogent høydesystem med høy nøyaktighet både lokalt og regionalt. Nasjonale og regionale etater som f.eks Vegvesenet og Jernbaneverket, er opptatt av homogene høyder over større områder i forbindelse med annleggsvirksomhet. Dette gjelder også utførende entreprenører innenfor bygg/anlegg. Planer om høyhastighetsbaner over store avstander gjør det viktig med et homogent høydesystem. Mange kommuner har i praksis lokale høydesystem, selv om de offisielt er i NN1954. Noen få byer og kommuner har lokale system som ikke bygger på NN1954. Et ensartet homogent høydesystem for hele landet vil være en stor fordel for dem som opererer på tvers av kommunegrensene. Høydegrunnlaget er dessuten integrert i det europeiske systemet som gjør at Norge enkelt kan bytte data med andre land i Europa. Økt bruk av GNSS og mer datautveksling mellom organisasjoner stiller større krav til nøyaktighet og standardiserte data. I dag anvender svært mange landmålere satellittbaserte målemetoder, først og fremst RTK, eller nettverks-rtk. Ved bruk av HREF-modell i måleboken, får vi høydeverdier i sanntid i NN1954, etter siste realisering ( landsnetthøyder ). For mange kommunale formål er ikke den siste realiseringen tatt i bruk, for eksempel VA-data er som regel forankret til eldre kommunale høydegrunnlag. En VA-ingeniør måler inn eksisterende anlegg med sanntidsutstyr i forkant av prosjektering, men må korrigerer de nymålte høydene mot lokale kjentpunkt og gamle målinger for at anleggene skal henge sammen. Med et homogent høydegrunnlag og en god høydereferansemodell vil slikt sanntidsutstyr kunne brukes mer effektivt. Det nye høydesystemet vil forenkle og billiggjøre virksomheten for dem som arbeider med denne type høydeinformasjon. Når håndteringen av høydeinformasjon forenkles minsker risikoen for feil og sammenblanding av høyder i ulike system. Dersom alle aktører snakker samme språk vil dette lette både bruken og utvekslingen av de lokale høydedataene. Gamle høyder på fastmerker har som oftest ukjent kvalitet - betegnet som "dårlig", mens mange landmålere betrakter enhver høyde på et fastmerke som god uavhengig av hvordan den er målt og beregnet. Eksempel: Fantoft sykehjem i Bergen: Byggetrinn 1 ble stukket fra et kommunalt polygonpunkt, og ferdigstillt. Byggetrinn 2 ble stukket fra et annet kommunalt polygonpunkt, uten at det var sjekket hva som var benyttet i trinn 1. Resultatet ble en rampe mellom byggene med en høydeforskjell på nesten 10 cm, og en klage til kommunen på høydene på fastmerkene (avvist med begrunnelse at landmåleren ikke har gjort nødvendige undersøkelser og kontroller) Med NN2000 og tilhørende HREF-modell vil vi kunne bruke satelittposisjonering til flere formål da nøyaktigheten blir homogen og ikke minst kjent. Laserscanning har blitt den dominerende metode for å etablere detaljerete høydegrunnlag og 3D- modeller. Kontroller har vist store forskjeller mellom tidligere konstruerte 1-m kurver og nye produserte kurver fra laserscanningen. Spesielt i områder med vegetasjon kan det gi store utslag da laserscanning reduserer vesentlig problemene med tett vegetasjon. Det vil derfor være en fordel med gode og homogene høydemodeller som er på høyde med den nye datafangstteknologien Det er ikke hensiktsmessig å ha et høydesystem som man vet ikke stemmer med de fysiske forhold. En bør til en hver tid ha referanser som er bedre enn oppmålingsteknologien som en har til rådighet. En bør generelt vurdere å skifte Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 7 av 31

høydesystem når det har samfunnsmessig betydning. Med ny oppmålingsteknologi, GNSS, og ny infrastruktur, er det ikke lenger hensiktsmessig og operere med forskjellige referanser som finnes på høydenettet i dag. INSPIRE (EU-direktiv for utveksling av geografisk informasjon, herunder høydedata) pålegg om felles høydesystem NN2000 gjør oss bedre i stand til å påvise middelvannets beliggenhet fordi dette vil ha kjent avvik til fastmerker i NN2000. Dette har betyding for høydenivået på anlegg ved sjø Vi kan også lettere påvise endringer i middelvann og sammenligne dette med registreringer i andre land. Dette er svært vanskelig i dag. På flomsletter trenger en særlig nøyaktige høydedata for å konstruere riktige flomkart og beregne strømhastigheten på slettene. Fremtidsutsikter: NN2000 vil føre til færre endringar i høydegrunnlaget som igjen vil føre til at vi får færre versjoner av HREF-modell og til slutt kanskje en HREF-modell som vil gjelde for mange år. Sanntidstjenester som CPOS utvikles til å kunne levere høyder direkte i NN2000. I dag kan CPOS kun levere ellipsoidiske høyder, overgangen til NN1954 skjer ved hjelp av en høydereferansemodell som en må legge inn i måleboka. For at CPOS skal kunne levere høyder i NN2000, - i tillegg til ellipsoidiske høyder, - må kommunikasjonsformatet RTCM endres slik at HREF-verdien oversendes som en del av korreksjonsdataene. Dette betyr at brukerene om noen få år sannsynligvis slipper å tenke på HREF-modeller. Vi kan forvente noe bedre ytelse vdr. høydebestemmelse i fremtiden (bedre troposfæremodeller, Gallileo innføres etc). Det vil ikke være revolusjonerende forbedringer, men dette vil stille strengere krav til høydesystemet som benyttes. Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 8 av 31

