Handlingsplan mot mink Johan Danielsen
Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med unntak av et fåtall øyer i god avstand fra land Mink er oppført på Norsk svarteliste (2007) med risikovurdering Høy risiko
Internasjonale forpliktelser Konvensjonen om biologisk mangfold forhindre innførsel av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystem, livsmiljø eller arter European Strategy on Invasive Alien Species - forhindre introduksjon - utrydde forekomst - forsøke å kontrollere for å hindre spredning til andre områder Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter - hindre etablering av nye skadelige fremmede arter i Norge - styrke innsatsen for å få kontroll over fremmede arter - fjerne fremmede arter som gjør skade på norsk biologisk mangfold, eller på grunnlaget for naturbaserte næringer
Felling og fangst I 2002 ble det innført helårs jakt på mink Antall felte mink 35000 30000 Antall dyr 25000 20000 15000 10000 5000 0 1971-1972 1973-1974 1975-1976 1977-1978 1979-1980 1981-1982 1983-1984 1985-1986 1987-1988 1989-1990 1991-1992 1993-1994 1995-1996 1997-1998 1999-2000 2001-2002 2003-2004 2005-2006 2007-2008 2009-2010
Faggrunnlag for handlingsplanen Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet av Jenny Stien, Rolf A. Ims og Nigel G. Yoccoz, Universitetet i Tromsø Baserer seg på vitenskapelige artikler fra land i Nord-Europa, særlig Storbritannia
Faggrunnlag for plan Universitetet i Tromsø Peker på følgende viktige faktorer i forhold til mink: Habitat og næringsvalg Demografi og spredningsøkologi Relasjon til konkurrenter og fiender Effekt på sjøfugl Indirekte interaksjoner Effekter av bekjempelsesprogram Adaptiv forvaltningsstrategi
Effekter på arter og økosystem Mink som predator Tilbakegang i hekkebestand hos rødlistede sjøfuglarter, særlig hos bakkehekkende sjøfugl som alke og teist Identifisert som mulig årsak til bestandsnedgang hos horndykker Predasjon på nøkkelarter som markmus og vånd kan føre til endringer i vegetasjon og at hubro utkonkurreres Effektiv predator på edelkreps Predasjon på sjø-ørret og laks
Effekter på arter og økosystem Mink som gjenstand for predasjon Opphopning av miljøgifter for arter hvor mink utgjør en betydelig del av dietten, for eksempel hubro og havørn
Formål med handlingsplanen 1. Minimere negative effekter av mink i utvalgte områder 2. Bedre kunnskapsgrunnlaget for tiltak mot mink, gjennom informasjon og tilrettelegging, samt overvåking 3. Bygge oppunder lokale initiativer for tiltak mot mink 4. Bedre erfaringsgrunnlaget og kunnskap om gjennomføring av tiltak og strategi mot nye fremmede arter
Hvordan nå målene? Informasjon og kunnskapsformidling Tiltak mot mink i prioriterte verneområder for sjøfugl og andre utvalgte områder som leveområder for trua arter med egen handlingsplan. Legge til rette for lokalbasert innsats mot mink Overvåking Etablere og prioritere FoU i samspill med overvåking Tilbakeføring av ny kunnskap til forvaltning og publikum Rullere planen på bakgrunn av ny kunnskap etter tre år
Roller og oppgaver Aktør DN SNO NJFF(Sentralt) FM Kommunene Lokal JFF Grunneier Rolle/oppgave Informasjon, - ansvar for handlingsplanen Formidling til aktørene Koordinering av rapportering, FoU, overvåking og budsjettarbeid Tverrsektorielt samarbeid med sektormyndighet og næring Nødvendige tillatelser og dispensasjoner Oppdrag knytta til tiltak i verneområder Regional kommunikasjon og koordinering av innsats Rapportering om effekter av tiltak Utvikling av kursmateriell, kursing og holdningsskapende arbeid Regional prioritering av tiltak Informasjon og koordinering av innsats i samarbeid med SNO, kommuner og organisasjoner Nødvendige tillatelser og dispensasjoner i verneområder Lokal koordinering, informasjon og motivering til tiltak Lokal kompetanse og innsats i tiltak mot mink Tillatelse til jakt og fangst og rettigheter til skinn, egen innsats
Prioriterte tiltak Geografisk prioritering: 1. Handlingsplanen skal være grunnlaget for hovedprioriteringer 2. Fylkesmannen prioriterer regionalt innenfor tilgjengelige økonomiske rammer 3. Uttak i områder utover verneområder for sjøfugl vil først og fremst være eksperimentelle uttak knytta til andre handligsplaner, arter med høy prioritet eller for å støtte gode lokale initiativ
Prioriterte tiltak Overvåking: Fylkesmannen koordinerer registreringer, uttak og innsamling av skrotter knytta til verneområder i samarbeid med SNO og UiT Registrering av observasjoner og uttak av mink gjøres i Artsobs i Artsdatabanken i identifiserbare prosjekter med egne navn Hekkesuksess hos fugl og respons hos evt. andre målarter registreres på prosjekt i Artsobs, FM koordinerer innsats, aktører: SNO og for eksempel NOF Minkskrotter samles inn og leveres lokale mottak, både for å kunne danne datagrunnlag for FoU og fordi de inneholder forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter Legge til rette for lokalbasert innsats mot mink
Prioriterte tiltak Forskning knytta til handlingsplanen må: Legge et faglig grunnlag for gjennomføring av handlingsplanen slik at kontrolltiltak og overvåking stadig forbedres (adaptiv forvaltning) Koordinere tiltak med hensyn på å legge til rette for en sammenstilling av resultatene Samhandle med de instanser som står for praktisk utøvelse av disse oppgavene Sørge for internasjonal utveksling av kunnskap på området Utarbeide adaptiv forvaltningsprotokoll for minkkontroll til videre bruk
Økonomiske rammer Aktuelle budsjettposter samordnes: Tiltak mot fremmede arter Handlingsplaner for enkelte trua arter Tiltak i verneområder Viltfondsmidler (nasjonale, regionale og kommunale) Fiskefondsmidler
Økonomiske rammer Kr. 750.000,- årlig til informasjon, overvåking og FoU Utnytte samordningseffekt først, begynne på moderat nivå og utvide innsats etter hvert innenfor eksisterende økonomiske rammer Prioritering av regionale og lokale midler må sees i sammenheng med lokal frivillig innsats, tiltak, områdenes beskaffenhet og handlingsplanens prioriteringer