3 Prosjektbeskrivelse Selve prosessen med innføring av NN2000 vil bestå av følgende 5 milepæler: MP 1 NIVELLEMENTSMÅLINGER Fullføre resterende målinger i nivellementsfastmerkenettet Ble ferdigstilt i 2007 Utføres av Statens kartverk Finansieres over statsoppdraget MP 2 BEREGNING NIV. FASTMERKENETTET Beregning av nivellementsfastmerkenettet Ble ferdigstilt i 2008 Utføres av Statens kartverk Finansieres over statsoppdraget NYE HØYDER I LANDSNETTET Beregne nye høyder (NN2000) på fastmerkene i landsnettet Utføres av Statens kartverk Finansieres over statsoppdraget og Geovekst samfinansiering MP 3 Analyse av ellipsoidiske høyder, og eventuelle tilleggsmålinger (GNSS) Tilleggsnivellement Oppdatere HREF-modellen OVERGANGSPROSJEKT STARTER Prosessen er nesten analog til slik det utføres i grunnriss (Euref89) Geovekst samfinansiering MP 4 Lage transformasjonsmodell for hver kommune Flere versjoner av transformasjonsmodellen? MP 5 TRANSFORMASJON AV DATABASER Databaser med høydeinformasjon transformeres til NN2000 Geovekst samfinansiering Figur 2: Flytdiagram som illustrerer normal-arbeidsgang i et overgangsprosjekt. Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 9 av 31

3.1 Milepæl 1 Nivellementsmålinger 1. ordens nivellementsnett består av linjer målt med strengeste krav til nøyaktighet. Noen er gamle, helt tilbake til 1916, mens mange er fra nyere tid, dvs fra 1980 og fram til i dag. Alle linjer er dobbeltmålt i den forstand at enhver linje er målt i begge retninger. Det har hele tiden vært strenge toleransekrav til avviket mellom fram- og tilbakemålingen. Fram til 1972 var kravet 4 mm x (avstanden i km). Etter det ble kravet skjerpet til 2 mm x (avstanden i km). Det viser seg likevel at dette ikke har avgjørende betyning for nøyaktigeten på den midlede verdi. Dette har sammenhang med at forskjellen mellom fram- og tilbakemålingen ofte har en stor systematisk komponent som elimineres i middelet. Analyser viser standardavvik på henholdsvis 1,3 mm pr km for de elste målingene, og 1,1 mm pr km for de nyeste. Figur 3: Norges 1. ordens nivellementsnett (en fram-måling og en tilbake-måling regnes som en gangs måling). Til sammen utgjør nettet over 26 000 km med presisjonsnivellement. Om lag 12 000 km før 1972 og om lag 14 000 km etter 1972. Før krigen var vanlig avstand mellom fastmerkene tre km. Senere har tettheten gradevis øket, og i dag er avstanden mellom fastmerkene en km. Totalt består 1. ordensnettet av 19 000 fastmerker. Vi har i vår database også andre nivellementsmålinger. Størsteparten av disse er Jernbaneverket (den gang NSB) sine nivellement langs jernbanelinjen på 60-, 70- og 80-tallet. Her var avstanden mellom fastmerkene 500 m og alle Statens Kartverk sine nivellementsfastmerker nær jernbanetrasen inngikk i linjen. Senere har Statens Kartverk ofte benyttet Jernbaneverkets fastmerker som høydegrunnlag ved trianguleringer og landsnettetableringer. For å realisere NN2000 høyder i landsnettet er vi igjen ofte avhengige av Jernbaneverkets nivellement og må sørge for at også dette nettet får nye høyder. Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 10 av 31

3.2 Milepæl 2 Beregning av nivellementsfastmerkenettet Beregningen av det norske 1. ordens nivellementsnettet vil basere seg på en nordisk utjevning som ble foretatt i 2006 og ble kalt The Baltic levelling ring. Nivellementsdata fra de nordiske og baltiske land samt Polen, Nord-Tyskland og Nederland ble utjevnet samlet for å skaffe til veie et felles grunnlag som var godt forankret til Europa, og som de ulike Nordiske og Baltiske land kunne baser sine nasjonale realiseringer på. Denne utjevningen - The Baltic levelling ring -, var grunnlaget for beregningenen av det nye høydegrunnlaget i Sverige og Finland, og vil altså på samme måte være grunnlaget for den norske beregning. Kun verdier mellom knutepunktene inngikk i The Baltic levelling ring. Det er derfor bare knutepunktene som har fått nye høydeverdier. Disse vil i utgangspunktet holdes fast ved beregningen av det norske 1. ordens nettet. Enhet under beregningen er gpu (geopotential units). De framkommer ved å multiplisere den nivellerte høydeforskjellen med tyngden, som gis en slik enhet (Kgal) at den i tallverdi blir nær 0,98. Desimalene etter 8 varierer fra plass til plass. Nivellementsmålingene må korrigeres for landhevning. Referanseåret er definert til 2000. Alle nivellementsmålingene må derfor korrigeres fram til dette år ved hjelp av en landhevningsmodell. Beregningene er utført av Statens kartverk, og ble ferdig i 2008. 3.3 Milepæl 3 Nye høyder i Landsnettet 3.3.1 Analyse av ellipsoidiske høyder Beregning av høyder i NN2000 på landsnettpunktene vil være basert på bruk av ellipsoidiske høyder og korrigering av disse til NN2000 ved bruk av en høydereferansemodell. De ellipsoidiske høydene er også med på å bestemme høydereferansemodellen ved at punkter med ellipsoidisk høyde og nivellert høyde brukes som justeringspunkter. Det stilles derfor strenge krav til de ellipsoidiske høydene. Standarden Grunnlagsnett stiller krav til pålitelighet for både ellipsoidiske høyder og høyder i NN2000. Kravene til de ellipsoidiske høydene er strenge, og de er like for alle områdetyper. Ved beregning av Landsnettet ble det også beregnet ellipsoidiske høyder. Undersøkelser viser at disse høydene i mange tilfeller ikke oppfyller standardens krav til pålitelighet. Landsnettet må derfor forsterkes med flere målinger og høydene kanskje beregnes på nytt. Arbeidsgangen blir slik: Analyse av eksisterende nett, få oversikt over behovet for tilleggsmålinger Planlegging, eventuelt synfaring av punkter Utføre tilleggsmålinger Ny analyse av nettet, beregning av endelige ellipsoidiske høyder I et testprosjekt i Ringerike kommune ble det målt ca 50 tilleggsvektorer. Det er foreløpig uklart om dette er tilstrekkelig til at standardens krav er oppfyllt i hele kommunen.. Tilleggsmålinger er kostnadskrevende. Dersom det viser seg å være vanskelig eller umulig å oppfylle Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 11 av 31

grunlagsnettstandardens krav må man vurdere å justere kravene. En mulighet vil være å differensiere kravet etter områdetype slik at måleinnsatsen kan settes inn der behovet for gode høyder er størst. Det må gjennomføres flere testprosjekter for å få svar på dette. Analyse og beregning utføres av Statens kartverk. Måling utføres av Statens kartverk eller andre. Målearbeidet finansieres gjennom Geovekst. For å undersøke kvalitet på de ellipsoidiske høydene nærmere, jobbes det også på flere andre fronter i Statens Kartverk. Det undersøkes bl.a. om ny prosessering i Bernese Software av eldre GPS-målinger kan gi bedre resultater i Stamnettet. Det pågår også et prosjekt der landsnettpunkt, stamnettpunkt og 4D-punkt reokkuperes for å GPS-måles i fem dager og bestemmes i en ITRF-ramme relativt internasjonale stasjoner. Ved bruk av offisielle transformasjoner skal en så kunne beregne seg tilbake til EUREF89. Undersøkelene gjøres i både grunnriss og høyde, men i denne sammenhengen er det den ellipsoidiske høyden som er av interesse. 3.3.2 Beregning av høyder i NN2000 Som nevnt i forrige kapittel vil beregning av høyder i NN2000 på landsnettpunktene være basert på beregning av ellipsoidiske høyder og korrigering av disse til NN2000 ved bruk av en høydereferansemodell. Påliteligheten til høydene i NN2000 vil derfor være avhengig av påliteligheten på de ellipsoidiske høydene. I tillegg kommer den relative påliteligheten til høydereferansemodellen. Den første kan vi beregne i en pålitelighetsanalyse, mens for høydereferansmodellen må vi anta verdier ut fra erfaring. Dette er nærmere beskrevet i dokumentet Strategi for innføring av NN2000. Standarden Grunnlagsnett stiller krav til pålitelighet for høyder i nasjonalt høydedatum. Kravene er differensiert etter områdetype. For områdetype 1, byområde, må høydene på landsnettpunktene i praksis nivelleres, eller det må være kort avstand til nærmeste nivellerte punkt. For de andre områdetypene vil kravene være oppfyllt dersom kravet til ellipsoidiske høyder er oppfyllt, og høydereferansemodellens avstand til nærmeste justeringspunkt ikke er for lang. I strategidokumentet konkluderes det med at det må stilles følgende krav til høydereferansemodellen: Områdetype Områdetype 1 Områdetype 2 Områdetype 3 Områdetype 4 Maksimum avstand til nærmeste kontrollpunkt Nivelleres 15 km 20 km 30 km Tabell 3: Krav til maksimal avstand fra et justeringspunkt/kontrollpunkt Geodatastandardens krav til høyder i nasjonalt datum for områdetype 2-4 er svært romslige. I strategidokumentet konkluderes det med at dersom kravet til ellipsoidiske høyder er oppfyllt og avstanden til nærmeste kontrollpunkt er innenfor verdiene i tabellen ovenfor kan kravene skjerpes betydelig. Riksveger defineres i denne sammenheng alltid å tilhøre områdetype 2 selv om vegen går over høyfjellet. Analyse og beregning av høyder i NN2000 på landsnettpunktene utføres av Statens kartverk. Det vil også bli beregnet høyder i NN2000 på trekantpunktene basert på eldre zenitdistansemålinger. Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 12 av 31

3.3.3 Tilleggsnivellement I de fleste kommuner forventer vi at supplerende nivellement ikke er nødvendig. Men i noen fylker er nivellementet mangelfullt og tilleggsmålinger er nødvendig. I en del øykommuner vil kombinasjon av nivellement og høydereferansemodell ikke føre fram til nye høyder med tilfredsstillende kvalitet. Geodesidivisjonen må se på om temporære vannstandsmålere kan benyttes i slike tilfeller. Det er gjort en vurdering i hver kommune for å se på hvor mye en må nivellere for at avstanden til nærmeste justeringspunkt i høydereferansemodellen skal være innenfor verdiene i tabellen ovenfor. Nedenfor vises en landoversikt fordelt på fylker. Vi legger til grunn at kommunesenteret skal tilfredsstille kravene for områdetype 2. Videre skal skogsområder og spredt bebyggelse tilfredsstille kravene for områdetype 3 og fjellområder kravene for områdetype 4. Større byer skal tilfredsstille kravene for områdetype 1. Her er det glidende overganger og skjønnsmessige vurderinger i hvert tilfelle. Presisjonsnivellement Status pr. 01.01.2008 Behov for mer presisjonsnivellement (104) Tilstrekkelig presisjonsnivellement (327) Figur 4: Kartet viser kommuner (røde) der det er behov for tilleggsnivellement. Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 13 av 31

Fylke Behov for nye Km å Kommentar Planlagt kontroll-punkt nivellere utført Finnmark 34 400 2012 Troms 33 330 2011 Nordland 427 Inkludert Kystriksvegen på 2010 260 km som ble målt i 2007. Gjenstår ca 190 km Nord-Trøndelag 26 180 2009/2010 Sør-Trøndelag 7 25 2009 Møre og Romsdal 41 189 2009 Sogn og Fjordane 14 90 2009 Hordaland 22 170 Gjenstår ca 40 km. 2008 Rogaland 6 60 2008 Vest-Agder 2 15 2008 Aust-Agder 4 25 2008 Telemark 6 100 2008 Buskerud 5 50 2008 Oppland 7 75 2008 Hedmark 2 25 2008 Akershus m/oslo 0 Vestfold 0 Østfold 0 Sum 2161 54 % i de tre nordligste fylkene Tabell 4: Tabellen viser behov for tilleggsnivellement i fylkene, med planlagt fremdriftsplan (à jour pr.1/1-2008) 3.4 Milepæl 4 Overgangsprosjekt starter opp Når NN2000 er ferdig innført på nasjonalt nivå i en kommune/fylke (milepæl 3), kan overgangsprosjekt på kommunalt/regionalt nivå starte opp. Kap. 5 gir en kort innføring i hvilke aktiviteter som er aktuelle i overgangsprosjektene, mens tillegg B følger opp med detaljert beskrivelse for den praktisk gjennomføringen. Formelt må følgende administrative og organisatoriske aktiviteter gjennomføres: Geodataplanlegging NN2000 prosjektene må på plass i fylkenes geodataplan. Informasjonsarbeid prosjektene må selges inn hos partene, og modnes litt før oppstart (benytt lokale kartdager, Norge digitalt møter etc). Oppstartsmøte - her presenteres forslag til Geovekst-avtale, prosjektorganisering, kostnadskalkyle, fremdriftsplan etc. Partene vedtar at prosjektet starter opp. Hovedprosjekt prosjektgruppe i kommune/region/fylke gjennomfører nødvendige aktiviteter som skissert i kap. 5 og tillegg B. Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 14 av 31

3.5 Milepæl 5 Transformasjon av geodata Aktuelle geodata transformeres til NN2000 med transformasjonsmodell for fylke/kommune. Følgende momenter er viktige ved denne aktiviteten: Lage oversikt over datasett som skal transformeres Innhente originaldatabaser Ved fylkesprosjekt vil det være rasjonelt å jobbe med karkontorenes fylkesbaser (QNT). Gjennomføre transformasjon Distribusjon av nye datasett til Norge digitalt partene Prosjektavslutning Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 15 av 31

4 Geovekst-modellen 4.1 Kort om Geovekst Sentral avtale om geodatasamarbeid ble inngått i 1992 av Statens vegvesen, Energiforsyingens Fellesorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund, Statens kartverk, Telenor og Landbruksdepartementet. Målsettingen med geodatasamarbeidet er å gjennomføre samarbeidsprosjekter, som er til nytte for alle partene og som tilfredstiller et bredt brukerbehov. Det praktiske samarbeidet skjer gjennom samarbeidssprosjekter i fylkene. I de enkelte prosjektene deltar de sentrale Geovekst-partene. Andre samarbeidsaktører i forbindelse med overgang til nytt høydesystem kan være Jernbaneverket, og NVE evt. andre. Statens kartverk koordinerer samarbeidet sentralt og i fylkene. Det er i hvert fylke opprettet et geodatautvalg som skal gi råd til Statens kartverk om prioritering av ulike prosjekter, og i utarbeidelse av geodataplaner. Geodataplanleggingen skal sikre best mulig samlet utnyttelse av ressursene innen for samarbeidet. Til bruk i samarbeidet er det utarbeidet et omfattende veiledningsmateriell. Dette inneholder blant annet Geovekst-avtalen, orientering om hvordan arbeidet er organisert, veiledning om geodataplanlegging, kostnadsdeling og eksempel på prosjektavtaler. Kapittlene er tilgjengelig for nedlasting http://www.statkart.no/?template=geovekst Geovekstmodellen er brukt i utallige kartleggingsprosjekt samt ved etablering av Landsnettet og overgang til EUREF89. Overgang til nytt høydesystem vil i prosjektgjennomføringsfasen være tilnærmet likt overgangen til EUREF89. Innføring av nytt høydedatum kan naturlig inndeles i tre avgrensede oppgaver: Nyberegning av fastmerker som er nivellerte (finansieres over statsoppdraget). Nyberegning av fastmerker i Landsnettet som ikke er nivellert (finansieres over statsoppdraget og Geovekst samfinansiering). Nyberegning av fastmerker på kommunalt nivå, samt overføring av geodata til nytt høydesystem (samfinansieres gjennom Geovekst). Den første oppgaven er en intern oppgave i Statens Kartverk, mens den tredje oppgaven kan betraktes som en Geovekst relatert oppgave. Oppgave to er en kombinasjon mellom Geovekst og Statens kartverk. Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 16 av 31

4.2 Parter Parter ved overgang til nytt høydesystem etter Geovekst-modellen vil naturlig være Statens vegvesen, Energisektoren, Kommunene, Statens kartverk, Telenor og Landbruk. I det enkelte overgangsprosjekt i den enkelte kommune må det sjekkes ut om Jernbaneverket, NVE, og evt. andre kan være en naturlig part i overgangsprosjektet. 4.3 Avtale Eksempelavtale om etablering av nytt høydesystem finner du i tillegg C. Denne kan lastes ned fra www.statkart.no/nn2000. Partene er enige om at forhold som ikke reguleres av denne avtalen skal basere seg på de generelle "Prinsipper for geodatasamarbeid" som er nedtegnet i "Sentral avtale om geodatasamarbeid" av 1992-06-05. 4.4 Økonomi Nedenfor gis korte beskrivelser av kostnadselementene i overgang til NN2000. Kapittel 6 i Geovekst veiledningsmateriell (kostnadsdelingsnormen) må revideres for å inkludere denne type Geovekst-prosjekt. 4.4.1 Dekkes over statsoppdraget Følgende kostnadsgrupper blir finansiert over statsoppdraget: Milepæl 1: 1.ordens nivellement - antyde hva som årlig er benyttet av ressurser de siste årene. Milepæl 2: Beregninger av 1.ordens nivellement årsverk Milepæl 3: Nye høyder i Landsnettet - oppdatere HREF-modell Tilleggsnivellement (2200 km pr. 01.01.2008) Oppdatere HREF-modellen 4.4.2 Geovekst samfinansiering Følgende kostnadsgrupper blir finansiert gjennom Geovekst samfinansiering: Milepæl 3: Nye høyder i landsnettet Måling av GNSS-vektorer, kostnad pr vektor settes til kr. xxxx Milepæl 4/5: Overgangsprosjekt Prosjektadministrasjon Etablere transformasjonsformel Kontrollmålinger Kostnad pr vektor settes til kr. xxxx Transformasjon av databaser Viser til Geovekst veiledningsmateriell vedrørende detaljer omkring kostnadsdelingen. Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 17 av 31

5 Gjennomføring i kommune/fylke Innføring av nytt høydesystem på kommunalt nivå har vært utprøvd gjennom to pilotprosjekt. Ettersom Bergen og Hamar kommune har representanter i arbeidsgruppen, har det vært naturlig å gjennomføre pilotprosjektene i disse to kommunene. Bergen er en storby kommune, mens Hamar representerer en mer typisk Geovekst-kommune. Vi antar at vi vil fange opp de fleste fenomen (problem og utfordringer) gjennom disse to pilotkommunene. I tillegg er Bergen en kommune ved kysten der landhevingen har vært liten, mens Hamar ligger lengre øst der landhevingen er betydelig større. 5.1 Flytdiagram Aktuelle aktiviteter i et overgangsprosjekt er illustrert i flytdiagrammet under. Dette er 2-delt, og består av: Del 1 - grønne bokser beskriver aktiviteter for milepæl 1 3 (ref. kapittel 3). Del 2 - gule bokser beskriver aktiviteter for milepæl 4 og 5. Del 1 av flytdiagrammet illustrerer aktiviteter forbundet med å etablere nye høyder i Landsnettet, samt etablering av ny høydereferanse-modell. Viser til kapittel 3 for nærmere beskrivelse av aktivitetene på dette nivå. Del 2 tar for seg aktiviteter på kommunenivå. Flytdiagrammet illustrerer sentrale aktiviteter i et normalt Geovekst-prosjekt. Del 1: Nye høyder i landsnettet, ny HREF-modell Analyse av kvaliteten på ellipsoidiske høyder i Stamnettet/Landsnettet Behov for ekstra GNSSmålinger for å forbedre ellipsoidiske høyder i din kommune? NEI JA GNSSmålinger, beregne nye ellipsoidiske høyder Produsere ny HREF-modell JA Nivellement, beregne nye høyder i NN2000 Beregne nye høyder i NN2000 på alle punktene i Landsnettet som ikke er nivellert Tilleggsnivellement til landsnettpunkt. Skal nyttes som justeringspunkt i HREF-modellen Behov for tilleggsnivellement i din kommune? NEI Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 18 av 31

Del 2: Nye høyder på kommunale punkter, overføre geodata til NN2000 Skaffe oversikt over eksisterende høydesystem i kommunen Har kommunen egne nivellement? Er nivellementsfastmerkene og landsnettpunktene inntakt? Beslutte endelige fellespunkt som skal inngå i transformasjonsmodellen for kommunen Etablere transformasjonsmodell for kommunen Gjennomføre transformasjonen av høydebærende geodata Lokale system? Variant av NN1954? Blanding? Hvordan er sammenhengen mellom kommunale høydesystem, nasjonale nivellement, og landsnetthøyder? Hvis ja, kontakt SK Geodesi. Punktene kan vurderes som justeringspunkt eller fellespunkt Rapporter avvik til SK Geodesi (fastmerkeregister) Fellespunktene må ha pålitelige verdier i både NN1954 og NN2000 Vurdere om et kan etableres fylkesmodell for transformasjon Gjennomføre stikkprøver for å kontrollere resultatet fra transformasjonen Skaffe oversikt over høydebærende data, og til hvilket høydesystem disse er forankret Vurdere strategi for hvordan data fra laserscanning skal håndteres (gjelder før overgangsprosjekt starter) Hvordan er kommunale referansestasjoner etablert? Må nyberegnes dersom ellipsoidiske høyder endres Vurdere endelige høydefastmerker i det fremtidige høydesystemet Figur 5: Flytdiagram med aktiviteter i den enkelte kommune. 5.2 Beskrivelse av aktivitetene I dette kapittelet har vi beskrevet aktivitetene i flytdiagrammet over. I tillegg er det tatt med eksempler og tips fra pilotkommunene. Noen av de første aktivitetene er også beskrevet i kapittel 3, men vi tar med noen ord også her, for å skape en helhetlig prosess. 5.2.1 Kommunale høydesystem Hva er eksisterende høydesystem i kommunene? Det er viktig å få på plass en god oversikt over hva som er benyttet i kommunene, både fastmerker, og hva høydebærende data er forankret til. Har kommunen lokalt høydesystem, eventuelt flere? Men i andre kommuner er differansen på desimeternivå. En del kommuner har i utgangspunktet NN1954 som høydesystem, men har realisert høydene gjennom trigonometriske punkt, og ikke gjennom nivellementsfastmerkene. I tillegg baserer HREF-modellen seg på landsnetthøyder som avviker i forhold til eldre trigonometriske høyder. Kommunene må lage en oversikt over høydebærende geodata, og til hvilket høydesystem disse datasettene er forankret. Erfaringer fra pilotkommunene: Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 19 av 31

I Bergen er Nordnes Null et lokalt system benyttet i sentrum. Det har riktignok bare ca. 1 cm differanse i forhold til NN1954. Hamar har alle sine høydedata forankret til NN1954. 5.2.2 Ellipsoidiske høyder I kapittel 3.3.1 er det beskrevet hva som må til for at ellipsoidiske høyder skal tilfredstille kravene i standarden Grunnlagsnett. Punkter som ikke tilfredstiller kravene i normen (ellipsoidiske høyder i Landsnettet: p = 6 ppm, k = 6 mm), må styrkes med tilleggsmålinger. Statens kartverk Geodesi utfører pålitelighetsanalyse av ellipsoidiske høyder fra Landsnettberegningene. Basert på denne etableres det utkast til måleplan for GNSS tilleggsmålinger. Kommunene må følge opp måleplanen med synfaring i marken. En del punkter i Landsnettet lar seg sannsynligvis ikke måle på grunn av måleforhold (mye vegetasjon etc), fjernet/skadet bolt, eller punktet er rett og slett uegnet for innmåling. Punkter som ikke har gode måleforhold bør nedklassifiseres (ikke lenger landsnettpunkt). Selve målearbeidet ledes av Statens kartverk Geodesi, men kan gjerne utføres i samarbeid med kommunene eller andre. Normal måletid er 1-1,5 time pr vektor. Målearbeidet blir fortløpende beregnet og analysert av Statens kartverk. Erfaringer fra pilotkommunene: Analyse av ellipsoidiske høyder må sees i litt større sammenheng enn en og en kommune. For Hamar er det derfor også Landsnettpunkt i nabokommunene analysert. Første utkast viste et behov for 17 tilleggsvektorer (kun 4 av disse er i Hamar kommune). Hamar kommune har brukt nn dagsverk på synfaring. Synfaringen viste at ett av landsnettpunktene var fjernet, noen har litt vegetasjon rundt, men de fleste er OK (ved vegetasjon dobles gjerne måletiden). Målearbeidet utført av 3 landmålere + måleleder i 3-4 dager. Ny pålitelighetsanalyse viser at ytterligere 4 vektorer må måles. Etter dette tilfredstiller alle punktene kravene i standarden. Største endring i ellipsoidisk høyde er på nn cm. Bergen er noe utypisk i forhold til andre kommuner. Dette skyldes at kommunen har et eget hovednett i tillegg til Landsnettet. En del eldre målinger er tvilsomme, og skaper utfordringer. I etableringen av Landsnettet har det vært fokusert på grunnriss, mens det har vært motsigelser i høyde. Dette er nok vanlig for de større bykommunene. I Bergen innbefatter ikke analysen nabokommunene. Første analyse gir et behov for ca. 80 tilleggs-vektorer. Kommunen har synfart i henhold til denne måleplan og en del punkter måtte forkastes. Dette skyldes at noen var fjernet, andre var uegnet for måling. Til sammen har Bergen benyttet nn dagsverk på synfaring. Måleplanen har derfor blitt korrigert fortløpende. Etter justering er antall vektorer noe redusert. Målearbeidet er utført med tilsvarende sammensetning som i Hamar, og gjennomført i løpet av ca. 2 ukeverk. Nye ellipsoidiske høyder er så beregnet. Noen få punkt er ikke godkjent ihht. normens krav, men i praksis er punktene OK. Nye ellipsoidiske høyder har etter siste beregning endret seg 3-4 cm på det meste. Geoidemodellen viser et avvik på 2-3 cm nord i kommunen (sammenlignet mot pålitelige punkt: ellipsoidiske høyde minus NN2000-høyde). Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 20 av 31

I kap. 3.3.1 er det nevnt at denne aktiviteten også er utført i Ringerike kommune med gode resultater. Her er det målt ca. 50 vektorer, også her måtte det måles noe ekstra etter første målerunde. I Hordaland er det gjennomført analyse av ellipsoidiske høyder for alle Landsnettpunktene i fylket. Denne analysen viser at mengde tilleggsmålinger ligger omtrent på 10 % av alle vektorene fra Landsnettmålingene. Videre viser det seg at ca. 40 % av alle fastmerkene i Landsnettet må oppsøkes for å gjennomføre tilleggsmålingene. Dette understreker at denne aktiviteten er den klart mest kostnadskrevende delen i ett overgangsprosjekt. 5.2.3 Tilleggsnivellement I kapittel 3.3.3 blir arbeidet med tilleggsnivellement nærmere beskrevet. For at ny fremtidig HREF-modell skal bli av tilfredstillende kvalitet, er det behov for flere justeringspunkt. Dette krever ekstra tilleggsnivellement i enkelte kommuner. Det må nivelleres fra nivellementsfastmerkenettet til aktuelle fastmerker i Landsnettet, som skal bli nye justeringspunkt. Arbeidet med tilleggsnivellement utføres fylke for fylke, og planlegges ferdigstilt i løpet av 2012. Det er viktig at kommunene skaffer seg oversikt over egne nivellementsdata. Måledata blir vurdert og analysert av Statens kartverk, og kan muligens benyttes enten til nye justeringspunkt, eller til fellespunkt i transformasjonen. Erfaringer fra pilotkommunene: I Hamar er det ikke behov for tilleggsnivellement. Kommunen har målt noen få nivellement som Statens kartverk vurderer benyttet til Ser vi på nabokommunene er det kun i Ringsaker det er behov for tilleggsnivellement til to stamnettpunkt ved Moelv og Brøttum. Disse vil supplere justeringspunktene i ny HREF. I Bergen var det planlagt en linje i sør over Fanafjellet, til kommunesenteret i Os kommune. Denne linjen har kommunen nivellert tidligere (til kommunegrensen), og tilleggsnivellementet falt derfor bort (Statens kartverk har i 2008 nivellert videre fra kommunegrensen til Osøyro). Bergen kommune har målt mange nivellementslinjer opp gjennom årene. Ca. 75 av 200 landsnettpunkt er nivellert, vi har med andre ord mange potensielle justeringspunkt til ny HREF for NN2000. Nyere målinger er digitale, men eldre observasjonsdata er på analog for. Statens kartverk har en del kommunale nivellement i sitt arkiv. Det er derfor en fordel at Statens kartverk først sender opplysninger om nasjonale og kommunale nivellement til kommunen. Basert på dette har Bergen kommune skaffe tilveie resterende nivellementsobservasjoner. En del analoge måleobservasjoner er blitt digitalisert, noe er fremskaffet fra Gemini-prosjekt. Alle data er samlet i ett felles prosjekt, og er beregnet og analysert i NN2000 av Statens kartverk. Det har vært fokusert på at det er god sammenheng/sløyfer i nivellementsnettet, ikke for mye blinddrag. Det kan tenkes at noe nivellement må gås dersom nettet ikke er godt nok. Som regel blir resultatene bra dersom bolt står i fjell. 5.2.4 HREF høydereferansemodell Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 21 av 31

Statens kartverk vil etablere ny nasjonal HREF for NN2000 basert på de justeringspunkt som blir benyttet i dag, men der alle kontrollpunktene blir oppjustert til justeringspunkt. Kvaliteten på dagens HREF er 1-2 cm dersom du er mindre enn 15 km fra nærmeste justeringspunkt. For de fleste kommunene vil det ikke bli store endringer vedrørende justeringspunkt i ny HREF for NN2000. Endringene vil komme der det skal utføres tilleggsnivellement, samt for større kommuner som har egne nivellement. Erfaringer fra pilotkommunene: Det kan etableres flere justeringspunkt i Hamar dersom kommunens nivellement til punkt i Landsnettet blir vurdert egnet. Ut over det blir de samme justeringspunktene benyttet, men med kontrollpunktene som tillegg. I Bergen vil det også etableres ny nasjonal HREF basert på det vi har i dag, der kontrollpunkt oppjusteres til justeringspunkt (totalt 6-10 justeringspkt?). I tillegg skal det etableres en fortettet "Bergens-HREF", med opp til 75 justeringspkt. Vi ønsker å utrede om en fortettet HREF gir signifikant forbedring på høydekvalitet. Som testmateriale for å sammenligne de to HREFalternativene, kan alle øvrige fastmerker med ellipsoidisk høyde benyttes. Når endelig HREF er bestemt, blir denne benyttet til å regne nye verdier i NN2000 på alle landsnettpunkt som ikke er nivellert. 5.2.5 Fellespunkt Overføring av høydebærende geodata til nytt høydesystem vil basere seg på et utvalg av fastmerker som har høyder i begge systemene. Fastmerker som har pålitelige høydeverdier i NN1954 og NN2000 vil være potensielle fellespunkt. Finnes det kommunale nivellement mellom kommunale fastmerker? Dette kan være potensielle fellespunkt i en transformasjon. Det kan være aktuelt for kommunene å utføre noen lokale nivellement, som grunnlag for en bedre transformasjon (det må undersøkes i pilotprosjektene om dette har noe for seg) I overgangsprosjektene må vi beslutte endelige fellespunkt i transformasjonsmodellen for den aktuelle kommune/region. 5.2.6 Transformasjonsmodell Når prosjektet har besluttet hvilke fellespunkt som skal benyttes, skal det etableres en transformasjonsmodell som overfører høydebestemte datasett til nytt høydesystem. Denne vil basere seg på nasjonale fellespunkt, i tillegg til eventuelle kommunale/regionale fellespunkt. Kommuner med lokale system må basere seg kun på lokale fellespunkt. Vurdere mulighetene for å lage en fylkesformel, slik at hele fylket kan transformeres i en operasjon. Gjelder ikke kommuner med lokalt høydesystem. Argument: fylkeskartkontorene forvalter i dag store deler av FKB-data i fylkesdatabaser. Dette kan rasjonalisere arbeidet. 5.2.7 Kontrollmålinger Gjennomføre stikkprøver for å kontrollere om transformerte høydeverdier i NN2000 samsvarer med nymålte verdier i NN2000. Ser for oss at kommunale fastmerker (polygonpunkt) og trigonometriske fastmerker av pålitelig kvalitet, er best egnet testmateriale. Fastmerkene transformeres til NN2000 med aktuell transformasjonsmodell. Deretter nymåles disse med Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 22 av 31

sanntids-gnss, med bruk av den nye HREF-modellen. Kontrollpunktene fra EUREF89- prosjektene som er bestemt i høyde, kan vurderes benyttet som testpunkt (disse bør være målt 3 ganger). 5.2.8 Transformasjon og distribusjon Til slutt transformeres alle originale høydebærende datasett til NN2000, med påfølgende distribusjon til Norge digitalt parter, og brukere for øvrig. 5.2.9 Fremtidige fastmerker Vurdere endelige høydefastmerker i det fremtidige høydesystemet. Alle upålitelige fastmerker må enten fases ut, eller måles på nytt i NN2000. Viktig å fokusere på høyder bl.b. i forbindelse med eiendomsmålinger etter ny lov. Forskriften viser til standarden stedfesting av eiendoms- og råderettsgrenser, der det klart går frem at høyder skal måles på grensemerker (dette blir ikke praktisert i dag). Hvordan er referansestasjonene på permanente kommunale referanseløsninger etablert? Når ellipsoidiske høyder i landsnettet blir justert (se milepæl 3), da må også brukerenes basestasjoner nyberegnes (gjelder CPOS, Spidernett, rådhustak-løsninger etc.). 5.2.10 Laserscanning og høydekurver I dag blir det meste av terrenginformasjon etablert med laserscanning. Hva gjør vi med laserdata som er produsert i NN1954? Pilotprosjektene må vurdere strategi for hvordan data fra laserscanning skal håndteres før innføringsprosjektene starter. Stikkord: kontrollflatemåling, lagring, generering av nye produkter i NN2000. Detaljert høydegrunnlag (1 meters høydekurver) vil etter overføring til NN2000 ikke ha hel meter. Endringen blir fra -5 cm til +30 cm, og pilotprosjektet må utrede hvilke negative konsekvenser dette får for brukerene. Som eksempel vil en høydekurve på 65,00 meter i NN1954 bli 65,25 cm i NN2000 i Hamar. Konsekvensene i Bergen blir mye mindre: ca. 5 cm. 5.2.11 Metadata Med innføring av nytt høydesystem vet vi hvilken kvalitet vi får på høydebærende data. Eldre data har ofte ukjent kvalitet, og det er derfor viktig å sette fokus på metadata for høydebærende geodata. Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 23 av 31

TILLEGG A ORD OG UTTRYKK NN1954 NN2000 Vertikalt datum for det nasjonale høydesystemet av 1954 i Norge. NN1954 er fysisk knyttet til ett bestemt fastmerke ved Tregde vannstandsmåler (nær Mandal). Dette fastmerket er fundamentalpunkt (se vertikalt datum). Dets høyde er basert på en utjevning fra 1954 av middelvannstandsberegningene for Oslo, Nevlunghavn, Tregde, Stavanger, Bergen, Kjølsdal og Heimsjø vannstandsmålere. I utjevningen er det benyttet mellom 18 og 53 årganger av data fra de ulike vannstandsmålerne. Det er vanlig å forkorte normalnull 1954 til NN1954. Tidligere eksisterte NNN1957 som normalnull for Nord- Norge nord for Tysfjord. Da NN1954 og NNN1957 ble knyttet sammen ved nivellement i 1973, viste det seg at NNN1957 bare lå 28 mm lavere enn NN1954. Nærmere studier av forskjellen mellom NN1954 og NNN1957 viste at forskjellen ikke var signifikant. Derfor besluttet Statens kartverk at fra 1996 skulle NN1954 pr. definisjon dekke hele landet. NN1954 brukes som navn på både det vertikale datumet og på høydesystemet. Referanseåret er 2000. En landhevningsmodell basert på vannstandsmålere, permanente GNSS-stasjoner samt nytt og gammelt nivellement er benyttet. Høydesystemet gir høyder over kvasigeoiden. Slike høyder kalles normalhøyder og er i samsvar med definisjonen i det europeiske høydesystemet EVRF2000. For mer detaljer om normalhøgder henvises til Norges offisielle høydesystem og høydereferanser og Physical Geodesy av Heiskanen og Moritz Fundamentalpunktet er Normaal Amsterdams Pejl. Også i samsvar med definisjonen i det europeiske høydesystemet EVRF2000. Dette betyr at Normalnull i Tregde ikke lenger blir fundamentalpunkt for det norske høydesystemet. Det nye systemet vil i Tregde ligge ca 10 cm lavere enn NN1954. EUREF89 EUropean REference Frame 1989 offisielt geodetisk datum i Norge basert på referanserammen ITRF93, henført til 1. januar 1989 og godkjent av EUREF-kommisjonen under International Association of Geodesy EUREF89 er realisert i Norge ved de geosentriske koordinatene til 3D-fastmerkene Veileder v.2.0 arbeidsgruppen sitt forslag til Geovekst-Forum Side 24 av 31